Eldreomsorg

Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Naboene på Tøyen heier på den ny demenslandsbyen som er under planlegging, og som jeg skrev om på bloggen for et par uker siden. Men naboer har bedt meg avklare noen spørsmål. Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skal besvare skriftlig overfor bystyret:

1. Lille Tøyen Sykehjem:

Bystyret vedtok 13. desember 2017 å omregulere Hovinveien 4-6 og 10 (Lille Tøyen sykehjem), samt Dronning Ingrids plass fra helse- og sosialinstitusjon og felles lekeareal, til institusjon/barnehage. Punkt 3 i bystyrets vedtak sier: «Bystyret ber byrådet jobbe for at det gamle sykehjemsbygget blir rehabilitert i forbindelse med utbygging av det nye sykehjemmet og tatt i hensiktsmessig bruk.»

Hva skjer med Lille Tøyen sykehjem?

2.

Naboer er bekymret for hvordan statlige retningslinjer til barn og unge blir overholdt siden det fortsatt ikke er klart hvor i prosjektet lekeområdet som var til barn blir erstattet i prosjektet eller i sine direkte omgivelser.

Hvordan blir dette ivaretatt?

3.

Folk er bekymret for anleggstrafikken som kommer til å gå gjennom trange og barnerike gater.

Hva planlegges for i mest mulig grad å skjerme barna?

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Private aktører har mye å lære av offentlig sektor, og offentlig sektor kan tilsvarende lære mye av de private.

Min gamle mor i Fredrikstad har problemer med å gå ut, og dermed vanskeligheter med å handle matvarer. Det er ikke alltid hensiktsmessig for meg å reise fra Oslo til Fredrikstad for å handle for henne. Jeg har kommet til at løsningen kan være å handle hos et av firmaene som leverer kolonialvarer på døra. Enkelt, praktisk og billig. Varene bestiller jeg via deres enkle nettløsning, forhåndsbetaling via hennes bankkort og så blir varene levert på døra hjemme hos henne til ønsket tid.

Fordi begges mobilnummer er registrert kan jeg følge med på framdriften.

Første respons på bestillingen en bekreftelsesmail, med full oversikt over det som er bestilt, og med følgende beskjed: «Varene dine vil bli hjemkjørt til xxxx, onsdag, 16. januar, 09:00 - 14:00.»

Neste beskjed på sms på leveringsdagen kl. 0831: «Hei xx. Husk at du har bestilt hjemlevering i dag mellom kl. 09.00 og 14.00! Fint om du passer på at du er hjemme da. (Vi tror vi er hos deg i tidsrommet 10.30 – 11.30.)»

Neste beskjed på sms kl. 11.23: «Hei xxx! Du er neste på leveringslisten vår. Vi er hos deg om ca. 10 minutter. Sees straks!»

Og så skjedde. Alle varene var med.

Helse- og omsorgstjenester er per definisjon atskillig mindre forutsigbart enn matvaretransport. Sykelighet varierer ofte fra dag til dag. Dette gjør det vanskeligere å ha en så presis tidsplan. Men vi kan alle leve med det, bare vi blir informert.

Byrådets digitaliseringsprosjekter og tillitsreformen burde, sett i sammenheng, være en ypperlig anledning til å se på hvordan f.eks. bydelenes hjemmetjenester kommuniserer med sine brukere. Kanskje vi kan lære noe av firmaene som leverer kolonialvarer hjem på døra? Kanskje noen av Oslos helse- og sosialtjenester så smått allerede er i gang?

Demenslandsby på Lille Tøyen

Demenslandsby på Lille Tøyen

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør. Hjemlig stil, trivsel og hverdagsliv skal erstatte institusjonspreg og kalde korridorer.

Tenk deg at du skal handle råvarer til middagen, men glemmer å betale. Det vil sikkert være like flaut å bli stoppet i døra med varene for en person med demens også. Men i «demenslandsbyen» på Lille Tøyen vil du ikke få kjeft. Du vil få et smil av de i kassa og beskjed om å gå tilbake og betale for deg.

– Ideen er å la demente, så langt det er mulig, leve det livet de gjorde før de kom på institusjon, sier Inger-Lise Kjos, spesialkonsulent for bygg i Sykehjemsetaten i Oslo. De skal bo i små grupper med hjemlig atmosfære og holde på med aktiviteter de liker. Hun har jobbet med prosjektet «Bedre hverdagsliv» som er inspirert av tilsvarende opplegg i Nederland. Det skal bidra til å aktivisere de som bor på sykehjem i kommunen. Sykehjemsetaten har testet ut konseptet ved fire sykehjem i Oslo.

Jeg har ved to anledninger besøkt demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland, og har vært varm tilhenger av denne tenkningen. Så dette prosjektet heier jeg på.

Les mer nedenfor.

Seniorsentrene: Ideelle organisasjoners deltakelse må sikres

Seniorsentrene: Ideelle organisasjoners deltakelse må sikres

Eldresentrene/seniorsentrene representerer et viktig forebyggende arbeid for eldrebefolkningen. 19 av Oslos 42 seniorsentre driftes av ideelle organisasjoner.

Men en endring i lov om offentlige anskaffelser skaper trøbbel. Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005.

I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak.

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud!

Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres.

Eldre overmedisineres

Eldre overmedisineres

Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard har et prisverdig engasjement vedrørende overmedisinering av eldre. Nå skriver hun til statsråden:

"Hei Åse Michaelsen.

Jeg kontakter deg fordi jeg talte opp legemiddelbruken hos de 48 langtidspasientene ved Bekkelagshjemmet i går, og nå bruker de i gjennomsnitt 2-3 faste medisiner hver, til tross for at de fem som flyttet inn i sommer brukte 12 i gjennomsnitt! Eldre overmedisineres i voldsom utstrekning og jeg trenger din hjelp for å få frem budskapet. Selv opplever jeg mine kollegaer som de mest skeptiske til avmedisinering, og de lovpålagte legemiddelgjennomgangene er IKKE løsningen.

Vi fikk en skrøpelig gammel dame til oss med 20 ulike medisiner. Hun hadde nettopp fått gjort en legemiddelgjennomgang med farmasøyt på Ullevål sykehus som godkjente listen, og det er jo helt forferdelig.

Hilsen fra Pernille Bruusgaard,

Sykehjemsoverlegen"

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Bystyret vedtok i fjor høst, på initiativ fra Kr.F. at «25 prosent av den samlede helse-, sosial- og omsorgssektoren i Oslo skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025.» Utrolig nok stemte Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mot flertallsvedtak.

På sykehjemsektoren er det i dag 24 sykehjem i Oslo som driftes privat, enten kommersielt eller ideelt. Ti kontrakter går ut i slutten av 2018, som tilsvarer 739 sykehjemsplasser og 126 dagsenterplasser.

Av et notat byrådet har sendt fram til bystyret er det betryggende å se at kommunen allerede har inngått kontrakt for en ny periode for praktisk talt alle ideelle sykehjem hvor kontrakten er i ferd med å gå ut. Som et resultat av nye avtaler er bemanningsfaktoren for de ideelle sykehjem økt fra 0,90 til 0,95.

Les notatet på linken nedenfor.

Oslo: Kvalitetsindikatorer for sykehjem

Oslo: Kvalitetsindikatorer for sykehjem

Kvalitet på tjenester blir ofte målt gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser. Dette er ikke å måle den reelle kvalitet på f.eks. sykehjem.  De baserer seg ikke på fakta, men beboere og pårørendes inntrykk.

Jeg mener da rapportene som Helseetaten regelmessig lager med «Kvalitetsindikatorer på sykehjem» gir mer relevant kunnskap om kvalitet.

Her vurderer man ut fra faktiske tall:

- Tannhelse

- Fall

- Infeksjoner

- Trykksår

-Ernæring

Siste rapport kom for noen uker siden, og er status for hvert enkelt av byens sykehjem (kommunale, ideelle, kommersielle) i uke 46. De sammenlignes med tilsvarende tall for 2015 og 2016.

Les rapporten. Jeg tar gjerne i mot innspill.

Ammerudlunden sykehjem skal driftes av ideell aktør

Ammerudlunden sykehjem skal driftes av ideell aktør

Oslo kommune under rødgrønn ledelse har en målsetning om at 25 % av sykehjemmene skal driftes av ideelle aktører. Derfor er det  besluttet at Ammerudlunden sykehjem skal ut på en anbudskonkurranse forbeholdt ideelle aktører. Kontrakten utløper i april 2019, og det vil bli valgt ny ideell leverandør i starten av januar.

Ideelle aktører defineres ofte ved at de har et sosialt formål og ikke betaler ut utbytte til eiere. Unicare Omsorg AS, som drifter i dag, er en kommersiell aktør, og kan derfor ikke delta i konkurransen.

Beboerne må ikke flytte som en følge av dette. Medarbeiderne følger med over til den kommende leverandøren. Anbudskonkurransen er kunngjort på Doffin.

Dette viser at rødgrønn ledelse i Oslo utgjør en forskjell, blant annet ved at kommersielle aktører fases ut. Sånt som dette heier jeg på!

Sykehjemsmat i Oslo: Levering to ganger i uka, vakumpakket og må varmes opp

Sykehjemsmat i Oslo: Levering to ganger i uka, vakumpakket og må varmes opp

I sommer har vi igjen hatt mediefokus på ernæring på sykehjem, aktualisert med et eksempel fra Sørum kommune som har opprørt mange. Som det het i Dagbladets artikkel: «Sørum kommune har nylig lagt ned kjøkkenet på Sørum sykehjem. Nå skal de ikke lenger lage varm mat til egne beboere og andre eldre i kommunen, men få langreist mat fra Bergen. Den er vakuumpakket og kald, og må varmes opp av de ansatte.»

Eksempelet fra Sørum kunne like gjerne vært fra sykehjem i Oslo. Hovseterhjemmet – som driftes av Unicare – er at av flere sykehjem i Oslo som får middagsmaten levert fra Matvarehuset i Bergen, et underselskap av Fjordland. Maten blir levert fra Bergen to ganger i uka og blir varmet opp lokalt.  Dette er ikke er godt nok. Men politisk ledelse den gang prioriterte ikke lokalt kjøkken i nybygget, og anbudsavtalen fra 2014 hadde heller ikke dette som et kvalitetskrav eller inne i de økonomiske driftsrammer.

Dette tema diskuterte vi i bystyret nå på onsdag. Les mitt innlegg under "les mer."

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Bystyret har diskutert demensomsorgen i Oslo, på initiativ fra Fr.Ps Aina Stenersen. Det er så bra at Aina Stenersen er engasjert i demensomsorgen i Oslo.

Men kvalitet og dimensjonering av botilbud for dem med demens er selvsagt ikke avhengig av hvorvidt tilbudet drives av det private og kommersielle Unicare eller av Oslo kommune. Eller krav om at tilbudet gis på en spesiell adresse.

Det er fagfolka som gjør jobben, og representerer kvaliteten, uansett hvem som betaler lønna deres. Løsningen for Manglerudhjemmet må sees i sammenheng de øvrige utbygginger av demensomsorgen i Oslo.

For demensomsorgen er så mye mer enn Manglerudhjemmet. Det har skjedd mye siden Fr.P. satt med eldrebyråden.

Det aller viktigste er kanskje demens-teamene: Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren. I løpet av fjoråret etablerte alle bydeler egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter.I den sammenheng er det et viktig mål at Oslos hjemmetjenester innen utgangen av neste år skal være styrket med 500 stillinger i tjenestene som er viktigst for at folk skal kunne få mulighet til å bo hjemme.

Byrådet er i ferd med å etablere 100 nye boliger spesielt tilrettelagt for mennesker med kognitiv svikt. Vi snakker om prosjekter som det i Welhavens gate i bydel St. Hanshaugen, der kommunen tar i bruk velferdsteknologi for å gi eldre med demens større frihet og selvråderett i eget liv.

Selv synes jeg planer for de såkalte demenslandsbyer, etter mønster fra Nederland, er spennende. Dronning Ingrids Hage på Lille Tøyen skal stå ferdig med 130 plasser i 2021, og det arbeides med et tilsvarende konsept på Furuset med 110 plasser.

Det er nødvendig å understreke at gode demens-tilbud forutsetter at bydelene har anstendige økonomiske driftsrammer. Der er det en markant forskjell i dette bystyret mellom borgerlige partier som struper bydelsøkonomien for å kunne unngå eiendomsskatt, og de rødgrønne som prioriterer velferd framfor skattekutt.

Så er det selvsagt slik at vi alltid kan gjøre mer og arbeide bedre. For at kommunen skal kunne ivareta folks behov på en best mulig måte og for at vi skal få mest mulig ut av fellesskapets innsats, må vi hele tida utvikle nye måter å jobbe på og ta i bruk nye og kloke løsninger. Det er derfor bra at kommunen har et utstrakt samarbeid med ideelle og frivillige aktører som utfordrer oss og bidrar med nye ideer og bedre løsninger. Sammen med kommunens egne kloke hoder bidrar de til at Oslo også i framtida skal ha et best mulig tilbud til mennesker med demens. For er det én ting jeg er sikker på som SVer, så er det at jeg aldri vil være tilfreds med et byråd som hviler på sine laurbær.

Til avslutning bare et tema: For to måneder siden forsvant den demente 76-årige Håkon Olsen fra Madserud sykehjem, og på tross av omfattende leteaksjoner har politiet og andre aktører ikke klart å finne ham.  En tragisk hendelse, men ikke unik.  Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen krever store ressurser. Hadde Håkon Olsen vært utstyrt med GPS ville han vært funnet i løpet av noen timer. Jeg mener vi er nødt til å endre vår holdning til bruk av ny teknologi som GPS i situasjoner som dette.

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

I over tre uker har Oslo politidistrikt etterlyst 76 år gamle Håkon Olsen. Han forsvant fra Madserudhjemmet i Oslo ved midnattstider, natt til lørdag 28. juli. Sønnen hans skjønner ikke hvordan det er mulig å forlate en demensavdeling uten at det blir lagt merke til.

Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen, krever store ressurser. – Innsatsen for å finne dem igjen er krevende og i mange tilfeller haster det å finne dem som er savnet, sier Anders Lunnan Oksvold, gruppeleder for savnetgruppa i Oslo politiet. Han forklarer at de fleste som blir borte kommer til rette igjen innen et døgn. – Økt bruk av GPS-sporing hadde spart oss for ressurser og de pårørende for bekymring, sier Oksvold.

Sykehjemsetaten sier at det kan være vanskelig å hindre at demente går sin vei. Der er ikke rutine å låse døra. – Sykehjemmene er et hjem for beboerne og de kan bevege seg fritt, med mindre det er gjort vedtak for den enkelte, sier direktør for fag og kvalitet i Sykehjemsetaten, Anne Kristin Bjåen. Hun forklarer at GPS er tatt i bruk ved noen sykehjem i Oslo. – Vi vurderer kontinuerlig å øke bruken av GPS i det enkelte tilfelle. Dette er for å øke trygghet hos beboere og pårørende. men det er også viktig å sikre at beboerens interesser for å kunne bevege seg fritt er ivaretatt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen vil at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. – Vi leser ukentlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Dette er tragisk for dem det gjelder og dårlig samfunnsøkonomi, skriver generalsekretær Lisbeth Rugtvedt.

Jeg støtter Nasjonalforeningens syn om at GPS bør være tilgjengelig for alle som har demens. Jeg tror dette vil være en klok prioritering. Dette spørsmålet inneholder mange dilemmaer, og ordet "tilgjengelig" er bevisst valg, for et av dilemmaene er frivillighet/tvang i forhold til folk som ikke selv kan uttrykke seg. Samtykke kan eventuelt innhentes i en tidlig fase hvor den det gjelder fortsatt er samtykke-kompetent.

Skulle jeg havne i en slik situasjon ønsker jeg GPS-sporing og herved er min forhåndstillatelse gitt. Hva mener du?