Eldreomsorg

Trygghet, frihet og selvstendig liv

Trygghet, frihet og selvstendig liv

Tida for de store sykehjemsprosjektene bør være forbi, sier byråd Inga Marte Thorkildsen.

"De som er svært syke og hjelpeavhengige skal få sykehjemsplass, men sykehjemmene er for dårlig vedlikeholdt, og bemanningen er mange steder for lav. Neste år skal alle sykehjemmene fornyes og bli mer som et hjem for beboerne. Mer som Økernhjemmet og Manglerudhjemmet.

Å erstatte sykehjemsplasser med nye måter å bo og leve på, utfordrer både vår tradisjonelle oppfatning av god eldreomsorg og måten vi har organisert tjenestene på. Vi håper likevel at flere vil se at dette er fornuftig. Et eksempel på at det går an å tenke annerledes, er et nytt bokollektiv i Welhavens gate. I en hel bygård er det etablert 10 leiligheter, med rom til felles måltider og ulike aktiviteter. Huset har heldøgns bemanning, og tar i bruk velferdsteknologi som fallovervåking, elektronisk veiing og dosetter – og beboerne stortrives! Slik kan flere få være frie og selvstendige, men samtidig få trygghet og fellesskap.

Mange kommuner og byer har kommet mye lenger i å tenke variasjon og individuell tilrettelegging. Frihet, trygghet og selvstendighet er kvaliteter ved livet som vi alle ønsker oss. Da må vi tenke nytt, bygge nytt, organisere annerledes og være litt modigere. Tida for de store sykehjemsprosjektene bør være forbi. Vi må bygge for framtida, og tilrettelegge for de ønskene vi alle har, om å få bestemme over egne liv, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen blant annet i Dagsavisen i dag.

Les mer under "les mer." Hva mener du? Skriv gjerne kommentar i kommentarfeltet.

Retten til sykehjemsplass struper kommunenes frihet?

Retten til sykehjemsplass struper kommunenes frihet?

Jeg er styreleder - utnevnt av KS - i en bedrift i Trøndelag: RO, Ressurssenter for omstilling i kommunene, et rådgivningsfirma for norske kommuner.

RO er leverandør av alle typer BPA-kurs og rådgivningstjenester til helse- og omsorgstjenesten i hele landet. I tillegg leverer RO forvaltnings- og saksbehandlingskurs og lederutdanning til helse- og omsorgstjenesten. RO deltar i større FoU-oppdrag for nasjonale myndigheter, og leverer også rådgivningstjenester knyttet til øvrige kommunale tjenester og sektorer.

Ikke unaturlig for meg der å stresse at rådgiverne må være synlige i den offentlige debatt (gjennom egne nettsider, Facebook, aviser og tidsskrifter), slik at kommune-Norge ser at RO besitter betydelig kompetanse: og ikke minst at RO føler ansvar for å dele denne kunnskapen.

Jeg deler ikke nødvendigvis synspunktene, men synes det er forfriskende når seniorrådgiver Einar Holand skriver i Kommunal Rapport at «kommunene bør lage forskrifter hvor det tydeliggjøres at de færreste bestemødre skal måtte bo i en institusjon.»

Han skriver blant annet: «Jeg har vært opptatt av å skape alternative visjoner om omsorgen i livets siste fase – hvordan vi kan legge til rette for at folk skal ha ansvar i eget liv, og for eget liv, hele veien fram.  At vi skal leve mens vi gjør det.

Spesielt har det da vært gledelig å oppleve at vår norske særhet hvor vi forherliger institusjonsomsorgen, ja, hvor vi til og med har målt kommunenes tjenestekvalitet etter antallet sykehjemsplasser, er i ferd med å endres – sakte, riktignok, men sikkert. Til nå. For nå har altså Stortinget bestemt at retten til sykehjemsplass skal «styrkes» gjennom nye lover og forskrifter. Retten til å leve de siste årene av livet på en institusjon skal trekkes fram og støttes av egne forskrifter!

Dette er bare et trist signal fra våre myndigheter i ei tid hvor hverdagsrehabilitering, egenmestring og mening i hele livet holder på å vinne over standardiserte pakkeløsninger med «heldøgns omsorg»," skriver Holand blant annet.

Les hele hans innlegg. Hva mener du?

Hverdagshelt for Alna bydels seniorer

Hverdagshelt for Alna bydels seniorer

Det er tirsdag formiddag og Julius Francis er på vei for å plukke opp seniorene i bydelen som skal på Haugerud Seniorsenter.  – Den første vi skal hente er Ruth, sier han. I det bilen svinger ut av Trygve Lies Plass blir Ruth ringt opp og får beskjed om at sjåføren er på vei.  - Vi sier alltid i fra 5 til 10 minutter før vi er der sånn at de rekker å gjøre seg klare, forteller Julius.

Han har jobbet som sjåfør i bydelen i seks år og er på fornavn med alle han henter og kjører til og fra seniorsentrene. I tillegg til å kjøre og hente på Haugerud Seniorsenter og andre dagsenter i bydelen pleier Julius å være sjåfør på langturer til for eksempel Norefjell eller Kristiansand Dyrepark.

- For at det ikke skal ta for lang tid å plukke opp alle som skal til Haugerud Seniorsenter i dag, er det også en annen bil som kjører og henter, forklarer Julius. Om noen av seniorene ikke ønsker å benytte seg av tilbudet en dag må de gi beskjed dagen før.

På Trosterud står Ruth Helsøe og venter på «Haugerud Seniorsenter-bussen». - Jeg blir hentet her hjemme og kjørt til Haugerud Seniorsenter tre ganger i uka, forteller hun. Helsøe har benyttet seg av tilbudet siden i fjor høst og er strålende fornøyd med Julius og de andre sjåførene i bydelen. - Dette tilbudet er helt fantastisk, smiler hun.

En etter en får passasjerene beskjed om at «bussen» er på vei og en etter en stiger de på. Julius kan navnet på alle han henter og de smiler og hilser når de er på plassen i den lille minibussen. - Jeg plukker dem opp mellom halv ti og ti og kjører dem til et av seniorsentrene eller dagsentrene. Når klokka blir ett henter jeg dem og kjører dem hjem igjen, sier Julius.

Den blide sjåføren forteller at seniorene setter stor pris på tilbudet og at han alltid blir møtt med smil og vennlige ord. (Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud, Alna bydel) 

"Kjære Manglerudhjembeboere, nyt det mens dere kan"

"Kjære Manglerudhjembeboere, nyt det mens dere kan"

"Kjære Manglerudhjembeboere, nyt det mens dere kan. Om 2 år er det tung medisinering og legge seg tidlig som gjelder", skrev en Høyre-politiker på Twitter.

Byråd Inga Marte Thorkildsen selv skriver:

"I dag besøkte jeg det kommunale Økernhjemmet. Med kafé, butikk, restaurant, kaniner, karpedam, aktivitetsklubber, egenlaget mat og en bar fra finn.no står de ikke noe tilbake for det Unicare-driftede Manglerudhjemmet.

I dag var jeg også med og åpnet et fantastisk bokollektiv for mennesker med demens. Og vakrere kommunale boliger finner du ikke! Jeg måtte gråte en skvett hos en eldre mann som tidligere hadde vært på et sykehjem hvor de låste ham inne. I den nye, overvåkede leiligheten med fall- og bevegelsessensorer, med felles måltider, turer og aktiviteter, fikk han tilbake friheten og livsgleden. Han sa ikke ett ord mens jeg var der, men da dattera nevnte sykehjemmet, gråt han så tårene trilla.

Å jobbe med dette gir så utrolig stor mening!

Jeg føler meg veldig heldig som får være med på noe som betyr så mye for folk."

Høy brukertilfredshet i hjemmetjenesten

Høy brukertilfredshet i hjemmetjenesten

Oslo kommune gjennomfører brukerundersøkelser for hjemmetjenesten.  Rapporten fra høstens undersøkelse, initiert av det daværende borgerlige byrådet, foreligger nå. Stemmer resultatene med dine erfaringer?

Brukerne er samlet sett i stor grad fornøyd med tjenestene de får fra hjemmetjenesten. 86 prosent av brukerne svarer i den positive enden av skalaen på spørsmålene om alt i alt fornøydhet med både hjemmesykepleien og praktisk bistand. Begge tjenestene har også en gjennomsnittlig tilfredshet på 4,8 på en 6-punkts skala.

Ved vurderingen av hjemmesykepleien er det særlig brukernes opplevelse av personlig stell og om personalet har tilstrekkelig med tid som påvirker tilfredsheten med tjenesten. Ved praktisk bistand er det opplevelsen av om personalet kan jobben og fornøydheten med rengjøring av bolig som er de viktigste områdene for brukertilfredshet.

Det er en tendens til at bydeler med en høy andel fornøyde brukere av hjemmesykepleie også har en høy andel fornøyde brukere av praktisk bistand, og tilsvarende motsatt for bydelene med lav brukertilfredshet. Ser vi på bydelene med høyest tilfredshet skiller bydelene Grünerløkka, Nordre Aker og Nordstrand seg ut på begge tjenestene. Bydelene Alna og Sagene har lavest andel tilfredse brukere på begge tjenestene.

Generelt er jeg skeptisk til hvorvidt slike undersøkelser gir et riktig og fullstendig bilde. Svarprosenten er ikke god nok. Svarerne har et avhengighetsforhold til tjenesten, som nok gjør at en del av frykt for konsekvenser svarer for positivt. Og det er nok de mest oppegående og ressurssterke brukerne som svarer. Det korrekte bildet av brukernes opplevelser gis nok først og fremst ved mer kvalitative intervjuundersøkelser. Derfor: Stemmer dette med dine erfaringer? Har du innspill?

Byråd ønsker seg flere meldinger om feil og avvik på sykehjemmene

Byråd ønsker seg flere meldinger om feil og avvik på sykehjemmene

Nesten 8.000 avvik ble meldt inn fra sykehjemmene i Oslo i løpet av åtte måneder i fjor.

For første gang blir antallet avvik på private sykehjem i Oslo offentliggjort. I desember ble tallene for avvik på 20 kommunale og åtte ideelle sykehjem  lagt fran. I dag kom tallene for 21 private sykehjem - hvorav fem er ideelle. Ingen av disse tallene har tidligere år blitt offentliggjort i Oslo, da de ble hemmeligholdt av det forrige byrådet.

Eldrebyråden sier at det er én forskjell på de kommunale og private sykehjemmene som peker seg ut:  – Mens de kommunale ofte melder avvik ved bruk av bemanningsbyråer og vikarer derfra, melder de private om avvik for bruk av doble vakter og brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og mindre bruk av vikarbyråer. Det er en interessant forskjell, sier byråd Inga Marte Thorkildsen til NRK Østlandssendingen.

Link til sakens primærdokumenter nedenfor.

Fra sykehjem til hjemmetjenester

Fra sykehjem til hjemmetjenester

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) ønsker - i tråd med byrådserklæringen - færre sykehjemsplasser og mer bruk av hjemmetjenester i eldreomsorgen.

Jeg har sendt fram nedenstående spørsmål byråden skriftlig skal besvare overfor bystyret i løpet av noen uker:

"I Aftenposten 4. jan 2016 heter det:

«Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) ønsker færre sykehjemsplasser og mer bruk av hjemmetjenester i eldreomsorgen. Thorkildsen er klar på at Oslo står overfor store utfordringer i eldreomsorgen og erkjenner at det er behov for bedre bemanning ved flere av sykehjemmene. Hun påpeker at sykefraværet er for høyt, og at bruken av bemanningsbyråer er for omfattende. Samtidig påpeker hun at færre sykehjemsplasser nettopp kan være en del av løsningen. Hun mener at Oslo kommune har satset for mye på å bygge ut antall sykehjemsplasser de siste årene, på bekostning av den totale eldreomsorgen.»

Sykehjemsetaten skriver følgende på sin Facebook-side: «Det er politisk bestemt at det skal legges bedre til rette for at eldre kan bo lenger i eget hjem med hjemmetjenester og hverdagsrehabiliteting. Det vil si at færre skal på sykehjem fordi de får bedre mulighet til å mestre sin egen hverdag selv i eget hjem. Vi har derfor fått i oppdrag å legge ned tomme sykehjemsplasser som ikke vil bli etterspurt av bydelene. De første avdelingene legges ned nå i januar.»

Det bes om en skriftlig orientering om bakgrunnen for dette. Herunder tydeliggjort:

- Er det faglige eller systemmessige grunner til at det er mindre etterspørsel etter sykehjemsplasser?

- Hvor mange sykehjemsplasser skal nedlegges for 2016, og i hvilket tempo?

- Er det mulig evt midlertidig igjen å øke antallet plasser dersom behovet oppstår?

- Er byråden trygg på at alle som av faglige grunner framover har behov for sykehjemsplass vil få dette?

- Hvilke tiltak vil Sykehjemsetaten gjennomføre for å tilpasse seg budsjettsituasjonen?

- Vil budsjettilpasninger også ha konsekvenser for private sykehjemsdriftere?

- Hvordan vil byrådet sikre at bemanningen, som en konsekvens av budsjett ikke reduseres, men snarere som byråden forsikrer: Bedre bemanningen?

- Dagens pleiefaktor ved sykehjemmene på 0,71 (altså 0,71 ansatt pr pasient), men det fortelles meg at sykehjemmene er instruert om for 2016 å redusere denne til 0,67. Byråden bes kommentere dette forhold."

Jeg tar gjerne i mot kommentarer og innspill til saken.

Oslos eldreomsorg: Har byråkratiet fått for stor makt? spør Hospiceforum Norge

Oslos eldreomsorg: Har byråkratiet fått for stor makt? spør Hospiceforum Norge

Byråd Inga Marte Thorkildsen instruerte Sykehjemsetaten om å stoppe alle planer for nedleggelse av sengeplasser ved Lindrende enhet ved Akerselva sykehjem, samt å trekke tilbake de oppsigelsene av stillinger som allerede var sendt ut fra administrasjonen.

Les Hospiceforum Norges erfaringer med saken:

«Jeg er så utrolig lei av å lese saker i media, som forteller om manglende omsorg og tilbud, til enkeltmennesket. Det være seg gamle fru Hansen, som ikke har annen diagnose enn ”gammel”, men som blir nektet sykehjemsplass fordi hun er ”for frisk” – eller ”40 år gamle Ola”, som har fått en alvorlig sykdom og skal dø fra barna sine.

Politikerne får ofte skylden, når dårlig, eller manglende, omsorg dukker opp i nyhetene. Men er det egentlig bare politikernes feil, at gamle fru Hansen ikke får et tilbud som er tilpasset henne?  Hva med de menneskene som jobber i administrasjonen, og skal presentere forslag til vedtak? Får politikerne fullt innsyn og oversikt over hva som er følgende av vedtakene?, eller blir ordene pent pakket inn, slik at politikerne ikke helt får forutsetningen til å forstå hva hvert enkelt vedtak vil få som følger ?

Når saker om dårlig, eller manglende, omsorg dukker opp i media, er min anbefaling å sjekke ut med administrasjonen som står bak vedtakene som gjøres, fremfor alltid å skyte på politikerne. Helsebyråkratene i Norge sitter på altfor mye makt, i forhold til hva stillingsinstruksene tilsier. Det er riv ruskende galt at byråkrater skal få lov til å bestemme hvorvidt en kommune skal ha et tilbud om Lindrende enhet, eller ikke. Slike bestemmelser må løftes opp til politikerne, og jeg skal like å se den politikeren som sier at man vil redusere sengeplasser for døende mennesker mellom 18 og 100 år,» skriver Tom Rodell Marthinsen blant annet.

Les på linken nedenfor hele historien, slik Hospiceforum Norge ser den, som ledet fram til beslutningen om å stanse nedbygging av Lindrende enhet. Jeg vil nok allikevel si: det er selvsagt politikerne som har det overordnede ansvaret, også for å skaffe seg nødvendig informasjon som grunnlag for ledelse.

Oslo omsorgstjenester: Bort fra stoppeklokker og strenge kontrollregimer

Oslo omsorgstjenester: Bort fra stoppeklokker og strenge kontrollregimer

Fagforbundet er begeistret: "En revolusjon i pleie og omsorg er i ferd med å ta form - bort fra stoppeklokker og strenge kontrollregimer."

Og som de skriver: "Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo har gjennom en lengre periode arbeidet for å gjøre pleie og omsorgstjenestene i Oslo kommune bedre. Våre medlemmer har etter mange års erfaring ønsket en tillitsreform der man går vekk fra dagens feilslåtte stoppeklokkeorganisering og strenge kontrollregimer, over til en organisering basert på tillit til fagpersonene i pleie og omsorgstjenestene.

Etter kun knappe måneder med Arbeiderpartiet, SV og MDG i ny byregjering er det endringer på gang. Vår nye byråd for eldre-, helse- og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV), har sammen med tillitsvalgte fra Fagforbundet satt i gang en aldri så liten revolusjon for Oslo kommune sine pleie og omsorgstjenester. Inga Marte Thorkildsen (SV) setter nå ut i live tillitsreformen som skal gjennomsyre pleie- omsorgstjenestene i Oslo Kommune. Målet er klart, man skal vekk fra sjekklistestyring og unødvendig rapportering. Det skal være innholdet og kvaliteten på tjenestene som skal stå i fokus.

Hovedinnholdet i den nye organiseringen er at unødvendig bruk av tid og kontroll skal fjernes, og i stede skal det prioriteres tid til brukerne. Vi skal vekk fra en tenkning der fagfolkenes tid med brukerne styres av minutt-for-minutt vedtak, og over på rammevedtak der innholdet skal defineres av brukeren og den ansatte sammen. Målet er at brukerne skal få større eierskap til eget liv, bedre brukermedvirkning, og at den ansatte skal gis muligheten til å ta et større faglig ansvar," heter det i Fagforbundets blad for tillitsvalgte.

Offentlighet om sykehjemsavvik i Oslo

Offentlighet om sykiehjemsavvik i Oslo

Nå offentliggjøres informasjonen byråd Aud Kvalbein og hennes borgerlige byrådskolleger ville hemmeligholde.

I avviksmeldingssystemet Kvalitetslosen ble det i løpet av årets 8 første måneder meldt inn 4.500 avvik, hvorav nesten halvparten - 2.000 - ble kategorisert med høy alvorlighetsgrad. Tidspress, rot med medisiner og lav bemnning dominerer.

Bruker- og pasientombudet i Oslo sier hun kjenner godt igjen temaene fra avviksmeldingene. – Det er alt for mange eldre som går på for mange og feil medikamenter. Flere av dem kan redusere effekten av hverandre, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen.  – Konsekvensene kan være mange. Fra at den eldre blir sløv eller mister matlyst, til dødsfall, sier ombudet til Dagsavisen.

Flere av de ansatte som melder om avvik, setter manglende oppfølging av rutinene for medisinering i sammenheng med dårlig bemanning. Som en sykepleier skriver: «Var alene sykepleier på avdelingen. Altfor mange oppgaver å utføre. Dosetter er ikke kontrollert fra dag/natt, og pasienten manglet svært viktige medisiner som zyprexa mot schizofreni» En annen sykepleier skriver: «Det skal ikke være lov å ha aleneansvar for 32 pasienter som sykepleier (...)»

Dårlige balanse mellom oppgaver og bemmaning er også noe ombudet kjenner igjen.

– Det er mye samtidighetsproblematikk. At det ikke er tilstrekkelig med bemanning får fort flere følger. For eksempel i en matsituasjon der en beboer trenger å bli matet fordi vedkommende ikke klarer spise selv, mens en annen ikke klarer å spise når vedkommende sitter uten selskap. Da må du som ansatt velge, sier Kristiansen. Alt tatt i betraktning mener hun antall avvik opp mot antall døgn pasienter oppholder seg på sykehjem i Oslo, er lavt. – Det viktigste er at det er en god meldekultur, og ikke minst at det blir tatt grep for at lignende avvik ikke skal skje igjen, sier Kristiansen.

Hun viser til at Sykehjemsetaten selv skriver i sin årsmelding for 2014 at det er en utfordring å sørge for kvalitet i tjenesten, og at de ikke har sett en økning i antall ansatte etter samhandlingsreformen.

Les Sykehjemsetatens rapport på linken nedenfor.

Sykehjemsprester: Budsjettkuttet droppes

Sykehjemsprester: Budsjettkutt droppes

Byrådet foreslo å halvere bevilgningen til sykehjemsprester i Oslo, og stanse alle bevilgninger fra 2017.

Byrådspartiene i bystyret, SV, Arbeiderpartiet og MDG, endrer dette og legger pengene (2,4 millioner) tilbake i budsjettet.

Det er viktig at beboerne på Oslos sykehjem skal få dekket sine behov for samtaler om eksistensielle spørsmål, slik verdighetsgarantien forutsetter. Sykehjemsprestene har i mange år fylt en viktig funksjon for mange mennesker. Samtidig er det nødvendig at tilbudet må bli mer differensiert og livssynsåpent enn i dag, fordi Oslos befolkning er mangfoldig og behovene folk har varierer.

Dagens tilskuddsordning er utdatert, og kommunen har gjennom årene ikke hatt kontroll med hvordan de bevilgede midlene til Oslo bispedømmeråd blir brukt.

Det er behov for en gjennomgang av de ulike ordningene som ivaretar sykehjemsbeboernes behov for eksistensielle samtaler, herunder hvilke behov som i dag ikke blir dekket. I påvente av resultatene fra gjennomgangen, er det riktig at dagens ordning med tilskudd til sykehjemsprester gjennom bispedømmerådet opprettholdes.

Til avisa Vårt Land understreker jeg at dette er i samsvar med hvordan SV har stemt ved bystyrets budsjettbehandling de siste årene.

Da har vi fått ryddet i den saken.