Eldreomsorg

Oslostandard for pårørendesamarbeid

Oslostandard for pårørendesamarbeid

Oslo skal være verdens beste by å være pårørende i, sier byrådet. De har utarbeidet en Oslostandard for pårørendesamarbeid. I forordet til heftet skriver byråd Robert Steen:

"Kontakten med kommunens tjenester skal være enkel, imøtekommende og respektfull. Oslo kommunes grunnleggende syn skal være at pårørende er en viktig og nødvendig ressurs. Det siste pårørende trenger i sin hverdag når de engasjerer seg i at sine nærmeste skal få den helsehjelpen og omsorgen de trenger er manglende informasjon, ekskludering og roller som hobbyjurist og saksbehandler. Oslostandard for pårørendesamarbeid retter seg derfor til alle ansatte i kommunens helse-, omsorgs-og velferdstjenester. Vi håper den vil være nyttig for å ta Oslo på veien mot å bli den beste byen å være pårørende i.

I Oslo kommunes helse-, omsorg-og velferdstjenester skal det være et like godt samarbeid med pårørende uavhengig av bosted og etnisk og kulturell bakgrunn. Likeverdighet til en mangfoldig befolkning krever kulturkompetanse i virksomhetene, og en åpen og utforskende holdning hos ansatte i møte med brukere, pasienter og deres familie og nettverk.Innbyggere skal oppleve at tjenestene henger sammen og at det ikke er nødvendig å ringe tre kontor for å ordne tjenestene riktig, men at kommunen selv koordinerer seg for innbyggeren. For å sikre oss at pårørende blir inkludert som samarbeidspartner i alle helse-, omsorg-og velferdstjenester, lanseres derfor denne pårørendestandarden.

Formålet med standarden er å bidra til at samarbeidet med pårørende skal være systematisk og ikke tilfeldig. En integrert og naturlig del av all tjenesteyting.Innbyggerne og deres pårørende skal oppleve at det er lett å komme i kontakt med tjenestene, at de blir hørt og får medvirke.Denne standarden har en generell utforming som virksomhetene kan bruke for å lage lokale tiltak og tilpasses egen virksomhet og hverdag. Samhandlingsreformen og Opptrappingsplan for både rus og psykisk helse har styrket muligheten for å bo hjemme og motta bistand der man er. Overgangen fra institusjon til hjemmebaserte helse-og omsorgstjenester har samtidig gitt pårørende en større omsorgsbyrde. 50 prosent av omsorgen ytes nå av pårørende og det forventes at pårørende i fremtiden må yte enda mer.Pårørende skal møte et velfungerende og forutsigbart pårørendesamarbeid, slik at belastningene reduseres. Et godt pårørendesamarbeid vil også ha stor betydning for brukernes livskvalitet og bedring."

Dette er bra, og noe jeg heier på!

Byrådet fremmer rullering av strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Byrådet fremmer strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Her er høringsutkastet, som du kan påvirke resultatet av. Som byrådet skriver:

"Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler ogtjenester.

Koronapandemien i 2020 vil danne grunnlag for ny læring i forbindelse med utforming av bolig- og dagtilbud for eldre, slik at vi kan ivareta et godt smittevern ved eventuelle fremtidige epidemier/pandemier.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en langtidsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Den første strategiske boligplanen ble skrevet i 2008 og siden den gang er planen rullert hvert annet år. Gjeldene plan er for perioden 2018-2028. Planen skulle opprinnelig rulleres i 2020, men byrådet varslet i Sak1 2019 at neste rullering skulle skje i 2021. Fordelen med å gjøre dette er at rulleringen da vil skje i årene mellom valgår. Det er uhensiktsmessig å legge frem en strategisk plan i et valgår særlig i forbindelse med forankring av arbeid, da det ikke nødvendigvis er de som har utformet planen som skal gjennomføre den.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Kommunen sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 6-8 nye sykehjem i økonomiplanperioden. Framskrevet befolkningsutvikling frem mot 2040 viser en stor økning i behovet for heldøgns botilbud, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke dette, eksempelvis friskere eldre og at mange eldre i tiden fremover flytter til boliger med bedre standard. Byrådet ønsker å se behovet i et lengre perspektiv og har innarbeidet økt måltall på 1000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden i budsjett 2020."

Les dokumentet, og gi uttrykk for dine synspunkter Du kan påvirke resultatet. Høringsfrist er 3. september og adresse er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Gro Standnes, leder av tilsynsutvalget i et av Oslo helsehus, slår alarm:

"Til tross for full enighet blant partiene om at eldre mennesker skal ha et godt liv og god tilgang på relevante tjenester, og til tross for stor arbeidsinnsats blant ledelsen og de ansatte, vil ikke helsehusene ha mulighet til å oppfylle sine mål, så lenge det ikke prioriteres og endre på forhold som direkte motvirker mulighetene for å ha fullt fokus på rehabilitering. Det er dessverre slik at rapporter og medieoppslag om helsehusene i Oslo konkluderer med at de trenger flere ansatte med egnet kompetanse og bedre utstyr for å ha den rehabiliterende funksjonen innen eldreomsorgen som de er tiltenkt. Jeg må si meg enig i det. Det er en synlig og merkbar mangel på folk!

Dette er en systemsvikt og kan ikke tilskrives individuelle feilprioriteringer fra personalet og ledelsen ved helsehusene. Det tragiske er at det er pasientene - både de som kunne ha nytte av intens rehabiliterende behandling og de som er for syke, blir kasteballer i et dårlig fungerende system! Heldigvis er det mulig å rette på det!

Helsehusene må få mulighet til å gruppere pasientene etter kognitiv funksjonsevne og grad av rehabiliteringsbehov. Og sykehusene må ikke stimuleres gjennom finansieringsordningen til å skrive ute pasienter som faktisk er syke og har behov for legehjelp og sykepleie.

Ideen om helsehus er god! La oss ikke gjøre dem til venterom! Ved endringer i systemet kan eldre få god rehabilitering," skriver Gro Standnes på vegne av Oslo SVs eldregruppe blant annet. Les hele artikkelen under "les mer" nedenfor.

Bør eldre samboere ha garanti for å få bo sammen på sykehjem?

Eldre samboere har ingen garanti for å få bo sammen på sykehjem

SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson sendte sist uke fram dette spørsmål til helse- og omsorgsministeren: "SV har jobbet for en samboergaranti, og 19.4. 2018 ble dette vedtatt. Likevel har det ikke kommet konkret politikk fra regjeringen. Hvorfor har denne saken gått så sakte, og når skal de eldre får samboergarantien som SV har jobbet for?"

Stortingets vedtak - med stemmene fra Høyre, Frp, Venstre, MDG og SV - var: «Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Samboergaranti skal være frivillig for parene og flertallet mente at man ved utarbeidelsen av de nasjonale kriteriene for tildeling av langtidsopphold i sykehjem også skal ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester.

Oslo kommunes praksis  er: "Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold."

På Facebook-profilen min stiller Per Morten Jørgensen spørsmålet: "Mener man for alvor at friske gamle mennesker skal på sykehjem fordi ektfelle/samboer er dement og trenger heldøgns omsorg. Tror de som mener dette neppe vet hva sykehjem er og hva som skal til for å få en institusjonsplass. Dette er å legge et for stort press på ektefeller/samboere som antagelig er utslitt av å pleie en syk og oftest dement livsledsager." Sigrun Sørensen støttet det: "Dette er så sant. Ikke alltid greit når to gamle ikke lenger kan bo hjemme men må på sykehjem. De har jo også vidt forskjellige pleiebehov og ulike diagnoser. Jeg vet det blir forsøkt der to en sjelden gang legges inn samtidig, men resultatet ble at de to slet hverandre ut og måtte flyttes på forskjellige avdelinger. De må jo behandles som to individuelle personer, ikke som et par, uansett hvor lenge de har vært gift."

Dette er en helt grei debatt å ta. Hva mener mine følgere?

Les hele spørsmålet med begrunnelse her. Les også behandlingen i 2018.

Bydel St.Hanshaugen: Ressurspool i hjemmetjenesten

Bydel St.Hanshaugen: Ressurspool i hjemmetjenesten

I høst inviterte Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid gjennom det sentrale heltidskulturprosjektet, bydelene til å melde sin interesse for deltakelse i uttesting av ulike modeller for ressurspool. Bydel St. Hanshaugen meldte sin interesse i tillegg til bydel Østensjø og Sykehjemsetaten.

Bydel St. Hanshaugen ønsker å prøve ut en ressurspool med ansatte i fast stillingsstørrelse og fast lønn i en delvis fastlagt turnus, der ansatte fyller opp korttidsfravær på ett eller flere tjenestesteder.

I utprøvingsfasen ønsker de å starte ved ett tjenestested (Hjemmebaserte tjenester Bislett), før det vurderes utvidelse til flere tjenestesteder. Pilotprosjektet innebærer å etablere en pool med fast ansatte som skal være ressurser for seksjonen, blant annet ved å øke kvaliteten på tjenestene.

Siden hjemmetjenesten er organisert i store seksjoner vil vaktene kunne fylles opp ved en seksjon, og medarbeiderne vil derfor ha oversikt over hvor de hovedsakelig til enhver tid skal jobbe. Dette vil også ivareta tilhørighet i fagmiljøet. Ressurspoolen skal benyttes til å dekke korttidsfravær eller variasjoner i behov for arbeidskraft.

Planen er at ansatte i poolen skal fylle ledige vakter slik at innleie av eksterne ressurser kan reduseres. Det kan føre til mer stabilitet rundt brukerne ved at de får færre å forholde seg til. Ordningen vil også bidra til at vakter blir dekket med kjent personell, og vi kan redusere bruken av eksterne og/eller nye ekstravakter.

Dette heier jeg på!  Og dette er bare er et av mange prosjekter på heltid og faste stillinger i Oslo og kommune-Norge. Hva er andres erfaringer?

Evaluering av tillitsreformen: Digital prosess for valg av deltemaer

Evalering tillitsreformen gjennomføres digitalt

Grunnet situasjonen med tiltakene i samfunnet knyttet til smitteforebygging av Corona-viruset er workshopen som Oslo Met skulle avholdt 1. april avlyst. Men det blir alternativer.

Målet med forskningsprosjektet - som er et samarbeid mellom Oslo Met og Oslo kommune - er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Oslo Met gjennomfører i stedet en digital prosess for utvelgelse av de 10 spørsmålene det er viktigst at forskning retter seg mot. De håper så mange som mulig har anledning til å delta, slik at det kan bli et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter seg av hjemmebaserte tjenester.

Her ligger et mer utfyllende informasjonsskriv vedrørende nettskjema og prosessen. Nettskjemaet er åpent til og med fredag 3. april 2020.

Oslo Met skal gjennomføre studie av tillitsmodellen i hjemmetjenester

Oslo Met skal gjennomføre studie av tillitsmodellen i hjemmetjenester

Som et ledd i et større forskningsprosjekt ved OsloMet – storbyuniversitet og Oslo Kommune, inviteres det til å være med på å velge ut hva det er mest behov for forskning på, knyttet til utøvelse av tillitsmodellen. Målet med forskningsprosjektet er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Det er en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne, og innad i kommunen på ulike nivå. I prosjektets første fase, som varer frem til våren 2020, vil Oslo Met finne ut hva de skal forske på, sammen med tjenestemottakere, pårørende, og ansatte i hjemmebaserte tjenester. 

Oslo Met vil invitere til flere workshops, hvor bruker-, pårørende-, og ansattrepresentanter deltar, for å finne frem til områder og konkrete spørsmål man ønsker at forskningen skal besvare når det gjelder utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. De vil også sende ut spørreundersøkelse til ansatte, tjenestemottakere og pårørende i hjemmebaserte tjenester. Samlet vil dette være med på å forme flere forskningsspørsmål som det ikke allerede finnes svar på i litteraturen.

Siden november 2019 har prosjektet mottatt innspill fra brukere, pårørende og ansatte i Oslo kommune om hva de mener det er behov for mer kunnskap om knyttet til utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. Dette danner grunnlaget for spørsmål som nå ønskes drøftet i en workshop. Målet er å komme frem til 10 spørsmål som deltakerne mener er de viktigste å få mer kunnskap om.

Og som prosjektledelsen sier: "Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta i workshopen, slik at vi ender opp med et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter hjemmebaserte tjenester." Workhop-en var planlagt til onsdag 1. april kl. 11.30 - 14.30 på Aker Sykehus, Bygg 8 (Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.). Jeg antar at dette blir endret til nettmøte eller annen dato.

Studien har planlagt oppstart høsten 2020. Hvis du ønsker å medvirke til utforming av studien og/eller gjennom deltakelse på workshop/møter, ta kontakt med Ruth-Ellen Slåtsveen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Eldre føler seg som pakker i systemet

Eldre føler seg som pakker i systemet

Forskeren Linda Kvæl har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. Selv om tjenesten beskrives som viktig, forteller flere om liten innflytelse i hverdagen og at det er lite som skjer. I en forskningsartikkel fra OsloMet leser jeg:

«Jeg sto opp og stelte meg. Og så gikk jeg inn til frokost. Og så gikk jeg inn og la meg på sengen igjen. Og så var det neste måltid da ..., og middag. Og så var det å tusle ut der. Og så var det å gå å legge seg inn på sengen igjen. Du kunne jo gå å sette deg i dagligstuen, men jeg vet ikke om jeg så noen i den dagligstuen».

Slik beskriver en kvinnelig pasient på 97 år en dag i korttidsavdelingen. Hun er en av 15 eldre pasienter som forsker Linda Kvæl på OsloMet har intervjuet om pasientdeltakelse i kommunal korttidsrehabilitering. Det er en overgangstjeneste for pasienter som har vært innlagt på sykehus. Hensikten er å gi opptrening etter sykehusinnleggelse eller å forebygge innleggelse i sykehus, og målet er å hjelpe pasienten til å kunne bo hjemme.

Med pasientdeltakelse menes å involvere pasienter og pårørende i for eksempel beslutninger rundt lengde på opphold, type behandling eller andre aktiviteter. – En så passiv hverdag som 97-åringen forteller om her, bidrar ikke akkurat til å øke pasientenes motivasjon, og nettopp motivasjon og det å klare å lirke fram hennes ressurser er helt avgjørende for god rehabilitering, sier Linda Kvæl, som i tillegg har intervjuet tolv av deres pårørende og 18 helsearbeidere.

Alle som Linda Kvæl intervjuet i studien, forteller at det er mange dårlige pasienter ved korttidsavdelingene – det vil si personer som venter på langtidsplass ved et sykehjem. Tunge pleiepasienter gir enda mer arbeid i en allerede hektisk hverdag for de ansatte. – Den ene pasienten jeg intervjuet var på korttidsopphold i et halvt år mens han ventet på en sykehjemsplass, sier Kvæl.

Personalet er oppgitt over at det ikke sendes flere egnede pasienter med større potensiale for å bli rehabilitert. Når korttidsopphold brukes som oppbevaring for pasienter som venter på langtidsplass, mister de noe av sin rehabiliterende funksjon. Til tross for at pasientdeltakelse er en lovfestet rettighet, er det fortsatt pasienten som må passe inn i systemet, heter det i forskningsartikkelen fra OsloMet.

Her er det opplagt en jobb som må gjøres.

Byrådet sier nei til anbud på drift av seniorsentrene

Byrådet sier nei til anbud på drift av seniorsentrene

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket.

I vinter skrev jeg på bloggen blant annet dette:

"Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005. I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak.

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud! Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres."

Etter lange diskusjoner blir det nettopp sånn. Byrådet har sendt fram forslag om at det skal etableres en tilskuddsordning, og dermed ikke legge drift av eldresentere ut på anbud. Denne konklusjonen har jeg og SV sloss for lenge.

Da har den saken fått en god løsning.

Slik blir det god bemanning i eldreomsorgen

Slik blir det god bemanning i eldreomsorgen

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland skriver:

"Det er ingen naturlov som sier at eldreomsorgen må være underbemannet. Det finnes sykehjem og hjemmetjenester der pasientene får god omsorg uten at de ansatte sliter seg ut. God bemanning er altså mulig. Men hvordan?

For tjue år siden, i 1999, kunne avisene fortelle at Oslos 60 sykehjem måtte styrke bemanningen med ca. 330 stillinger for at arbeidsforholdene skulle tilfredsstille arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet i Oslo hadde sammen med Fylkeslegen kartlagt bemanning og pleiebehov og registrert tegn på underbemanning, slik som manglende pauseavvikling og bruk av ekstrahjelp og overtid.

Kartleggingen avdekket uakseptable arbeidsforhold: «Det dreier seg om arbeidsforhold som vi vet blant annet kan føre til muskel- og skjelettskader og til utmattelsesdepresjoner. Tidspress og følelse av utilstrekkelighet gjør arbeidstakerne særlig utsatt», skrev Arbeidstilsynet. De ga kommunen og de private arbeidsgiverne pålegg om å rette på det de kalte «det underliggende problemet»: bemanningssituasjonen. De viste til arbeidsmiljølovens krav om at de ansatte ikke skal utsettes for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger».

Arbeidstilsynets pålegg ga kommunen litt av en jobb. Overtidsarbeid ble konvertert til nye stillinger. Vikarstillinger ble omgjort til faste stillinger. Nytt personell ble rekruttert i samarbeid med fylkesarbeidskontoret. Året etter gjorde kommunen på egen hånd en tilsvarende kartlegging og vurdering av bemanningsbehovet. Men hvor lenge varte læringseffekten av pålegget? Hvordan sørger de tjue år seinere for at de ansatte ikke blir utsatt for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» slik arbeidsmiljøloven (§ 4-1 (2)) fortsatt krever? Og hvordan etterlever andre kommuner denne lovbestemmelsen? Jeg forteller denne tjue år gamle historien fra Oslo fordi jeg tror at det går an å lære av den," skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les nedenfor hva hun mener lærdommen er.

Sykehjemsetaten med utkast til veileder for inntak

Sykehjemsetaten med veileder for inntak

Jeg ser det som en viktig oppgave å gi byens innbyggere kunnskap som kan gi den enkelte større makt i dialogen med bydel og kommunen. Derfor legger jeg ut dette dokumentet.

Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgns pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune.

Oslo har 39 langtidssykehjem og fire helsehus. Langtidshjemmene er beboernes hjem resten av livet og hverdagen skal gjenspeile det. Helsehusene er et korttidstilbud hvor pasientene tilbys relevant behandling, pleie, omsorg og/eller rehabiliteres til å mestre hverdagen i eget hjem. Tjenestene retter seg primært til eldre over 67 år. Det er unntak for alderskriteriet på enkelte spesialplasser.

Sykehjemsetaten har utarbeidet en veileder som skal være et arbeidsredskap til bruk i samarbeidet mellom bydelene og Sykehjemsetaten ved forvaltning og tildeling av plasser og skal legge til rette for mest mulig lik praksis og likeverdige helsetjenester ved vurdering av omsorgsbehov. Hensikten er å beskrive Sykehjemsetaten sitt tjenestetilbud og sikre riktig tilbud til den enkelte pasient/beboer gjennom tydeliggjøring av inklusjonskriteriene for de ulike tilbudene.

Dokumentet som nå foreligger er et utkast, som skal sendes på høring. Les derfor gjerne inn dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.

God lesning! Ta gjerne kontakt dersom noen får erfaringer som jeg burde kjenne til.