Eldreomsorg

Byrådet: Ja til forslaget om tillitsreform i hjemmetjenestene

Byrådet: Ja til forslaget om tillitsreform i hjemmetjenestene

Byrådet støtter vårt forslag på prosjekt med å gå fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform i hjemmetjenestene. Forslaget er:

"Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 3 bydeler, etter modell fra København." Dette forslaget har Marianne Borgen og jeg nå sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Og i et notat sendt fram til bystyret støtter byråd Aud Kvalbein forslaget:

"Jeg ser på forslaget fra representantene Borgen og Johansen som et godt innspill i arbeidet med utvikling og innovasjon i pleie- og omsorgstjenestene. Jeg vil utrede mulighetene for å prøve ut et forsøksprosjekt med en tillitsreform i hjemmetjenesten. Jeg anbefaler at prosjektet innhenter erfaringer og resultater fra både tillitsreformen i København og Buurtzorgmodellen i Nederland," skriver byråd Aud Kvalbein blant annet i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite.

Og fra tidligere har de ansattes organisasjoner, ved Fagforbundet og Sykepleierforbundet, applaudert forslaget. Dette kan bli bra!

Omsorg etter et lang liv

Omsorg etter et lang liv

"Det kom eit brev i dag, sa dei, frå kommunen, trur eg? Først stod det at eg ikkje måtte sei det til nokon. Så stod det at min søknad om plass ikkje var handsama, det var ikkje plass til meg på sjukeheim, min situasjon er forsvarleg, stod det. Eg hugsar så dårleg, ikkje ser eg så godt heller, men eg høyrer det meste, seier dei. Høyreapparatet mitt ligg på bordet, men eg når det ikkje, no kjem det nokon, trur eg?

Vi skulle ha det så godt vi, men så vart eg åleine, så fekk eg slag, nei kan hende var det drypp, eg hugsar ikkje så godt. Eine foten er livlaus, eine handa òg, men dei forstår nokre av dei orda eg får fram. Du kan skrive, sa dei. Då kan du søkje på sjukeheimsplass på nytt, det står i lova, sa dei. Men kva skal eg søkje om, eg hugsar så dårleg eg.

Omsorg - det er berre eit ord, det veit eg no. Eg sit att med så mange spørsmål. I verdigheitsgarantien, som no er føreskrift, brukast ordet FORSVARLEG. Har det base i livskvalitet, etikk? Kva for krav er det til dei som tek avgjerd til kva som er forsvarleg?" skriver Borge Rørvik, forbundsleder i Pensjonistforbundet blant annet.

Handlehjelp til syke og eldre? Ikke tale om!

Handlehjelp til syke eldre? Ikke tale om!

Å ikke hjelpe syke og eldre mennesker å få handlet seg mat synes jeg rett og slett er skammelig, skriver gjesteblogger Cathrine Eide Westerby:

"Han har kols og hjertesykdom – men kommunen vil ikke hjelpe gamle Hansen med å handle mat. Det kan vi lese på Osloby/Aftenposten den 18. august. Noen hundre meter unna ligger butikken, men nå skal ikke lenger hjemmehjelpen handle for syke Hansen. Det får han ordne gjennom pårørende eller ved å bestille mat av et leveringsfirma per nett eller telefon, får han beskjed om. Selvfølgelig skal kommunene prøve å spare inn penger på tjenester til brukerne, men å ikke hjelpe syke og eldre mennesker å få handlet seg mat synes jeg rett og slett er skammelig.

For det første er det ikke alle syke og eldre som har noe særlig nettverk. Det er ikke alle som har pårørende, naboer eller venner som kan handle for seg.

For det andre er maten som man bestiller gjennom leveringsfirmaer ofte mye dyrere! Hvordan skal en minstepensjonist klare å betale 20-40% mer for maten enn alle andre? Flere brukere i ulike bydeler i Oslo får nå brev om at de må skaffe seg mat selv.

Kommunen påstår at kuttene gjennomføres blant annet av hensyn til de ansattes helse, men vet dere hva? Jeg tror ikke noe på dem! Jeg tror dette er kunfor å spare penger og tid! Klart det er mer effektivt med en hjemmesykepleier som kan rase inn døra, feie over gulvet til gamle Hansen på ti minutter for å så løpe av gårde igjen, enn om den samme hjemmesykepleieren også må gå frem og tilbake på butikken med litt melk og brød.

Jeg siterer fra Forskrift om en verdig eldreomsorg (den såkalte verdighetsgarantien): § 3. Tjenestens innhold

"Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: (…)

b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. (…)"

Hvis eldre og syke skal få oppfylt garantien må de kunne loves hjelp til å handle inn mat, å få laget og spist mat og å ha nok penger til å ha et variert og tilstrekkelig kosthold. Ved å kutte i handlehjelp til eldre og syke, fratar Oslo kommune mange av brukerne denne muligheten," Cathrine Eide Westerby i dagens gjesteblogginnlegg.

Nedenfor, under "les mer," finner du også synspunkter fra Margareta Forrestad. Hva tenker du om dette?

Sykehjemdriftsstyrer: Reell makt eller bare preik?

Sykehjemsdriftsstyrer: Reell makt eller bare preik?

Dette blir rene preikestyrer, uten noen makt, sa jeg da bystyreflertallet vedtok å opprette driftsstyrer for de kommunale sykehjem. Driftsstyrenes egenevaluering viser at jeg dessverre fikk rett.

Byrådet elsker jo private konsulenter. PwC har evaluert ordningen med sykehjemsdriftsstyrer, og oppsummerer blant annet: "Reglementet er basert på driftsstyreordningen i Oslo-skolen og er ikke tilstrekkelig tilpasset sykehjemsdrift og Sykehjemsetatens styringsstruktur. Formål, mandat og roller vurderes av alle parter  som uklare og til dels lite hensiktsmessige."

Men byrådet vil fortsette i nye 2 år, men uten å være villig til å gi driftsstyrenes reell makt. De skal primært være "samspillspartner."

Jeg tar gjerne i mot innspill i samband med at bystyret og finanskomiteen skal behandle saken.

Tid til omsorg, tillit til faglighet - fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform i hjemmetjenesten

Tid til omsorg, tillit til faglighet - fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform i hjemmetjenesten

"Stoppeklokke-styringen har gått for langt. Det er på tide med en tillitsreform. I Oslo vil vi begynne med hjemmetjenesten.

Vi ønsker en tillitsreform. I stedet for minutt- og stoppeklokkeregimet vil vi innføre valgfrihet. Vi ønsker at de ansatte skal få bruke sitt faglige skjønn til å gi hjelp etter behov. De må få frihet til å være litt lenger hos en hjelpetrengende som har en dårlig dag, og heller gå litt raskere fra en som er frisk og rask. Det skal ikke lenger være slik at hver enkelt av de hjelpetrengende skal være låst til å få et visst antall minutter med hjelp.

I stedet for minutt-regimet er det nå slik i København at de som har behov for hjelp nå får et fleksibelt besøk morgen, middag og/eller kveld, etter behov. Ved å legge opp til fleksible besøk kan man i større grad snakke med den som skal hjelpes, og høre hva det er behov for nettopp i dag. Brukermedvirkning blir mer enn et ord når den ansatte og fru Jensen i fellesskap kan finne ut hva det er behov for nå. Tjenestene vil bli bedre tilpasset den enkelte brukeren. På den måten får vi en helhetlig omsorg. Og helhetlig omsorg blir gjort til regel i systemet, ikke et avvik.

Endringene stiller krav til medarbeiderne om å ta ansvar. De må bruke sin faglighet og bedømme hva slags hjelp personen har behov for. De må også holde orden på tiden og de ulike oppgavene som skal gjennomføres i løpet av dagen. For de som jobber i sektoren vil dette være en tillitserklæring fra kommunens side. Vi tror det vil føre til at det blir lettere å rekruttere ansatte til pleie- og omsorgssektoren. Ansatte blir motivert av at man stoler på deres faglighet." skriver Marianne Borgen og jeg blant annet i en kronikk som er publisert i Dagsavisen.

Les hele kronikken under "les mer"

Sykehjemsbemanning: Forretningshemmelighet, sier byrådet

Sykehjemsbemanning: Forretningshemmelighet, sier byrådet

Kunnskap er en viktig forutsetning for at f.eks. sykehjemsbeboere skal ha mulighet for å benytte seg av valgfriheten. Men da må jo de eldre få innsyn i hva som skiller kvaliteten på de respektive sykehjem og sykehjemsavdelinger. Bemanning og kompetanse er den viktigste kvalitet ved et sykehjem. Derfor har jeg fremmet følgende forslag for bystyret: "Det legges til rette for full åpenhet og innsyn i sykehjemmenes bemanning, uavhengig av sykehjemmenes eierskap eller driftsform. Åpenheten skal være total: Fra sykehjemmets totalbemanning og ned på bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype."

Men i en uttalelse om forslaget sier byrådet det utrolige: Totalbemanning på sykehjemmet kan være offentlig, men bemanningen ned på den enkelte sykehjemsavdeling er forretningshemmeligheter og derfor omfattet av taushetsplikt. Så mye er den offensivt markedsførte valgfriheten altså verdt når det kommer til stykket. Kommersialiseringen av sykehjemsdrift som en handelsvare har førsteprioritet.

Les mer under "les mer."

Omsorg og styring: Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen

Omsorg og styring: Kjønn, arbeid og makt i velferdskommunen

Heidi Haukelien, nå forsker ved Telemarksforskning, skrev i fjor en avhandling hvor hun tar for seg hvordan nye måter å styre og organisere den kommunale eldreomsorgen skaper etiske dilemmaer og verdikonflikter for de ansatte. Hennes empiriske materiale er basert på langvarig sosialantropologisk feltarbeid i flere kommuner, og viser hvordan kommuner, på tross av mandatet de har fått fra staten til å levere gode omsorgstjenester ut fra befolkningens behov, - ikke unaturlig - tilpasser tjenestene ut fra hva de kommunale budsjettene tillater.

Behovet for kompetente omsorgstjenester øker raskt, men ressursene som kreves for å imøtekomme dem i henhold til gjeldende kvalitetskrav øker ikke tilsvarende. Dermed blir ressursene spredd tynt til stadig flere brukere, med redusert kvalitet på tjenestene som resultat.  Avhandlingen demonstrerer hvordan dilemmaene som oppstår som følge av dette håndteres og erfares av de ansatte, og hvordan de uttrykkes og håndteres på ulike institusjonelle nivåer.

Observasjoner av samhandlingen mellom sykepleiere, omsorgsarbeidere og pasienter fra dagliglivet på sykehjem og i hjemmetjenester tyder på at det kreves en særdeles stor fleksibilitet fra de som jobber i denne sektoren (hovedsakelig kvinner) og at de hele tiden må tilpasse seg en uforutsigbar arbeidssituasjon. Avhandlingen viser hvordan det fører til redusert kvalitet i form av mulighet til å gi de eldre et liv med god livskvalitet. Det fører også til stadig økende frustrasjon, men liten grad av åpenlys motstand fra de ansatte.

Det relative fraværet av åpenlys motstand forklares ut fra et kjønnsperspektiv, ut fra utdanningenes fokus og andre kulturhistoriske utviklingstrekk i det norske samfunnet. Et sentralt argument er at den dominerende kulturelle forestillingen om omsorgsyrkenes rolle i økonomien innebærer en mistolkning av kvinners lønnede omsorgsarbeid som ikke primært verdiskapende, men i hovedsak forstått mer som en samfunnsøkonomisk utfordring, en utgiftspost som må effektiviseres enn som en sentral og grunnleggende forutsetning for velferdsstatens fortatte eksistens.

Vel verdt å lese.

OPS-sykehjem: Dyrere for kommunen

OPS-sykehjem: Dyrere for kommunen

Bystyreflertallet valgte dyreste løsning.

"Førsteamanuensis Øystein Husefest Meland ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder forsker på offentlige kontrakter og anskaffelser. Under overskriften «OPS er utvilsomt mye dyrere», sa han blant annet dette i Aftenposten for en uke siden:

«Det er ingen tvil om at det er mye dyrere å gå ut i det private for å skaffe finansiering enn å finansiere gjennom offentlige kanaler. Rentene blir høyere enn ved et lån, og kostnadene stiger over tid.

I tillegg skaper modellen politiske bindinger. Hvis du inngår en leieavtale på 30 år, så binder du opp syv kommunestyrer frem i tid. Så kan du si at man binder seg også ved å ta opp lån, men da står man friere for eksempel å selge skolen – hvis det viser seg at det ikke var så lurt å bygge den, eller hvis man vil prioritere andre ting.»

Intet overraskende utsagn dette, naturligvis. Stadig flere fagfolk er krystall-klare på at økonomisk er OPS-løsning en svært dårlig butikk, selv om det kan være andre positive – og negative – sider ved OPS. Men økonomisk er det svært lite gunstig," sa jeg blant annet da bystyret behandlet bygging av nytt sykehjem på Ellingsrudåsen.

Les hele innlegget under "les mer."

Byrådet: Vi leverer best eldreomsorg hvis du velger bort kommunen som leverandør

Byrådet: Vi leverer best eldreomsorg hvis du velger bort kommunen som leverandør

Det er realiteten i det svar byrådslederen ga da jeg utfordret ham i dagens bystyremøte.

"Det er bred enighet i dette bystyret om valgfrihet, men vi er noe uenig om hva det er aller viktigst for brukerne av kommunens helse- og omsorgstjenester.

Innbyggerne er opptatt av kvaliteten på den tjenesten som leveres.  Et viktig kvalitetskrav er at brukere av hjemmesykepleien ber om å få mer faste hjelpere.

En forsker har nylig gjennomført en studie i 12 norske kommuner. Hun fant at en gjennomsnittspasient i hjemmetjenesten mottok 51 besøk i løpet av fire uker, i snitt 2,3 besøk per dag.

Antallet pleiere en pasient måtte forholde seg til i løpet av 4-ukersperioden var 17 ulike pleiere. Pasientene møtte samme person kun tre ganger i løpet av denne fireukers-perioden.

Byrådet har i mange år snakket varmt om å få mer stabilitet og mer faste hjelpere. Hvorfor får dere ikke dette til? Og svaret på dette kan ikke være at dette får man til hvis man ikke velger kommunen som leverandør."

Og det ble nettopp byrådslederens svar: Velger du bort kommunen som leverandør kan du få oppfylt dette viktige kvalitetskrav.

Fagforbundet støtter forslaget om tillitsreform i Oslos hjemmetjenester

Fagforbundet støtter forslaget om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester

Det er bra å se at Fagforbundet støtter forslaget om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester. På sine nettsider skriver de blant annet:

"Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo ønsker å ta tilbake tilliten og det faglige ansvaret i eldreomsorgen. Derfor er vi glad for at SV i Oslo, ved Marianne Borgen og Ivar Johansen, har levert inn et privatforslag til Oslo bystyre om innføring av en tillitsreform i hjemmetjenesten.

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo vil vekk fra en bestiller-utfører-modell med detaljerte vedtak som for eksempel bestemmer hvor mange minutter den eldre får til toalettbesøk. I stedet ønsker vi en hjemmetjeneste som fokuserer på kvaliteten på hjelpen fru Hansen skal ha til å stå opp om morgenen, til å stelle seg og til mat og medisiner.

Konsekvensen av dagens bestiller- utførermodell er at man blir mistenkeliggjort. I eldreomsorgen er tilliten til den enkelte ansatte erstattet med et omfattende kontrollregime der alt skal loggføres og registreres for å hindre juks. Det er ikke motiverende å gå på jobb hver dag med en arbeidsgiver som konstant mistenker deg for at du ikke klarer, eller vil utføre jobben din!

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo representer de ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Det er de ansatte som hver dag opplever fortvilelsen med å jobben i et system som fratar dem muligheten til å gjøre en god jobb.

Vi vil ha en eldreomsorg der det satses på verdighet, faglig utvikling, tillit og medbestemmelse. Det er ikke å gå tilbake, det er å bringe offentlig sektor til et nytt sted!"

Les hele teksten på hva Fagforbundet mener om forslaget nedenfor.

Tid til omsorg, tillit til faglighet i hjemmetjenesten: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

Tid til omsorg, tillit til faglighet i hjemmetjenesten: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

"Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 3 bydeler, etter modell fra København." Dette forslaget har Marianne Borgen og jeg nå sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Stoppeklokke-styringen har gått for langt. I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo, etter mønster fra København. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene.En slik tillitsreform kan føres videre til skolen, barnehager, sykehjem og det øvrige deler av kommunen. Men altså en start i hjemmetjenesten.

Les hele begrunnelsen for forslaget under "Les mer". Jeg tar gjerne i mot synspunkter og innspill til forslaget.