Eldreomsorg

Byrådet: Vi leverer best eldreomsorg hvis du velger bort kommunen som leverandør

Byrådet: Vi leverer best eldreomsorg hvis du velger bort kommunen som leverandør

Det er realiteten i det svar byrådslederen ga da jeg utfordret ham i dagens bystyremøte.

"Det er bred enighet i dette bystyret om valgfrihet, men vi er noe uenig om hva det er aller viktigst for brukerne av kommunens helse- og omsorgstjenester.

Innbyggerne er opptatt av kvaliteten på den tjenesten som leveres.  Et viktig kvalitetskrav er at brukere av hjemmesykepleien ber om å få mer faste hjelpere.

En forsker har nylig gjennomført en studie i 12 norske kommuner. Hun fant at en gjennomsnittspasient i hjemmetjenesten mottok 51 besøk i løpet av fire uker, i snitt 2,3 besøk per dag.

Antallet pleiere en pasient måtte forholde seg til i løpet av 4-ukersperioden var 17 ulike pleiere. Pasientene møtte samme person kun tre ganger i løpet av denne fireukers-perioden.

Byrådet har i mange år snakket varmt om å få mer stabilitet og mer faste hjelpere. Hvorfor får dere ikke dette til? Og svaret på dette kan ikke være at dette får man til hvis man ikke velger kommunen som leverandør."

Og det ble nettopp byrådslederens svar: Velger du bort kommunen som leverandør kan du få oppfylt dette viktige kvalitetskrav.

Fagforbundet støtter forslaget om tillitsreform i Oslos hjemmetjenester

Fagforbundet støtter forslaget om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester

Det er bra å se at Fagforbundet støtter forslaget om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester. På sine nettsider skriver de blant annet:

"Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å ta tilbake tilliten og det faglige ansvaret i eldreomsorgen. Derfor er vi glad for at SV i Oslo, ved Marianne Borgen og Ivar Johansen, har levert inn et privatforslag til Oslo bystyre om innføring av en tillitsreform i hjemmetjenesten.

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo vil vekk fra en bestiller-utfører-modell med detaljerte vedtak som for eksempel bestemmer hvor mange minutter den eldre får til toalettbesøk. I stedet ønsker vi en hjemmetjeneste som fokuserer på kvaliteten på hjelpen fru Hansen skal ha til å stå opp om morgenen, til å stelle seg og til mat og medisiner.

Konsekvensen av dagens bestiller- utførermodell er at man blir mistenkeliggjort. I eldreomsorgen er tilliten til den enkelte ansatte erstattet med et omfattende kontrollregime der alt skal loggføres og registreres for å hindre juks. Det er ikke motiverende å gå på jobb hver dag med en arbeidsgiver som konstant mistenker deg for at du ikke klarer, eller vil utføre jobben din!

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo representer de ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Det er de ansatte som hver dag opplever fortvilelsen med å jobben i et system som fratar dem muligheten til å gjøre en god jobb.

Vi vil ha en eldreomsorg der det satses på verdighet, faglig utvikling, tillit og medbestemmelse. Det er ikke å gå tilbake, det er å bringe offentlig sektor til et nytt sted!"

Les hele teksten på hva Fagforbundet mener om forslaget nedenfor.

Tid til omsorg, tillit til faglighet i hjemmetjenesten: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

Tid til omsorg, tillit til faglighet i hjemmetjenesten: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

"Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 3 bydeler, etter modell fra København." Dette forslaget har Marianne Borgen og jeg nå sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Stoppeklokke-styringen har gått for langt. I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo, etter mønster fra København. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene.En slik tillitsreform kan føres videre til skolen, barnehager, sykehjem og det øvrige deler av kommunen. Men altså en start i hjemmetjenesten.

Les hele begrunnelsen for forslaget under "Les mer". Jeg tar gjerne i mot synspunkter og innspill til forslaget.

Stoppeklokkeomsorgen bør erstattes av en tillitsreform

Stoppeklokkeomsorgen bør erstattes av en tillitsreform

"Vi vil gi lærere, leger, hjelpepleiere og renholdere tiden tilbake. Vi må redusere målstyringen, skjemaveldet og overdreven kontroll som i dag fratar  mange offentlig ansatte muligheten til å skape en bedre skole, helsetjenester og omsorg. Vi må ta et oppgjør med rangering og unødvendig kartlegging av barna våre, og fjerne stoppeklokken som tar friheten vekk fra våre eldre," sier Audun Lysbakken.

Oslos hjemmetjenester er forretningsmessig organisert. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til brukerne. I København er denne målemanien erstattet av en tillitsreform. Istedenfor det stramme minuttyranniet får de eldre nå et fleksibelt besøk morgen, middag eller aften, etter behov. Hjemmehjelperen og fru Jensen finner ut i fellesskap hva det er behov for den dagen. Det stiller krav til medarbeiderne om å ta ansvar. De må bruke sin faglighet og bedømme hva slags hjelp borgerne har behov for. De må også holde orden på tiden og de ulike oppgavene som skal gjennomføres i løpet av dagen.

Oslo har mye å lære fra København.

Sykehjem: Full åpenhet om bemanning

Sykehjem: Full åpenhet om bemanning

Byrådet vektlegger valgfrihet, blant annet at eldre selv skal kunne få velge sykehjem.  En viktig forutsetning for «å øke medbestemmelsen og valgfriheten for de som er brukere av kommunens tjenester» er å øke innbyggernes kunnskap og forutsetninger for egne valg.  Åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltning styrker innbyggernes forståelse for de valg kommunen gjør i fellesskapets tjeneste, men den gir samtidig innbyggerne bedre grunnlag for egne valg.

Her vil den enkelte potensielle sykehjemsbeboer vektlegge forskjellige kvalitetsfaktorer som: beliggenhet, bemanningsnivå eller sammensetning av personalgruppen, kulturaktiviteter og driftsfilosofi. Det er ikke opp til kommunen å hevde at deler av den informasjon potensielle sykehjemsbeboere etterspør er irrelevant eller uviktig for valgfriheten.

Men Byrådet mener bemanning på anbudsutsatte sykehjem er forretningshemmeligheter, og nekter innsyn i denne viktige kvalitetsfaktor. Vi må ha full åpenhet og innsyn i sykehjemmenes bemanning, uavhengig av sykehjemmenes eierskap eller driftsform. Åpenheten skal være total: fra sykehjemmets totalbemanning og ned på bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype. Jeg sender fram forslag til bystyret om full åpenhet.

Sykehjemsplass: Flere får avslag enn før

Sykehjemsplass: Flere får avslag enn før

"Samlet sett fikk 142 søkere endelig avslag på langtidsopphold i sykehjem i 2013. Dette er om lag dobbelt så mange som året før," skriver byråd Aud Kvalbein i en orientering til bystyret. Dette illustrerer på en god måte at det er et betydelig press på pleie- og omsorgstjenesten i bydelene, og at terskelen for å få sykehjemsplass er høy. Altfor høy.

Men det tallene også forteller er at de mest ressurssterke, og som har tid og ork til å klage på avslag på sykehjemsplass, når fram. Og særlig hvis det trues med å gå til media. Av de 47 som i fjor klaget på avslag på sykehjemsplass fikk hele 29 avslaget omgjort, og allikevel innvilget plass. I tillegg kommer 14 av klagene som ennå ikke er ferdigbehandlet.

I en undersøkelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk gjennomført for et par år siden uttaler 38 prosent av saksbehandlere ved bestillerkontorene i Oslos bydeler at terskelen for å få sykehjemsplass er for høy. Årsaken er helt åpenbar: når bystyreflertallet kutter bydelenes økonomiske rammer, vil den selvsagte konsekvens være at bydelene må kutte i tjenestetilbudet.

Det er stor avstand mellom de vakre taler, og den virkeligheten som møter byens eldre.

Hemmelige Oslo: Antall ansatte på sykehjemmene hemmeligholdes

Hemmelige Oslo: Antall ansatte på sykehjemmene hemmeligholdes

Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet ba om innsyn i bemanningen ved anbudsutsatte sykehjem i Oslo:

"NSF, Oslo ber om å få tilsendt følgende opplysninger fra kontrakten om drift av sykehjemmene Uranienborghjemmet, Manglerudhjemmet, Ammerudlunden og Tåsenhjemmet ; Bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype, slik dette fremkommer i tilbyders endelige tilbud, og/eller protokoll etter forhandlinger."

Sykehjemsetaten avslo å gi innsyn, med denne begrunnelse:

"Sykehjemsetaten viser til anmodning om innsyn i bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype, slik dette fremkommer i tilbyders endelige tilbud, og/eller protokoll etter forhandlinger, for sykehjemmene Uranienborghjemmet, Manglerudhjemmet, Ammerudlunden og Tåsenhjemmet.     Opplysningene det er begjært innsyn i  er underlagt lovbestemt taushetsplikt jf. offentleglova § 13, jf forvaltningsloven §13 første ledd nr. 2."

Senere er dette utdypet slik: "Den enkelte tilbyders strategi knyttet til organisering utgjør en vesentlig del av tilbyders totale strategi som benyttes i en anbudssituasjon. En offentliggjøring av en tilbyders strategi på dette området vil kunne medføre at andre tilbydere nyttigjør seg av opplysningene i sine tilbud, som igjen kan medføre at førstnevnte tilbyder ikke lenger får den fordel tilbyderen tidligere har hatt på dette punktet i neste konkurranse, og således kan risikere å tape anbudet." Fylkesmannen har, under tvil, gitt Oslo kommune medhold i sitt hemmelighold.

Det sittende borgerlig byråd har gjort "fritt sykehjemsvalg" til et mantra, og kvalitet er naturligvis et av de viktigste kriterier sykehjemsbeboere vil bruke for sitt valg. Hvilken spisskompetanse sykehjemmet besitter og bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype kan gi en potensiell sykehjemsbeboer viktig grunnlag for sitt valg av sykehjem. Jeg tar saken opp med Byrådet  og utfordrer Byrådet til å benytte Fylkesmannens tvil til å gi sykehjemsbeboere nødvendig informasjon for brukervalgsordningen. Og så vurderer jeg å fremme saken til vedtak i bystyret.

Hjemmetjenesten i dag og i morgen - sett fra Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo sitt ståsted

Hjemmetjenesten i dag og i morgen - sett fra Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo sitt ståsted

"Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å bytte ut kontroll med tillit og faglig utvikling. Vi ønsker vedtak som sier at Pettersen skal ha nødvendig hjelp til å komme seg opp om morgenen, eller til å få servert middagen sin. På hvilken måte Pettersen skal stå opp og få stelt seg, er det opp til Pettersen og den ansatte å vurdere. Det er ikke sikkert det er riktig å gi Pettersen en dusj hver tirsdag. Det kan godt hende at han plutselig trenger en dusj på torsdag, uten at det skal rapporteres som et avvik.

Vi trenger et helt annet fokus innenfor hjemmetjenesten. Vi trenger at arbeidsgiver igjen får  tillit til at de ansatte ønsker å gjøre en god faglig jobb ute. De fleste ønsker det! Det er da det er moro å gjøre en jobb, når du får faglig ansvar og må ta egne vurderinger. Vi ønsker oss et system som satser penger  på faglig utvikling i stedet for kontrolltiltak, på hele stillinger og med fokus på yrkesstolthet," skriver Siri Follerås, leder av Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, i et gjesteblogginnlegg.

Les hele innlegget under "les mer".

Solvang sykehjem: Beboerne skal flyttes rundt, miljøer brytes opp og de pårørende er bekymret

Solvang sykehjem: Beboerne flyttes rundt, miljøer brytes opp og de pårørende er bekymret

"Ingen beboere skal flytte mot sin vilje," sa eldrebyråd Aud Kvalbein ved etableringen av Solvang sykehjem som korttidssykehjem. Med som en pårørende skriver til meg:

"Imidlertid vil beboere måtte flytte internt, d.v.s flytte fra sine rom ettersom beboere dør og faller fra, og sykehjemmet vil gradvis fylles med kortidspasienter. Dette vil innebære store endringer for beboerne, med den usikkerheten det vil medføre for de berørte, med sammenslåing av avdelinger, nye pleiere og medbeboere å forholde seg til etc., samt et uforutsigbart miljø, med til tider utagerende kortidshjempasienter.

Flytting ut og inn av rom og avdelinger, er i praksis en flytting av beboere selv om det skjer under samme tak. Eldre gamle mennesker som har etablert seg på et rom på sykehjemmet med sine eiendeler, kan da ikke flyttes rundt som brikker i et spill? Dette er jo ikke akseptabelt, og det strider mot menneskerettigheter, menneskeverd og etiske grunnprinsipper," skriver Yvonne Pettrém til meg.

Og legger til: "Nå fylles sykehjemmet opp med kortidsspasienter i alle aldre,  som til tider vandrer rastløst rundt i korridorene og uroer de langtidsbeboende. Det foreligger så langt ingen omorganiseringsplan, og vi som pårørende er bekymret for våre gamle som har sitt hjem der." Jeg tar saken opp med byråden.  

Stoppeklokke og rapporter

Stoppeklokke og rapporter

Hjemmesykepleiernes arbeid veies opp i minutter og sekunder. Fem minutter til å dele ut medisiner. Femten minutter til å dusje pasienten. Tyve minutter til morgenstell og frokost. Sånn ser jobbhverdagen ut for en hjemmesykepleier.

Anne Helene Hansen (29) er hjemmesykepleier hos hjemmetjenesten på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Hun har hovedansvaret for 21 hjemmeboende eldre med pleiebehov.

Hver morgen får hun utdelt en arbeidsliste med info: Hvem hun skal besøke, hva de trenger og hvor mye av tiden hennes hver enkelt oppgave er tildelt.

Inn i mellom morgenstell og søppeltømming skal Hansen også følge med på brukernes matvaner. Har de spist nok? Spiser de riktig? Har de god nok matlyst? Har de gått opp eller ned i vekt? Det må hun gjøre fordi hjemmeboende eldre er i risikogruppa for underernæring.

Hjemmetjenesten er en livsviktig tjeneste for mange eldre, men presset på de ansatte senker kvalitetsinntrykket på tjenesten. På Grefsen, i en blokk med boliger tilpasset funksjonshemmede, bor 85 år gamle Gerd Ingrid Lundstadsveen. Hun fikk en alvorlig form for leddgikt allerede som barn og har vært avhengig av hjelp store deler av livet. –  Det er en overraskelse hver dag, fem ganger om dagen, og jeg må ofte forklare hvordan ting skal gjøres på dagtid, da det er så mange forskjellige pleiere innom, forteller hun. Men Lundstadsveen stoler på alle som kommer, og mener selv det er det aller viktigste.

Les fra hjemmetjenesten i bydelene Nordre Aker, Sagene og Bjerke hos Journalen.

Valgfrihet: Førstevalget er å få tilstrekkelig hjelp

Valgfrihet: Førstevalget er å få tilstrekkelig hjelp

Det er undergravende for folks tillit til offentlig forvaltning når det blir for stor avstand mellom de forventninger politikerne skaper i det offentlige rom, og den virkelighet innbyggerne selv ser i sitt møte med tjenesteapparatet.  Det er fortvilte sykepleiere og omsorgsarbeidere som da må ta støyten i sitt møte med de hjelpetrengende.

Vi bruker honnørord som valgfrihet. Folks absolutte førstevalg er å få tilstrekkelig hjelp, når de trenger den. Mange i denne byen er utrygg for framtida, og på hvorvidt storsamfunnet – kommunen eller stat– vil stille opp i tilstrekkelig grad dersom de på et tidspunkt kommer til å bli avhengig av hjelp. Det at så mange etter hvert kjøper private helseforsikringer er et uttrykk for en grunnleggende tvil på om det solidariske spleiselaget vil være godt nok.

Så bør jo eldrebyråden ha såpass god kontakt med tjenesteapparatet til å vite følgende: Som en konsekvens av bystyreflertallets budsjettkutt overfor bydelene gjennomgår for tida bydelenes  bestillerkontor alle vedtak, for å kutte i vedtakene. For konsekvensen av at bydelene får mindre penger er naturligvis at hjelpen må smøres tynnere utover.  Det betyr at byens hjelpetrengende ikke får innfridd sin helt grunnleggende valgfrihet: tilstrekkelig hjelp, sa jeg blant annet da bystyret i går drøftet valgfrihet i hjemmetjenestene.