Eldreomsorg

Eldrebyråden om kvalitetssvikt på sykehjem: Nekter å forholde seg til eldrerådenes bekymringsmelding

Eldrebyråden om kvalitetssvikt på sykehjem: Nekter å forholde seg til eldrerådenes bekymringsmelding

Eldrerådene i de 4 vestlige bydeler har sendt frem en henvendelse til byrådet vedrørende bemanning og kvalitet ved Oslos sykehjem.  

De bruker blant annet dette eksempelet: «Nyttårsdag ringte en pårørende til et av byens sykehjem og spurte etter sin demente onkel. Svaret var at de regnet med at alt var i orden. Fire-fem timer senere ble den pårørende oppringt fra et annet av byens sykehjem og spurt om hun kjente XX, som altså var hennes onkel. Onkelen hadde gått inn på sykehjemmet og påsto at han bodde der (han hadde bodd der ved en tidligere anledning). Da hadde han gått tynnkledd og med sommersko rundt i byen i 5-6 timer og var ganske forfrossen. Han ble prompte sendt i taxi tilbake til hjemmet hvor han bor. På spørsmål senere på dagen om hvordan dette kunne skje, var svaret at på sykehjemmet hadde det bare vært to på vakt dagen før og alt var kaos, så de klarte ikke å holde oversikt over noe.»

Jeg tok saken i bystyret med følgende spørsmål til byrådet: "Jeg forutsetter at avvik er meldt i Kvalitetslosen (og derfor kjent for etatsledelsen) og ber eldrebyråden avklare hvordan et sykehjem kan driftes med så svak bemanning at demente sykehjemsbeboere – i verste fall – kan risikere å fryse i hjel på sin vandring rundt i byen. Har hendelsen foranlediget noen initiativ fra byrådets side?»

Byråden "svarer" slik: "Alle sykehjemmene har de samme økonomiske rammer og skal holde en bemanning i tråd med bemanningsnormen. Det vil imidlertid alltid kunne skje uheldige enkeltepisoder. Det arbeides med å redusere slike og eventuelle konsekvenser, samt lære for å forebygge at det vil skje igjen. Det føres regelmessig tilsyn for å sikre at alle også følger opp uheldige enkeltepisoder.

Byråden svarer med blablabla og et standardsvar: Fortsatt vet vi ikke om svikten ble registrert i Kvalitetslosen, om bemanningsnormen tar høyde for at et stort antall beboere ved sykehjemmene er demente, eller om byråden har tatt noen som helst initiativ som følge av den særs alvorlige hendelse eldrerådene varsler om. Derfor: Jeg tar saken i bystyret på ny, med forventning om et reelt svar.

Mitt oppfølgingsspørsmål ligger nedenfor.

Eldreomsorg: Bedre boliger gir bedre tjenester

Eldreomsorg: Bedre boliger gir bedre tjenester

Det er gap mellom bevissthet og praksis i eldre- og boligpolitikken i Oslo, skriver forskere.

"Kommunene vet at boligpolitikk og eldreomsorg henger sammen, men planene deres mangler kraftfulle virkemidler som tar denne innsikten på alvor. Fortsatt går tre av fire kroner i eldreomsorgen til institusjoner. Oslo kommunes ferske seniormelding har på mange referanser til velferdsteknologi, boligtilpasning og samarbeid med private aktører om leiligheter tilpasset eldre.

På tross av bevisstheten om boligpolitikkens betydning for eldreomsorgen, er kommunenes planer generelt fattige på kraftfulle virkemidler som tar denne innsikten på alvor. Dette er vår konklusjon basert på analyser av planer fra de ti største kommunene i Norge.

I Oslo, Bergen og Bærum ønsker for eksempel kommunen å samarbeide med private aktører om å framskaffe seniortilpassede boliger. Kommunenes planer er imidlertid sparsomme hva gjelder dette offentlig-private samarbeidets konkrete utforming. Alt i alt er de store kommunenes satsing på boligplanlegging i lys av den forventede økningen i antallet eldre på skissestadiet eller i startgropa.

Med andre ord finnes det et gap mellom bevissthet og praksis i eldre- og boligpolitikken," skriver forskerne Jardar Sørvoll og Christine Thokle Martens ved Senter for velferds- og aldersforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en kronikk i tidsskriftet Fontene.

Eldrerådene roper varsku: Bemanningssvikt kunne gitt dramatisk resultat

Eldrerådene i de 4 vestlige bydeler roper varsku: Uverdige forhold i Oslos eldreomsorg

Eldrerådene i de 4 vestlige bydeler er ikke nådig i sin kritikk av Oslos eldreomsorg i en henvendelse til Høyres byrådsleder, og i sin kritikk av bystyreflertallet. De påpeker at «i Oslo synes det fortsatt som bystyret hverken har vilje eller evne til å gjøre noe med disse uverdige forholdene.»

Og de bruker blant annet dette eksempelet: «Nyttårsdag ringte en pårørende til et av byens sykehjem og spurte etter sin demente onkel. Svaret var at de regnet med at alt var i orden. Fire-fem timer senere ble den pårørende oppringt fra et annet av byens sykehjem og spurt om hun kjente XX, som altså var hennes onkel. Onkelen hadde gått inn på sykehjemmet og påsto at han bodde der (han hadde bodd der ved en tidligere anledning). Da hadde han gått tynnkledd og med sommersko rundt i byen i 5-6 timer og var ganske forfrossen. Han ble prompte sendt i taxi tilbake til hjemmet hvor han bor. På spørsmål senere på dagen om hvordan dette kunne skje, var svaret at på sykehjemmet hadde det bare vært to på vakt dagen før og alt var kaos, så de klarte ikke å holde oversikt over noe.»

Eldrerådene plasserer prisverdig ansvaret der det hører hjemme, i Rådhuset, for som de påpeker "innenfor eldreomsorgen rammer underbemanningen brukerne med full styrke" og  at de ansatte «balanserer på kanten av sin yteevne.» Jeg tar saken i bystyret, forutsetter at avvik er meldt i Kvalitetslosen (og derfor kjent for etatsledelsen) og ber eldrebyråden avklare hvordan et sykehjem kan driftes med så svak bemanning at demente sykehjemsbeboere - i verste fall - kan risikere å fryse i hjel på sin vandring rundt i byen.

Orange Helse ny leverandør til kommunen: Er kommunen i stand til å sikre mot sosial dumping?

Orange Helse ny leverandør til kommunen: Er kommunen i stand til å sikre mot sosial dumping?

Utenlandsk helsekonsern skal levere hjemmetjenester til Oslo kommune, men kan det forhindres sosial dumping?

Orange Helse AS er del av et stort helsekonsern. Selskapet eies av Orange Group AS, som igjen eies av Orange Desmet Invest Ltd, RL Invest Ltd, Brio Invest Ltd, Haukedalen Invest Ltd og Vikas Gulaty. De eierne som framtrer som engelske Ltd, er norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med adresser i Bergen. Denne organisasjonsformen – at nordmenn registrerer et britisk Ltd med helt ned til ett pund som aksjekapital for så å drive sin virksomhet i Norge - er en organisasjonsform som etter hvert er blitt temmelig beryktet.

– Vi mener at når kommunene kjøper tjenester av eksterne aktører, så må den samme etterretteligheten og økonomiske gjennomsiktigheten som kommunen har være et krav til den eksterne leverandøren. Med en slik selskapsstruktur som Orange har, med flere utenlandske ledd, så er det svært vanskelig å føre slike tilsyn, mener Fagforbundets Sara Bell.

Orange Helse AS bruker i stor utstrekning sykepleiere fra de baltiske landene, og selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra til arbeid i Norge. Dette er en driftsform som brukes av en del selskaper som leverer arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det er en del eksempler fra firmaer som driver på denne måten, på at deres ansatte blir trukket i sin lønn for ganske store beløp som hevdes å være til dekning av boligutgifter her og til betaling for den tidligere kursdeltakelsen i hjemlandet. På overflaten kan det da se ut som om de mottar en timelønn som er vesentlig større enn den de faktisk mottar.

Det er også en del eksempler på at selskaper som driver på denne måten, får et ”tak” på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. I slike tilfeller har de ansatte ikke tariffavtale. Ved kontroll vil slike selskaper da ofte oppgi den offisielle timelønnen før disse trekkene er foretatt, slik at fasaden ser vesentlig bedre ut enn virkeligheten.

Jeg har sendt fram 15 spørsmål byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret for gjennom dette å teste om Oslo kommune har evne og vilje til å kontrollere at dette er en seriøs leverandør. Se under "les mer."

Sykehjemmene: Byrådet vil skrote Kvalitetslosen

Sykehjemmene: Byrådet skroter Kvalitetslosen

Å bytte datastøttesystem løser naturligvis intet.

En revisjonsrapport som kom før jul påviste alvorlig svikt ved Oslo kommunes avvikshåndtering på sykehjemmene. Sykehjemsetaten og sykehjemmenes svar på tiltale er økt opplæring, sikre tilgjengelighet til systemet for alle ansatte og det noe ulne begrepet «større fokus». Siden avtalen om bruk av Kvalitetslosen går ut i 2015, vil Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester nå se seg om etter et nytt felles elektronisk dokumentstyrings- og avvikssystem.

Til tidsskriftet Sykepleien sier jeg: "– Om eldrebyråden nå skroter Kvalitetslosen, har hun ikke forstått hva som er kjernen i problemene. Selve programmet er jo utmerket. Det er implementering, oppfølging og bruk i organisasjonen som svikter. Ansatte gidder ikke legge inn avvik når ikke leddene over følger opp, og setter inn tiltak for å kvittere ut avvikene. Uten vilje og evne til å rydde i dette er all datastøtte bortkastet."

Sykehjemsbemanning: Hva er det byrådet trenger å skjule?

Sykehjemsbemanning: Hva er det byrådet vil skjule?

Hvorfor er det borgerlige bystyreflertallet livredd åpenhet om sykehjemsbemanning?

En av de aller viktigste kvalitetsfaktorer ved sykehjem er de ansatte, både kvantitet og kvalitet. Jeg foreslo for bystyret at det skal være full åpenhet og innsyn om Oslo-sykehjemmenes bemanning, uavhengig av sykehjemmenes eierskap eller driftsform. Åpenheten skal være total: fra sykehjemmets totalbemanning og ned på bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype. Det borgerlige bystyreflertallet (H,V,KrF og FrP) avviste forslaget. De mener dette er forretningshemmeligheter. Jeg utfordret byrådet i en artikkel i Dagbladet 14. januar på hvorfor de vil ha slikt hemmelighold.

Byråd Aud Kvalbein svarte i Dagbladet 23. januar at hun kunne gi en bitteliten flik av åpenhet: Totalbemanningen på hvert sykehjem. Alt annet vil hun fortsatt hemmeligholde. Men det hjelper lite å få vite den totale pleiefaktor på sykehjemmet, dersom den eldre f.eks. skal bo på en spesialavdeling for demens eller rehabilitering. Eller: Kanskje har sykehjemmet en god bemanning på dagen, men hva dersom det om natta bare er en sykepleier på 80 beboere?

Og jeg avsluttet min svarkommentar i Dagbladet 30. januar med dette: "For de eldre og deres pårørende er det viktig å kunne bedømme om sykehjemmet, og den sykehjemsavdeling den eldre kanskje skal på, planlegger for en forsvarlig totalbemanning og rår over nødvendig fagkompetanse. I forbrukerpolitikken vektlegges det at forutsetningen for at vi som forbrukere skal handle klokt er produktkunnskap. Slik er det selvsagt også når byens eldre skal velge sykehjem. Byråden derimot mener dette er forretningshemmeligheter.

Byråd Kvalbein, og bystyrets borgerlige flertall, vil nekte de eldre denne kunnskap. Og: hun vil nekte folkevalgte og offentligheten tilgang til grunnleggende faktainformasjon om Oslos eldreomsorg. Er det noe som ikke tåler offentlighetens kritiske søkelys?"

 

Hemmelig sykehjemsbemanning

Hemmelig sykehjemsbemanning

Bystyreflertallet: informasjon om bemanning ved byens sykehjem er en forretningshemmelighet.

De borgerlige partier, både på regjeringsnivå og i Oslo kommune, fremholder et mantra om valgfrihet: de vil «øke medbestemmelsen og valgfriheten for de som er brukere av kommunens tjenester.» Men bystyreflertallet i Oslo vil ikke sørge for at de eldre får den viktigste kvalitetsinformasjonen i valgsituasjonen: hva slags bemanning sykehjemmet har.

Totalbemanning kan være offentlig, men bemanningen ned på den enkelte sykehjemsavdeling er forretningshemmeligheter og derfor omfattet av taushetsplikt, sa det borgerlige bystyreflertallet da de avviste mitt forslag om at sykehjemsbemanning er offentlig tilgjengelig informasjon. Helseminister Bent Høies svar til Stortinget før jul viser at helseministeren heller ikke synes dette er et problem.

Sykepleierforbundets leder i Oslo sier: Hvordan skal våre medlemmer kunne varsle om avvik når vi ikke vet hva kommunen forventer. Så mye er den offensivt markedsførte valgfriheten altså verdt når det kommer til stykket.

Dette skriver jeg om i Dagbladet i dag. Les mer nedenfor.

Bydelsutvalg Gamle Oslo: Enstemmig bekymring for kvaliteten ved sykehjemmene

Bydelsutvalg Gamle Oslo: Enstemmig bekymring for kvaliteten ved sykehjemmene

Høyresida er bekymret for kvaliteten ved byens sykehjem.

Det er interessant å se at etter at høyresida har styrt denne byen uavbrutt de siste 18 år er ikke lenger Høyre-tillitsvalgte trygg på kvaliteten på eldreomsorgen. Høyres gruppeleder i bydelsutvalg Gamle Oslo, Arild Furuseth, minnet forleden Aftenpostens lesere om at "bydelsutvalget i Gamle Oslo vedtok enstemmig i sitt budsjettmøte å be Sykehjemsetaten i Oslo gjennomføre en kartlegging av i hvilken grad beboere på sykehjem finansiert av Oslo kommune gis et kvalitetsmessig godt nok tilbud spesielt med henhold til helsetilbud, fysioterapi og aktivisering."

"- Med oss i byråd skal det skinne av eldreomsorgen i Oslo». Vi husker løftet fra Svenn Kristiansen, Frps ordførerkandidat under valgkampen i 2003. Og Fr.P. kom få måneder etter i byråd. Fr.P-byrådene Margaret Eckbo og Sylvi Listhaug var de politiske ansvarlige byråder for Oslos eldreomsorg de påfølgende 7 år. Og, som vi vet, det skinner ikke, selv om de ansatte gjør en utmerket  jobb med de altfor knappe ressurser de rår over.

Det er derfor da bra at høyresiden nå stiller velbegrunnet spørsmålstegn ved om Oslos sykehjemsbeboere "gis et kvalitetsmessig godt nok tilbud."

Les bydelsutvalg Gamle Oslos enstemmige uttalelse nedenfor.

Sykehjemskvalitet: Svikt i kartlegging av avvik

Sykehjemskvalitet: Svikt i kartlegging av avvik

Oslo-sykehjemmene har ikke tilfredsstillende system for å kartlegge og følge opp kvalitetsavik.

Når Kommunerevisjonen, etter mitt initiativ og vedtak i bystyret, ser på hvordan tilstanden egentlig er konkluderer Kommunerevisjonen: «Det syntes å være en klar underrapportering av avvik», «det manglet en omforent forståelse av hva som skulle meldes som avvik», og «det var svakheter ved ledelsens behandling av avviksmeldingene og ledelsens systematiske vurdering av mønstre i meldingene.» Kommunerevisjonens konklusjon er alvorlig: «Etter Kommunerevisjonens vurdering gjorde svakhetene at sykehjemmene ikke hadde et tilfredsstillende grunnlag for læring av feil og uønskede hendelser, forebygging av gjentakelser og forbedring av tjenestene.»

Les mer under "Les mer."

Kutt i eldreomsorgen: Fr.P. har selv et ansvar

Kutt i eldreomsorgen: Fr.P. har selv et ansvar

NRK fortalte torsdag om 89 år gamle Einar Kåsine som har fått avslag på sin søknad om permanent plass på sykehjem til tross at for flere leger mener han har behov for det. Siden i sommer har han vært inn og ut av sykehus flere ganger. Han sliter med å få i seg mat når han er alene. I dag veier han 55 kilo.

– Dette er en oppsiktsvekkende historie. Vi har gang på gang fremmet forslag om å øke antallet sykehjemsplasser, men eldrebyråden sier det er nok. Og at det til enhver tid står ledige plasser. Det kan umulig være riktig, sier Carl I. Hagen i NRK.

Men dette er ikke redelig. Det hjelper ikke å øke antallet sykehjemsplasser i Oslo når Fr.P. hvert år bidrar til at bydelene får litt mindre driftsmidler. Bydel Grorud, og andre bydeler, må hvert eneste år kutte og redusere driftsaktivitet, som f.eks. å kjøpe sykehjemsplasser. Fr.P. bidro - også ved budsjettbehandlingen for 2015 - til at kuttet ble litt mindre enn byrådet foreslo, men allikevel et svært stort kutt. Carl I Hagen har derfor selv et betydelig ansvar for den skvis bydel Grorud kommer i.

Tvangsflytting fra sykehjem: Eldrebyråden viker unna løfter

Tvangsflytting fra sykehjem: Eldrebyråden viker unna løfter

"Ingen skal måtte flytte fra Solvang sykehjem mot sin vilje," var den krystallklare beskjed fra Kr.F-byråd Aud Kvalbein i mai. Nå løper hun unna løftene.

Den eneste form for flytting byråden dengang innrømte eventuelt kunne skje var: «Noen pasienter» (ikke alle) vil måtte bytte avdeling «for å opprettholde de aktiviteter som beboere på langtidsopphold skal ha». Jeg har også informert komiteen om at interne flyttinger ikke er uvanlig, uavhengig av reformen om helsehus. Dette for at den enkelte beboer skal få et optimalt tilbud ut fra sine behov. De pasienter som eventuelt må bytte avdeling/rom vil bli forberedt sammen med sine pårørende i god tid før den interne flyttingen."Og det er naturligvis helt greit.

Men nå løper byråden unna løftene, og skriver følgende til bystyret på spørsmål fra meg: "Sykehjemsetaten bekrefter at ingen beboere ved Solvang sykehjem flyttes grunnet etableringen av helsehus. Kun dersom beboeren har behov for et annet tilbud enn det som tilbys ved Solvang sykehjem kan beboeren måtte flytte til et sted med dette tilbudet. Dette har ingen sammenheng med helsehusreformen, men med endring av behov hos enkeltbrukere." Dette er tåketale, for de beboere vi her snakker om har ikke behov for noe spesialtilbud som ikke finnes på Solvang sykehjem.

Jeg mener vi i større grad bør respektere eldres behov for en stabil bosituasjon i livets siste fase, og at de derfor ikke skal flyttes rundt mellom sykehjemmene. Et sykehjem, og dets medbeboere, blir et viktig miljø for de eldre, og som man bør tilstrebe å bevare. Som en pårørende skrev: "Er du dement er all flytting skadelig! Forandring er i seg selv skadelig for en dement, som har det bra der han/hun er. Jo mer flytting, jo mer forvirring og jo mindre får man velge selv sin egen situasjon. Man får i mindre og mindre grad velge hvor man vil være og man puttes til slutt på skjermet, som betyr mye mindre frihet og mye mindre stimuli. Hvorfor ikke heller flytte mer personale inn der flere beboere er demente? Organiseringen av avdelingene virker alt for statisk og mer tilpasset vaktplaner enn de som skal ha hjelp!"

Les kommentaren fra Anne-Lise Rudebeck-Wolff, pårørende som initierte denne saken, nedenfor.