Inkluderende byrom for alle?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert tirsdag 29. mars 2016 03:12

Hvordan man ivaretar de svakest stilte i en by er en viktig diskusjon, mener NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen.

Ekskluderingen av mennesker fra byens offentlige rom har foregått lenge, og utfordrer oss som demokratiske bysamfunn. Hvorfor er dette en demokratisk utfordring? Først og fremst fordi offentlige rom, som gater, torg, parker og møteplasser, er grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. Det er det felles grunnlaget for menneskelig samhandling i en by. Det er her det offentlige liv utfolder seg, hvor politiske saker blir debattert og sosiale normer blir bekreftet eller utfordret.  Det er her vi møter på mennesker som ikke tilhører vår nærmeste krets. Vi møter de som er annerledes enn oss selv, og utvikler en forståelse for alle grupper i samfunnet i en fredelig sameksistens, med toleranse for annerledes livsførsel og annerledes tenkende.

En viktig årsak til tendensen til ekskludering er den økende kommersialiseringen av byrom, hvor «kjøpesenterholdningen» sprer seg og også favner offentlige rom. Kjøpesenterholdningen vil si at man bare legger til rette for kjøpesterke grupper – potensielle kunder til forretninger og kafeer i nærheten. For eksempel at de eneste sitteplassene er uteserveringen til kafeer, hvor man må betale for å oppholde seg. Dersom potensielle kunder er målgruppen man utformer offentlige rom for, er dette en snever målgruppe som ikke favner hele bybefolkningen. Og som systematisk rammer de med minst kjøpekraft," skriver Gro Sandkjær Hanssen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Gentrifiseringskrefter i omløp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 27. januar 2016 04:13

Viktig bok om temaet.

Hva er det som skjer med byene våre? Vi ser rundt oss, dokumenterer med kamera. Vi reiser rundt. Fra Oslo til andre steder i verden ser vi liknende bybilder. Et mønster går igjen. Sentrumsområdene endrer seg. Fasadene blir mer polerte, gatene bedre feid. Men det blir færre småbutikker, færre hudfarger, mindre mangfold i sentrum. Det blir fler folk med dyre klær, dyre biler og dyre vaner – mens service-arbeiderne og minoritetene må pendle stadig lengre for å komme på jobb i sentrum.

Vi kjenner oss ikke lengre igjen i Kreutzberg i Berlin. Starbucks tar over for de lokale kebabsjappene. Det samme skjer i Gemeizeh i Beirut. Tradisjonsrik bebyggelse blir borte. Saudiske prinser kjøper opp Beirut. Jappene overtar bybildet i Berlin. SUV-ene er for store til å finne parkeringsplass langs gata.

Bysosiologene kaller prosessen for «gentrifisering». Hva er det for noe? Hvordan arter denne prosessen seg? Hva kan gjøres for å bøte på skadevirkningene? Hva er ståa i nærmiljøet, i verden? Dette beskrives av forfattere som blant annet Oddrun Sæter, Erling Dokk Holm, Anita Hillestad, Helge Hiram Jensen, Audun Engh og Ole Pedersen. Viktig internasjonal del, og med norske beskrivelser av Brakkebygrenda, Hollenderkvartalet, Bjørvika og Hauskvartalet og med artikler både om byøkologi og gentrifisering.

Last ned/les hele boka på link nedenfor. Trykt bok kan kjøpes for 250kr på Interkulturelt museum, og senere også på Tronsmo.

Byen for alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert tirsdag 05. januar 2016 04:44

Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4, skriver jeg blant annet i Dagbladet.

Vi har det siste året hatt en offentlig debatt om såkalt «fiendtlig arkitektur.» Som barneregla «lufta er for alle», må også det offentlige byrom være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi, funksjonshemning, sosial status og helse - for å nevne noe.

Dette handler selvsagt om mer enn arkitektur. Når grunneierne i det offentlige rom på Tjuvholmen ga vekterne beskjed om å jage vekk fattigfolk som samlet tomflasker for å pante dem, er det fattigfolk de ikke ønsker skal være synlig for mer kjøpesterke kunder.

Det er - dessverre - også mye av hensyn til handelsstanden og tilreisende turister at Oslo kommune mener det er riktig å sette inn politi for å kjeppjage rusavhengige i Oslo sentrum. Men rusavhengige kan ikke avoppfinnes. Et sted må de jo være, og det er ikke bedre at de nå gradvis trekkes over til boområder i Gamle Oslo og Grünerløkka.

Dette handler om kommers. Men kanskje handler det første og fremst hva slags holdning vi har, og bør ha, til annerledeshet. De som ikke er helt streite og A4. Som kler seg annerledes, har annerledes hudfarge, har annerledes matvaner, har sosiale eller helsemessige problemer, har andre kulturpreferanser eller kanskje har en annen kommunikasjons- og ytringsform. Som ikke opptrer helt som det store flertallet. Forskjelligheten kan være så mangt. I Pax Forlag utga vi en gang en bok med en provoserende tittel: «Det er Oslo som ligger avsides». Kanskje vi av og til har godt av å snu opp ned på vedtatte sannheter. Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4.

Det er viktig at vi kan skape en tolererende og inkluderende kultur. En inkluderende by, som grunntenkningen i barneregla: «Lufta er for alle.»

Les hele min Dagbladet-artikkel nedenfor.

Fiendtlig arkitektur: Byrommet skal være for alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert mandag 27. juli 2015 19:02

I dagens Aftenposten uttaler jeg meg igjen i den viktige debatten om fiendtlig arkitektur, og understreker at byrommet i hovedstaden skal være for alle. – Byrådet må stille tydelige krav til at alle har tilgang til byrommet uavhengig av økonomi, sosial status eller helseproblemer, sier jeg blant annet.

- Dette er ikke en inkluderende by. Det er utstøtende by, som gir beskjed til grupper som har problemer fra før om at de ikke er ønsket og at vi helst ikke vil se dem, sier Johansen, som mener dette påfører dem økte lidelser.

Flere av de ansvarlige hevder de noe spesielle benkene er ment som er moderne arkitektonisk grep heller enn å ekskludere noen. Såkalt disiplinær arkitektur skal ha eksistert i mange tiår, men debatten har blomstret i hele verden de siste årene.

Johansen tar til orde for at bystyret må stille tydeligere krav til fremtidens byutvikling – både til offentlig og private aktører. SVs Johansen mener rusavhengige jages fra sentrum blant annet av hensyn til turistene, som ikke skal se Oslos fattigdom.

– Dette er en storby, og de hjemløse er del av den. Turister bør tåle å se dem som ikke er helt A4, og bysentrum bør være fint også for disse, sier jeg blant annet til Aftenposten.

Byrom for alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert lørdag 25. juli 2015 03:05

Fiendtlig arkitektur brer om seg i byene. Også i Oslo finnes det byrom som bevisst ekskluderer. Debatten går videre.  

Forsker Gro Sandkjær Hanssen fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) påpeker at det offentlige rommet, ved sin åpenhet og inkludering, er en viktig del av demokratiet. Hvis vi begynner å stigmatisere enkeltpersoner eller grupper her, tukler vi med det dypeste i vårt demokratiske tankegods.  

– Det offentlige rommet er der vi utvikler toleranse for annerledes tenkende. Det er her vi møter folk som er annerledes enn oss selv, og opparbeider oss en forståelse for alle grupper i samfunnet. Det er lakmustesten på om vi tolererer de svakeste blant oss. Hvis vi systematisk marginaliserer grupper i dette rommet, har vi tapt, forklarer hun.  

"Gamle trebenker byttes ut med nye stålbenker, noen av dem med armlener mellom setene som gjør at man ikke kan ligge på dem. Busskur får seter som vipper svakt fremover og sørger for korte opphold under et kjærkomment takutspring. Pigger i vinduskarmer og utenfor bygninger gjør det umulig å sitte, ligge eller oppholde seg akkurat der. Knotter og andre stengsler hindrer skating. Kampsteiner under broer forhindrer camping. Trær og skulpturer gjerdes inn for å verne mot antasting, og søppelbøtter lukkes igjen for å hindre søppelhamstring, " skriver Arkitektnytt blant annet. 

Bildet er tatt av Johanna Engen, og er ved Akerselvas utløp i Bjørvika.

Oslo S: Hvile på en benk? Det er forbeholdt den som kan betale for seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert mandag 13. juli 2015 04:00

Snart må du ha råd til en spagetti bolognese for å slappe av på Norges største jernbanestasjon.

De statlige virksomhetene Jernbaneverket og Rom Eiendom tar nå i bruk såkalt fiendtlig arkitektur. Som Vårt Land så riktig skriver: "En skråstilt benk er umulig å sove på for en hjemløs. Pigger på bakken utenfor butikken gjør at det ikke er mulig for en tigger å sitte der. Offentlige sitteplasser blir byttet ut med kafeer som kun de med penger kan benytte seg av."

På Oslo S vurderer man nå å ta etter Bærum kommune, og benkene i parken utenfor Bærum rådhus (se Kai-Rune Myhrers bilde): Sefrid Line Jakobsen fra Jernbaneverket sa det rett ut til Aftenposten forleden: «Det vi nå ser på er muligheten for å sette opp armlener mellom sitteplassene slik at det ikke går an å legge seg ned der.»

Rom Eiendoms Signe Horn, som eier Oslo S, går enda lenger: «Vår erfaring med Østbanehallen som ligger vegg i vegg, er at det oppstår få uønskede episoder på området når man lar restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene. Derfor mener vi at det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall offentlige sitteplasser slik at vi sammen med de ulike restaurantene kan ha en bedre sosial kontroll på området.»

Jeg deler synspunktet til Vårt Land-journalisten Christian Nicolai Bjørke: " Med andre ord: De som skal kunne sette seg ned og hvile på Norges største jernbanestasjon må ha råd og lyst til å bruke 139 kroner på en spagetti bolognese eller i det minste en kopp svart kaffe til 20 kroner. Det er selvfølgelig prisverdig å ville gjøre Oslo S til et trygt sted å være, men løsningene minner sterkt om det Sigmund Freud kaller fortrengning."

Dette er en politikk for å skjule sosiale problemer, ikke løse dem. Jeg vil ikke ha en slik by, og har sendt fram spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret om dette temaet.

Fiendtlig arkitektur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert lørdag 11. juli 2015 03:07

Ved å montere armlener på midten av utebenkene, sender man ut et skjult, men likevel tydelig signal: her er det ikke rom for fremmede mennesker som trenger å hvile sine slitne kropper.

«Det er sommermorgen når jeg på min sykkelrute inn til Oslo stopper i Sandvika og setter meg på en benk i parken utenfor Rådhuset i Sandvika for å innta frokosten.

Ganske raskt innser jeg at det er noe rart med denne hvitmalte benken, idyllisk plassert på skiferheller mellom rosebed og frodig grønt gress. Den er påmontert to armlener, ikke på hver ende, slik benker ofte er skrudd sammen, men på midten. Jeg kikker meg rundt og ser at de øvrige benkene i parken har tilsvarende armlener og tenker at det kan ikke være tilfeldig.

Så slår det meg: ved å montere armlener på midten gjør det benkene helt uegnede til å hvile på og helt umulig å legge seg ned på. Dette er ugjestmilde utemøbler i det offentlige rom. Såkalt «fiendtlig arkitektur». Her i parken er det ikke rom for fremmede, trøtte, slitte mennesker. De er uønsket her,» skriver Kirkens Bymisjons Kai-Rune Myhrer blant annet.

Jeg skrev om det samme tema her på bloggen min for 2 måneder siden, og fenomenet ser ut til å tilta. Det sies at Jernbaneverket planlegger for det samme på Oslo S. Og som Tone Bergli Joner skrev: «Vi har fientlige benker i Oslo også. Jeg kaller dem "sadistbenker". De står ved trikkeholdeplasser utenfor Oslo City, Gunerius og på Nydalen T-banestasjon. Jeg undersøkte hvorfor de er glatte og avrundt slik at de er umulig å sitte mer enn et minutt på. Fikk til svar at da kunne ingen uteliggere slå seg ned på dem.»

Den herskende klassens benk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert tirsdag 19. mai 2015 03:45

Det kalles «fiendtlig arkitektur», og det sprer seg over hele verden.

- Arkitekturen handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem, sier svenske Fredrik Edin, kulturredaktør i den svenske, radikale ukeavisen Arbetaren. Han er en av få skandinaver med kompetanse på feltet.

Det klassiske eksempelet på fiendtlig arkitektur er en benk som har armlener plassert midt på slik at man ikke kan ligge på den. Noen ganger er det aggressive tiltak som pigger på bakken, sprinkler som spruter vann og høyttalere som spiller høy musikk. Men det kan også være ting som ser helt uskyldige ut, som for eksempel en tung blomsterkrukke på et sted der folk har sovet tidligere. Det er ofte ikke noe du og jeg legger merke til. De eneste som oppfatter beskjeden, er de som ikke er ønsket.

– Man hører ofte grunneierne si at det skal være åpent for alle. Men i «alle» inngår ikke hjemløse, EU-immigranter og misbrukere, bare de man har lyst til at skal få være der, sier Edin.

«Den herskende klassens benk» heter masteroppgaven der han tok for seg benker i et ideologisk perspektiv. Uttrykket er en omskriving på et sitat fra Karl Marx om at den herskende klasses tanker er de herskende tanker i samfunnet. På samme måte mener Edin at hvordan vi utformer bybildet sier noe om hvilke tanker som hersker blant oss.

– Selv et fysisk produkt som en benk blir et ideologisk utsagn. Man sier jo at samfunnets verdighet avgjøres av hvordan man behandler de som er mest utsatt, sier han.

Økt reklame: Visuell forsøpling av byrommet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert torsdag 23. april 2015 05:06

En ny avtale for bysykkelordningen gjør at Clear Channel får tredoble sin reklame i Oslo. – En avveining av kost-nytte, sier Venstre-byråd Guri Melby til Klassekampen. Partiet har tidligere lovet å begrense reklamen i hovedstaden.

I forrige uke vedtok byrådet å inngå en avtale med selskapet Clear Channel om å øke antall bysykler i Oslo fra 1300 til 3000. Det kommer med en pris: Clear Channel får nå øke sin reklamemengde fra 275 til 795 reklameflater – nesten en tredobling. Reklamen skal plasseres på sykler og sykkelstativer. Økningen av antall bysykler ble enstemmig vedtatt i Oslo bystyre i 2011, men SV, Venstre og Rødt stemte mot å åpne for mer reklame.

Som Klassekampen skriver i dag er jeg svært kritisk til reklamemengden det nå legges opp til.

"– De kommersielle interessene overtar byen vår i større og større grad. Reklamen er visuell forsøpling, sier Johansen.

Han mener at byrådet burde si nei til en slik avtale og heller finansiere noe av bysykkelordningen selv.

– Bysykler er såpass viktig i byen både miljø- og helsemessig at større deler av ordningen bør finansieres over bykassa. Vi tåler nok også en høyere egenandel, sier Johansen til Klassekampen. Et bysykkelabonnement koster i år 120 kroner."

Avveining av kost-nytte, sier Venstre-byråden. Ut fra samme tankegang kan vi kanskje få reklame i klasserommene på byens skoler, for å finansiere innkjøp av skolebøker?

Byrådet: Massiv økning av kommersiell reklame i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert fredag 17. april 2015 03:45

Byrådet vil nesten 3-doble byreklamen på grunn av bysykkelordningen.

Byrådet har inngått avtale med Clear Channel Norway som innebærer en massiv reklameøkning i det offentlige rom. Eller som jeg vil kalle det; en massiv kommersiell nedtagging og forsøpling av det offentlige rom fra en handelsstand og et næringsliv som  på en aggressiv måte vil påvirke oss som konsumenter.

Bysykkelordningen er aldeles utmerket, men at den betales ved en massiv økning av reklame i det offentlige rom er særs uheldig. I dag har bysykkelordningen -  i følge byrådssaken - 1.350 sykler som betales med 275 reklameflater, og når det nå utvides til 3.000 sykler økes reklameflatende til hele 795. For at markedsverdien skal være tilstrekkelig vil dette være svært synlig reklame vi ikke kan unngå ved bare å snu oss bort fra eller lukke øynene for.

Det er en stigende erkjennelse for at omgivelsene påvirker vår opplevelse av trivsel, men med den avtale byrådet nå har inngått med Clear Channel settes dette arbeidet langt tilbake. I fagmiljøer er det flere som er i tvil om byrommet vil tåle så mye økt reklame, og herunder er Clear Channel selv blant de som har advart.

Byrådets vedtak er signert Venstre-byråd Guri Melby. Hennes parti lovte dette overfor velgerne: «Venstre mener det er for mye reklame i det offentlige rom. (…) I kommende bystyreperiode vil Venstre fortsette arbeidet med å redusere den visuelle reklamemengden i byen.»