Hafslund/JCDecauxs tillatelse til å sette opp lysreklametårn i Oslo ble gitt uten politisk behanding. Både Byrådet og Plan- og Bygningsetaten burde forstå at en slik endring av bybildet må behandles politisk før tillatelse kan gis. Tårnene er altfor store, lyser for mye, og gjør Oslo til et mindre trivelig sted — særlig sett i sammenheng med all øvrig reklame som nå preger bybildet. Bystyret vedtok derfor 26. okt. 2005 at "Byråden bes fortsette dialogen med Hafslund med formål å få fjernet reklamen på nedstingstårn samt redusere høyden til det minimale i forhold til bruken samt estetiske forhold på tårnene."
Byrådet har nå framforhandlet en forliksavtale med Hafslund Nett AS og JCDecaux Norge AS som løser saken, men til en høy kostnad: Kommunen kjøper nedstigningstårnene og gatebelysning for 40 millioner kroner, og tårnene vil være reklamefrie ved utgangen av neste år. Bystyrets finanskomite godkjente forliksavtalen i et lukket møte i ettermiddag. Les mer under.
Rent. Pent. Kontrollert. Behagelig. Trygt. De mest populære og brukte byrommene i norske byer er flyttet inn i nye megakjøpesentre. Det er de private eierne som bestemmer hvem som får slippe inn, hva som er akseptabelt og hvilke ytringer som er tillatt.
Det blir noe galt når pengesterke næringsdrivende kan bekle sine bygårder med formidable reklamesegl som dekker bygården fra gateplan til tak. Og Plan- og bygningsetaten tillater, eller lar være å slå ned på, dette. Mens den ubemidlede skoleeleven som på et byggeplassgjerde vil henge opp en håndskreven A4-plakat om at han gjerne kan sitte barnevakt blir ilagt såkalt miljøgebyr av kommunens trafikkbetjenter for forsøpling. Dette sa jeg bl.a. i gårsdagens bystyremøte. Et enstemmig bystyret sluttet seg til mitt forslag om at kommunen ikke skal ilegge slike gebyrer til ikke-kommersielle organisasjoner/aktører før alternative oppslagsmuligheter er på plass.
Trafikketaten har en tid hatt myndighet til å håndheve den delen av politivedtektene for Oslo som blant annet slår fast at det er forbudt å henge opp plakater oppslag og kunngjøringer på andre steder enn tavler som er godkjent av kommunale myndigheter. Overtredelse medfører ileggelse av såkalte miljøgebyrer. Dette er bra, men når kommunen ikke har gjort noe som helst for å sørge for at det er på plass lovlige steder å sette opp plakater skaper dette betydelige problemer for byens ressursfattige ideelle organisasjoner. I finanskomiteen har jeg derfor fått enstemmig støtte på at Trafikketaten som hovedregel ikke ilegge miljøgebyr etter politivedtekene i den utstrekning dette gjelder informasjon fra ikke-kommersielle/ideelle aktører, før det er på plass alternative, lovlige, tavler for å sette opp plakater og kunngjøringer.
I dag, første søndag i advent, tennes julegaten på Jessheim. Den tradisjonelle folkefesten er betalt og arrangert av Jessheim Storsenter.
Petter Hemmersam, lektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo med doktorgrad på kjøpesentre i by, mener situasjonen ikke er helt uproblematisk, selv om den slett ikke er uvanlig. Han mener vi er vitne til privatisering av byrom, som kan ekskludere enkelte. I dag tar ikke kommunene seg lenger råd til å finansiere utbygging av byrom. I stedet ser mange kommuner kjøpesentre som noe som kan finansiere utviklingen av nye og attraktive byrom. Plutselig får man private aktører som påtar seg å levere noe som tradisjonelt er kommunens rolle, også julegateåpninger. Problemet kommer når det blir for mange av disse private byrommene, sier Hemmersam.
Oslo Byes Vel, Skarpsno Vel og Aksjon Stans.no har i dag sendt prosessvarsel til Oslo kommune. De tre organisasjonene mener tillatelsene som Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har gitt JCDecaux og Hafslund til å oppføre reklametårn på kommunal grunn, er ugyldige. For å prøve saken i retten er tre reklametårn av omlag 60 tårn oppført i Oslo, valgt ut. Siktemålet er en rettskjennelse som får konsekvenser for alle reklametårnene i Oslo.
Byrådet har foreslått at Oslo skal reise sine mest prestisjefulle kulturbygg på flere generasjoner: Munch-museet og Deichmans hovedbibliotek, ved siden av operaen. Der er det Hav Eiendom AS som kjører løpet. De eier tomten, og de arrangerer konkurransen. Det offentlige har satt seg på sidelinjen og latt et halvoffentlig utbyggingsselskap ta den førende rolle. Grunneieren Hav Eiendom har kunnet diktere konkurranseopplegget for å forplikte Oslo kommune til en rask beslutning, skriver sjefen for Arkitekturmuseet, Ulf Grønvold, i Aftenposten.
Byutvikling dreier seg ikke bare om arkitektur og fysisk utforming, men minst like mye om makt og samfunnsendring. Hvorfor er samfunnsforskerne tause? spør Alf Howlid i Norsk Form. Hvis ikke demokratiet greier og gjenerobre makten over utbyggingsinteressene, blir vi sittende igjen med mange skrale monumenter over vår tid, skriver Gudleiv Forr i Dagbladet.
Bergen kommune trenger ikke å betale erstatning til Clear Channel etter at kommunen sa nei til en avtale om reklamefinansierte busskur, fastslår Gulating lagmannsrett. Clear Channel krevde 5,2 millioner kroner i erstatning fra Bergen kommune etter at bystyret i 2005 sa nei til en avtale om at selskapet skulle finansiere byens busskur mot å få reklameplass. Lagmannsretten fastslår at kommunen ikke har skapt noen forventninger til kontrakt, og at kommunen dermed ikke har opptrådt klanderverdig på noen måte. Kanskje dette også gi en spark i baken til Høyre/Fr.p-byrådet i Oslo som ikke engang klarer å rydde opp i dette i forhold til et selskap kommunen er aksjemajoritetseier i; Hafslund og nedstigningstårnene?
Lørdag 10. mai gjennomførte Trafikketaten i Oslo kommune i samarbeid med Norges Blindeforbund Oslo en felles aksjon mot ulovlig oppsatt løsfot reklame og andre hindringer på fortau for myke trafikanter i byens sentrale forretningsstrøk. Aksjonen startet fra Sporveisgata 10, og tok for seg området Bogstadveien/Hegdehausveien og Theresesgate.
Oslo har fått reklameplakater med lyd. SVs Ivar Johansen mener dette utgjør lydforurensing, og håper andre byer lager et mer detaljert regelverk rundt reklameskilt for å unngå å oppleve tilsvarende.
Graffitiveggene rundt Hausmania må vekk, ellers trekker Oslo kommune støtten. Noen steinkast unna får Freia lov til å male en hel gavlvegg med reklame.
Hafslund/JCDecauxs tillatelse til å sette opp lysreklametårn i Oslo ble gitt uten politisk behanding. Både Byrådet og Plan- og Bygningsetaten burde forstå at en slik endring av bybildet må behandles politisk før tillatelse kan gis. Tårnene er altfor store, lyser for mye, og gjør Oslo til et mindre trivelig sted — særlig sett i sammenheng med all øvrig reklame som nå preger bybildet. Bystyret vedtok derfor 26. okt. 2005 at "Byråden bes fortsette dialogen med Hafslund med formål å få fjernet reklamen på nedstingstårn samt redusere høyden til det minimale i forhold til bruken samt estetiske forhold på tårnene."
Rent. Pent. Kontrollert. Behagelig. Trygt. De mest populære og brukte byrommene i norske byer er flyttet inn i nye megakjøpesentre. Det er de private eierne som bestemmer hvem som får slippe inn, hva som er akseptabelt og hvilke ytringer som er tillatt.
Byrådet har foreslått at Oslo skal reise sine mest prestisjefulle kulturbygg på flere generasjoner: Munch-museet og Deichmans hovedbibliotek, ved siden av operaen. Der er det Hav Eiendom AS som kjører løpet. De eier tomten, og de arrangerer konkurransen. Det offentlige har satt seg på sidelinjen og latt et halvoffentlig utbyggingsselskap ta den førende rolle. Grunneieren Hav Eiendom har kunnet diktere konkurranseopplegget for å forplikte Oslo kommune til en rask beslutning, skriver sjefen for Arkitekturmuseet, Ulf Grønvold, i Aftenposten.
Lørdag 10. mai gjennomførte Trafikketaten i Oslo kommune i samarbeid med Norges Blindeforbund Oslo en felles aksjon mot ulovlig oppsatt løsfot reklame og andre hindringer på fortau for myke trafikanter i byens sentrale forretningsstrøk. Aksjonen startet fra Sporveisgata 10, og tok for seg området Bogstadveien/Hegdehausveien og Theresesgate.