Eldreomsorg

Seniormelding: Frivilligheten skal ikke være tjenesteprodusenter

Seniormelding: Frivillig sektor skal ikke være tjenesteprodusenter

Byrådet mener frivillighet er forutsetning for gode helse- og omsorgstjenester.

I siste bystyremøte drøftet vi kommunens seniorpolitikk. I byrådets seniormelding heter det; « For å yte gode forebyggende helse - og omsorgstjenester til eldre, må Oslo kommune investere mer i frivillighet og eldres egne nettverk.» Det byrådet her sier er at forutsetningen for at Oslo kommune kan yte gode helse- og omsorgstjenester er frivillighet. Jeg vil opplagt reservere meg fra et slikt syn. Vi skal f.eks. selvsagt dimensjonere våre sykehjem slik at de har tilstrekkelig bemanning og fagkompetanse, og ikke være avhengig av frivillige. Og dette er ikke bare en teoretisk diskusjon. Jeg husker tidligere diskusjoner i bystyret hvor det har vært forslag om å kutte sykehjemsbemanning og erstatte stillingene med frivillige.

Ja, det er kanskje nettopp byrådets syn på frivillig sektor som kanskje er de svakeste ved byrådets seniormelding. Det ligger ikke en grunnleggende forståelse i bunn for frivillig sektors egenart og egenverdi. Man er mest opptatt av hvordan frivillige kan levere, levere tjenester kommunen trenger. Byrådet, og bystyreflertallet, legger i praksis opp til å gjøre frivilligheten til tjenesteprodusenter og leverandører til kommunen.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Rehabilitering for eldre: Skrives ut for tidlig

Rehabilitering for eldre: Skrives ut for tidlig

Norsk Fysioterapeutforbund til Oslo bystyre: Eldre skrives for tidlig ut fra rehabiliteringsavdelingene.

"Oslo kommune har, helt riktig, hatt fokus på sykehusenes særs offensive utskrivningspraksis, og som helt klart i mange sammenhenger er over grensen for det faglige forsvarlige.

Men fysioterapeutene på Oslo-sykehjemmene opplever noe av det samme: De ser at pasienter skrives ut fra rehabiliteringsavdelingene selv om pasientene har mer å hente, og ville profitere stort på et forlenget opphold.  Men faglighet og pasientens beste taper mot kortsiktige tenkning og pressede bydelsbudsjetter," sa jeg blant annet da bystyret behandlet fysioterapitjenesten hva gjelder eldre som har behov for forebyggende tiltak og rehabilitering.

Les hele innlegget nedenfor.

Hjemmetjenesten: Bystyret sa enstemmig ja til en tillitsreform

Hjemmetjenesten: Bystyret sa enstemmig ja til en tillitsreform

Et enstemmig bystyre sa i går ja til Marianne Borgen og mitt forslag.

De ansatte i hjemmetjenestene, representert ved Sykepleierforbundet og Fagforbundet, heier på forslaget om en tillitsreform, og vil være med. Brukerorganisasjonene heier, og byrådet er positive. Det er bra for Oslos omsorgstjenester når et enstemmig bystyre vedtok forslaget, for vi må selvsagt være åpne for – og prøve ut - alternative måter å organisere tjenestene på. I denne saken er det mulig å kombinere ønsket om mer fleksibilitet, bedre brukermedvirkning, mer faglighet og myndiggjøring av de ansatte, og mindre byråkrati.

Dette er å bevege seg til fra stoppeklokkeomsorg til en omsorg som vektlegger faglighet og fleksibilitet. Les hele mitt innlegg i bystyret nedenfor, under "les mer".

Kvalitetslosen i sykehjemmene: Betydelige svakheter

Kvalitetslosen i sykehjemmene: Betydelig svakhet

På mitt initiativ vedtok et enstemmig bystyre i fjor høst: "Kontrollutvalget bes vurdere å foreta en forvaltningsrevisjon av pleie- og omsorgstjenestens bruk av Kvalitetslosen."

Nå foreligger rapporten fra Kommunerevisjonen, med bakgrunn i en gjennomgang hos Lilleborg sykehjem og  Ryenhjemmet. Og resultatene oppsummeres slik:

"Undersøkelsen viser at avvik ble meldt og behandlet i Kvalitetslosen ved de to sykehjemmene. Undersøkelsen viser samtidig at det manglet en omforent forståelse av hva som skulle meldes som avvik, og at det var en underrapportering av avvik ved de undersøkten avdelingene i 2013. Det var også svakheter ved ledelsens behandling av avviksmeldingene og ledelsens systematiske vurdering av mønstre imeldingene.

Etter Kommunerevisjonens vurdering gjorde svakhetene at sykehjemmene ikke hadde et tilfredsstillende grunnlag for læring av feil og uønskede hendelser, forebygging av gjentakelser og forbedring av tjenestene."

Til revisjonsspråk å være er dette en skarp kritikk, og viser at Sykehjemsetaten - som drifter av de kommunale sykehjemmene ikke hadde et fullverdig operativt kvalitetssystem. Følgende opplysning fra rapporten illustrerer situasjonen: "Det lå 1266 dokumenter i Kvalitetslosen per mai 2014. Av disse var 522 utformet etter malen for prosedyrer. Revisjonsfristen var overskredet for 582 av de 1266 dokumentene."

Her har byrådet en viktig jobb å gjøre.

Bystyret i morgen: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

Bystyret i morgen: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

I morgen vedtar trolig et enstemmig bystyre å be byrådet "innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten", med bakgrunn i et SV-initiativ fra Marianne Borgen og meg. Forslaget er utformet i nært samarbeid med Sykepleierforbundet og Fagforbundet.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i alt for liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag, og gjennom dagen. Minutt-fokuset i Oslos hjemmetjenester har gjort at det nærmest er å regne som avvik hvis man gjør noe utenfor det planlagte. Avvik skal man jo ikke ha. Dagene er forskjellige, formen til de som trenger tjenestene varierer, og fordi mennesker er forskjellige må tjenestene også være det.

Det er den hjelpetrengende selv som har best kompetanse på sitt hjelpebehov, slik det er i dag. Og som kan være annerledes enn det var i går. En god omsorg må ha nødvendig fleksibilitet, og ikke rigide Excel-ark og stopp-klokker.

I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene.

Det er særs bra at Oslo nå får prøvd ut en tillitsreform.

Sykehjem: Bystyret avvikler trolig driftsstyrene

Sykehjem: Bystyret avvikler trolig driftsstyrene

Dette skjer i så fall på tross av byrådets anbefaling.

Byrådet har overfor bystyret foreslått at "prøveordningen med driftsstyrer i de kommunale sykehjem forlenges med ytterligere to år."

Men mye tyder på at sånn blir det ikke. I bystyrets finanskomites behandling foreslo Ap, Fr.P og SV: "Prøveordningen med driftsstyrer i de kommunale sykehjem avsluttes" og "Det opprettes en ordning med samarbeidsutvalg ved de kommunale sykehjemmene. Byrådet bes fremme en sak om dette." Det er grunn til å tro at Rødt og MDG vil støtte dette ved behandlingen i bystyret, og derfor blir vedtatt.

"Dette blir rene preikestyrer, uten noen makt," sa jeg da bystyreflertallet vedtok å opprette driftsstyrer for de kommunale sykehjem. Og dessverre fikk jeg rett. Evalueringsrapporten fra PWC sier at dagens ordning ikke fungerer på noen av de sentrale områdene som styring, økonomiforvaltning og plassering i styringssystemet. Dette er en ganske alvorlig kritikk av hele ordningen og får også støtte av informantene fra ulike driftsstyrer. Da gjør bystyret rett i å avvikle driftsstyre-ordningen, og erstatte det med samarbeidsutvalg.

Sykepleierforbundet om hemmelig bemanning: Hvordan skal vi da kunne varsle om avvik?

Sykepleierforbundet om hemmelig bemanning: Hvordan skal vi  da kunne varsle om avvik?

Norsk Sykepleierforbund Oslo har i lang tid hevdet at det er for dårlig bemanning ved Oslos sykehjem. Nå raser debatten om hemmelighold av bemanningen og NSF Oslo mener det er all grunn til bekymring.

At Sykehjemsetaten og flere av Oslos politikere ikke tør å synliggjøre hvem de setter til å ta vare på våre foreldre og besteforeldre er i beste fall en ansvarsfraskrivelse og i verste fall et forsøk på å skyve under teppet hvor dårlig bemanningen egentlig er, sier fylkesleder Line Orlund. Hvordan skal våre medlemmer kunne varsle om avvik når vi ikke vet hva kommunen forventer. Og hvordan skal kommunen selv kunne vurdere om bemanningen er god nok når de ikke stiller krav til de som drifter sykehjemmene.

Les gjerne innlegget tidligere fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo, Silje Naustvik, skrev som gjesteblogger hos Ivar Johansen i 2013: Utestemme for de sykeste eldre

Byrådet: Ja til forslaget om tillitsreform i hjemmetjenestene

Byrådet: Ja til forslaget om tillitsreform i hjemmetjenestene

Byrådet støtter vårt forslag på prosjekt med å gå fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform i hjemmetjenestene. Forslaget er:

"Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 3 bydeler, etter modell fra København." Dette forslaget har Marianne Borgen og jeg nå sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Og i et notat sendt fram til bystyret støtter byråd Aud Kvalbein forslaget:

"Jeg ser på forslaget fra representantene Borgen og Johansen som et godt innspill i arbeidet med utvikling og innovasjon i pleie- og omsorgstjenestene. Jeg vil utrede mulighetene for å prøve ut et forsøksprosjekt med en tillitsreform i hjemmetjenesten. Jeg anbefaler at prosjektet innhenter erfaringer og resultater fra både tillitsreformen i København og Buurtzorgmodellen i Nederland," skriver byråd Aud Kvalbein blant annet i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite.

Og fra tidligere har de ansattes organisasjoner, ved Fagforbundet og Sykepleierforbundet, applaudert forslaget. Dette kan bli bra!

Omsorg etter et lang liv

Omsorg etter et lang liv

"Det kom eit brev i dag, sa dei, frå kommunen, trur eg? Først stod det at eg ikkje måtte sei det til nokon. Så stod det at min søknad om plass ikkje var handsama, det var ikkje plass til meg på sjukeheim, min situasjon er forsvarleg, stod det. Eg hugsar så dårleg, ikkje ser eg så godt heller, men eg høyrer det meste, seier dei. Høyreapparatet mitt ligg på bordet, men eg når det ikkje, no kjem det nokon, trur eg?

Vi skulle ha det så godt vi, men så vart eg åleine, så fekk eg slag, nei kan hende var det drypp, eg hugsar ikkje så godt. Eine foten er livlaus, eine handa òg, men dei forstår nokre av dei orda eg får fram. Du kan skrive, sa dei. Då kan du søkje på sjukeheimsplass på nytt, det står i lova, sa dei. Men kva skal eg søkje om, eg hugsar så dårleg eg.

Omsorg - det er berre eit ord, det veit eg no. Eg sit att med så mange spørsmål. I verdigheitsgarantien, som no er føreskrift, brukast ordet FORSVARLEG. Har det base i livskvalitet, etikk? Kva for krav er det til dei som tek avgjerd til kva som er forsvarleg?" skriver Borge Rørvik, forbundsleder i Pensjonistforbundet blant annet.

Handlehjelp til syke og eldre? Ikke tale om!

Handlehjelp til syke eldre? Ikke tale om!

Å ikke hjelpe syke og eldre mennesker å få handlet seg mat synes jeg rett og slett er skammelig, skriver gjesteblogger Cathrine Eide Westerby:

"Han har kols og hjertesykdom – men kommunen vil ikke hjelpe gamle Hansen med å handle mat. Det kan vi lese på Osloby/Aftenposten den 18. august. Noen hundre meter unna ligger butikken, men nå skal ikke lenger hjemmehjelpen handle for syke Hansen. Det får han ordne gjennom pårørende eller ved å bestille mat av et leveringsfirma per nett eller telefon, får han beskjed om. Selvfølgelig skal kommunene prøve å spare inn penger på tjenester til brukerne, men å ikke hjelpe syke og eldre mennesker å få handlet seg mat synes jeg rett og slett er skammelig.

For det første er det ikke alle syke og eldre som har noe særlig nettverk. Det er ikke alle som har pårørende, naboer eller venner som kan handle for seg.

For det andre er maten som man bestiller gjennom leveringsfirmaer ofte mye dyrere! Hvordan skal en minstepensjonist klare å betale 20-40% mer for maten enn alle andre? Flere brukere i ulike bydeler i Oslo får nå brev om at de må skaffe seg mat selv.

Kommunen påstår at kuttene gjennomføres blant annet av hensyn til de ansattes helse, men vet dere hva? Jeg tror ikke noe på dem! Jeg tror dette er kunfor å spare penger og tid! Klart det er mer effektivt med en hjemmesykepleier som kan rase inn døra, feie over gulvet til gamle Hansen på ti minutter for å så løpe av gårde igjen, enn om den samme hjemmesykepleieren også må gå frem og tilbake på butikken med litt melk og brød.

Jeg siterer fra Forskrift om en verdig eldreomsorg (den såkalte verdighetsgarantien): § 3. Tjenestens innhold

"Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: (…)

b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. (…)"

Hvis eldre og syke skal få oppfylt garantien må de kunne loves hjelp til å handle inn mat, å få laget og spist mat og å ha nok penger til å ha et variert og tilstrekkelig kosthold. Ved å kutte i handlehjelp til eldre og syke, fratar Oslo kommune mange av brukerne denne muligheten," Cathrine Eide Westerby i dagens gjesteblogginnlegg.

Nedenfor, under "les mer," finner du også synspunkter fra Margareta Forrestad. Hva tenker du om dette?

Sykehjemdriftsstyrer: Reell makt eller bare preik?

Sykehjemsdriftsstyrer: Reell makt eller bare preik?

Dette blir rene preikestyrer, uten noen makt, sa jeg da bystyreflertallet vedtok å opprette driftsstyrer for de kommunale sykehjem. Driftsstyrenes egenevaluering viser at jeg dessverre fikk rett.

Byrådet elsker jo private konsulenter. PwC har evaluert ordningen med sykehjemsdriftsstyrer, og oppsummerer blant annet: "Reglementet er basert på driftsstyreordningen i Oslo-skolen og er ikke tilstrekkelig tilpasset sykehjemsdrift og Sykehjemsetatens styringsstruktur. Formål, mandat og roller vurderes av alle parter  som uklare og til dels lite hensiktsmessige."

Men byrådet vil fortsette i nye 2 år, men uten å være villig til å gi driftsstyrenes reell makt. De skal primært være "samspillspartner."

Jeg tar gjerne i mot innspill i samband med at bystyret og finanskomiteen skal behandle saken.