Eldreomsorg

Omsorg mot klokka

Omsorg mot klokka

Det tar tid å bli gammel. I senere år har eldreomsorgen likevel blitt pålagt hastverk og stramme tidsrammer.

«Stoppeklokkeomsorg» kaller de det. Hvor mye tid pleierne skal bruke på hvert oppdrag er angitt nøyaktig – fem minutter til å sette på støttestrømpe, ti minutter til toalettbesøk. Disse faste tidene er ofte for korte, og strekker ikke til. Det går ut over de neste brukerne på lista. Pleierne må ofte stjele tid fra pausene sine for å få dagen til å gå opp. Hvor holdbart er dette tidspuslespillet egentlig?

– «Ja, dere har så dårlig tid, dere», sier pasientene. Vi som jobber prøver å vise at vi ikke har dårlig tid, men de ser det jo likevel, sier Britt Holand.

Hun er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Pleie og omsorg i Bydel Østensjø. Hun har hatt hjemmetjenesten som arbeidsplass de siste 17 årene. Hun husker da de stramme tidsrammene kom inn i hjemmetjenesten, rundt 2002. – Vi merker at det har blitt mer sånn at man løper fra sted til sted. Du har en forhåndsbestemt tid til et oppdrag, og innenfor den tiden skal du holde deg. Og ryker det, så går det utover andre pasienter du har på lista, forklarer Holand.

Etter forslag Marianne Borgen og jeg fremmet på vegne av SV har et enstemmig bystyre vedtatt et prøveprosjekt med en tillitsreform i hjemmetjenesten. Fire bydeler skal i gang med en prøveordning: Grorud, Gamle Oslo, Ullern og Østensjø, hvorav sistnevnte er bydelen Holand jobber i. Det er fortsatt ganske nytt, og alt er ikke klart. Men reformen er ønsket, sier hun.

– Vi er veldig glade hvis vi får gjennom tillitsreformen. Det er en av de reformene som er for de ansatte. Det blir jo veldig mye uro på grunn av at man føler stresset det er å rekke gjennom tidsskjemaet, sier Holand.

Advarsel fra Sykehjemsetaten: Budsjettkutt gir problemer med å opprettholde kvaliteten

Advarsel fra Sykehjemsetaten: Budsjettkutt gir problemer med å opprettholde kvaliteten

Klar varsko fra Sykehjemsetaten: Pleiebemanningen på institusjonene har ikke økt på flere år til tross for stadig økende omsorgsbehov.

I etatens årsberetning heter det blant annet: "Grunnlaget for etatens ansvarsområde er uendret fra år til år. Den generelle forventingen fra etatens brukere er økt kvalitet og standard, og følger den generelle velstandsutviklingen. Samtidig er det et kontinuerlig krav til effektivisering og forbedring. Etaten ser det som utfordrende å foreta effektivisering basert på kutt i rammene uten at dette får konsekvenser for standarden i den operative pleien. Sykehjemsdrift er en lønnsintensiv bransje og for de kommunale institusjonene utgjør lønn- og personalkostnader ca. 82 %. Av etatens totale lønnskostnader er ca. 96,6 % lønn til ansatte i pleien. 

Etatens største utfordringer i den løpende aktiviteten er å ivareta kvalitet i tilbudet til pasientene, sørge for at det er kontinuerlig kompetanseutvikling for å kunne gi denne kvaliteten i framtiden og å gjennomføre kontinuerlig forbedring og effektivitet. Pleiebemanningen på institusjonene har ikke økt på flere år til tross for stadig økende omsorgsbehov."

Da har etatens ledelse gitt sin tydelige advarsel. Om bystyreflertallet derfor fortsetter å kutte i bevilgningene til eldreomsorgen kan de ikke si at de ikke ble advart om konsekvensene.

Økernhjemmet heier jeg på

Økernhjemmet heier jeg på

På tross av budsjettkutt og utilstrekkelige stillingsressurser: Det skjer spennende ting ved Oslo-sykehjemmene.

Økernhjemmet er et eksempel på det. Inspirert av demenslandsbyen i Nederland skaper de nå et botilbud ut fra målsettingen:

• Skape et godt hjem hvor vi selv kan tenke oss å bo

• Ta hverdagen tilbake – gjenkjennelig hverdagsliv

• Livet forsetter mest mulig likt det livet som de levde før

• Innrette hverdagen på beboernes premisser

• Realisere «Livsutfoldelse i trygge omgivelser» i praksis

• Redusere legemiddelbruken ytterligere

• Bidra til å profilere eldreomsorgen i Oslo kommune

Sånt heier jeg på. Se presentasjonen nedenfor, som gir et godt innblikk i hvordan de jobber for å realisere de gode målformuleringer.

Nordberghjemmet: Nyter et sosialt liv, med besøk av skoleelever

Nordberghjemmet: Nyter et sosialt liv, med besøk av skoleelever

Flott samarbeid mellom skole og sykehjem.

Beboerne på sykehjemmet Nordberghjemmet i Oslo samles i klubber sammen med elever fra to videreregående skoler, fra Vg1 helse og oppvekst og Vg2 helse- og arbeiderfag. Foreløpig er det dannet strikkelubb, diskusjonsklubb, hageklubb og iPad-klubb. Kultur- og aktivitetsleder Linda Jeppesen ønsker å etablere flere klubber på bakgrunn av beboernes interesser.

Deltakerne i iPad-klubben får individuell opplæring og gratis nettverk.

Dette er bra. Dette heier jeg på.

Byrådet vrir seg om sykehjemsbemanning: Ingen juridisk utredning som underbygger hemmelighold

Byrådet vrir seg om sykehjemsbemanning: Ingen juridisk utredning som underbygger hemmelighold

Eldrebyråden slakter Høyres hemmeligholdsbegrunnelse.

For en stund siden hadde NRK Østlandssendingen et oppslag om det horrible hemmeligholdet av bemanningen på hver avdeling og post på byens sykehjem. NRK skrev:

"Det borgerlige flertallet på sin side, sier de er for at pårørende kan få vite hvor mange som jobber ved et sykehjem, men ikke ved hver avdeling eller post. De mener det er meningsløst og påpeker også at informasjonen er av konkurransemessig betydning. – Det er gjort en juridisk vurdering at dette som viser at det er brudd på lov om offentlige anskaffelser. Da vil vi bli stevnet inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser og kan både få erstatningsansvar og straffansvar. Det ønsker vi selvfølgelig ikke, sier Høyres fraksjonsleder, Ola Kvisgaard, i helse- og sosialkomiteen."

Jeg stilte da følgende spørsmål til byrådet: "Mitt spm gjelder kommunale, ikke-konkurranseutsatte, sykehjem. Foreligger det noen juridisk uttalelse som underbygger at kommunen ikke står helt fritt til - om ønskelig - å ha åpenhet om vedtatt/avtalt bemanningsplan ned på avdelingsnivå/post, skilt mellom dag/natt?»

Byråden pakker svaret litt inn, men er allikevel krystallklar: Det foreligger ingen slik juridisk vurdering som krever dette for de 25 sykehjem kommunen selv drifter: "Den juridiske uttalelsen er oversendt komiteen sammen med notat 227/2014. Uttalelsen er knyttet til de konkurranseutsatte sykehjem.  Som det fremkommer av notatet vil Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Sykehjemsetaten sammen utarbeide et forslag til hvordan Sykehjemsetaten best mulig kan imøtekomme ønsket om åpenhet om sykehjemsbemanning."

Byrådet vrir seg, og presses, i forhold til hemmelighold av bemanning på byens sykehjem. De innser nok til slutt at forutsetning for valg, og den høyt markedsførte valgfrihet, er kunnskap. Og til de konkurranseutsatte sykehjem: Det finnes en veiledende bemanningsnorm som skal følges, både for kommunale og private sykehjem. Det vil være meningsløst om det er hemmelig, og en forretningshemmelighet,  hvordan kommunale eller private sykehjem følger denne normen.

Bemanningsnorm ved Oslos sykehjem

Bemanningsnorm ved Oslos sykehjem

Dette er Sykehjemsetatens normer for pleiedekning, legedekning og fysioterapidekning:

- Veiledende pleiefaktor for ordinære sykehjemsplasser i Sykehjemsetaten er 0,71

- Veiledende pleiefaktor for skjermede plasser i Sykehjemsetaten er 0,81

- Veiledende pleiefaktor for korttid i Sykehjemsetaten er 0,78

- Veiledende pleiefaktor for rehabiliteringsplasser i Sykehjemsetaten er 0,88

- Veiledende pleiefaktor for ordinært dagsenter i Sykehjemsetaten er 0,17

Legedekning er i gjennomsnitt 0,51 timer per. uke per beboer.

Fysioterapidekning er i gjennomsnitt 0,55 timer pr. uke per bebeoer.

(oppgitt i mail fra kommunikasjonssjef i Sykehjemsetaten, Sofus Urke, 30. oktober 2014)

Eldrebyråden om kvalitetssvikt på sykehjem: Nekter å forholde seg til eldrerådenes bekymringsmelding

Eldrebyråden om kvalitetssvikt på sykehjem: Nekter å forholde seg til eldrerådenes bekymringsmelding

Eldrerådene i de 4 vestlige bydeler har sendt frem en henvendelse til byrådet vedrørende bemanning og kvalitet ved Oslos sykehjem.  

De bruker blant annet dette eksempelet: «Nyttårsdag ringte en pårørende til et av byens sykehjem og spurte etter sin demente onkel. Svaret var at de regnet med at alt var i orden. Fire-fem timer senere ble den pårørende oppringt fra et annet av byens sykehjem og spurt om hun kjente XX, som altså var hennes onkel. Onkelen hadde gått inn på sykehjemmet og påsto at han bodde der (han hadde bodd der ved en tidligere anledning). Da hadde han gått tynnkledd og med sommersko rundt i byen i 5-6 timer og var ganske forfrossen. Han ble prompte sendt i taxi tilbake til hjemmet hvor han bor. På spørsmål senere på dagen om hvordan dette kunne skje, var svaret at på sykehjemmet hadde det bare vært to på vakt dagen før og alt var kaos, så de klarte ikke å holde oversikt over noe.»

Jeg tok saken i bystyret med følgende spørsmål til byrådet: "Jeg forutsetter at avvik er meldt i Kvalitetslosen (og derfor kjent for etatsledelsen) og ber eldrebyråden avklare hvordan et sykehjem kan driftes med så svak bemanning at demente sykehjemsbeboere – i verste fall – kan risikere å fryse i hjel på sin vandring rundt i byen. Har hendelsen foranlediget noen initiativ fra byrådets side?»

Byråden "svarer" slik: "Alle sykehjemmene har de samme økonomiske rammer og skal holde en bemanning i tråd med bemanningsnormen. Det vil imidlertid alltid kunne skje uheldige enkeltepisoder. Det arbeides med å redusere slike og eventuelle konsekvenser, samt lære for å forebygge at det vil skje igjen. Det føres regelmessig tilsyn for å sikre at alle også følger opp uheldige enkeltepisoder.

Byråden svarer med blablabla og et standardsvar: Fortsatt vet vi ikke om svikten ble registrert i Kvalitetslosen, om bemanningsnormen tar høyde for at et stort antall beboere ved sykehjemmene er demente, eller om byråden har tatt noen som helst initiativ som følge av den særs alvorlige hendelse eldrerådene varsler om. Derfor: Jeg tar saken i bystyret på ny, med forventning om et reelt svar.

Mitt oppfølgingsspørsmål ligger nedenfor.

Eldreomsorg: Bedre boliger gir bedre tjenester

Eldreomsorg: Bedre boliger gir bedre tjenester

Det er gap mellom bevissthet og praksis i eldre- og boligpolitikken i Oslo, skriver forskere.

"Kommunene vet at boligpolitikk og eldreomsorg henger sammen, men planene deres mangler kraftfulle virkemidler som tar denne innsikten på alvor. Fortsatt går tre av fire kroner i eldreomsorgen til institusjoner. Oslo kommunes ferske seniormelding har på mange referanser til velferdsteknologi, boligtilpasning og samarbeid med private aktører om leiligheter tilpasset eldre.

På tross av bevisstheten om boligpolitikkens betydning for eldreomsorgen, er kommunenes planer generelt fattige på kraftfulle virkemidler som tar denne innsikten på alvor. Dette er vår konklusjon basert på analyser av planer fra de ti største kommunene i Norge.

I Oslo, Bergen og Bærum ønsker for eksempel kommunen å samarbeide med private aktører om å framskaffe seniortilpassede boliger. Kommunenes planer er imidlertid sparsomme hva gjelder dette offentlig-private samarbeidets konkrete utforming. Alt i alt er de store kommunenes satsing på boligplanlegging i lys av den forventede økningen i antallet eldre på skissestadiet eller i startgropa.

Med andre ord finnes det et gap mellom bevissthet og praksis i eldre- og boligpolitikken," skriver forskerne Jardar Sørvoll og Christine Thokle Martens ved Senter for velferds- og aldersforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en kronikk i tidsskriftet Fontene.

Eldrerådene roper varsku: Bemanningssvikt kunne gitt dramatisk resultat

Eldrerådene i de 4 vestlige bydeler roper varsku: Uverdige forhold i Oslos eldreomsorg

Eldrerådene i de 4 vestlige bydeler er ikke nådig i sin kritikk av Oslos eldreomsorg i en henvendelse til Høyres byrådsleder, og i sin kritikk av bystyreflertallet. De påpeker at «i Oslo synes det fortsatt som bystyret hverken har vilje eller evne til å gjøre noe med disse uverdige forholdene.»

Og de bruker blant annet dette eksempelet: «Nyttårsdag ringte en pårørende til et av byens sykehjem og spurte etter sin demente onkel. Svaret var at de regnet med at alt var i orden. Fire-fem timer senere ble den pårørende oppringt fra et annet av byens sykehjem og spurt om hun kjente XX, som altså var hennes onkel. Onkelen hadde gått inn på sykehjemmet og påsto at han bodde der (han hadde bodd der ved en tidligere anledning). Da hadde han gått tynnkledd og med sommersko rundt i byen i 5-6 timer og var ganske forfrossen. Han ble prompte sendt i taxi tilbake til hjemmet hvor han bor. På spørsmål senere på dagen om hvordan dette kunne skje, var svaret at på sykehjemmet hadde det bare vært to på vakt dagen før og alt var kaos, så de klarte ikke å holde oversikt over noe.»

Eldrerådene plasserer prisverdig ansvaret der det hører hjemme, i Rådhuset, for som de påpeker "innenfor eldreomsorgen rammer underbemanningen brukerne med full styrke" og  at de ansatte «balanserer på kanten av sin yteevne.» Jeg tar saken i bystyret, forutsetter at avvik er meldt i Kvalitetslosen (og derfor kjent for etatsledelsen) og ber eldrebyråden avklare hvordan et sykehjem kan driftes med så svak bemanning at demente sykehjemsbeboere - i verste fall - kan risikere å fryse i hjel på sin vandring rundt i byen.

Orange Helse ny leverandør til kommunen: Er kommunen i stand til å sikre mot sosial dumping?

Orange Helse ny leverandør til kommunen: Er kommunen i stand til å sikre mot sosial dumping?

Utenlandsk helsekonsern skal levere hjemmetjenester til Oslo kommune, men kan det forhindres sosial dumping?

Orange Helse AS er del av et stort helsekonsern. Selskapet eies av Orange Group AS, som igjen eies av Orange Desmet Invest Ltd, RL Invest Ltd, Brio Invest Ltd, Haukedalen Invest Ltd og Vikas Gulaty. De eierne som framtrer som engelske Ltd, er norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med adresser i Bergen. Denne organisasjonsformen – at nordmenn registrerer et britisk Ltd med helt ned til ett pund som aksjekapital for så å drive sin virksomhet i Norge - er en organisasjonsform som etter hvert er blitt temmelig beryktet.

– Vi mener at når kommunene kjøper tjenester av eksterne aktører, så må den samme etterretteligheten og økonomiske gjennomsiktigheten som kommunen har være et krav til den eksterne leverandøren. Med en slik selskapsstruktur som Orange har, med flere utenlandske ledd, så er det svært vanskelig å føre slike tilsyn, mener Fagforbundets Sara Bell.

Orange Helse AS bruker i stor utstrekning sykepleiere fra de baltiske landene, og selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra til arbeid i Norge. Dette er en driftsform som brukes av en del selskaper som leverer arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det er en del eksempler fra firmaer som driver på denne måten, på at deres ansatte blir trukket i sin lønn for ganske store beløp som hevdes å være til dekning av boligutgifter her og til betaling for den tidligere kursdeltakelsen i hjemlandet. På overflaten kan det da se ut som om de mottar en timelønn som er vesentlig større enn den de faktisk mottar.

Det er også en del eksempler på at selskaper som driver på denne måten, får et ”tak” på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. I slike tilfeller har de ansatte ikke tariffavtale. Ved kontroll vil slike selskaper da ofte oppgi den offisielle timelønnen før disse trekkene er foretatt, slik at fasaden ser vesentlig bedre ut enn virkeligheten.

Jeg har sendt fram 15 spørsmål byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret for gjennom dette å teste om Oslo kommune har evne og vilje til å kontrollere at dette er en seriøs leverandør. Se under "les mer."

Sykehjemmene: Byrådet vil skrote Kvalitetslosen

Sykehjemmene: Byrådet skroter Kvalitetslosen

Å bytte datastøttesystem løser naturligvis intet.

En revisjonsrapport som kom før jul påviste alvorlig svikt ved Oslo kommunes avvikshåndtering på sykehjemmene. Sykehjemsetaten og sykehjemmenes svar på tiltale er økt opplæring, sikre tilgjengelighet til systemet for alle ansatte og det noe ulne begrepet «større fokus». Siden avtalen om bruk av Kvalitetslosen går ut i 2015, vil Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester nå se seg om etter et nytt felles elektronisk dokumentstyrings- og avvikssystem.

Til tidsskriftet Sykepleien sier jeg: "– Om eldrebyråden nå skroter Kvalitetslosen, har hun ikke forstått hva som er kjernen i problemene. Selve programmet er jo utmerket. Det er implementering, oppfølging og bruk i organisasjonen som svikter. Ansatte gidder ikke legge inn avvik når ikke leddene over følger opp, og setter inn tiltak for å kvittere ut avvikene. Uten vilje og evne til å rydde i dette er all datastøtte bortkastet."