Eldreomsorg

Sykehjemsetaten: Gode rutiner for oppfølging av vekt og ernæring

Sykehjemsetaten: Gode rutiner for oppfølging av vekt og ernæring

I de siste ukene har det vært mye fokus på ernæring ved norske sykehjem, og jeg utfordret byrådet til overfor bystyret å orientere om situasjonen på Oslo-sykehjemmene. I en orientering til bystyret understreker byrådet: « Ernæring er viktig i sykehjem. De som bor i langtidshjem trenger heldøgns pleie- og omsorgstjenester og mange trenger tilrettelegging og oppfølging i spisesituasjonen. Mat og måltider skal være tilpasset beboernes ønsker, vaner og individuelle behov og de skal få nødvendig hjelp til å spise.

Sykehjemsetaten arbeider for å videreutvikle ernæringsfaget både i langtidshjem/helsehus og for at ernæringsarbeidet både i langtidshjem og helsehus skal være av god kvalitet. Dette gjøres ved å holde undervisning, koordinere faglig nettverk, og gi råd og veiledning til medarbeidere i langtidshjem og helsehus. Det er to hele stillinger for kliniske ernæringsfysiologer (KEF) i etaten. Disse har også et tett samarbeid med produksjonskjøkken og kjøkkenpersonalet. I tillegg arbeider de klinisk direkte med beboere i samarbeid med øvrig helse- og omsorgspersonell ved langtidshjem og helsehus.

Sykehjemsetaten har gode rutiner for oppfølging av vekt og oppmerksomhet omkring og kunnskap om ernæring. MNA screening (Mini Nutritional Assessment - skjema for å kartlegge ernæringsstatus) benyttes i alle sykehjem, og gir grunnlag for videre tiltak og oppfølging,» heter det blant annet i byrådens orientering.

Les hele orienteringen på linken nedenfor.

Fagforbundet med kritisk rapport om Sykehjemsetaten i Oslo og Oslos eldreomsorg

Fagforbundet med kritisk rapport om Sykehjemsetaten i Oslo og Oslos eldreomsorg

I går la Fagforbundet i Oslo fram en veldokumentert rapport om Oslos eldreomsorg. I oppsummeringen heter det bl.a:

"Sykehjemsetatens utvikling frem til i dag, viser at den politiske styring av etaten ikke er helhetlig. En rekke vedtak og måltall har motstridende interesser, som blant annet måltallene som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser, og hvordan disse finansieres.

Bestillerkontorene i bydelene lar seg i stor grad styre av økonomiske hensyn. Med den nye finansieringsmodellen ønsket man å skape et incitament til at bydelene skulle utvikle egne tilbud innen pleie og omsorg til sine innbyggere, istedenfor å skape et incitament for bydelene til å fatte korrekte vedtak, og tilby sine innbyggere den omsorgen de har behov for.

Eldreomsorgen i Oslo er også styrt av påstanden om at eldre vil bo hjemme lengst mulig. Dette er en påstand som er høyst problematisk, og møter lite motstand i den politiske verden. Ingen omsorg kan erstatte den døgnkontinuerlige pleien man får ved et sykehjem, heller ikke det sosiale felleskapet som finnes der.

Fagforbundet Oslo mener  at Sykehjemsetaten ikke er bedre rustet til å møte de endringene som Oslo kommune legger opp til, enn det bydelene var før opprettelsen av etaten. Den er svært sensitiv for endringer i bestillinger fra bydelene, samt at den ikke evner å få en helhetlig tankegang når det gjelder kvalitetsutvikling og avviksrapportering. Det er helt klart at etaten blir styrt hovedsakelig ut i fra økonomiske hensyn, og dette er en kultur som sitter igjen etter 18 år med blåblått styre i Oslo kommune, der man har sett på eldreomsorgen som tjeneste som kan styres ut i fra et markedsstyringsprinsipp.

Oslo kommune ønsker å putte brukeren, beboeren og pasientene i sentrum. Tanken er vel og bra, men når politikken skal settes ut i livet, gjøres det med tiltak som setter budsjettet og pengesekken i sentrum, med argumentet om at de eldre skal bo hjemme lenger. Dette ser man spesielt med tanke på styringen av bydelene. Man har valgt seg et fremtidsbilde i Oslo kommune som passer best med den finanspolitikken som føres. Lavest mulig omsorgsnivå er at de eldre klarer seg selv i sitt eget hjem (les: omsorg+), så da satser de på det."

Les hele rapporten på linken nedenfor.

Sykepleier: Pleiefaktoren ved sykehjemmene må økes

Sykepleier: Pleiefaktoren ved sykehjemmene må økes

Det er ikke lett for oss som har stor respekt for våre beboere å jobbe på sykehjem og fortsatt opprettholde yrkesmessig selvrespekt. Vi sliter hver dag med å rekke de aller viktigste oppgaver som daglig stell/hygiene, dobesøk, mat/mating, medisiner, legevisitt, samtaler/samarbeide med pårørende og sosial aktiviteter, understreker sykepleier Else Thøgersen Martinsen ved Midtåsen sykehjem.

"Jeg jobber som sykepleier på et av Oslos kommunale sykehjem. Jeg ble utdannet i 1992 og har siden jobbet i eldreomsorgen. Jeg brenner for de eldste i vår samfunn.

Det er ikke lett for oss som har stor respekt for våre beboere å jobbe på sykehjem og fortsatt opprettholde yrkesmessig selvrespekt. Spesielt når media går hardt ut mot pleietilbudet til sykehjemsbeboerne og skriver kritisk om ansatte.

Vi sliter hver dag med å rekke de aller viktigste oppgaver som daglig stell/hygiene, dobesøk, mat/mating, medisiner, legevisitt, samtaler/samarbeide med pårørende og sosial aktiviteter. I tillegg skal vi også utføre arbeidsoppgaver som IKKE har noe med sykepleie/pleie å gjøre. Dette er matlaging, bestille diverse varer, vanne blomster, tørke støv, vaske klær, være sentralborddame etter kl.15.30 osv osv. Oppgavene er uendelige!

Hver dag må vi prioritere noen oppgaver frem for andre og dette går alltid ut over våre beboere! Vi går hjem med dårlig samvittighet hver dag, og jobber MYE skjult overtid for å få gjort daglige oppgaver som det er for lite tid til i arbeidstiden; som f.eks dokumentasjon.

Vi som jobber har høy yrkesstolthet og ønsker det beste for våre beboere. Men med en pleiefaktor (vedtatt for 8-9 år tilbake) som ikke er realistisk for dagens sykehjemsbeboere er det ikke mulig å dekke alle grunnleggende behov hos alle.

Jeg vet at jeg uttaler meg på vegne av mange flotte og dedikerte kollegaer når jeg ber deg ta opp pleiefaktor med byråd Thorkildsen. En pleiefaktor som er helt utdatert i 2016! Hjemmesykepleien er blitt styrket og de legger ned sykehjem i Oslo. Det vil si at de få som får fast plass er meget syke, trenger omfattende pleie/medisinsk hjelp i hverdagen, hjelp til mat/mates og bred tverrfaglig tilbud under oppholdet.

Vi sliter med å beholde og ikke minst rekruttere nye sykepleiere til ledige stillinger. De sykepleiestudenter (3.års studenter) vi har hatt siden august sier at de ikke våger å søke jobb hos oss. De synes at ansvaret og arbeidsmengden er helt hårreisende. Ta dette videre til Thorkildsen.!!"

Hva tenker andre ansatte ved sykehjem, pårørende eller beboere?

Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat

Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat

TV2 hadde forleden et nyhetsoppslag: Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat.

En ny, nasjonal,  undersøkelse fra Forbrukerrådet og landbruks- og matdepartementet viser at over halvparten av sykehjemmene ikke klarer å overholde fristen for nattfaste, som er elleve timer. Noen steder går de eldre opp mot 16 timer uten mat. Samtidig viser tallene fra Helsedirektoratet at mellom 20 og 60 % av eldre som mottar kommunale tjenester, er underernærte.

– Vi har et problem, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet, til TV 2.I «Gylne Måltidsøyeblikk 2016» fra Forbrukerrådet og landbruks- og matdepartementet kan vi lese at:- Over halvparten av 203 sykehjem lar det gå mer enn 11 timer mellom kveldsmat og frokost, selv om dette er i strid med Helsedirektoratets retningslinjer.- Kun 94 av 203 sykehjem som deltok i spørreundersøkelsen, oppfylte kriteriet for nattfaste på inntil 11 timer.-128 sykehjem starter middagsserveringen allerede klokken 1330 eller tidligere.- Over halvparten oppgir sluttklokkeslett for middagsservering kl. 14 eller tidligere.

Jeg tar saken opp med byrådet, og ber byrådet skriftlig overfor bystyret avklare hvordan situasjonen er ved Oslos sykehjem.

En annerledes sykehjems­avdeling

En annerledes sykehjems­avdeling

Stovnerskogen sykehjem har 148 beboere, 16 av dem på en avdeling litt utenom det vanlige. Sykehjemmet er nemlig ett av få som har en egen avdeling for eldre pleietrengende med rusproblemer.

– De er ikke her for å få behandling for rusproblemene sine. Til det har de kommet for langt. Beboerne har først og fremst en somatisk lidelse som gjør at de trenger en sykehjemsplass, sier institusjonssjef Mette Noreng til tidsskriftet Sykepleien.

– I det første inntaket var det flest beboere med alkoholproblemer. Etter hvert har blandingsmisbrukere blitt normen, sier Holt. Det setter avdelingen på prøve.

– Det hender at beboere selv drar inn til byen eller til kjøpesenteret for å kjøpe drikkevarer. Vi hjelper dem med å administrere forbruket.

Beboerne skaffer seg alkohol, og enkelte får tak i illegale rusmidler som hasj eller piller. Dette er vanskelig å kontrollere for oss, sier konstituert avdelingssykepleier Hilde Holt. Episoder med fulle beboere som kommer i taxi, er ikke uvanlig.

– Da må vi prøve å skjerme de andre beboerne. Kanskje gå en tur, eller prøve å få dem til å legge seg nedpå litt, sier Noreng.

– Hva med ulovlige rusmidler?

– Det hender de ruser seg på ulovlige midler etter at de har vært på bytur. Men vi har ingen mulighet til å ransake dem, eller rommene deres. Hasj er kanskje det vanligste, i tillegg til alkoholen og eventuelt foreskrevet medisin eller metadon, sier Holt.

Les hele artikkelen nedenfor.

Oslo: 27 yngre - under 50 år - bor på sykehjem

Oslo: 27 yngre - under 50 år - bor på sykehjem

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo. Sist 24-årige Vetle Roy Krohn-Johnsrüd. Oslo har – ut fra størrelse – bedre forutsetninger for å løse dette enn de fleste andre kommuner. Behovet er så stort at det bør være mulig å etablere et felles behandlings- bo- og omsorgstilbud til yngre som har et omfattende bistandsbehov ut over det som kan gis i eget hjem.

Jeg har tatt spørsmålet opp med byrådet, som opplyser at pr. 29. august 2016 bor det 27 personer under 50 år på Oslo-sykehjemmene. "De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse," skriver byrådet.

Det settes nå inn tiltak for å finne alternative løsninger: "Sykehjemsetatens etatsoverlege arbeider nå med forslag til alternativer for yngre med bistandsbehov. Det skal blant annet vurderes muligheter for at yngre kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Byrådet har også som mål å bygge flere Omsorg+ leiligheter som i mange tilfeller vil være et bedre alternativ enn plass i langtidssykehjem. Disse leilighetene er imidlertid (på nåværende tidspunkt) regulert av en forskrift som blant annet krever av leietaker skal være over 67 år. Vi ønsker å øke antall kommunale utleieboliger, og fremtidige Omsorg+ konsept bør dessuten være uten aldersgrense, slik at vi kan gi denne type botilbud til flere grupper enn bare eldre. Vi satser også på å innføre velferdsteknologi, samt styrke hjemmetjenesten betraktelig, noe som kan bidra til at flere i denne gruppen kan bli boende hjemme," skriver byrådet i et svar på min henvendelse.

Les hele svaret nedenfor.

Trygghet, frihet og selvstendig liv

Trygghet, frihet og selvstendig liv

Tida for de store sykehjemsprosjektene bør være forbi, sier byråd Inga Marte Thorkildsen.

"De som er svært syke og hjelpeavhengige skal få sykehjemsplass, men sykehjemmene er for dårlig vedlikeholdt, og bemanningen er mange steder for lav. Neste år skal alle sykehjemmene fornyes og bli mer som et hjem for beboerne. Mer som Økernhjemmet og Manglerudhjemmet.

Å erstatte sykehjemsplasser med nye måter å bo og leve på, utfordrer både vår tradisjonelle oppfatning av god eldreomsorg og måten vi har organisert tjenestene på. Vi håper likevel at flere vil se at dette er fornuftig. Et eksempel på at det går an å tenke annerledes, er et nytt bokollektiv i Welhavens gate. I en hel bygård er det etablert 10 leiligheter, med rom til felles måltider og ulike aktiviteter. Huset har heldøgns bemanning, og tar i bruk velferdsteknologi som fallovervåking, elektronisk veiing og dosetter – og beboerne stortrives! Slik kan flere få være frie og selvstendige, men samtidig få trygghet og fellesskap.

Mange kommuner og byer har kommet mye lenger i å tenke variasjon og individuell tilrettelegging. Frihet, trygghet og selvstendighet er kvaliteter ved livet som vi alle ønsker oss. Da må vi tenke nytt, bygge nytt, organisere annerledes og være litt modigere. Tida for de store sykehjemsprosjektene bør være forbi. Vi må bygge for framtida, og tilrettelegge for de ønskene vi alle har, om å få bestemme over egne liv, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen blant annet i Dagsavisen i dag.

Les mer under "les mer." Hva mener du? Skriv gjerne kommentar i kommentarfeltet.

Retten til sykehjemsplass struper kommunenes frihet?

Retten til sykehjemsplass struper kommunenes frihet?

Jeg er styreleder - utnevnt av KS - i en bedrift i Trøndelag: RO, Ressurssenter for omstilling i kommunene, et rådgivningsfirma for norske kommuner.

RO er leverandør av alle typer BPA-kurs og rådgivningstjenester til helse- og omsorgstjenesten i hele landet. I tillegg leverer RO forvaltnings- og saksbehandlingskurs og lederutdanning til helse- og omsorgstjenesten. RO deltar i større FoU-oppdrag for nasjonale myndigheter, og leverer også rådgivningstjenester knyttet til øvrige kommunale tjenester og sektorer.

Ikke unaturlig for meg der å stresse at rådgiverne må være synlige i den offentlige debatt (gjennom egne nettsider, Facebook, aviser og tidsskrifter), slik at kommune-Norge ser at RO besitter betydelig kompetanse: og ikke minst at RO føler ansvar for å dele denne kunnskapen.

Jeg deler ikke nødvendigvis synspunktene, men synes det er forfriskende når seniorrådgiver Einar Holand skriver i Kommunal Rapport at «kommunene bør lage forskrifter hvor det tydeliggjøres at de færreste bestemødre skal måtte bo i en institusjon.»

Han skriver blant annet: «Jeg har vært opptatt av å skape alternative visjoner om omsorgen i livets siste fase – hvordan vi kan legge til rette for at folk skal ha ansvar i eget liv, og for eget liv, hele veien fram.  At vi skal leve mens vi gjør det.

Spesielt har det da vært gledelig å oppleve at vår norske særhet hvor vi forherliger institusjonsomsorgen, ja, hvor vi til og med har målt kommunenes tjenestekvalitet etter antallet sykehjemsplasser, er i ferd med å endres – sakte, riktignok, men sikkert. Til nå. For nå har altså Stortinget bestemt at retten til sykehjemsplass skal «styrkes» gjennom nye lover og forskrifter. Retten til å leve de siste årene av livet på en institusjon skal trekkes fram og støttes av egne forskrifter!

Dette er bare et trist signal fra våre myndigheter i ei tid hvor hverdagsrehabilitering, egenmestring og mening i hele livet holder på å vinne over standardiserte pakkeløsninger med «heldøgns omsorg»," skriver Holand blant annet.

Les hele hans innlegg. Hva mener du?

Hverdagshelt for Alna bydels seniorer

Hverdagshelt for Alna bydels seniorer

Det er tirsdag formiddag og Julius Francis er på vei for å plukke opp seniorene i bydelen som skal på Haugerud Seniorsenter.  – Den første vi skal hente er Ruth, sier han. I det bilen svinger ut av Trygve Lies Plass blir Ruth ringt opp og får beskjed om at sjåføren er på vei.  - Vi sier alltid i fra 5 til 10 minutter før vi er der sånn at de rekker å gjøre seg klare, forteller Julius.

Han har jobbet som sjåfør i bydelen i seks år og er på fornavn med alle han henter og kjører til og fra seniorsentrene. I tillegg til å kjøre og hente på Haugerud Seniorsenter og andre dagsenter i bydelen pleier Julius å være sjåfør på langturer til for eksempel Norefjell eller Kristiansand Dyrepark.

- For at det ikke skal ta for lang tid å plukke opp alle som skal til Haugerud Seniorsenter i dag, er det også en annen bil som kjører og henter, forklarer Julius. Om noen av seniorene ikke ønsker å benytte seg av tilbudet en dag må de gi beskjed dagen før.

På Trosterud står Ruth Helsøe og venter på «Haugerud Seniorsenter-bussen». - Jeg blir hentet her hjemme og kjørt til Haugerud Seniorsenter tre ganger i uka, forteller hun. Helsøe har benyttet seg av tilbudet siden i fjor høst og er strålende fornøyd med Julius og de andre sjåførene i bydelen. - Dette tilbudet er helt fantastisk, smiler hun.

En etter en får passasjerene beskjed om at «bussen» er på vei og en etter en stiger de på. Julius kan navnet på alle han henter og de smiler og hilser når de er på plassen i den lille minibussen. - Jeg plukker dem opp mellom halv ti og ti og kjører dem til et av seniorsentrene eller dagsentrene. Når klokka blir ett henter jeg dem og kjører dem hjem igjen, sier Julius.

Den blide sjåføren forteller at seniorene setter stor pris på tilbudet og at han alltid blir møtt med smil og vennlige ord. (Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud, Alna bydel) 

"Kjære Manglerudhjembeboere, nyt det mens dere kan"

"Kjære Manglerudhjembeboere, nyt det mens dere kan"

"Kjære Manglerudhjembeboere, nyt det mens dere kan. Om 2 år er det tung medisinering og legge seg tidlig som gjelder", skrev en Høyre-politiker på Twitter.

Byråd Inga Marte Thorkildsen selv skriver:

"I dag besøkte jeg det kommunale Økernhjemmet. Med kafé, butikk, restaurant, kaniner, karpedam, aktivitetsklubber, egenlaget mat og en bar fra finn.no står de ikke noe tilbake for det Unicare-driftede Manglerudhjemmet.

I dag var jeg også med og åpnet et fantastisk bokollektiv for mennesker med demens. Og vakrere kommunale boliger finner du ikke! Jeg måtte gråte en skvett hos en eldre mann som tidligere hadde vært på et sykehjem hvor de låste ham inne. I den nye, overvåkede leiligheten med fall- og bevegelsessensorer, med felles måltider, turer og aktiviteter, fikk han tilbake friheten og livsgleden. Han sa ikke ett ord mens jeg var der, men da dattera nevnte sykehjemmet, gråt han så tårene trilla.

Å jobbe med dette gir så utrolig stor mening!

Jeg føler meg veldig heldig som får være med på noe som betyr så mye for folk."

Høy brukertilfredshet i hjemmetjenesten

Høy brukertilfredshet i hjemmetjenesten

Oslo kommune gjennomfører brukerundersøkelser for hjemmetjenesten.  Rapporten fra høstens undersøkelse, initiert av det daværende borgerlige byrådet, foreligger nå. Stemmer resultatene med dine erfaringer?

Brukerne er samlet sett i stor grad fornøyd med tjenestene de får fra hjemmetjenesten. 86 prosent av brukerne svarer i den positive enden av skalaen på spørsmålene om alt i alt fornøydhet med både hjemmesykepleien og praktisk bistand. Begge tjenestene har også en gjennomsnittlig tilfredshet på 4,8 på en 6-punkts skala.

Ved vurderingen av hjemmesykepleien er det særlig brukernes opplevelse av personlig stell og om personalet har tilstrekkelig med tid som påvirker tilfredsheten med tjenesten. Ved praktisk bistand er det opplevelsen av om personalet kan jobben og fornøydheten med rengjøring av bolig som er de viktigste områdene for brukertilfredshet.

Det er en tendens til at bydeler med en høy andel fornøyde brukere av hjemmesykepleie også har en høy andel fornøyde brukere av praktisk bistand, og tilsvarende motsatt for bydelene med lav brukertilfredshet. Ser vi på bydelene med høyest tilfredshet skiller bydelene Grünerløkka, Nordre Aker og Nordstrand seg ut på begge tjenestene. Bydelene Alna og Sagene har lavest andel tilfredse brukere på begge tjenestene.

Generelt er jeg skeptisk til hvorvidt slike undersøkelser gir et riktig og fullstendig bilde. Svarprosenten er ikke god nok. Svarerne har et avhengighetsforhold til tjenesten, som nok gjør at en del av frykt for konsekvenser svarer for positivt. Og det er nok de mest oppegående og ressurssterke brukerne som svarer. Det korrekte bildet av brukernes opplevelser gis nok først og fremst ved mer kvalitative intervjuundersøkelser. Derfor: Stemmer dette med dine erfaringer? Har du innspill?