Eldreomsorg

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Advokat Geir Lippestad setter ord på hva stoppeklokkeomsorgen i Oslos eldreomsorg innebærer.

– Eldreomsorgen i Oslo er blitt effektivisert i så stor grad at det ikke er mulig å følge de behovene brukerne har, sier Geir Lippestad til Dagsavisen, som beskriver problemene med å få tilstrekkelig hjelp til sin syke mor.

Til middag pleide hjemmehjelpen å sette igjen en boks ferdigmat fra Fjordland. Problemet var bare at moren etter hvert var så dårlig at hun ikke visste hvordan den skulle åpnes. Hjemmehjelpen hadde ikke tid til å hjelpe henne. Boksen sto urørt helt til familien kom på besøk på kvelden. – Det hjelper ikke å komme med mat hvis man ikke passer på at de gamle får den i seg.

Da ordfører Fabian Stang i sommer uttalte til VG at Oslo kommune heller må sørge for mer effektiv drift enn å «belaste folk med mer skatt», reagerte Lippestad og svarte han i et åpent brev i samme avis. Han er fortsatt oppgitt av utspillet. – I dag har man vedtatt at det skal ta to minutter å gi eldre øyedråper. Tenk å foreslå at dette skal effektiviseres mer. Det ville jeg ikke hatt samvittighet til, sier Lippestad.

Samme hva familien fortalte, mente bydelen at moren ikke var syk nok til plass. Etter tre år med forhandlinger, var til slutt morens tilstand så dårlig at fastlegen slo alarm og fikk henne akutt innlagt på sykehus. Da var Lippestads mor underernært og dehydrert, og hun måtte mates intravenøst. Først da mente bydelen at hun hadde krav på sykehjemsplass. – Når hjemmehjelptjenesten ikke får med seg at en person har gått ned 20 kilo på kort tid, da har det gått for langt, sier Lippestad.

Moren måtte være på tre ulike sykehjem før hun til slutt fikk en permanent plass.

Sykepleierforbundet: Samhandlingsreformen krever økt kompetanse og ressurser i Oslos eldreomsorg

Sykepleierforbundet: Samhandlingsreformen krever økt kompetanse og ressurser i Oslos eldreomsorg

Lederen av Sykepleierforbundet i Oslo, Line Orlund, utfordrer meg og jeg svarer.

Samhandlingsreformen er bra. Det er riktig at kommunene snarest mulig tar i mot såkalte ferdigbehandlede pasienter. Ellers vil dette blokkere for at syke pasienter venter unødvendig lenge på å komme inn på sykehusene. Men når det er sagt: jeg tror Oslos-sykehusene har en uforsvarlig utskrivningspraksis, og at pasientene utskrives for raskt. Re-innleggelsestallene underbygger dette.

Samhandlingsreformen har som resultat at sykehjem og hjemmetjenester tar i mot betydelig mer hjelpetrengende enn før. Sykehjemmene er på mange måter blitt mini-sykehus. Sykehjem og hjemmetjenester har verken tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å gi god nok hjelp. Legeforeningen advarer når det gjelder underdekning på sykehjemsleger, og Sykepleierforbundet varsler at det er for knappe ressurser av sykepleiere, og ikke minst: de mangler nødvendig spesialkompetanse. Bystyret må selvsagt styrke både bemanningen og kompetansen.

Dette er et, av flere, temaer Sykepleierforbundet utfordrer meg på. Hør mine svar på video-en.

En tillitsreform i hjemmetjenestene

En tillitsreform i hjemmetjenestene

Jeg vil ha en tillitsreform i hjemmetjenestene, utfordrer Ingunn Gjerstad. Og jeg svarer.

Er det noe som i særlig grad gjelder for sykdom og hjelpetrengende er jo at hjelpebehovet varierer fra dag til dag, time for time.

Derfor er det som så megetsigende omtales som stoppeklokkeomsorg svært dårlig omsorg. Ved minutt-fokuset i hjemmetjenesten i Oslo har det nærmest blitt slik at helhetlig omsorg blir et avvik. Hvis man gjør noe utenfor det planlagte så er det feil. Dagene er forskjellige. Formen til dem som trenger tjenestene varierer. Fordi mennesker er forskjellige må tjenestene også være det.

Marianne Borgen og jeg fremmet derfor på vegne av SV forslag i bystyret om å innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten. Et enstemmig bystyre støttet vårt initiativ.

En tillitsreform skal gi økt frihet for ansatte i hjemmetjenesten til å disponere arbeidstiden sin til det beste for hjelpetrengende, og mer tid som personer med store hjelpebehov kan bestemme over selv.  Et stikkord er: mer fleksibilitet. Vi må avskaffe unødvendig markeds- og målstyring og overdreven kontroll og rapportering. Slik kan vi redusere byråkratiet. Vi må i større grad vektlegge de ansattes faglighet og gi dem ansvar og medbestemmelse. Slik skapes det bedre tjenester for brukerne av hjemmetjenestene.

Tre alvorlige trusler mot framtidig god eldreomsorg i Oslo

Tre alvorlige trusler mot framtidig god eldreomsorg i Oslo

Veldokumentert notat om Oslos eldreomsorg.

«Dersom eldreomsorgen i Oslo skal kunne opprettholdes med en god kvalitet og høy standard på tjenestene fram mot 2035 er det tre trusler som må avverges, mangel på faglært personell, mangel på sykehjemsplasser og mangel på midler til å dekke kostnadene med eldreomsorg. Settes det ikke inn tiltak nå for å avverge disse truslene, forventer vi en reduksjon i kvaliteten og standarden på eldreomsorgen og en økende privatisering av denne omsorgen i Oslo.

Vår konklusjon er at en slik utvikling vil bety at eldre med høy inntekt fortsatt vil kunne bo godt hjemme i åra fram til 2035. Eldre med lav inntekt og behov for bistand fra kommunale hjemmetjenester, vil gradvis oppleve en alderdom der det blir mindre godt å bo hjemme,» er konklusjonen på et omfattende notat utarbeidet av Kristin Borg, Leder av Nasjonalforeningens fylkesstyre i Oslo, Knut Elgsaas, medlem av Omsorgskomiteen i bydel Østensjø, Kolbjørn Forfang, styremedlem i Eldre legers forening og Bergfinn Aabø, nestleder i Det sentrale eldrerådet i Oslo.

Les hele notatet på linkene nedenfor.

Også Oslos eldreomsorg: 101-åring fikk fiskebåt-tur i bursdagsgave

Også Oslos eldreomsorg: 101-åring fikk fiskebåt-tur i bursdagsgave

Dagsenteret på Vinderen Bo og Servicesenter får det til:

For første gang på flere år var nylig 101 år gamle Ruth Smerthu på fisketur på Oslofjorden. Det er dagsenterleder Åse Westbye, med hjelp fra Slemdal Lionsklubb, som fikset den spesielle bursdagsgaven til 101-åringen.

– Jeg har jobbet med eldre mennesker i flere år. Det å møte dem på det de ønsker seg og ikke sette begrensninger, er kjempeviktig.

Det er nok sannhet i det dagsenterlederen sier, for Ruth har nemlig gledet seg så mye til båtturen at hun har glemt sine vanlige plager. – Jeg har ikke vondt i ryggen lenger for nå tenker jeg bare på det positive som skal skje, fortalte Ruth henne.

Man kan se på hele Ruth at hun har funnet stillheten og roen som hun er så glad i. – Dette er en kjempeopplevelse! Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få oppleve å være ute på båt igjen, sier hun mens hun ser fredfullt utover sjøen. Det er 18 grader ute og sola skinner så vidt gjennom skyene. Det er snart på tide å ta frem fiskestanga.

– Jeg håper jeg får torsk eller makrell, sier Ruth, som har planer om å invitere til middag om hun får napp.

Dagsenteret er et tilbud til hjemmeboende eldre i Vestre Aker bydel. Ikke minst Facebook-sidene viser at her skjer det mye spennende. Oppfinnsomme og initiativrike ansatte i Oslos eldreomsorg heier jeg på!

Sykehjemmene bør få kulturarbeidere

Sykehjemmene bør få kulturarbeidere

Bystyret skal i morgen stemme over om sykehjemmene bør få kulturarbeidere, men forslaget kan bli nedstemt.

Ingeborg Selnes (30) har skapt yrende kulturliv på Paulus sykehjem.

- Vi har fått mye oppmerksomhet for at vi blant annet har biergarten med ølservering og en kafé inne på sykehjemmet, noe som strengt tatt ikke burde være uvanlige tilbud for eldre. Vi arrangerer jevnlig konserter og turer til kunstutstilling, men å sette i stand til et hyggelig, sosialt måltid er også en del av et godt kulturtilbud. Det vi har vært opptatt av, og som jeg er stolt over at vi har fått til, er å skape naturlige møteplasser som er åpne for alle, både beboere, pårørende og folk utenfra.

Jeg heier veldig på det Ingeborg Selnes får til som kulturleder på sitt sykehjem.

Jeg ønsker desidert at dette skal få høyere prioritet. I bystyret i morgen vil det ble stemt over et forslag jeg på vegne av SV fremmet i bystyrets finanskomite: «Bystyret ber byrådet legge fram en plan for å innføre kulturarbeidere på alle sykehjem i Oslo.»

Det overrasker meg at ikke et eneste parti støttet dette i finanskomiteen. Men det er fortsatt mulig å snu. Men: det gjorde bystyret ikke. Forslaget ble nedstemt i bystyret.

Omsorg mot klokka

Omsorg mot klokka

Det tar tid å bli gammel. I senere år har eldreomsorgen likevel blitt pålagt hastverk og stramme tidsrammer.

«Stoppeklokkeomsorg» kaller de det. Hvor mye tid pleierne skal bruke på hvert oppdrag er angitt nøyaktig – fem minutter til å sette på støttestrømpe, ti minutter til toalettbesøk. Disse faste tidene er ofte for korte, og strekker ikke til. Det går ut over de neste brukerne på lista. Pleierne må ofte stjele tid fra pausene sine for å få dagen til å gå opp. Hvor holdbart er dette tidspuslespillet egentlig?

– «Ja, dere har så dårlig tid, dere», sier pasientene. Vi som jobber prøver å vise at vi ikke har dårlig tid, men de ser det jo likevel, sier Britt Holand.

Hun er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Pleie og omsorg i Bydel Østensjø. Hun har hatt hjemmetjenesten som arbeidsplass de siste 17 årene. Hun husker da de stramme tidsrammene kom inn i hjemmetjenesten, rundt 2002. – Vi merker at det har blitt mer sånn at man løper fra sted til sted. Du har en forhåndsbestemt tid til et oppdrag, og innenfor den tiden skal du holde deg. Og ryker det, så går det utover andre pasienter du har på lista, forklarer Holand.

Etter forslag Marianne Borgen og jeg fremmet på vegne av SV har et enstemmig bystyre vedtatt et prøveprosjekt med en tillitsreform i hjemmetjenesten. Fire bydeler skal i gang med en prøveordning: Grorud, Gamle Oslo, Ullern og Østensjø, hvorav sistnevnte er bydelen Holand jobber i. Det er fortsatt ganske nytt, og alt er ikke klart. Men reformen er ønsket, sier hun.

– Vi er veldig glade hvis vi får gjennom tillitsreformen. Det er en av de reformene som er for de ansatte. Det blir jo veldig mye uro på grunn av at man føler stresset det er å rekke gjennom tidsskjemaet, sier Holand.

Advarsel fra Sykehjemsetaten: Budsjettkutt gir problemer med å opprettholde kvaliteten

Advarsel fra Sykehjemsetaten: Budsjettkutt gir problemer med å opprettholde kvaliteten

Klar varsko fra Sykehjemsetaten: Pleiebemanningen på institusjonene har ikke økt på flere år til tross for stadig økende omsorgsbehov.

I etatens årsberetning heter det blant annet: "Grunnlaget for etatens ansvarsområde er uendret fra år til år. Den generelle forventingen fra etatens brukere er økt kvalitet og standard, og følger den generelle velstandsutviklingen. Samtidig er det et kontinuerlig krav til effektivisering og forbedring. Etaten ser det som utfordrende å foreta effektivisering basert på kutt i rammene uten at dette får konsekvenser for standarden i den operative pleien. Sykehjemsdrift er en lønnsintensiv bransje og for de kommunale institusjonene utgjør lønn- og personalkostnader ca. 82 %. Av etatens totale lønnskostnader er ca. 96,6 % lønn til ansatte i pleien. 

Etatens største utfordringer i den løpende aktiviteten er å ivareta kvalitet i tilbudet til pasientene, sørge for at det er kontinuerlig kompetanseutvikling for å kunne gi denne kvaliteten i framtiden og å gjennomføre kontinuerlig forbedring og effektivitet. Pleiebemanningen på institusjonene har ikke økt på flere år til tross for stadig økende omsorgsbehov."

Da har etatens ledelse gitt sin tydelige advarsel. Om bystyreflertallet derfor fortsetter å kutte i bevilgningene til eldreomsorgen kan de ikke si at de ikke ble advart om konsekvensene.

Økernhjemmet heier jeg på

Økernhjemmet heier jeg på

På tross av budsjettkutt og utilstrekkelige stillingsressurser: Det skjer spennende ting ved Oslo-sykehjemmene.

Økernhjemmet er et eksempel på det. Inspirert av demenslandsbyen i Nederland skaper de nå et botilbud ut fra målsettingen:

• Skape et godt hjem hvor vi selv kan tenke oss å bo

• Ta hverdagen tilbake – gjenkjennelig hverdagsliv

• Livet forsetter mest mulig likt det livet som de levde før

• Innrette hverdagen på beboernes premisser

• Realisere «Livsutfoldelse i trygge omgivelser» i praksis

• Redusere legemiddelbruken ytterligere

• Bidra til å profilere eldreomsorgen i Oslo kommune

Sånt heier jeg på. Se presentasjonen nedenfor, som gir et godt innblikk i hvordan de jobber for å realisere de gode målformuleringer.

Nordberghjemmet: Nyter et sosialt liv, med besøk av skoleelever

Nordberghjemmet: Nyter et sosialt liv, med besøk av skoleelever

Flott samarbeid mellom skole og sykehjem.

Beboerne på sykehjemmet Nordberghjemmet i Oslo samles i klubber sammen med elever fra to videreregående skoler, fra Vg1 helse og oppvekst og Vg2 helse- og arbeiderfag. Foreløpig er det dannet strikkelubb, diskusjonsklubb, hageklubb og iPad-klubb. Kultur- og aktivitetsleder Linda Jeppesen ønsker å etablere flere klubber på bakgrunn av beboernes interesser.

Deltakerne i iPad-klubben får individuell opplæring og gratis nettverk.

Dette er bra. Dette heier jeg på.

Byrådet vrir seg om sykehjemsbemanning: Ingen juridisk utredning som underbygger hemmelighold

Byrådet vrir seg om sykehjemsbemanning: Ingen juridisk utredning som underbygger hemmelighold

Eldrebyråden slakter Høyres hemmeligholdsbegrunnelse.

For en stund siden hadde NRK Østlandssendingen et oppslag om det horrible hemmeligholdet av bemanningen på hver avdeling og post på byens sykehjem. NRK skrev:

"Det borgerlige flertallet på sin side, sier de er for at pårørende kan få vite hvor mange som jobber ved et sykehjem, men ikke ved hver avdeling eller post. De mener det er meningsløst og påpeker også at informasjonen er av konkurransemessig betydning. – Det er gjort en juridisk vurdering at dette som viser at det er brudd på lov om offentlige anskaffelser. Da vil vi bli stevnet inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser og kan både få erstatningsansvar og straffansvar. Det ønsker vi selvfølgelig ikke, sier Høyres fraksjonsleder, Ola Kvisgaard, i helse- og sosialkomiteen."

Jeg stilte da følgende spørsmål til byrådet: "Mitt spm gjelder kommunale, ikke-konkurranseutsatte, sykehjem. Foreligger det noen juridisk uttalelse som underbygger at kommunen ikke står helt fritt til - om ønskelig - å ha åpenhet om vedtatt/avtalt bemanningsplan ned på avdelingsnivå/post, skilt mellom dag/natt?»

Byråden pakker svaret litt inn, men er allikevel krystallklar: Det foreligger ingen slik juridisk vurdering som krever dette for de 25 sykehjem kommunen selv drifter: "Den juridiske uttalelsen er oversendt komiteen sammen med notat 227/2014. Uttalelsen er knyttet til de konkurranseutsatte sykehjem.  Som det fremkommer av notatet vil Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Sykehjemsetaten sammen utarbeide et forslag til hvordan Sykehjemsetaten best mulig kan imøtekomme ønsket om åpenhet om sykehjemsbemanning."

Byrådet vrir seg, og presses, i forhold til hemmelighold av bemanning på byens sykehjem. De innser nok til slutt at forutsetning for valg, og den høyt markedsførte valgfrihet, er kunnskap. Og til de konkurranseutsatte sykehjem: Det finnes en veiledende bemanningsnorm som skal følges, både for kommunale og private sykehjem. Det vil være meningsløst om det er hemmelig, og en forretningshemmelighet,  hvordan kommunale eller private sykehjem følger denne normen.