Eldreomsorg

Omsorg og styring: Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen

Omsorg og styring: Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen

Heidi Haukelien, nå forsker ved Telemarksforskning, skrev i fjor en avhandling hvor hun tar for seg hvordan nye måter å styre og organisere den kommunale eldreomsorgen skaper etiske dilemmaer og verdikonflikter for de ansatte. Hennes empiriske materiale er basert på langvarig sosialantropologisk feltarbeid i flere kommuner, og viser hvordan kommuner, på tross av mandatet de har fått fra staten til å levere gode omsorgstjenester ut fra befolkningens behov, - ikke unaturlig - tilpasser tjenestene ut fra hva de kommunale budsjettene tillater.

Behovet for kompetente omsorgstjenester øker raskt, men ressursene som kreves for å imøtekomme dem i henhold til gjeldende kvalitetskrav øker ikke tilsvarende. Dermed blir ressursene spredd tynt til stadig flere brukere, med redusert kvalitet på tjenestene som resultat.  Avhandlingen demonstrerer hvordan dilemmaene som oppstår som følge av dette håndteres og erfares av de ansatte, og hvordan de uttrykkes og håndteres på ulike institusjonelle nivåer.

Observasjoner av samhandlingen mellom sykepleiere, omsorgsarbeidere og pasienter fra dagliglivet på sykehjem og i hjemmetjenester tyder på at det kreves en særdeles stor fleksibilitet fra de som jobber i denne sektoren (hovedsakelig kvinner) og at de hele tiden må tilpasse seg en uforutsigbar arbeidssituasjon. Avhandlingen viser hvordan det fører til redusert kvalitet i form av mulighet til å gi de eldre et liv med god livskvalitet. Det fører også til stadig økende frustrasjon, men liten grad av åpenlys motstand fra de ansatte.

Det relative fraværet av åpenlys motstand forklares ut fra et kjønnsperspektiv, ut fra utdanningenes fokus og andre kulturhistoriske utviklingstrekk i det norske samfunnet. Et sentralt argument er at den dominerende kulturelle forestillingen om omsorgsyrkenes rolle i økonomien innebærer en mistolkning av kvinners lønnede omsorgsarbeid som ikke primært verdiskapende, men i hovedsak forstått mer som en samfunnsøkonomisk utfordring, en utgiftspost som må effektiviseres enn som en sentral og grunnleggende forutsetning for velferdsstatens fortatte eksistens.

Vel verdt å lese.

OPS-sykehjem: Dyrere for kommunen

OPS-sykehjem: Dyrere for kommunen

Bystyreflertallet valgte dyreste løsning.

"Førsteamanuensis Øystein Husefest Meland ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder forsker på offentlige kontrakter og anskaffelser. Under overskriften «OPS er utvilsomt mye dyrere», sa han blant annet dette i Aftenposten for en uke siden:

«Det er ingen tvil om at det er mye dyrere å gå ut i det private for å skaffe finansiering enn å finansiere gjennom offentlige kanaler. Rentene blir høyere enn ved et lån, og kostnadene stiger over tid.

I tillegg skaper modellen politiske bindinger. Hvis du inngår en leieavtale på 30 år, så binder du opp syv kommunestyrer frem i tid. Så kan du si at man binder seg også ved å ta opp lån, men da står man friere for eksempel å selge skolen – hvis det viser seg at det ikke var så lurt å bygge den, eller hvis man vil prioritere andre ting.»

Intet overraskende utsagn dette, naturligvis. Stadig flere fagfolk er krystall-klare på at økonomisk er OPS-løsning en svært dårlig butikk, selv om det kan være andre positive – og negative – sider ved OPS. Men økonomisk er det svært lite gunstig," sa jeg blant annet da bystyret behandlet bygging av nytt sykehjem på Ellingsrudåsen.

Les hele innlegget under "les mer."

Byrådet: Vi leverer best eldreomsorg hvis du velger bort kommunen som leverandør

Byrådet: Vi leverer best eldreomsorg hvis du velger bort kommunen som leverandør

Det er realiteten i det svar byrådslederen ga da jeg utfordret ham i dagens bystyremøte.

"Det er bred enighet i dette bystyret om valgfrihet, men vi er noe uenig om hva det er aller viktigst for brukerne av kommunens helse- og omsorgstjenester.

Innbyggerne er opptatt av kvaliteten på den tjenesten som leveres.  Et viktig kvalitetskrav er at brukere av hjemmesykepleien ber om å få mer faste hjelpere.

En forsker har nylig gjennomført en studie i 12 norske kommuner. Hun fant at en gjennomsnittspasient i hjemmetjenesten mottok 51 besøk i løpet av fire uker, i snitt 2,3 besøk per dag.

Antallet pleiere en pasient måtte forholde seg til i løpet av 4-ukersperioden var 17 ulike pleiere. Pasientene møtte samme person kun tre ganger i løpet av denne fireukers-perioden.

Byrådet har i mange år snakket varmt om å få mer stabilitet og mer faste hjelpere. Hvorfor får dere ikke dette til? Og svaret på dette kan ikke være at dette får man til hvis man ikke velger kommunen som leverandør."

Og det ble nettopp byrådslederens svar: Velger du bort kommunen som leverandør kan du få oppfylt dette viktige kvalitetskrav.

Fagforbundet støtter forslaget om tillitsreform i Oslos hjemmetjenester

Fagforbundet støtter forslaget om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester

Det er bra å se at Fagforbundet støtter forslaget om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester. På sine nettsider skriver de blant annet:

"Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å ta tilbake tilliten og det faglige ansvaret i eldreomsorgen. Derfor er vi glad for at SV i Oslo, ved Marianne Borgen og Ivar Johansen, har levert inn et privatforslag til Oslo bystyre om innføring av en tillitsreform i hjemmetjenesten.

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo vil vekk fra en bestiller-utfører-modell med detaljerte vedtak som for eksempel bestemmer hvor mange minutter den eldre får til toalettbesøk. I stedet ønsker vi en hjemmetjeneste som fokuserer på kvaliteten på hjelpen fru Hansen skal ha til å stå opp om morgenen, til å stelle seg og til mat og medisiner.

Konsekvensen av dagens bestiller- utførermodell er at man blir mistenkeliggjort. I eldreomsorgen er tilliten til den enkelte ansatte erstattet med et omfattende kontrollregime der alt skal loggføres og registreres for å hindre juks. Det er ikke motiverende å gå på jobb hver dag med en arbeidsgiver som konstant mistenker deg for at du ikke klarer, eller vil utføre jobben din!

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo representer de ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Det er de ansatte som hver dag opplever fortvilelsen med å jobben i et system som fratar dem muligheten til å gjøre en god jobb.

Vi vil ha en eldreomsorg der det satses på verdighet, faglig utvikling, tillit og medbestemmelse. Det er ikke å gå tilbake, det er å bringe offentlig sektor til et nytt sted!"

Les hele teksten på hva Fagforbundet mener om forslaget nedenfor.

Tid til omsorg, tillit til faglighet i hjemmetjenesten: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

Tid til omsorg, tillit til faglighet i hjemmetjenesten: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

"Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 3 bydeler, etter modell fra København." Dette forslaget har Marianne Borgen og jeg nå sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Stoppeklokke-styringen har gått for langt. I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo, etter mønster fra København. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene.En slik tillitsreform kan føres videre til skolen, barnehager, sykehjem og det øvrige deler av kommunen. Men altså en start i hjemmetjenesten.

Les hele begrunnelsen for forslaget under "Les mer". Jeg tar gjerne i mot synspunkter og innspill til forslaget.

Stoppeklokkeomsorgen bør erstattes av en tillitsreform

Stoppeklokkeomsorgen bør erstattes av en tillitsreform

"Vi vil gi lærere, leger, hjelpepleiere og renholdere tiden tilbake. Vi må redusere målstyringen, skjemaveldet og overdreven kontroll som i dag fratar  mange offentlig ansatte muligheten til å skape en bedre skole, helsetjenester og omsorg. Vi må ta et oppgjør med rangering og unødvendig kartlegging av barna våre, og fjerne stoppeklokken som tar friheten vekk fra våre eldre," sier Audun Lysbakken.

Oslos hjemmetjenester er forretningsmessig organisert. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til brukerne. I København er denne målemanien erstattet av en tillitsreform. Istedenfor det stramme minuttyranniet får de eldre nå et fleksibelt besøk morgen, middag eller aften, etter behov. Hjemmehjelperen og fru Jensen finner ut i fellesskap hva det er behov for den dagen. Det stiller krav til medarbeiderne om å ta ansvar. De må bruke sin faglighet og bedømme hva slags hjelp borgerne har behov for. De må også holde orden på tiden og de ulike oppgavene som skal gjennomføres i løpet av dagen.

Oslo har mye å lære fra København.

Sykehjem: Full åpenhet om bemanning

Sykehjem: Full åpenhet om bemanning

Byrådet vektlegger valgfrihet, blant annet at eldre selv skal kunne få velge sykehjem.  En viktig forutsetning for «å øke medbestemmelsen og valgfriheten for de som er brukere av kommunens tjenester» er å øke innbyggernes kunnskap og forutsetninger for egne valg.  Åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltning styrker innbyggernes forståelse for de valg kommunen gjør i fellesskapets tjeneste, men den gir samtidig innbyggerne bedre grunnlag for egne valg.

Her vil den enkelte potensielle sykehjemsbeboer vektlegge forskjellige kvalitetsfaktorer som: beliggenhet, bemanningsnivå eller sammensetning av personalgruppen, kulturaktiviteter og driftsfilosofi. Det er ikke opp til kommunen å hevde at deler av den informasjon potensielle sykehjemsbeboere etterspør er irrelevant eller uviktig for valgfriheten.

Men Byrådet mener bemanning på anbudsutsatte sykehjem er forretningshemmeligheter, og nekter innsyn i denne viktige kvalitetsfaktor. Vi må ha full åpenhet og innsyn i sykehjemmenes bemanning, uavhengig av sykehjemmenes eierskap eller driftsform. Åpenheten skal være total: fra sykehjemmets totalbemanning og ned på bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype. Jeg sender fram forslag til bystyret om full åpenhet.

Sykehjemsplass: Flere får avslag enn før

Sykehjemsplass: Flere får avslag enn før

"Samlet sett fikk 142 søkere endelig avslag på langtidsopphold i sykehjem i 2013. Dette er om lag dobbelt så mange som året før," skriver byråd Aud Kvalbein i en orientering til bystyret. Dette illustrerer på en god måte at det er et betydelig press på pleie- og omsorgstjenesten i bydelene, og at terskelen for å få sykehjemsplass er høy. Altfor høy.

Men det tallene også forteller er at de mest ressurssterke, og som har tid og ork til å klage på avslag på sykehjemsplass, når fram. Og særlig hvis det trues med å gå til media. Av de 47 som i fjor klaget på avslag på sykehjemsplass fikk hele 29 avslaget omgjort, og allikevel innvilget plass. I tillegg kommer 14 av klagene som ennå ikke er ferdigbehandlet.

I en undersøkelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk gjennomført for et par år siden uttaler 38 prosent av saksbehandlere ved bestillerkontorene i Oslos bydeler at terskelen for å få sykehjemsplass er for høy. Årsaken er helt åpenbar: når bystyreflertallet kutter bydelenes økonomiske rammer, vil den selvsagte konsekvens være at bydelene må kutte i tjenestetilbudet.

Det er stor avstand mellom de vakre taler, og den virkeligheten som møter byens eldre.

Hemmelige Oslo: Antall ansatte på sykehjemmene hemmeligholdes

Hemmelige Oslo: Antall ansatte på sykehjemmene hemmeligholdes

Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet ba om innsyn i bemanningen ved anbudsutsatte sykehjem i Oslo:

"NSF, Oslo ber om å få tilsendt følgende opplysninger fra kontrakten om drift av sykehjemmene Uranienborghjemmet, Manglerudhjemmet, Ammerudlunden og Tåsenhjemmet ; Bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype, slik dette fremkommer i tilbyders endelige tilbud, og/eller protokoll etter forhandlinger."

Sykehjemsetaten avslo å gi innsyn, med denne begrunnelse:

"Sykehjemsetaten viser til anmodning om innsyn i bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype, slik dette fremkommer i tilbyders endelige tilbud, og/eller protokoll etter forhandlinger, for sykehjemmene Uranienborghjemmet, Manglerudhjemmet, Ammerudlunden og Tåsenhjemmet.     Opplysningene det er begjært innsyn i  er underlagt lovbestemt taushetsplikt jf. offentleglova § 13, jf forvaltningsloven §13 første ledd nr. 2."

Senere er dette utdypet slik: "Den enkelte tilbyders strategi knyttet til organisering utgjør en vesentlig del av tilbyders totale strategi som benyttes i en anbudssituasjon. En offentliggjøring av en tilbyders strategi på dette området vil kunne medføre at andre tilbydere nyttigjør seg av opplysningene i sine tilbud, som igjen kan medføre at førstnevnte tilbyder ikke lenger får den fordel tilbyderen tidligere har hatt på dette punktet i neste konkurranse, og således kan risikere å tape anbudet." Fylkesmannen har, under tvil, gitt Oslo kommune medhold i sitt hemmelighold.

Det sittende borgerlig byråd har gjort "fritt sykehjemsvalg" til et mantra, og kvalitet er naturligvis et av de viktigste kriterier sykehjemsbeboere vil bruke for sitt valg. Hvilken spisskompetanse sykehjemmet besitter og bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype kan gi en potensiell sykehjemsbeboer viktig grunnlag for sitt valg av sykehjem. Jeg tar saken opp med Byrådet  og utfordrer Byrådet til å benytte Fylkesmannens tvil til å gi sykehjemsbeboere nødvendig informasjon for brukervalgsordningen. Og så vurderer jeg å fremme saken til vedtak i bystyret.

Hjemmetjenesten i dag og i morgen - sett fra Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo sitt ståsted

Hjemmetjenesten i dag og i morgen - sett fra Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo sitt ståsted

"Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å bytte ut kontroll med tillit og faglig utvikling. Vi ønsker vedtak som sier at Pettersen skal ha nødvendig hjelp til å komme seg opp om morgenen, eller til å få servert middagen sin. På hvilken måte Pettersen skal stå opp og få stelt seg, er det opp til Pettersen og den ansatte å vurdere. Det er ikke sikkert det er riktig å gi Pettersen en dusj hver tirsdag. Det kan godt hende at han plutselig trenger en dusj på torsdag, uten at det skal rapporteres som et avvik.

Vi trenger et helt annet fokus innenfor hjemmetjenesten. Vi trenger at arbeidsgiver igjen får  tillit til at de ansatte ønsker å gjøre en god faglig jobb ute. De fleste ønsker det! Det er da det er moro å gjøre en jobb, når du får faglig ansvar og må ta egne vurderinger. Vi ønsker oss et system som satser penger  på faglig utvikling i stedet for kontrolltiltak, på hele stillinger og med fokus på yrkesstolthet," skriver Siri Follerås, leder av Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, i et gjesteblogginnlegg.

Les hele innlegget under "les mer".

Solvang sykehjem: Beboerne skal flyttes rundt, miljøer brytes opp og de pårørende er bekymret

Solvang sykehjem: Beboerne flyttes rundt, miljøer brytes opp og de pårørende er bekymret

"Ingen beboere skal flytte mot sin vilje," sa eldrebyråd Aud Kvalbein ved etableringen av Solvang sykehjem som korttidssykehjem. Med som en pårørende skriver til meg:

"Imidlertid vil beboere måtte flytte internt, d.v.s flytte fra sine rom ettersom beboere dør og faller fra, og sykehjemmet vil gradvis fylles med kortidspasienter. Dette vil innebære store endringer for beboerne, med den usikkerheten det vil medføre for de berørte, med sammenslåing av avdelinger, nye pleiere og medbeboere å forholde seg til etc., samt et uforutsigbart miljø, med til tider utagerende kortidshjempasienter.

Flytting ut og inn av rom og avdelinger, er i praksis en flytting av beboere selv om det skjer under samme tak. Eldre gamle mennesker som har etablert seg på et rom på sykehjemmet med sine eiendeler, kan da ikke flyttes rundt som brikker i et spill? Dette er jo ikke akseptabelt, og det strider mot menneskerettigheter, menneskeverd og etiske grunnprinsipper," skriver Yvonne Pettrém til meg.

Og legger til: "Nå fylles sykehjemmet opp med kortidsspasienter i alle aldre,  som til tider vandrer rastløst rundt i korridorene og uroer de langtidsbeboende. Det foreligger så langt ingen omorganiseringsplan, og vi som pårørende er bekymret for våre gamle som har sitt hjem der." Jeg tar saken opp med byråden.