Eldreomsorg

Ulønnsomme eldre

Ulønnsomme eldre

Vi bekymrer oss for helsetilbudet til skrøpelige eldre.

Bekymringen har fire overskrifter: Fastlegeordningen, sykehusenes sengekapasitet, samhandlingsreformen og rasjoneringen av sykehjemsplasser.

Dette er budskapet i en kronikk fra Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, tidligere leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, Berit Kapelrud, professor i geriatri ved UiO og nestleder i Helsetjenesteaksjonen, Harald Sundby, fastlege og spesialist i ­allmennmedisin og Torgeir Bruun Wyller, leder i Trondheim eldreråd, medlem Pensjonistforbundets Helseutvalg i Trøndelag.

Deres svar er:

- Ruste opp fastlegeordningen med minst 2000 nye fastleger snarest.

- Sikre flere sykehussenger, særlig i geriatriske enheter.

- Fjerne stykkprisfinansieringen i sykehusene.

- Fjerne kommunal betalingsplikt for «ferdigbehandlede» pasienter.

- Stimulere kommunene til å opprette flere gode langtidsplasser i sykehjem fremfor kommunale akuttplasser og andre tiltak som fragmenterer behandlingen.

Fagfolk står klare til å hjelpe skrøpelige eldre. Gi oss nødvendige rammer!

Les hele kronikken, publisert i Klassekampen, nedenfor under "les mer."

Norlandia: Betydelige rekrutteringsproblemer

Norlandia: Betydelige rekrutteringsproblemer

Helse- og omsorgstjenestene sliter med et betydelig rekrutteringsproblem. Vi mangler leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, logopeder, fysioterapeuter og jordmødre. Nå sier mange i disse yrkesgruppene at de etter at pandemien er over ikke orker å jobbe lenger. Årsakene er selvsagt flere, men viktigst er nok alt for dårlig grunnbemanning, manglende kompetanseheving og en lønn til å leve av. Velferdskonsernet Norlandia leverer hjemmetjenester i Oslo. Som det heter i et referat fra møte mellom Norlandia og kommunens velferdsetat:

"I henhold til kontrakten er det et minstekrav at 40 % av de ansatte har 3-årlig helsefaglig høyskole-/universitetsutdanning. Velferdsetaten etterspurte hva som er dagens situasjon i Norlandia og eventuelle tiltak som er igangsatt.

Norlandia opplever at pandemien har hatt negativ påvirkning på rekrutteringen, og erfarer at det nesten er umulig å rekruttere nye sykepleiere til hjemmetjenesten. P.t er det ca 600 ledige stillinger for sykepleiere utlyst på finn, og det er vanskelig å skille seg ut som en attraktiv arbeidsgiver. Til tross for at de har hatt kampanjer på Facebook hvor de viser til markedets beste betingelse har de ikke fått noen aktuelle søkere. Norlandia forsøker å rekruttere hele tiden, har annonse ute kontinuerlig, kjører Facebook-kampanje.

Norlandia vurderer det som realistisk at denne utfordringen bare blir større. Det som forsterker utfordringen er at de har få brukere som krever sykepleiefaglige oppdrag, slik at de kan beholde de sykepleierne som er rekruttert ved å tilby faglig spennende oppgaver, og derfor kommer de inn i en sirkel med ansettelser og oppsigelser kontinuerlig.

Norlandia oppga at det har vært en unormal turnover som følge av pandemien. Flere ansatte har gått til bydeler eller andre etater, og de opplever generelt at det er en annen mobilitet i markedet når det gjelder rekruttering. De opplever at det er vanskelig å konkurrere med de lønningene som gis særlig hos Oslo kommune. Norlandia har mistet flere av de ansatte som har jobbet to steder, hos dem og kommunen, hvor de har valgt å jobbe i kommunen. Norlandia viser til at Oslo kommune har ansatt mange helsepersonell til pandemihåndtering som ytterligere forverrer tilgang til helsepersonell."

Norlandia driver butikk, og skal ha gode tall på bunnlinja. Sett fra Norlandias side er det for få brukere som velger dem, og avkastningen blir for dårlig. Svaret på driftsutfordringene er opplagt øke grunnbemanning, styrke kompetansehevinga og en lønn til å leve av.

Og så det er sagt helt tydelig: Det er sannelig nok av utfordringer også i kommunens egne virksomheter: En av fem sykepleiervakter i Oslos sykehjem og hjemmetjenester, bemannes ikke av sykepleiere, viser en undersøkelse Norsk Sykepleierforbund har gjort for fjerde år på rad i Oslo. Undersøkelsen er blant annet gjort i hjemmetjenesten og i 33 sykehjem, både private og kommunale. Sykepleierforbundet mener den viser at helsetjenesten i stor grad bemannes av ufaglært arbeidskraft.

Vennskap på tvers av generasjoner

Vennskap på tvers av generasjoner

På toppen av Grünerløkka ligger Paulus sykehjem, som er hjemmet til 93 beboere. Sykehjemmet åpnet sine dører for seks unge mennesker på jakt etter et sted å bo. De unge fikk flytte inn i et kollektiv i en helt egen etasje i bygget, og ble en del av sykehjemmets hverdagsliv. "Prosjekt kollektiv – året da alt endret seg"  viser om kløften blir for stor, eller om to generasjoner vil ha nytte og glede av hverandre.

 – Jeg synes det har vært utrolig givende å være med på dette prosjektet. Vi lever i et samfunn i dag der jeg føler den eldre befolkningen blir litt glemt, og derfor har det vært så fint å få muligheten til å få opplevelsene vi har hatt sammen med beboerne på Paulus sykehjem. Jeg så frem til å bli kjent med beboerne på sykehjemmet, men jeg hadde aldri trodd at en gutt på 21 år kunne bli så god venn med en mann på 80 år, sier Mubarak Said Muse, en av deltakerne i programmet.

De seks ungdommene flyttet inn på sykehjemmet som planlagt, men da korona-krisen kom og hele landet stengte ned 12. mars, fikk det også store konsekvenser for produksjonen av dokumentaren. De eldre beboerne ble plutselig mer isolert enn noen gang.

– "Prosjekt kollektiv – året da alt endret seg " er et viktig program for oss, og vi er utrolig glade for at vi fikk prosjektet i havn. Korona-situasjonen bød på noen skikkelige utfordringer for innspillingen, når kollektivet og sykehjemmet ikke kunne ha noen kontaktpunkter og levde totalt atskilt. Likevel har ungdommene klart å holde kontakt med beboerne gjennom å lære dem teknologi og sosiale medier. De var også pådrivere for å holde en veldig rørende huskonsert i hagen, som beboerne kunne se på fra balkongene på sykehjemmet, sier Magnus Vatn, programdirektør i Discovery Norge.

– Korona gjorde det vanskelig for oss å gjennomføre prosjektet, men med hjelp av teknologi så fikk vi likevel mulighet til å dele fine minner sammen med beboerne. Jeg håper flere unge kan få oppleve det vi har opplevd, sier Mubarak Said Muse.

Dokumentarserien "Prosjekt Kollektiv – året da alt endret seg" gir et innblikk i hvordan det er å være 20 i 2020. Ungdommene som deltar deler åpent sine tanker, både på egenhånd og i samtaler med de eldre, om alt fra hverdagslige temaer til de store tingene i livet, som usikkerhet rundt framtiden, ensomhet, vennskap, tilhørighet, skam, rasisme, sosiale medier, familie og mye mer. Deltakerne i programmet er Mubarak Said Muse (21), Evelina Harstad Moholt (21), Thorleif Moe Bratval (22), Lars-Erik Christophersen (26), Meaza Asefaw (18) og Juni Hoem (21).

Serien går p.t. på TV Norge, og selvsagt: Prosjektet går videre, og ungdommene bor der fortsatt.

Rosa busser er et vellykket tilbud til eldre

Rosa busser er et vellykket tilbud til eldre

Rosa busser er en dør-til-dør bestillingstransport-tjeneste med fleksibilitet rundt reisetidspunkt. Tilbudet retter seg spesielt mot reisende over 67 år som har utfordringer med å benytte det ordinære kollektivtilbudet. Tjenesten er tilgjengelig i bydelene Sagene, Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern i Oslo, og på bestilling blir de eldre hentet av en minibuss hjemme (eller andre steder) og kjørt dit de vil innenfor et geografisk avgrenset område.

Og prisen er akseptabel: Du betaler det samme pr reise som for en vanlig honnørbillett hos Ruter. Om du allerede har månedskort kan du bruke dette som betaling.

På oppdrag fra Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo og Ruter har forskere ved Transportøkonomisk Institutt sett på mulige helseeffekter av "Ruter aldersvennlig transport", også kalt «Rosa buss», og en eventuell innvirkning på kommunale helse- og omsorgstjenester. Konklusjonen er klar:

Brukerne blir mer selvstendige, får bedre helse og mer selvstendige og aktive liv.

De opplever mer trygghet på reisen sammenliknet med ordinær kollektivtransport. På sikt kan også tilbudet gi kommunale innsparinger ved at flere kan gjøre mer selv og dermed gjøre at behovet for kommunale tjenester i hjemmet og sykehjemsplass utsettes. Studien viser at de som bruker «Rosa busser» er de som har mest behov for tilbudet, i hovedsak eldre med fysiske problemer som begrenser muligheten til å reise med det ordinære kollektivtilbudet.

Brukerne forteller at tilbudet bedrer livskvaliteten deres. De blir mer selvstendige og kan klare seg selv i hverdagen. De kan leve mer aktive og sosiale liv. De får bedre helse. Og de opplever mer trygghet på reisen sammenliknet med bruk av ordinær kollektivtransport. For noen er tjenesten også en egen sosial arena i seg selv.

Dette heier jeg på, og det er bra når tilbudet nå planlegges utrullet til flere bydeler. Nå skal tilbudet utvides til bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, og etter hvert: Hele byen.

Yngre skal ikke plasseres på sykehjem, i strid med eget ønske

Yngre skal ikke plasseres på sykehjem, i strid med eget ønske

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at kommuner ikke kan bosette personer i alderen 18–49 år i sykehjem i strid med deres ønske."  Det er opplagt riktig standpunkt SV fremmer i et forslag som ligger til behandling i Stortinget. Og det er grunn til å være utålmodig, for dette har lenge vært regjeringens og Stortingets syn.

Derfor inviteres også Stortinget til å vedta:

"2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om bruk av institusjonsplasser for personer i alderen 18–49 år i sykehjem. 3. Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med personer i alderen 18–49 år som bosettes på sykehjem mot sitt ønske, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.

4. Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjennomføre vedtak I fra Stortingets behandling av Innst. 125 S (2017–2018) om at ingen barn skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske.

5. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen, videre utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

6. Stortinget ber regjeringen redusere kommunenes egenandel i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester, slik at statens andel øker med anslagsvis 1 mrd. kroner."

Og: Stortinget er utålmodig. På Stortinget nå under trontaledebatten foreslo Fr.P. - og fikk vedtatt: "Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde."

Hva mener andre om dette?

Velkommen inn

Velkommen inn

Alna bydel skal, med støtte fra Helsedirektoratet gjennomføre et pilotprosjekt for å utvikle og teste ut en metode for hvordan kommunens kunnskap om og direkte kontakt med innbyggerne kan utnyttes bedre i samspill med frivillig sektor og deres nettverk.

Målet er at alle seniorer blir invitert inn i frivillighetens fellesskap på en trygg måte. Langt flere seniorer kan og vil delta i frivilligheten enn de som er aktive i dag. Organisasjonene vet ikke hvordan de skal invitere inn de som ikke deltar, og seniorene som ikke er aktive vet ikke hvor de skal starte.

Hvordan kan det frivillighetens virkemidler og det offentliges virkemidler for kontakt med eldrebefolkningen, som f. eks. gjennom seniorveiledere, biblioteker, helsehus, kunnskap om livshendelser og kontaktinformasjon, utnyttes bedre sammen med frivillig sektor?

Å invitere inn de som står utenfor frivilligheten gir god folkehelse og langt flere ressurser til å løse samfunnsnyttige oppgaver.

Prosjektet har som visjon at

- Eldre opplever deltakelse og tilhørighet i frivilligheten.

- Oslo samskaper løsninger sammen med frivillig sektor og næringsliv og på tvers av tjenester.

Et spennende og viktig prosjekt.

Oslostandard for pårørendesamarbeid

Oslostandard for pårørendesamarbeid

Oslo skal være verdens beste by å være pårørende i, sier byrådet. De har utarbeidet en Oslostandard for pårørendesamarbeid. I forordet til heftet skriver byråd Robert Steen:

"Kontakten med kommunens tjenester skal være enkel, imøtekommende og respektfull. Oslo kommunes grunnleggende syn skal være at pårørende er en viktig og nødvendig ressurs. Det siste pårørende trenger i sin hverdag når de engasjerer seg i at sine nærmeste skal få den helsehjelpen og omsorgen de trenger er manglende informasjon, ekskludering og roller som hobbyjurist og saksbehandler. Oslostandard for pårørendesamarbeid retter seg derfor til alle ansatte i kommunens helse-, omsorgs-og velferdstjenester. Vi håper den vil være nyttig for å ta Oslo på veien mot å bli den beste byen å være pårørende i.

I Oslo kommunes helse-, omsorg-og velferdstjenester skal det være et like godt samarbeid med pårørende uavhengig av bosted og etnisk og kulturell bakgrunn. Likeverdighet til en mangfoldig befolkning krever kulturkompetanse i virksomhetene, og en åpen og utforskende holdning hos ansatte i møte med brukere, pasienter og deres familie og nettverk.Innbyggere skal oppleve at tjenestene henger sammen og at det ikke er nødvendig å ringe tre kontor for å ordne tjenestene riktig, men at kommunen selv koordinerer seg for innbyggeren. For å sikre oss at pårørende blir inkludert som samarbeidspartner i alle helse-, omsorg-og velferdstjenester, lanseres derfor denne pårørendestandarden.

Formålet med standarden er å bidra til at samarbeidet med pårørende skal være systematisk og ikke tilfeldig. En integrert og naturlig del av all tjenesteyting.Innbyggerne og deres pårørende skal oppleve at det er lett å komme i kontakt med tjenestene, at de blir hørt og får medvirke.Denne standarden har en generell utforming som virksomhetene kan bruke for å lage lokale tiltak og tilpasses egen virksomhet og hverdag. Samhandlingsreformen og Opptrappingsplan for både rus og psykisk helse har styrket muligheten for å bo hjemme og motta bistand der man er. Overgangen fra institusjon til hjemmebaserte helse-og omsorgstjenester har samtidig gitt pårørende en større omsorgsbyrde. 50 prosent av omsorgen ytes nå av pårørende og det forventes at pårørende i fremtiden må yte enda mer.Pårørende skal møte et velfungerende og forutsigbart pårørendesamarbeid, slik at belastningene reduseres. Et godt pårørendesamarbeid vil også ha stor betydning for brukernes livskvalitet og bedring."

Dette er bra, og noe jeg heier på!

Byrådet fremmer rullering av strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Byrådet fremmer strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Her er høringsutkastet, som du kan påvirke resultatet av. Som byrådet skriver:

"Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler ogtjenester.

Koronapandemien i 2020 vil danne grunnlag for ny læring i forbindelse med utforming av bolig- og dagtilbud for eldre, slik at vi kan ivareta et godt smittevern ved eventuelle fremtidige epidemier/pandemier.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en langtidsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Den første strategiske boligplanen ble skrevet i 2008 og siden den gang er planen rullert hvert annet år. Gjeldene plan er for perioden 2018-2028. Planen skulle opprinnelig rulleres i 2020, men byrådet varslet i Sak1 2019 at neste rullering skulle skje i 2021. Fordelen med å gjøre dette er at rulleringen da vil skje i årene mellom valgår. Det er uhensiktsmessig å legge frem en strategisk plan i et valgår særlig i forbindelse med forankring av arbeid, da det ikke nødvendigvis er de som har utformet planen som skal gjennomføre den.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Kommunen sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 6-8 nye sykehjem i økonomiplanperioden. Framskrevet befolkningsutvikling frem mot 2040 viser en stor økning i behovet for heldøgns botilbud, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke dette, eksempelvis friskere eldre og at mange eldre i tiden fremover flytter til boliger med bedre standard. Byrådet ønsker å se behovet i et lengre perspektiv og har innarbeidet økt måltall på 1000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden i budsjett 2020."

Les dokumentet, og gi uttrykk for dine synspunkter Du kan påvirke resultatet. Høringsfrist er 3. september og adresse er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Gro Standnes, leder av tilsynsutvalget i et av Oslo helsehus, slår alarm:

"Til tross for full enighet blant partiene om at eldre mennesker skal ha et godt liv og god tilgang på relevante tjenester, og til tross for stor arbeidsinnsats blant ledelsen og de ansatte, vil ikke helsehusene ha mulighet til å oppfylle sine mål, så lenge det ikke prioriteres og endre på forhold som direkte motvirker mulighetene for å ha fullt fokus på rehabilitering. Det er dessverre slik at rapporter og medieoppslag om helsehusene i Oslo konkluderer med at de trenger flere ansatte med egnet kompetanse og bedre utstyr for å ha den rehabiliterende funksjonen innen eldreomsorgen som de er tiltenkt. Jeg må si meg enig i det. Det er en synlig og merkbar mangel på folk!

Dette er en systemsvikt og kan ikke tilskrives individuelle feilprioriteringer fra personalet og ledelsen ved helsehusene. Det tragiske er at det er pasientene - både de som kunne ha nytte av intens rehabiliterende behandling og de som er for syke, blir kasteballer i et dårlig fungerende system! Heldigvis er det mulig å rette på det!

Helsehusene må få mulighet til å gruppere pasientene etter kognitiv funksjonsevne og grad av rehabiliteringsbehov. Og sykehusene må ikke stimuleres gjennom finansieringsordningen til å skrive ute pasienter som faktisk er syke og har behov for legehjelp og sykepleie.

Ideen om helsehus er god! La oss ikke gjøre dem til venterom! Ved endringer i systemet kan eldre få god rehabilitering," skriver Gro Standnes på vegne av Oslo SVs eldregruppe blant annet. Les hele artikkelen under "les mer" nedenfor.

Bør eldre samboere ha garanti for å få bo sammen på sykehjem?

Eldre samboere har ingen garanti for å få bo sammen på sykehjem

SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson sendte sist uke fram dette spørsmål til helse- og omsorgsministeren: "SV har jobbet for en samboergaranti, og 19.4. 2018 ble dette vedtatt. Likevel har det ikke kommet konkret politikk fra regjeringen. Hvorfor har denne saken gått så sakte, og når skal de eldre får samboergarantien som SV har jobbet for?"

Stortingets vedtak - med stemmene fra Høyre, Frp, Venstre, MDG og SV - var: «Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Samboergaranti skal være frivillig for parene og flertallet mente at man ved utarbeidelsen av de nasjonale kriteriene for tildeling av langtidsopphold i sykehjem også skal ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester.

Oslo kommunes praksis  er: "Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold."

På Facebook-profilen min stiller Per Morten Jørgensen spørsmålet: "Mener man for alvor at friske gamle mennesker skal på sykehjem fordi ektfelle/samboer er dement og trenger heldøgns omsorg. Tror de som mener dette neppe vet hva sykehjem er og hva som skal til for å få en institusjonsplass. Dette er å legge et for stort press på ektefeller/samboere som antagelig er utslitt av å pleie en syk og oftest dement livsledsager." Sigrun Sørensen støttet det: "Dette er så sant. Ikke alltid greit når to gamle ikke lenger kan bo hjemme men må på sykehjem. De har jo også vidt forskjellige pleiebehov og ulike diagnoser. Jeg vet det blir forsøkt der to en sjelden gang legges inn samtidig, men resultatet ble at de to slet hverandre ut og måtte flyttes på forskjellige avdelinger. De må jo behandles som to individuelle personer, ikke som et par, uansett hvor lenge de har vært gift."

Dette er en helt grei debatt å ta. Hva mener mine følgere?

Les hele spørsmålet med begrunnelse her. Les også behandlingen i 2018.

Bydel St.Hanshaugen: Ressurspool i hjemmetjenesten

Bydel St.Hanshaugen: Ressurspool i hjemmetjenesten

I høst inviterte Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid gjennom det sentrale heltidskulturprosjektet, bydelene til å melde sin interesse for deltakelse i uttesting av ulike modeller for ressurspool. Bydel St. Hanshaugen meldte sin interesse i tillegg til bydel Østensjø og Sykehjemsetaten.

Bydel St. Hanshaugen ønsker å prøve ut en ressurspool med ansatte i fast stillingsstørrelse og fast lønn i en delvis fastlagt turnus, der ansatte fyller opp korttidsfravær på ett eller flere tjenestesteder.

I utprøvingsfasen ønsker de å starte ved ett tjenestested (Hjemmebaserte tjenester Bislett), før det vurderes utvidelse til flere tjenestesteder. Pilotprosjektet innebærer å etablere en pool med fast ansatte som skal være ressurser for seksjonen, blant annet ved å øke kvaliteten på tjenestene.

Siden hjemmetjenesten er organisert i store seksjoner vil vaktene kunne fylles opp ved en seksjon, og medarbeiderne vil derfor ha oversikt over hvor de hovedsakelig til enhver tid skal jobbe. Dette vil også ivareta tilhørighet i fagmiljøet. Ressurspoolen skal benyttes til å dekke korttidsfravær eller variasjoner i behov for arbeidskraft.

Planen er at ansatte i poolen skal fylle ledige vakter slik at innleie av eksterne ressurser kan reduseres. Det kan føre til mer stabilitet rundt brukerne ved at de får færre å forholde seg til. Ordningen vil også bidra til at vakter blir dekket med kjent personell, og vi kan redusere bruken av eksterne og/eller nye ekstravakter.

Dette heier jeg på!  Og dette er bare er et av mange prosjekter på heltid og faste stillinger i Oslo og kommune-Norge. Hva er andres erfaringer?