Eldreomsorg

Oslos eldre må få større innflytelse over egen hverdag

Valgfrihet. Et verdiladet ord som ofte brukes i den politiske debatt.  Spør du byens eldre vil de understreke at det aller viktigste for dem er visshet om at de når de engang blir hjelpetrengende får tilstrekkelig hjelp.  Men dernest er hjelpetrengende eldre opptatt å få større innflytelse over hjelpens innhold. De eldre mener hjemmetjenestene er altfor firkantet. Hjelperen går etter et detaljert vedtaksskjema som ikke skal avvikes. Det hjelper ikke at du i dag heller vil ha hjelp til å få handlet inn noen tekniske hjelpemidler i butikken når det uttrykkelig på hjemmehjelperens arbeidsskjema står at i dag skal vinduene vaskes. Sånn firkantethet har eldre grunn til å bli eitrende sinna for, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet forslag om at eldre må få større innflytelse over egen hverdag.

Nordstrand bydel må sikre innbyggerne tilstrekkelig hjelp

Det er ikke først og fremst bydelspolitikerne som rammes i bydel Nordstrand, men en helt uskyldig 3-part: innbyggerne. Fra SVs side ligger bekymringen først og fremst der, og vi har merket oss at flere av de forslag som er fremmet trolig bryter med helselovgivningens krav til at den enkelte skal ha tilstrekkelig helsehjelp, og at hjelpetrengende har krav på en individuell vurdering av sitt hjelpebehov, skriver Ivar Johansen om budsjettsituasjonen i bydel Nordstrand.

Når ombudene svikter

Byråd Sylvi Listhaug (fr.p.) ønsker å opprette et eldreombud. Det aller beste hadde jo vært at de ombud velgerne har satt til å gjøre jobben, bystyrets medlemmer, ivaretok dette ansvar.For eksempel er lederen av bystyrets helse- og sosialkomité, Henning Holstad (fr.p.), et slikt eldreombud, skriver Ivar Johansen.

Omsorgstjenester i Oslo: Kvalitet krever mennesker og tid

I valgtaler er enkelte politikere så flinke til å snakke. Vi hører slagord om valgfrihet, kvalitet, penger skal følge pasienten og brukerne i sentrum. Men kvalitet krever ressurser, og først og fremst menneskelige ressurser. Men når Oslo i dag ikke engang får ansatt pleiepersonale i hjemlede stillinger er det en konsekvens av bl.a. knappe budsjettrammer og lav grunnbemanning over mange år. Arbeidstilsynet sier at grunnbemanningen er så lav at det er en fare for de ansattes liv og helse. Arbeidsbelastningen fører til belastningslidelser og utmattelsesdepresjoner. Jeg skulle ønske at slagord om «å gjøre det viktigste først» kunne resultert i en tverrpolitisk erkjennelse i Oslo Bystyre om at Oslos pleie- og omsorgstjenester trenger betydelig styrking av det aller viktigste: menneskelig kapital til å utføre oppgavene, skriver Ivar Johansen.

Groruddalens sykehjem - et oppbevaringssted?

Korrigerer en for den økte pleietyngden har Groruddalens sykehjem opplagt en dårligere bemanning i dag enn for 10 år siden. Og da kan en jo spørre seg om de eldre får oppfylt elementære standarder for livkvalitet som:


- rett til privatliv
- rett til medbestemmelse
- rett til å bli respektert og møtt ut fra egne behov
- rett til livsutfoldelse og bruk av egne ressurser

skriver Ivar Johansen.

Ikke flere nedleggelser, takk

Oslo trenger ikke et bedre redskap for å nedlegge sykehjemsplasser. Oslo trenger en politisk og vilje til å prioritere velferd til sårt hjelpetrengende barn og eldre. Politikere som skjønner at tilstrekkelig og god omsorg koster penger, og at dette er viktigere enn skattelettelser for de som fra før av har det svært godt, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen. 

Sykehjem: Når kvalitet blir viktigst

”– Konkurransen har nok gått på kvaliteten løs i Oslo. Det er grenser for hvor mye prisen kan presses.” Det er Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae, som siteres slik i bladet til Seniorsaken. Det er en klok uttalelse. Det er hyggelig at byrådslederen så entydig gir rett til oss som i Oslo bystyre har sagt at det ikke er dekning for mantraet om at anbudskonkurransene gir både bedre pris og bedre kvalitet, skriver Ivar Johansen.

At byråden tør

Med hvilken moralsk rett kan hun gi offentlig korreks til administrativt underordnede som må avvise sterkt hjelpetrengende sykehjemssøkere, når det nettopp er hun som har satt dem i denne fortvilte tvangssituasjon ved ikke å gi dem tilstrekkelig budsjettmidler?  spør Ivar Johansen i Aftenposten.

- De hadde ikke tid til å pleie mamma

Slik ble de siste døgnene i Gudrun Bäckströms liv: Familien måtte kjempe for å få henne på enerom. De måtte løpe i korridorene for å finne hjelp da den gamle led. Dødsattest ble ikke utstedt. En historie fra virkeligheten, på det konkurranseutsatte St. Hanshjemmet. - Dette er nok et eksempel på at konkurranse og anbud i omsorgssektoren presser kvaliteten på tilbudet på grensen av det forsvarlige. Jeg mener at kommunen - ved foretaket Kommunal Konkurranse Oslo KF - i utgangspunktet leverte for lavt anbudet. Dette bekreftes av at selskapet i år har en årsprognose på 5,1 millioner i underskudd, og altså er ute av stand til å drive sykehjemmet til avtalt pris. Nå skrus derfor tommestikkene til ytterligere, og da blir resultatet den uverdige behandling Gudrun Bäckström måtte tåle på sine siste dager. sier SVs Ivar Johansen, medlem av finanskomiteen i Oslo bystyre.

Les mer

Når jurister og økonomer overtar

Når økonomer og kalkulatører legger premissende er man nøye med å definere hva som omfattes av den hjelpen bydelen skal gi til fru Hansen, og hva som hun må ordne med selv. Da ønsker byrådet i Oslo - etter først å ta fratatt den funksjonhemmede minstepensjonisten TT-reiser - å definere handling av mat som en ikke-lovpålagt tjeneste. Et hovedproblem med den omsorg den konkurranse- og markedsorienterte helse- og omsorgstjeneste de borgerlige partier skaper er at den er basert på at omsorgsbehov er klart definerbare og konstante. At behovet for bistand er det samme i uke 1 som i uke 4. Helse er pr. definisjon ustabilt. Dette behovet kan ikke på noen enkel måte listes opp og legges inn i et regneark, med stykkpriser og det hele, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen. 

Hvordan pårørende opplever det konkurranseutsatte St. Hanshjemmet

"Min svigerfar (81) tilbringer i disse tider sine siste dager her på jord nettopp på St.Hanshjemmet, noe som i seg selv er en trist tid for alle og enhver, men forholdene der gjør situasjonen enda verre. Ikke minst for min svigerfar som bokstavelig talt får kjenne Oslo helse- og omsorgs mørke sider på kroppen.  Det er så få pleiere, at det mest elementære av stell, pleie og omsorg omtrent ikke eksisterer.  De få pleierne gjør selvsagt så godt de kan, men dessverre har de så dårligere norskkunnskaper at min svigerfar får kun med seg halvparten.  Han savner veldig kontakt med andre mennesker og føler seg veldig alene.  Når de som er så friske at de sitter i "kantina" og spiser, drikker kaffe eller hva det måtte være, blir selvsagt min svigerfar som er sengeliggende, overlatt til seg selv," skriver en pårørende i en mail til Ivar Johansen.