Eldreomsorg

Oslo omsorgstjenester: Bort fra stoppeklokker og strenge kontrollregimer

Oslo omsorgstjenester: Bort fra stoppeklokker og strenge kontrollregimer

Fagforbundet er begeistret: "En revolusjon i pleie og omsorg er i ferd med å ta form - bort fra stoppeklokker og strenge kontrollregimer."

Og som de skriver: "Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo har gjennom en lengre periode arbeidet for å gjøre pleie og omsorgstjenestene i Oslo kommune bedre. Våre medlemmer har etter mange års erfaring ønsket en tillitsreform der man går vekk fra dagens feilslåtte stoppeklokkeorganisering og strenge kontrollregimer, over til en organisering basert på tillit til fagpersonene i pleie og omsorgstjenestene.

Etter kun knappe måneder med Arbeiderpartiet, SV og MDG i ny byregjering er det endringer på gang. Vår nye byråd for eldre-, helse- og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV), har sammen med tillitsvalgte fra Fagforbundet satt i gang en aldri så liten revolusjon for Oslo kommune sine pleie og omsorgstjenester. Inga Marte Thorkildsen (SV) setter nå ut i live tillitsreformen som skal gjennomsyre pleie- omsorgstjenestene i Oslo Kommune. Målet er klart, man skal vekk fra sjekklistestyring og unødvendig rapportering. Det skal være innholdet og kvaliteten på tjenestene som skal stå i fokus.

Hovedinnholdet i den nye organiseringen er at unødvendig bruk av tid og kontroll skal fjernes, og i stede skal det prioriteres tid til brukerne. Vi skal vekk fra en tenkning der fagfolkenes tid med brukerne styres av minutt-for-minutt vedtak, og over på rammevedtak der innholdet skal defineres av brukeren og den ansatte sammen. Målet er at brukerne skal få større eierskap til eget liv, bedre brukermedvirkning, og at den ansatte skal gis muligheten til å ta et større faglig ansvar," heter det i Fagforbundets blad for tillitsvalgte.

Offentlighet om sykehjemsavvik i Oslo

Offentlighet om sykiehjemsavvik i Oslo

Nå offentliggjøres informasjonen byråd Aud Kvalbein og hennes borgerlige byrådskolleger ville hemmeligholde.

I avviksmeldingssystemet Kvalitetslosen ble det i løpet av årets 8 første måneder meldt inn 4.500 avvik, hvorav nesten halvparten - 2.000 - ble kategorisert med høy alvorlighetsgrad. Tidspress, rot med medisiner og lav bemnning dominerer.

Bruker- og pasientombudet i Oslo sier hun kjenner godt igjen temaene fra avviksmeldingene. – Det er alt for mange eldre som går på for mange og feil medikamenter. Flere av dem kan redusere effekten av hverandre, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen.  – Konsekvensene kan være mange. Fra at den eldre blir sløv eller mister matlyst, til dødsfall, sier ombudet til Dagsavisen.

Flere av de ansatte som melder om avvik, setter manglende oppfølging av rutinene for medisinering i sammenheng med dårlig bemanning. Som en sykepleier skriver: «Var alene sykepleier på avdelingen. Altfor mange oppgaver å utføre. Dosetter er ikke kontrollert fra dag/natt, og pasienten manglet svært viktige medisiner som zyprexa mot schizofreni» En annen sykepleier skriver: «Det skal ikke være lov å ha aleneansvar for 32 pasienter som sykepleier (...)»

Dårlige balanse mellom oppgaver og bemmaning er også noe ombudet kjenner igjen.

– Det er mye samtidighetsproblematikk. At det ikke er tilstrekkelig med bemanning får fort flere følger. For eksempel i en matsituasjon der en beboer trenger å bli matet fordi vedkommende ikke klarer spise selv, mens en annen ikke klarer å spise når vedkommende sitter uten selskap. Da må du som ansatt velge, sier Kristiansen. Alt tatt i betraktning mener hun antall avvik opp mot antall døgn pasienter oppholder seg på sykehjem i Oslo, er lavt. – Det viktigste er at det er en god meldekultur, og ikke minst at det blir tatt grep for at lignende avvik ikke skal skje igjen, sier Kristiansen.

Hun viser til at Sykehjemsetaten selv skriver i sin årsmelding for 2014 at det er en utfordring å sørge for kvalitet i tjenesten, og at de ikke har sett en økning i antall ansatte etter samhandlingsreformen.

Les Sykehjemsetatens rapport på linken nedenfor.

Sykehjemsprester: Budsjettkuttet droppes

Sykehjemsprester: Budsjettkutt droppes

Byrådet foreslo å halvere bevilgningen til sykehjemsprester i Oslo, og stanse alle bevilgninger fra 2017.

Byrådspartiene i bystyret, SV, Arbeiderpartiet og MDG, endrer dette og legger pengene (2,4 millioner) tilbake i budsjettet.

Det er viktig at beboerne på Oslos sykehjem skal få dekket sine behov for samtaler om eksistensielle spørsmål, slik verdighetsgarantien forutsetter. Sykehjemsprestene har i mange år fylt en viktig funksjon for mange mennesker. Samtidig er det nødvendig at tilbudet må bli mer differensiert og livssynsåpent enn i dag, fordi Oslos befolkning er mangfoldig og behovene folk har varierer.

Dagens tilskuddsordning er utdatert, og kommunen har gjennom årene ikke hatt kontroll med hvordan de bevilgede midlene til Oslo bispedømmeråd blir brukt.

Det er behov for en gjennomgang av de ulike ordningene som ivaretar sykehjemsbeboernes behov for eksistensielle samtaler, herunder hvilke behov som i dag ikke blir dekket. I påvente av resultatene fra gjennomgangen, er det riktig at dagens ordning med tilskudd til sykehjemsprester gjennom bispedømmerådet opprettholdes.

Til avisa Vårt Land understreker jeg at dette er i samsvar med hvordan SV har stemt ved bystyrets budsjettbehandling de siste årene.

Da har vi fått ryddet i den saken.

Lindrende enhet ved Akerselva sykehjem reddet

Lindrende enhet ved Akerselva sykehjem reddet

Sykehjemsetaten planla for at fem plasser ved lindrende enhet ved Akerselva sykehjem skulle omgjøres til ordinære sykehjemsplasser.  Begrunnelsen var at plasser har stått tomme.

Byråd Inga Marte Thorkildsen har nå instruert Sykehjemsetaten om å opprettholde enheten med nåværende dimensjonering. Dette er bra, for det er jo ikke slik at det ikke har vært behov for disse plassene. Dagbladet har skrevet om om Pia og Theas dødssyke mor (55) har ligget 8 uker på sykehjem, tross ledige plasser på lindrende enhet.

Utgangspunktet er alvorlig. Det har stått fem plasser tomme i gjennomsnitt de tre siste årene uten at det har blitt tatt grep, sier Thorkildsen til Dagsavisen.

Nå forsøker byråden å finne ut hvorfor plassene ikke blir brukt.  – Vi har sendt brev til alle bydelene, vi har vært i dialog med Sykehjemsetaten og hatt Hospiceforum Norge her og boret i det. Vi har funnet ut at mye av grunnen kan skyldes en omorganisering som har vært, forteller Thorkildsen.

Selv om hun nå har bestemt seg for å overstyre Sykehjemsetaten, er hun klar på at dette ikke vil bli en vane.Jeg har likevel bestemt meg for å gjøre det. Vi har ikke et godt nok tilbud til alvorlig sjuke og døende, og jeg fryktet at vi kom til å komme opp i uverdige situasjoner, sier Thorkildsen. 

Da er den saken ryddet opp i.

Hei, jeg heter Svein, 77 år og bor på Akerselva sykehjem

Hei, jeg heter Svein, 77 år og bor på Akerselva sykehjem

Jeg vil formidle en historie fra en sykehjemsbeboer ved et av Oslos sykehjem, slik Marius Reikerås har offentliggjort den:

"Hei, jeg heter Svein. Jeg er 77 år og bor på Akerselva sykehjem. Jeg er veldig glad i å gå tur og her ved Akerselva,er det mange fine turmuligheter. Personalet på sykehjemmet sier at jeg glemmer innimellom,og derfor får jeg ikke lov til å gå ut alene. Jeg tror de kaller det Alzheimers.

Jeg var gift med kona mi i nærmere 50 år, men hun døde dessverre tidligere i høst. Kreften tok henne. Nå føler jeg meg til tider alene, men det hjelper veldig å gå på tur. Da blir jeg så glad:).  Men jeg får ikke gå så mye som jeg ønsker. Personalet har ikke tid til å gå tur med meg, så da blir jeg stort sett sittende inne. Og da blir dagene ofte lange og monotone.

Jeg har hørt fra nevøen min, Marius Reikerås, at innsatte ved norske fengsler har rett på å luftes hver dag. Det har visst dyr også. Da synes jeg det er urettferdig at jeg og andre eldre,ikke får lov til å gå ut og få luft når vi vil. For beina mine er det ikke noe galt med,og jeg kan gå i timesvis.

Derfor har jeg har en liten bønn : Ikke glem mine og våre eldres mennskeretter. Min generasjon var med på å bygge landet, i den tro at vi ville få en verdig alderdom. Da kan jeg ikke føle at jeg blir stuet vekk i tiende etasje på sykehjemmet.

Hvis noen vil komme på besøk til meg, ja kanskje ta meg med på en liten tur,ville jeg blitt veldig glad. Det er ikke så moro å være ensom og den familien jeg har igjen bor i Bergen.

Del gjerne mitt lille opprop, slik at vi kan få litt fokus på menneskerettighetene til oss eldre også. For i motsetning til veldig mange andre har ikke vi noe sted å henvende oss om vi prøver å nå ut med våre beskjedne krav. Takk for oppmerksomheten."

Har Svein urimelige forventninger? Er hans situasjon unik?

Sykehjemsetaten: Mindre behov for lindrende behandling?

Sykehjemsetaten: Mindre behov for lindrende behandling?

Sykehjemsetaten har besluttet å redusere antall plasser på Lindrende enhet med en tredjedel - fra 16 til 11, begrunnet i mangel på etterspørsel.

Det er hver enkelt bydel som søker plass for sine pasienter, til den lindrende enheten som ligger ved Akerselva sykehjem. Dette betyr at det kan være stor forskjell på terskelen på å få tildelt plass på lindrende enhet, ut i fra hvilken bydel man er bosatt i. Årsaken er i all hovedsak økonomi. Det er billigere for bydelene å tildele plasser på ordinære sykehjemsavdelinger, fremfor å tildele plass ved Lindrende enhet.

Hospiceforum skriver: «Hospice Lovisenberg kan tilby bare snaut halvparten av de som søker plass, - hvorfor blir det da ikke søkt plass på lindrende enhet i stedet for? Hvor blir søknadene av? Svaret ligger nok i at bydelene ikke påføres noen økonomiske utgifter ved tildeling av plass på Hospice Lovisenberg, da dette ligger under spesialisthelsetjenesten, og ikke under det kommunale, eller bydelenes, budsjett. De økonomiske utgiftene starter først å rulle ved tildeling av plass på lindrende enhet, og da stopper antallet søknader på plass helt opp. Dette er noe Sykehjemsetaten er meget klar over, men tydeligvis ikke ønsker å sette fokuset på.»

Handler dette om at tjenesteapparat og innbyggerne ikke kjenner til tilbudet, eller er det snakk om bydelsøkonomi? Kanskje bør vi igjen se på prisfastsetting for sykehjemsplasser. I dag er det en enhetspris på alle langtidsplasser, og kanskje er det riktig å ha dette også for korttidsplasser. Hva er andres erfaringer rundt Lindrende enhet og hva slags behov det er for dette?

Kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Ja, forskning tyder på det.

"Kjønnet til eldre brukeres barn kan spille en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge. Eldre kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha langt mindre behov enn andre. Disse døtrene må derfor yte mer uformell omsorg enn sønner fordi deres mødre får mindre offentlig omsorg – som igjen kan ha en negativ effekt på deres arbeidstilbud og helse.

En eldre kvinne med datter ville i snitt fått tildelt 492 minutter/uke, mens en eldre kvinne med en sønn ville fått tildelt 25 % mer tid," skriver seniorforsker Astri Syse ved Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå.

Les mer under "les mer."

Frivillighet i pleie- og omsorgen?

Frivillighet i pleie- og omsorgen?

Er det riktig at de gamle og pleietrengende skal være avhengig av frivillige og pårørende for å få en verdig eldreomsorg?

"NRK hadde en reportasje i Dagsreyen 15. oktober om et nederlandsk sykehjem som forventet at de eldres pårørende jobbet på sykehjemmet. Det fremkommer i reportasjen at pårørende blir satt under et sterkt moralsk press for å avlaste sykehjemmets alt for lave bemanning. Nederland har en annen tradisjon for frivillighet og organisering av denne, enn den norske velferdsstaten. Men i Oslo er dette tankesettet også på fremmarsj.

Vi er bekymret for den undervurdering av faglighet, som vi synes å observere hos enkelte politikere. Som omsorgsprofesjonelle vil vi sterkt advare mot dette. Å gi mennesker med fysiske plager eller kognitiv svikt et verdig liv, krever fagkunnskap. Profesjonelle pleie- og omsorgsarbeidere, mennesker som har den fagkunnskap, det refleksjonsnivå og de praktiske ferdigheter som kreves for å gi gode og stabile tilbud er, bør og skal være velferdstjenestenes kjernetropper.

En nedvurdering av den profesjonelle omsorgen kan bidra til å påføre unødvendig skyld og skam til de som overlater sine nære og kjære til nettopp profesjonell omsorg," skriver Ingvar Skjerve, Tim Sørensen, Siri Follerås og Fredrik Olstad, tillitsvalgte i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, som dagens gjestebloggere.

Oslos eldreomsorg: Utilstrekkelig

Oslos eldreomsorg: Utilstrekkelig

Sammen med Fabian Stang og Tone Tellevik Dahl møtte jeg denne uka brukerne av St. Hanshaugen Eldresenter.

Et av mine synspunkter var det opplagte: Det er klokt at eldre skal få bli boende i eget hjem så lenge de kan.

Men det har selvsagt to forutsetninger:

At den eldre kan være trygg på å få sykehjemsplass når behovet faktisk er der. Mange er – med rette – usikker på om så skjer.

Og ikke minst: at den som bor hjemme får tilstrekkelig bistand. Også der er det mye usikkerhet. Folk må slåss både for å få sykehjemsplass og for å få tilstrekkelig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. En må ofte - dessverre - være rimelig frisk, ressurssterk og oppegående for å få hjelp.

Årsaken til dette er bydelenes utilstrekkelige budsjetter. Bydelene har over mange år hatt en reell reduksjon i budsjettrammene, og det rammer også eldretilbudet.

Les mer om hva jeg sa nedenfor. Og: kom gjerne med dine synspunkter.

Sykehjemskvalitet: Byrådet har noe de vil skjule

Sykehjemskvalitet: Byrådet har noe de vil skjule

Full åpenhet om kvalitetsbrudd ved sykehjem i Trondheim, men høyrestyrte Oslo tør ikke å gi offentligheten innsyn i fakta.

I Kvalitetslosen skal ansatte varsle om avvik i kvalitet eller rutiner, og antallet avvik er betydelig: i fjor ble det f.eks. varslet om 3.097 "avvik med høy alvorlighetsgrad." Jeg spør meg da: Hvor mange førte til dødsfall eller dødstruende tilstand? Hvor mange var feilmedisinering? Hvor mange avvik var forårsaket av for liten bemanning? Eller at hjelpemidler ikke var tilstede? Eller at avtalte rutiner ikke ble fulgt?

Åpenhet om eldreomsorgen i Oslo er særs viktig fordi

- Kunnskap er forutsetning for at folkevalgte kan ta de nødvendige initiativ, og sette inn de riktige tiltak

- Informasjon om hvilke kvalitetskrav som foreligger til leverandørene er en forutsetning for at de ansatte skal kunne varsle om avvik

- Innbyggernes tillit til kommunen betinges av at de ikke føler at topp-politikerne og forvaltningen prøver å skjule noe

- I et system basert på valgfrihet, at innbyggerne kan velge hvilket sykehjem de vil på, er avhengig av at valgene kan gjøres på informasjon om kvalitet- og kvalitetsforskjeller.

Trondheim kommune har gitt Adresseavisa fullt innsyn i alle kvalitetsavvik ved Trondheims sykehjem, mens Oslo kommune har sagt blankt nei. Det er uakseptabelt at Oslos innbyggere og politiske ledelse skal ha mindre tilgang på faktainformasjon om situasjonen ved sykehjem og hjemmetjenester enn i Trondheim. Hva er det de har å skjule?

Og som avisa Klassekampen skrev i går: Jeg har tatt saken opp med byrådet og byråd Aud Kvalbein (bildet), som må begrunne hemmeligholdet overfor bystyret. Dersom byrådet ikke endrer standpunkt vil jeg måtte bringe saken fram til avstemming i bystyret.

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Advokat Geir Lippestad setter ord på hva stoppeklokkeomsorgen i Oslos eldreomsorg innebærer.

– Eldreomsorgen i Oslo er blitt effektivisert i så stor grad at det ikke er mulig å følge de behovene brukerne har, sier Geir Lippestad til Dagsavisen, som beskriver problemene med å få tilstrekkelig hjelp til sin syke mor.

Til middag pleide hjemmehjelpen å sette igjen en boks ferdigmat fra Fjordland. Problemet var bare at moren etter hvert var så dårlig at hun ikke visste hvordan den skulle åpnes. Hjemmehjelpen hadde ikke tid til å hjelpe henne. Boksen sto urørt helt til familien kom på besøk på kvelden. – Det hjelper ikke å komme med mat hvis man ikke passer på at de gamle får den i seg.

Da ordfører Fabian Stang i sommer uttalte til VG at Oslo kommune heller må sørge for mer effektiv drift enn å «belaste folk med mer skatt», reagerte Lippestad og svarte han i et åpent brev i samme avis. Han er fortsatt oppgitt av utspillet. – I dag har man vedtatt at det skal ta to minutter å gi eldre øyedråper. Tenk å foreslå at dette skal effektiviseres mer. Det ville jeg ikke hatt samvittighet til, sier Lippestad.

Samme hva familien fortalte, mente bydelen at moren ikke var syk nok til plass. Etter tre år med forhandlinger, var til slutt morens tilstand så dårlig at fastlegen slo alarm og fikk henne akutt innlagt på sykehus. Da var Lippestads mor underernært og dehydrert, og hun måtte mates intravenøst. Først da mente bydelen at hun hadde krav på sykehjemsplass. – Når hjemmehjelptjenesten ikke får med seg at en person har gått ned 20 kilo på kort tid, da har det gått for langt, sier Lippestad.

Moren måtte være på tre ulike sykehjem før hun til slutt fikk en permanent plass.