Byestetikk

Så høye blir reklametårnene

Før har vi bare sett dem på tegninger. Nå får Oslo-folk en prøvesmak på byens nye reklametårn - midt på Karl Johan. Da Aftenposten Aften skrev om de nye reklametårnene tidligere i høst, ønsket et flertall i bystyret å stanse dem. Men det viste seg at Hafslund og JCDecaux allerede har fått godkjent utplasseringen av 64 av tårnene hos plan- og bygningsetaten. - Prosessen var kommet for langt. Forøvrig mener jeg slike søyler passer bedre i bybildet enn de flate montrene som er satt opp i forbindelse med bysyklene, sier byråd for byutvikling Grete Horntvedt (h).


Les mer i Aftenposten

Vil stanse reklametårn

70 fire meter høye reklamesøyler skal erstatte Hafslund Energis mørkegrønne nedstigningstårn i metall. SVs Ivar Johansen mener det bør innføres full stopp for ny reklame til bystyret har vedtatt en helhetsplan for sentrum. - Summen av ulovlig og lovlig reklame har allerede overskredet tålegrensen, sier Johansen, som spør seg hva som blir det neste som skal reklamefinansieres.


Les mer i Aftenposten

Offentliggjør hemmelig avtale. 60 reklamemontre skal utplasseres

160 reklamemontre skal settes opp i byen, 60 av dem på fortauer. Dette viser kontrakten mellom Oslo kommune og Clear Channel, som nå offentliggjør innholdet i den hemmeligstemplede kontrakten.

Les mer om avtalen i Aftenposten

Les i Aftenposten: Blinde går rett på de nye skiltene
Les lederartikkel i Aftenposten: Uakseptabel reklameavtale

Forlanger innsyn i hemmelig reklameavtale

Hvor mange reklamemontre skal poppe opp i Oslo sentrum fremover? Det får vi ikke vite. Svaret er en del av en hemmeligstemplet avtale mellom Oslo kommune og reklamegigantene JCDecaux og Clear Channel. SVs finanspolitiske talsmann, Ivar Johansen, reagerer kraftig på at avtalen og antall plakater er holdt hemmelig. - Hvor mange plakater det er snakk om, er absolutt interessant for bymiljøet og vårt felles rom, sier Johansen, som personlig har reagert på plasseringen til flere av plakatene. Han mener også det er prinsipielt uryddig å bruke det offentlige rom som betalingsmiddel. Johansen sendte i går brev til byrådet med en rekke spørsmål rundt reklameavtalene.


Les mer i Aftenposten

Bryter regler om gatereklame

Vanligvis skal plan- og bygningsetaten håndheve strenge regler mot reklame i bybildet. Men de nye glassmontrene fra Clear Channel slipper lettere igjennom. Etaten føler seg presset til å godkjenne dem. - De er veldig ruvende og vanskelige å plassere i bybildet i forhold til kravene til både estetikk og tilgjengelighet. Vi føler at vi må gå på akkord med de standardene vi ønsker å ha og som ellers gjelder, sier Plan- og bygningsetaten.


Les mer i Aftenposten

Gatereklame til besvær

Kommunen har rotet det til, og de har rotet i årevis. Millioner ble skuslet bort, saksbehandlere ble skiftet ut, prosedyrer ble endret, tiden gikk, avtalehåndverket fra andre byer var av en aller annen grunn ikke sett på som relevant. Og det ble etterhvert åpenbart at Byrådet manglet den helhetlige politikken og det faglige gangsynert for en kvalitetsheving av byens offentlige rom som en slik driftsavtale skulle ha vært en del av.

Private kan bli med og ruste opp det offentlige rom

Lokale myndigheter har ansvaret for å vedlikeholde det offentlige rom. Private gårdeiere får bedre fortjeneste på sine eiendommer dersom omgivelsene blir mer tiltrekkende. Spleiselag mellom offentlig myndighet og private eiere er derfor blitt en metode for å ruste opp nedslitte bystrøk i mange land, - nå også hos oss. Per Jæger og Alf G. Andersen i Hovedstads-aksjonen i Oslo i en kronikk i Aftenposten.


Les kronikken i Aftenposten

Reklameskilt - godkjent, med uakseptabelt

Rett før ferien satte kommunen inn en storstilet aksjon for å bli kvitt ulovlig reklame på fortau og vegger. Men dette reklamestativet, som dominerer midt på fortauet i Grensen, er godkjent av kommunen. Ivar Johansen, bystyrerepresentant for SV synes ikke noe om at fortau sperres med reklame og sykkelstativer. - Fortauene må være tilgjengelige for gående og ikke bindes opp av reklame og andre ting. Vi har dessuten en handlingsplan for funksjonshemmede som sier at Oslo skal bli den mest tilgjengelige hovedstaden for funksjonshemmede. Da kan vi ikke stenge fortauene med reklame og sykkelstativer.

Les mer i Aftenposten

Det kommersielle kvelertaket på Oslo

Debatten om det offentlige rom handler i altfor høy grad om «stygt eller pent». Den burde heller handle om hvem som egentlig eier byen, og hvorfor det bare er kommersielle budskap som får plass. Vi har en eierskapsdebatt for de tradisjonelle mediene. Når skal vi få det overfor utendørsmediene som tar over stadig mer av det offentlige rom? skriver Åse Brandvold og Tage Wester, og viser til initiativ fra Kari Pahle og Ivar Johansen i Oslo bystyre.


Les mer i Dagbladet

Ruskenaksjon på Oslos vegger

Oslo sentrum flyter over av reklameskilt og plakater, mye av det satt opp ulovlig. Kontorlokaler til leie", "Supersalg", "Hårklipp 100 kroner". Oslos gater og vegger dynges ned av meldinger til folk som ferdes i byen. I fjor tok SV initiativ til et krafttak mot ulovlig reklame, og nå setter kommunen i gang en storstilet aksjon for å få has på problemet. - Veldig bra at byrådet nå følger opp det bystyrevedtak SV initierte på dette området, sier SV Ivar Johansen.

Les mer i Aftenposten

Okkupasjonen av Oslo

I løpet av det siste halvåret har Oslo by fått 1000 nye reklameskilt. Bymiljøet selges stykkevis – og kommunen selv er pådriver. Reklame er visuell støy, som i likhet med auditiv støy bør underlegges en miljølovgivning. Vår mentale helse, vår tankefrihet og vårt demokrati tåler snart ikke mer, skriver Åse Brandvold.

Les mer i Samtiden