Eldreomsorg

Bruk av bleiesensor er også en forskningsetisk sak

Bruk av bleiesensor er også en forskningsetisk sak

Saken om bleiesensorer i Oslo har fått stor oppmerksomhet – både på Facebook, gjennom min blogg og på Sykepleiens nettsider. Nylig konkluderte Rådet for sykepleieetikk omkring bleiesensorer.

Forsker Erik Thorstensen ved Oslomet er kritisk til uttalelsen fra Rådet for sykepleieetikk, og skriver bl.a. i Sykepleien:

"Jeg vil mene at saken om bleiesensorer slik den fremstår her – som en test av om bleiesensorene virker eller ei – ikke bare er en profesjonsetisk sak, men også en forskningsetisk sak. Et søk på Google Scholar gir absolutt ingen treff på «Diaper Sens». Og Rådet for sykepleieetikk skriver «Den kliniske praksisen er per nå ikke basert på tilstrekkelig relevant kunnskap, men er under utprøving. Slik vil det for øvrig alltid være i starten av nye teknologiske nyvinninger». Jeg leser uttalelsen dit hen at Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke er fullstendig testet og kontrollert for målgruppen.

Hvis Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke har vært testet på mennesker i uavhengig forskning, så er det problematisk å teste den ut på personer med demens som del av helsetilbudet før man har sikker kunnskap om den teknisk sett fungerer optimalt.

Personer med demens er en særs sårbar gruppe nettopp fordi de ikke selv kan samtykke, som Rådet for sykepleieetikk selv fremhever. Dermed bør selve funksjonaliteten i bleiesensoren først testes på personer med samtykkekompetanse. Jeg forstår at det kan være vanskelig i praksis, men etikk er da heller ikke alltid enkelt.

Rådet for sykepleieetikk burde fremheve i negativ retning at klinisk kunnskap mangler snarere enn å bruke det som en unnskyldning for at pasienter utsettes for ulempe," skriver Thorstensen blant annet.

Les hele hans artikkel på linken.

Rådet for sykepleieetikk: Tja til bleiesensor

Rådet for sykepleieetikk: Tja tl bleiesensor

En sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. For noen uker siden skrev hun på bloggen min om sine innvendinger.

Saken ble plukket opp av Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund, som har avgitt en lengere uttalelse. Rådet for sykepleieetikk er verken for eller imot bruk av bleiesensor, men mener at den utfordrer etikken på ulike måter.

Rådets leder påpeker at de får frem ulike sider ved saken ved å ha et nytte- og skade-perspektiv. Altså: Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?

På nyttesiden trekker de frem:

- Pasientene vil kunne sove uforstyrret nattetid hvis alarmen ikke går.

- Pasientene vil også kunne forhindres i å utvikle sår og hudirritasjoner ved hurtig skift av bleie.

- Pasientene kan trolig også forhindres i å få unødvendige urinveisinfeksjoner, og mindre smerter og ubehag.

På skadesiden ser Rådet at det utfordrer personellet til god skjønnsutøvelse og dømmekraft om hvorvidt pasienten blir krenket:

- Er dette den beste faglige og omsorgsfulle hjelpen vi kan gi pasientene?

- Hvordan verner vi pasientene slik at fortrolig og sensitiv informasjon ikke tilkommer flere enn dem som har ansvaret for pleiesituasjonen?

Hun legger til:

– Vi kommer altså frem til at etikken er særdeles viktig å ha drøftet og reflektert over, forankret hos alle aktører, inkludert sykepleiere, og ikke minst tenkt pasientens beste, men vi peker også på fordeler teknologien kan gi. 

Studenter flytter inn med eldre i Nordre Aker

Studenter flytter inn med eldre

I bystyrebehandlingen denne uka om kommuneplanen minnet jeg om et spennende prosjekt: "Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter."

Og som NRK skrev når studentene flyttet inn for et år siden: "Kathrine Hogganvik er lærerstudent, mens Helene Thorsen (20), er tannlegestudent. Begge fikk vite om botilbudet fra noen bekjente og ble raskt interesserte. – Det å bo med en helt annen aldersgruppe og få kjennskap og relasjoner til dem, var det mest tiltrekkende, sier Hogganvik.

Studentene gjør flere aktiviteter sammen med de eldre, som å grille i hagen eller gå en tur. De har blant annet vært på skitur fra Sognsvann opp til Ullevålseter sammen med Kari Oddny Hauge (67). – Da fant vi noen flotte utforkjøringer til andre siden av Sognsvann, og jeg kjørte fra dem, sier 67-åringen. Hauge synes jentene er veldig blide og hjelpsomme, og at det er hyggelig å ha en blanding av yngre og eldre mennesker."

Dette er bare såååå bra, og kan ikke heies nok på.

Når Oslo kommune bygger nytt sykehjem som åpner på Oppsal i 2022 skal man fortsette modellen der unge og gamle bor i samme hus. Og så kan en også i andre prosjekter prøve ut med annen sosial miks, for eksempel innvandrere og barnefamilier.

Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Naboene på Tøyen heier på den ny demenslandsbyen som er under planlegging, og som jeg skrev om på bloggen for et par uker siden. Men naboer har bedt meg avklare noen spørsmål. Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skal besvare skriftlig overfor bystyret:

1. Lille Tøyen Sykehjem:

Bystyret vedtok 13. desember 2017 å omregulere Hovinveien 4-6 og 10 (Lille Tøyen sykehjem), samt Dronning Ingrids plass fra helse- og sosialinstitusjon og felles lekeareal, til institusjon/barnehage. Punkt 3 i bystyrets vedtak sier: «Bystyret ber byrådet jobbe for at det gamle sykehjemsbygget blir rehabilitert i forbindelse med utbygging av det nye sykehjemmet og tatt i hensiktsmessig bruk.»

Hva skjer med Lille Tøyen sykehjem?

2.

Naboer er bekymret for hvordan statlige retningslinjer til barn og unge blir overholdt siden det fortsatt ikke er klart hvor i prosjektet lekeområdet som var til barn blir erstattet i prosjektet eller i sine direkte omgivelser.

Hvordan blir dette ivaretatt?

3.

Folk er bekymret for anleggstrafikken som kommer til å gå gjennom trange og barnerike gater.

Hva planlegges for i mest mulig grad å skjerme barna?

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Private aktører har mye å lære av offentlig sektor, og offentlig sektor kan tilsvarende lære mye av de private.

Min gamle mor i Fredrikstad har problemer med å gå ut, og dermed vanskeligheter med å handle matvarer. Det er ikke alltid hensiktsmessig for meg å reise fra Oslo til Fredrikstad for å handle for henne. Jeg har kommet til at løsningen kan være å handle hos et av firmaene som leverer kolonialvarer på døra. Enkelt, praktisk og billig. Varene bestiller jeg via deres enkle nettløsning, forhåndsbetaling via hennes bankkort og så blir varene levert på døra hjemme hos henne til ønsket tid.

Fordi begges mobilnummer er registrert kan jeg følge med på framdriften.

Første respons på bestillingen en bekreftelsesmail, med full oversikt over det som er bestilt, og med følgende beskjed: «Varene dine vil bli hjemkjørt til xxxx, onsdag, 16. januar, 09:00 - 14:00.»

Neste beskjed på sms på leveringsdagen kl. 0831: «Hei xx. Husk at du har bestilt hjemlevering i dag mellom kl. 09.00 og 14.00! Fint om du passer på at du er hjemme da. (Vi tror vi er hos deg i tidsrommet 10.30 – 11.30.)»

Neste beskjed på sms kl. 11.23: «Hei xxx! Du er neste på leveringslisten vår. Vi er hos deg om ca. 10 minutter. Sees straks!»

Og så skjedde. Alle varene var med.

Helse- og omsorgstjenester er per definisjon atskillig mindre forutsigbart enn matvaretransport. Sykelighet varierer ofte fra dag til dag. Dette gjør det vanskeligere å ha en så presis tidsplan. Men vi kan alle leve med det, bare vi blir informert.

Byrådets digitaliseringsprosjekter og tillitsreformen burde, sett i sammenheng, være en ypperlig anledning til å se på hvordan f.eks. bydelenes hjemmetjenester kommuniserer med sine brukere. Kanskje vi kan lære noe av firmaene som leverer kolonialvarer hjem på døra? Kanskje noen av Oslos helse- og sosialtjenester så smått allerede er i gang?

Demenslandsby på Lille Tøyen

Demenslandsby på Lille Tøyen

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør. Hjemlig stil, trivsel og hverdagsliv skal erstatte institusjonspreg og kalde korridorer.

Tenk deg at du skal handle råvarer til middagen, men glemmer å betale. Det vil sikkert være like flaut å bli stoppet i døra med varene for en person med demens også. Men i «demenslandsbyen» på Lille Tøyen vil du ikke få kjeft. Du vil få et smil av de i kassa og beskjed om å gå tilbake og betale for deg.

– Ideen er å la demente, så langt det er mulig, leve det livet de gjorde før de kom på institusjon, sier Inger-Lise Kjos, spesialkonsulent for bygg i Sykehjemsetaten i Oslo. De skal bo i små grupper med hjemlig atmosfære og holde på med aktiviteter de liker. Hun har jobbet med prosjektet «Bedre hverdagsliv» som er inspirert av tilsvarende opplegg i Nederland. Det skal bidra til å aktivisere de som bor på sykehjem i kommunen. Sykehjemsetaten har testet ut konseptet ved fire sykehjem i Oslo.

Jeg har ved to anledninger besøkt demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland, og har vært varm tilhenger av denne tenkningen. Så dette prosjektet heier jeg på.

Les mer nedenfor.

Seniorsentrene: Ideelle organisasjoners deltakelse må sikres

Seniorsentrene: Ideelle organisasjoners deltakelse må sikres

Eldresentrene/seniorsentrene representerer et viktig forebyggende arbeid for eldrebefolkningen. 19 av Oslos 42 seniorsentre driftes av ideelle organisasjoner.

Men en endring i lov om offentlige anskaffelser skaper trøbbel. Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005.

I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak.

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud!

Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres.

Eldre overmedisineres

Eldre overmedisineres

Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard har et prisverdig engasjement vedrørende overmedisinering av eldre. Nå skriver hun til statsråden:

"Hei Åse Michaelsen.

Jeg kontakter deg fordi jeg talte opp legemiddelbruken hos de 48 langtidspasientene ved Bekkelagshjemmet i går, og nå bruker de i gjennomsnitt 2-3 faste medisiner hver, til tross for at de fem som flyttet inn i sommer brukte 12 i gjennomsnitt! Eldre overmedisineres i voldsom utstrekning og jeg trenger din hjelp for å få frem budskapet. Selv opplever jeg mine kollegaer som de mest skeptiske til avmedisinering, og de lovpålagte legemiddelgjennomgangene er IKKE løsningen.

Vi fikk en skrøpelig gammel dame til oss med 20 ulike medisiner. Hun hadde nettopp fått gjort en legemiddelgjennomgang med farmasøyt på Ullevål sykehus som godkjente listen, og det er jo helt forferdelig.

Hilsen fra Pernille Bruusgaard,

Sykehjemsoverlegen"

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Bystyret vedtok i fjor høst, på initiativ fra Kr.F. at «25 prosent av den samlede helse-, sosial- og omsorgssektoren i Oslo skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025.» Utrolig nok stemte Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mot flertallsvedtak.

På sykehjemsektoren er det i dag 24 sykehjem i Oslo som driftes privat, enten kommersielt eller ideelt. Ti kontrakter går ut i slutten av 2018, som tilsvarer 739 sykehjemsplasser og 126 dagsenterplasser.

Av et notat byrådet har sendt fram til bystyret er det betryggende å se at kommunen allerede har inngått kontrakt for en ny periode for praktisk talt alle ideelle sykehjem hvor kontrakten er i ferd med å gå ut. Som et resultat av nye avtaler er bemanningsfaktoren for de ideelle sykehjem økt fra 0,90 til 0,95.

Les notatet på linken nedenfor.

Oslo: Kvalitetsindikatorer for sykehjem

Oslo: Kvalitetsindikatorer for sykehjem

Kvalitet på tjenester blir ofte målt gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser. Dette er ikke å måle den reelle kvalitet på f.eks. sykehjem.  De baserer seg ikke på fakta, men beboere og pårørendes inntrykk.

Jeg mener da rapportene som Helseetaten regelmessig lager med «Kvalitetsindikatorer på sykehjem» gir mer relevant kunnskap om kvalitet.

Her vurderer man ut fra faktiske tall:

- Tannhelse

- Fall

- Infeksjoner

- Trykksår

-Ernæring

Siste rapport kom for noen uker siden, og er status for hvert enkelt av byens sykehjem (kommunale, ideelle, kommersielle) i uke 46. De sammenlignes med tilsvarende tall for 2015 og 2016.

Les rapporten. Jeg tar gjerne i mot innspill.

Ammerudlunden sykehjem skal driftes av ideell aktør

Ammerudlunden sykehjem skal driftes av ideell aktør

Oslo kommune under rødgrønn ledelse har en målsetning om at 25 % av sykehjemmene skal driftes av ideelle aktører. Derfor er det  besluttet at Ammerudlunden sykehjem skal ut på en anbudskonkurranse forbeholdt ideelle aktører. Kontrakten utløper i april 2019, og det vil bli valgt ny ideell leverandør i starten av januar.

Ideelle aktører defineres ofte ved at de har et sosialt formål og ikke betaler ut utbytte til eiere. Unicare Omsorg AS, som drifter i dag, er en kommersiell aktør, og kan derfor ikke delta i konkurransen.

Beboerne må ikke flytte som en følge av dette. Medarbeiderne følger med over til den kommende leverandøren. Anbudskonkurransen er kunngjort på Doffin.

Dette viser at rødgrønn ledelse i Oslo utgjør en forskjell, blant annet ved at kommersielle aktører fases ut. Sånt som dette heier jeg på!