Eldreomsorg

- De hadde ikke tid til å pleie mamma

Slik ble de siste døgnene i Gudrun Bäckströms liv: Familien måtte kjempe for å få henne på enerom. De måtte løpe i korridorene for å finne hjelp da den gamle led. Dødsattest ble ikke utstedt. En historie fra virkeligheten, på det konkurranseutsatte St. Hanshjemmet. - Dette er nok et eksempel på at konkurranse og anbud i omsorgssektoren presser kvaliteten på tilbudet på grensen av det forsvarlige. Jeg mener at kommunen - ved foretaket Kommunal Konkurranse Oslo KF - i utgangspunktet leverte for lavt anbudet. Dette bekreftes av at selskapet i år har en årsprognose på 5,1 millioner i underskudd, og altså er ute av stand til å drive sykehjemmet til avtalt pris. Nå skrus derfor tommestikkene til ytterligere, og da blir resultatet den uverdige behandling Gudrun Bäckström måtte tåle på sine siste dager. sier SVs Ivar Johansen, medlem av finanskomiteen i Oslo bystyre.

Les mer

Når jurister og økonomer overtar

Når økonomer og kalkulatører legger premissende er man nøye med å definere hva som omfattes av den hjelpen bydelen skal gi til fru Hansen, og hva som hun må ordne med selv. Da ønsker byrådet i Oslo - etter først å ta fratatt den funksjonhemmede minstepensjonisten TT-reiser - å definere handling av mat som en ikke-lovpålagt tjeneste. Et hovedproblem med den omsorg den konkurranse- og markedsorienterte helse- og omsorgstjeneste de borgerlige partier skaper er at den er basert på at omsorgsbehov er klart definerbare og konstante. At behovet for bistand er det samme i uke 1 som i uke 4. Helse er pr. definisjon ustabilt. Dette behovet kan ikke på noen enkel måte listes opp og legges inn i et regneark, med stykkpriser og det hele, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen. 

Hvordan pårørende opplever det konkurranseutsatte St. Hanshjemmet

"Min svigerfar (81) tilbringer i disse tider sine siste dager her på jord nettopp på St.Hanshjemmet, noe som i seg selv er en trist tid for alle og enhver, men forholdene der gjør situasjonen enda verre. Ikke minst for min svigerfar som bokstavelig talt får kjenne Oslo helse- og omsorgs mørke sider på kroppen.  Det er så få pleiere, at det mest elementære av stell, pleie og omsorg omtrent ikke eksisterer.  De få pleierne gjør selvsagt så godt de kan, men dessverre har de så dårligere norskkunnskaper at min svigerfar får kun med seg halvparten.  Han savner veldig kontakt med andre mennesker og føler seg veldig alene.  Når de som er så friske at de sitter i "kantina" og spiser, drikker kaffe eller hva det måtte være, blir selvsagt min svigerfar som er sengeliggende, overlatt til seg selv," skriver en pårørende i en mail til Ivar Johansen. 

Når de ressurssterke kan kjøpe seg bedre tjenester

Ønsker vi offentlig eide sykehjem hvor beboerne har A og B-status? Og hvor økonomisk ressurssterke beboere kan kjøpe seg bedre service og bedre bemanning, mens de vanlige dødelige skal ta til takke med minimum? Madserud Sykehjem eies av Oslo kommune, men driften er konkurranseutsatt og satt ut til private Actica Omsorg.  Familien Harlem, med Gro Harlem Brundtland og den tidligere justisministeren Hanne Harlem i spissen, har valgt å betale for en personlig assistent for sin syke mor, Inga Harlem (84), slik at moren er sikret den omsorgen hun trenger. Den kvinnelige assistenten går turer, spiser med henne og er bindeleddet mellom familien og sykehjemmet. Personen har vært engasjert i flere år og ordningen blir administrert av Hanne Harlem. - Vi har ingen problemer med det. Det står folk fritt å kjøpe omsorg, sier daglig leder Kari Tøsse i Actica Omsorg. Men skal Oslo kommune akseptere en slik utvikling, i offentlig finansierte sykehjem?


Les Dagbladets oppslag

Hovseterhjemmet får toppkarakter, men .....

90 prosent av beboerne på Hovseterhjemmet er fornøyde, mot under 70 prosent for ett år siden. - Resulatet av den siste brukerundersøkelsen på Hovseterhjemmet er meget gledelig, sier administrerende direktør Petter Furulund i Servicebedriftenes Landsforening.

Men så viste det seg i etterkant; - Såvidt jeg kan forstå, var det ansatte ved institusjonen som plukket ut beboerne som skulle intervjues. Utvelgelsen bør selvsagt gi et tifeldig gjennomsnitt av beboerne, plukket ut av nøytrale personer. For det annet ble undersøkelsene varslet god tid i forveien. Slike undersøkelser bør naturlig nok komme overraskende, uten at institusjonsledelsen skal få anledning til å foreta forberedelser i forkant, sier sivilingeniør Øivind Lorentsen. Lorentsen er daglig leder i Rehab-Nor AS. Selskapet har erfaring fra en rekke brukerundersøkelser og samarbeider i dag med flere kommuner i Norge for å utvikle tjenestene ved offentlige institusjoner for eldre.


Les oppslag med Øivind Lorentsen i Aftenposten

Dansk eldreomsorg: Byråkratiseringen sluker tid

Danske kommuners detaljstyring og byråkratisering av eldreomsorgen er så omfattende,at det blir mindre tid til å ta seg av de eldre. I Danmark bruker de fleste kommuner det standariserte kommunikasjonsverktøyet "Fælles sprog", et redskap for funksjonsvurdering for å sikre ensartede hjemmetjenesteytelser. I de kommuner som bruker "Fælles sprog" for tildeling av ytelser, er det imidlertid mindre direkte tid til de eldre enn i kommuner som ikke anvender verktøyet. Samtidig øker tiden anvendt på administrative oppgaver ikke bare for det administrative personale, men også for pleiepersonalet, når det anvendes standardiserte og regelstyrte systemer i eldreomsorgen. Dette fremgår af undersøkelsen 'Den danske ældrepleje under forandring", som er foretatt af Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet. Mao; mer byråkrati og mindre fleksible tjenester.


Les rapporten
(pdf-format)

- Vi har allerede erstattet nybakte kaker til kaffen med Mariekjeks

- Vi har allerede erstattet nybakte kaker til kaffen med Mariekjeks og gått over fra saft til bare vann til middag. Må vi kutte kostnadene enda mer for å vinne neste anbudsrunde, er det bare de ansattes lønns- og arbeidsvilkår det monner å kutte i. Roger Johansen er hovedtillitsvalgt for de ansatte i Kommunal Konkurranse KF i Oslo og vet hva konkurranseutsetting fører til for beboerne på sykehjemmene.

Les mer

Hjemmetjenester i Oslo: Kostnadseffektisering gir dårlig omsorg

Professor Rolf Rønning har evaluert forskjeller i en Oslobydel mellom en hjemmetjeneste som er konkurranseutsatt og en som blir drevet i kommunal regi. Hans konklusjon er at det ikke er noen forskjeller av betydning mellom det ikke-konkurranseutsatte hjemmetjenestedistrikt og det konkurranseutsatte. Årsaken er at styringssignalene fra Rådhuset er meget sterke, og kravet om å snu på alle steiner er mottatt hos de pleie- og omsorgsansvarlige. Hovedmålet i begge distrikter er ikke nødvendigvis styrt av ønsket om å lage bedre tjenester, men å begrense utgiftene. Kostnadseffektiviseringstenkningen blir så dominerende at det gir dårlige vekstforhold for omsorgstenkning.

Særlig påpeker Rønning uheldige sider ved bestiller-/utførerorganiseringen.

 

Må svare for sykehjemfadese

Byrådsleder Erling Lae (H) og en rekke andre kommunetopper er kalt inn på teppet i bystyrets finanskomité onsdag etter fadesen Midtåsen sykehjem. Byrådsleder Erling Lae (H), tidligere og nåværende eldrebyråder Bård Folke Fredriksen (H) og Margaret Eckbo (Frp), tidligere bydelsdirektør på Nordstrand, Erik Kjelstadli og kommunaldirektør Nils Holm må forklare seg for blant andre SVs Ivar Johansen:  – Det dreier seg om mye penger. Her har man altså bygd et sykehjem, sannsynligvis til en merkostnad for kommunen på 24 millioner kroner. Det er dobbelt så dyrt å leie Midtåsen sykehjem som Ammerudlund sykehjem, som er bygd på samme tid.

– Er Bystyret ført bak lyset i saken?

– Vi hadde i alle fall ikke fått fullstendig informasjon når vi tok beslutningen, sier Johansen.

Les mer hos NRK Østlandssendingen

Sterk kritikk av Madserud Sykehjem

Mattilsynet refser Madserud sykehjem i Oslo for dårlige kjøkkenrutiner. Sykehjemmet har servert mat uten godkjenning siden 2003, og ledelsen får nå pålegg om å rydde opp og lære de ansatte bedre hygiene. Det sier seksjonssjef Gry Holmbakken: – De mangler en god internkontroll. De har ikke en god nok styring på temperaturen i oppvaskmaskiner og kjøleskap. Dessuten mangler de rutiner for opplæring av de ansatte i gode hygieniske rutiner.

Alderdomsforskning i Norden

Arbeidet i eldreomsorgen oppleves som meningsfull og givende, samtidig som det er både fysisk og psykisk krevende. I alle landene meldes det om økende grad av tidspress (ikke minst mangel på tid til arbeidets sosiale oppgaver), mindre handlingsrom og økende følelse av utilstrekkelighet overfor hjelpetrengendes behov, går det fram av ny studie.

Kundevalg (brukervalg) er blitt en del både av eldreomsorgen og tjenestene for funksjonshemmede i de nordiske landene, men brukerne sliter ofte med å forstå hva valgmulighetene innebærer. Mellom 20 og 30 prosent av de eldre hadde ikke klart å velge uten bistand. Studien har bl.a. et kapittel som gir innblikk i forskning om New Public Management.

Les boken