Eldreomsorg

Sykehjemskvalitet: Svikt i kartlegging av avvik

Sykehjemskvalitet: Svikt i kartlegging av avvik

Oslo-sykehjemmene har ikke tilfredsstillende system for å kartlegge og følge opp kvalitetsavik.

Når Kommunerevisjonen, etter mitt initiativ og vedtak i bystyret, ser på hvordan tilstanden egentlig er konkluderer Kommunerevisjonen: «Det syntes å være en klar underrapportering av avvik», «det manglet en omforent forståelse av hva som skulle meldes som avvik», og «det var svakheter ved ledelsens behandling av avviksmeldingene og ledelsens systematiske vurdering av mønstre i meldingene.» Kommunerevisjonens konklusjon er alvorlig: «Etter Kommunerevisjonens vurdering gjorde svakhetene at sykehjemmene ikke hadde et tilfredsstillende grunnlag for læring av feil og uønskede hendelser, forebygging av gjentakelser og forbedring av tjenestene.»

Les mer under "Les mer."

Kutt i eldreomsorgen: Fr.P. har selv et ansvar

Kutt i eldreomsorgen: Fr.P. har selv et ansvar

NRK fortalte torsdag om 89 år gamle Einar Kåsine som har fått avslag på sin søknad om permanent plass på sykehjem til tross at for flere leger mener han har behov for det. Siden i sommer har han vært inn og ut av sykehus flere ganger. Han sliter med å få i seg mat når han er alene. I dag veier han 55 kilo.

– Dette er en oppsiktsvekkende historie. Vi har gang på gang fremmet forslag om å øke antallet sykehjemsplasser, men eldrebyråden sier det er nok. Og at det til enhver tid står ledige plasser. Det kan umulig være riktig, sier Carl I. Hagen i NRK.

Men dette er ikke redelig. Det hjelper ikke å øke antallet sykehjemsplasser i Oslo når Fr.P. hvert år bidrar til at bydelene får litt mindre driftsmidler. Bydel Grorud, og andre bydeler, må hvert eneste år kutte og redusere driftsaktivitet, som f.eks. å kjøpe sykehjemsplasser. Fr.P. bidro - også ved budsjettbehandlingen for 2015 - til at kuttet ble litt mindre enn byrådet foreslo, men allikevel et svært stort kutt. Carl I Hagen har derfor selv et betydelig ansvar for den skvis bydel Grorud kommer i.

Tvangsflytting fra sykehjem: Eldrebyråden viker unna løfter

Tvangsflytting fra sykehjem: Eldrebyråden viker unna løfter

"Ingen skal måtte flytte fra Solvang sykehjem mot sin vilje," var den krystallklare beskjed fra Kr.F-byråd Aud Kvalbein i mai. Nå løper hun unna løftene.

Den eneste form for flytting byråden dengang innrømte eventuelt kunne skje var: «Noen pasienter» (ikke alle) vil måtte bytte avdeling «for å opprettholde de aktiviteter som beboere på langtidsopphold skal ha». Jeg har også informert komiteen om at interne flyttinger ikke er uvanlig, uavhengig av reformen om helsehus. Dette for at den enkelte beboer skal få et optimalt tilbud ut fra sine behov. De pasienter som eventuelt må bytte avdeling/rom vil bli forberedt sammen med sine pårørende i god tid før den interne flyttingen."Og det er naturligvis helt greit.

Men nå løper byråden unna løftene, og skriver følgende til bystyret på spørsmål fra meg: "Sykehjemsetaten bekrefter at ingen beboere ved Solvang sykehjem flyttes grunnet etableringen av helsehus. Kun dersom beboeren har behov for et annet tilbud enn det som tilbys ved Solvang sykehjem kan beboeren måtte flytte til et sted med dette tilbudet. Dette har ingen sammenheng med helsehusreformen, men med endring av behov hos enkeltbrukere." Dette er tåketale, for de beboere vi her snakker om har ikke behov for noe spesialtilbud som ikke finnes på Solvang sykehjem.

Jeg mener vi i større grad bør respektere eldres behov for en stabil bosituasjon i livets siste fase, og at de derfor ikke skal flyttes rundt mellom sykehjemmene. Et sykehjem, og dets medbeboere, blir et viktig miljø for de eldre, og som man bør tilstrebe å bevare. Som en pårørende skrev: "Er du dement er all flytting skadelig! Forandring er i seg selv skadelig for en dement, som har det bra der han/hun er. Jo mer flytting, jo mer forvirring og jo mindre får man velge selv sin egen situasjon. Man får i mindre og mindre grad velge hvor man vil være og man puttes til slutt på skjermet, som betyr mye mindre frihet og mye mindre stimuli. Hvorfor ikke heller flytte mer personale inn der flere beboere er demente? Organiseringen av avdelingene virker alt for statisk og mer tilpasset vaktplaner enn de som skal ha hjelp!"

Les kommentaren fra Anne-Lise Rudebeck-Wolff, pårørende som initierte denne saken, nedenfor.

Sykehjemstilsyn: Har tilsynsutvalg noen mening?

Sykehjemstilsyn: Har tilsynsutvalg noen mening?
 

Som konsulentfirmaet PwC påpeker har Oslo kommune organisert tilsyn og kontroll av sykehjemstilbudet i ren Pompel og Pilt-stil:"Kommunen har i dag seks ulike tiltak med formål å utøve kontroll og sikre tjenestekvalitet ved sykehjem."

Et av tiltakene er tilsynsutvalgsordningen, som PwC har evaluert. De oppsummerer slik:

"Evalueringen viser at ordningen med tilsynsutvalg har svakheter, men oppleves å ha en rolle for de involverte parter. Tilsynsutvalgene kan representere en stemme i en kompleks tjenesteproduksjon og gi informasjon utover kommunens øvrige tiltak for kvalitetsoppfølging.

Evalueringen gir ingen klare svar på om ordningen som helhet fungerer etter intensjonen. Tilbakemeldingene fra medlemmer av tilsynsutvalg, bydelsutvalg og representanter fra Sykehjemsetaten er ikke entydige. PwC observerer imidlertid at tilsynsutvalgenes rapporter i liten grad ser ut til å bidra til kvalitetsoppfølging av sykehjemmenes tjenester. Fra bydelsutvalgenes ståsted kan det synes at det er behov for en ordning som har brukerne i fokus og som gir innsyn i sykehjemmenes tjenester. Om folkevalgt tilsyn gir merverdi for beboerne og er den rette ordningen til å ivareta brukernes interesser, er derimot uklart."

Og da må bystyret diskutere: Bør vi fortsette som nå. Hva mener du?

Sykehjemspasienter i skvis: Flyttes rundt, som en konsekvens av stramme budsjetter

Sykehjemspasienter i skis: Flyttes rundt, som en konsekvens av bydelsbudsjetter

Jeg mener vi i større grad bør respektere eldres behov for en stabil bosituasjon i livets siste fase, og at de derfor ikke skal flyttes rundt mellom sykehjemmene på grunn av hva som kortsiktig "lønner seg" for bydels- eller kommunebudsjetter. Et sykehjem, og dets medbeboere, blir et viktig miljø for de eldre, og som man bør tilstrebe å bevare.

Anne-Lise skriver til meg:

"Min mormor, 89 år, dement. Har bodd på skjermet avdeling på Solvang sykehjem i 6 år nå i november. Hun trives godt, men har jo blitt dårligere i løpet av disse 6 årene. I sommer var hun veldig uheldig, hadde flere fall som førte til brudd i ryggen. I høst ble hun avhengig av rullestol.

Så kom sjokk telefonsamtalen den 10 november: legene og bydelen hadde hatt vurdering av mormor. Hun var nå ikke en fare for seg selv ( kan jo ikke stikke av i rullestol). Så nå regnes hun ikke lengre som dement pasient og må flyttes til et nytt sykehjem på somatisk avdeling. Vi som pårørende fikk 3 dager på oss til å finne et nytt sykehjem til henne. Vi forsøkte å si at vi hadde blitt lovet at hun ikke skulle flyttes uten at vi ønsket det, men svaret var at det var dyrt for bydelen med en skjermet plass og nå hadde hun ikke behov for den lengre. Hun kunne heller ikke flyttes til en annen avdeling på sykehjemmet, så det skulle bli et korttidssykehjem.

Vi ble sinte og frustrerte, men hva kunne vi stille opp med? Vi fant et nytt ønsket(?) sykehjem, men vil jo ikke at hun flyttes. Flytting av demente fører til økt forvirring, økt medisinering, og rask død. Etter å ha summet oss ringte vi ombudet i Oslo, og har nå sendt inn en klage på vegne av mormor til bydelen. Vi kan jo bare krysse fingrene for at hun kan bli boende på Solvang. Men man begynner jo å lure om dette skjer med flere av pasientene der? Er det kommunens måte å få skviset de demente ut?"

Mormoren trenger kanskje ikke dementplass, selv om det er grunn til å stille spørsmål også ved det - for man blir jo ikke mindre dement selv om man blir rullestolavhengig. Men i alle fall må man da kunne oppfylle hennes ønske om fortsatt å bli boende på en ordinær plass på det sykehjemmet hun kjenner?  Har ikke valgfrihets- og brukermedvirkningspratet mer innhold enn som så? Jeg tar spørsmål videre til byrådet, som må kommentere overfor bystyret. Ikke minst fordi byråd Aud Kvalbein i mai, på spørsmål fra meg, forsikret bystyret at "ingen skal måtte flytte fra Solvang sykehjem mot sin vilje."

Sykehjemstilsynsutvalg: Byrådet med partipolitisk kartlegging

Sykehjemstilsynsutvalg: Byrådet med politisk kartlegging

Bystyreflertallet vedtok i siste bystyremøte, mot byrådets ønske, å avvikle driftsstyrer for sykehjemmene. I stedet ønsker man samarbeidsutvalg.

Samtidig tok jeg opp den evaluering som nå pågår av tilsynsutvalgsordningen:

"Så er det slik at for de samme sykehjemmene har vi også folkevalgte lokale tilsynsutvalg, oppnevnt av bydelsutvalgene. De er også under evaluering. Der er det nå et spørreskjema ute hos nåværende medlemmer av tilsynsutvalgene. Tilsynsutvalgene trenger opplagt tydeligere målformuleringer for sitt oppdrag og tydeligere definert mottaker av tilsynsrapportene. Derfor er det bra at også denne ordningen blir evaluert.

Men jeg synes det er noe spesielt at de spørreskjemaer som er sendt ut også legger opp til å kartlegge partimedlemskap, og dermed hvorvidt det kan være ulike syn avhengig av hvilket parti man tilhører, eller om det er ulikt syn innenfor et parti. Seriøse spørreundersøkelser legges opp slik at man ikke kan identifisere hva bestemte personer har svart, dvs. anonymitet. Jeg vil gjerne ha byrådens kommentar til akkurat det."

Byråden hadde intet svar, men skulle komme tilbake til det.Les mitt innlegg under "les mer"

Seniormelding: Frivilligheten skal ikke være tjenesteprodusenter

Seniormelding: Frivillig sektor skal ikke være tjenesteprodusenter

Byrådet mener frivillighet er forutsetning for gode helse- og omsorgstjenester.

I siste bystyremøte drøftet vi kommunens seniorpolitikk. I byrådets seniormelding heter det; « For å yte gode forebyggende helse - og omsorgstjenester til eldre, må Oslo kommune investere mer i frivillighet og eldres egne nettverk.» Det byrådet her sier er at forutsetningen for at Oslo kommune kan yte gode helse- og omsorgstjenester er frivillighet. Jeg vil opplagt reservere meg fra et slikt syn. Vi skal f.eks. selvsagt dimensjonere våre sykehjem slik at de har tilstrekkelig bemanning og fagkompetanse, og ikke være avhengig av frivillige. Og dette er ikke bare en teoretisk diskusjon. Jeg husker tidligere diskusjoner i bystyret hvor det har vært forslag om å kutte sykehjemsbemanning og erstatte stillingene med frivillige.

Ja, det er kanskje nettopp byrådets syn på frivillig sektor som kanskje er de svakeste ved byrådets seniormelding. Det ligger ikke en grunnleggende forståelse i bunn for frivillig sektors egenart og egenverdi. Man er mest opptatt av hvordan frivillige kan levere, levere tjenester kommunen trenger. Byrådet, og bystyreflertallet, legger i praksis opp til å gjøre frivilligheten til tjenesteprodusenter og leverandører til kommunen.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Rehabilitering for eldre: Skrives ut for tidlig

Rehabilitering for eldre: Skrives ut for tidlig

Norsk Fysioterapeutforbund til Oslo bystyre: Eldre skrives for tidlig ut fra rehabiliteringsavdelingene.

"Oslo kommune har, helt riktig, hatt fokus på sykehusenes særs offensive utskrivningspraksis, og som helt klart i mange sammenhenger er over grensen for det faglige forsvarlige.

Men fysioterapeutene på Oslo-sykehjemmene opplever noe av det samme: De ser at pasienter skrives ut fra rehabiliteringsavdelingene selv om pasientene har mer å hente, og ville profitere stort på et forlenget opphold.  Men faglighet og pasientens beste taper mot kortsiktige tenkning og pressede bydelsbudsjetter," sa jeg blant annet da bystyret behandlet fysioterapitjenesten hva gjelder eldre som har behov for forebyggende tiltak og rehabilitering.

Les hele innlegget nedenfor.

Hjemmetjenesten: Bystyret sa enstemmig ja til en tillitsreform

Hjemmetjenesten: Bystyret sa enstemmig ja til en tillitsreform

Et enstemmig bystyre sa i går ja til Marianne Borgen og mitt forslag.

De ansatte i hjemmetjenestene, representert ved Sykepleierforbundet og Fagforbundet, heier på forslaget om en tillitsreform, og vil være med. Brukerorganisasjonene heier, og byrådet er positive. Det er bra for Oslos omsorgstjenester når et enstemmig bystyre vedtok forslaget, for vi må selvsagt være åpne for – og prøve ut - alternative måter å organisere tjenestene på. I denne saken er det mulig å kombinere ønsket om mer fleksibilitet, bedre brukermedvirkning, mer faglighet og myndiggjøring av de ansatte, og mindre byråkrati.

Dette er å bevege seg til fra stoppeklokkeomsorg til en omsorg som vektlegger faglighet og fleksibilitet. Les hele mitt innlegg i bystyret nedenfor, under "les mer".

Kvalitetslosen i sykehjemmene: Betydelige svakheter

Kvalitetslosen i sykehjemmene: Betydelig svakhet

På mitt initiativ vedtok et enstemmig bystyre i fjor høst: "Kontrollutvalget bes vurdere å foreta en forvaltningsrevisjon av pleie- og omsorgstjenestens bruk av Kvalitetslosen."

Nå foreligger rapporten fra Kommunerevisjonen, med bakgrunn i en gjennomgang hos Lilleborg sykehjem og  Ryenhjemmet. Og resultatene oppsummeres slik:

"Undersøkelsen viser at avvik ble meldt og behandlet i Kvalitetslosen ved de to sykehjemmene. Undersøkelsen viser samtidig at det manglet en omforent forståelse av hva som skulle meldes som avvik, og at det var en underrapportering av avvik ved de undersøkten avdelingene i 2013. Det var også svakheter ved ledelsens behandling av avviksmeldingene og ledelsens systematiske vurdering av mønstre imeldingene.

Etter Kommunerevisjonens vurdering gjorde svakhetene at sykehjemmene ikke hadde et tilfredsstillende grunnlag for læring av feil og uønskede hendelser, forebygging av gjentakelser og forbedring av tjenestene."

Til revisjonsspråk å være er dette en skarp kritikk, og viser at Sykehjemsetaten - som drifter av de kommunale sykehjemmene ikke hadde et fullverdig operativt kvalitetssystem. Følgende opplysning fra rapporten illustrerer situasjonen: "Det lå 1266 dokumenter i Kvalitetslosen per mai 2014. Av disse var 522 utformet etter malen for prosedyrer. Revisjonsfristen var overskredet for 582 av de 1266 dokumentene."

Her har byrådet en viktig jobb å gjøre.

Bystyret i morgen: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

Bystyret i morgen: Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

I morgen vedtar trolig et enstemmig bystyre å be byrådet "innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten", med bakgrunn i et SV-initiativ fra Marianne Borgen og meg. Forslaget er utformet i nært samarbeid med Sykepleierforbundet og Fagforbundet.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i alt for liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag, og gjennom dagen. Minutt-fokuset i Oslos hjemmetjenester har gjort at det nærmest er å regne som avvik hvis man gjør noe utenfor det planlagte. Avvik skal man jo ikke ha. Dagene er forskjellige, formen til de som trenger tjenestene varierer, og fordi mennesker er forskjellige må tjenestene også være det.

Det er den hjelpetrengende selv som har best kompetanse på sitt hjelpebehov, slik det er i dag. Og som kan være annerledes enn det var i går. En god omsorg må ha nødvendig fleksibilitet, og ikke rigide Excel-ark og stopp-klokker.

I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene.

Det er særs bra at Oslo nå får prøvd ut en tillitsreform.