Eldreomsorg

Sykehjemsbemanning: "Bemanningsutjevning" eller kutt?

Sykehjemsbemanning: Byrådet kaller det bemanningsutjevning, men for mange ansatte ved byens sykehjem framstår det som bemanningskutt i en fra før altfor knapp bemanning. Byråden er utfordret på den faglige begrunnelsen for kuttene, og skriver bl.a. "Ved gjennomføringen av bemanningsutjevningen vil Sykehjemsetaten tilstrebe at hvert enkelt sykehjem har en god sammensetning av fagkompetanse og forsvarlig pleiefaktor på de ulike avdelingstypene, hvilket er viktig for å kunne ivareta brukere med store pleie- og omsorgsbehov." Synspunkter mottas gjerne!


Her er spørsmål og svar

Det vises til brev av 16.10.2008 fra Marianne Borgen (SV) med følgende innhold:

”Det vises til svar på mitt spørsmål om bemanningen på sykehjemmene, datert 15. oktober 2008. Jeg merker meg at byråden argumenterer med behovet for utjevning og mer likhet i bemanningen enn hva situasjonen er i dag. Ut av svaret leser jeg at noen sykehjem som har hatt ”for høy" bemanning i forhold til situasjonen andre steder.
Det fremgår at det er laget veiledende standarder for bemanning m.m.

- Jeg ber om å bli orientert om hva slags kvalitetsvurderinger som ligger til grunn for disse veiledende standardene.

- Jeg ber også å bli orientert om hva som legges i begrepet "veiledende" i denne sammenheng.

SV viser til at sykehjemsbeboerne kan ha svært ulike pleie- og omsorgsbehov. I svaret fra byråden heter det at "Disse veiledende standardene vil bidra til å sikre et mer likeverdig tilbud til brukerne og mer likeverdige arbeidsforhold for de ansatte. Operasjonaliseringen av de veiledende standardene fører til endringer av årsverk ved de kommunale sykehjemmene og 16,4 årsverk blir fristilt."

- Betyr dette at noen brukere og ansatte får et klart dårligere tilbud enn idag, slik at andre kan få det bedre?

- Hvor har byråden satt grensen for hva som er "god nok kvalitet"?

I byrådens svar heter det videre at "De overfor nevnte planer vil imøtekomme beboernes  stadig økende behov for pleie og omsorg ved at de sikrer at alle sykehjemmene har tilstrekkelig fagkompetanse og forsvarlig pleiefaktor."

- SV ber om at byråden konkretiserer hva som menes med dette?

Avslutningsvis skriver byråden at "Sykehjemsetatens omfordeling av bemanning innebærer at kvalitetsnivået på de kommunale sykehjemstilbudene totalt sett økes i forhold til tidligere."

- SV ber byråden begrunne denne konklusjonen, spesielt med vektlegging på konklusjonen om at kvalitetsnivået "totalt sett" økes.”


Svar:

Jeg vil først og fremst få presisere at jeg ikke mener at noen sykehjem har hatt ”for høy” bemanning i forhold til situasjonen andre steder. Enkelte sykehjem har hatt en høyere bemanning enn andre, avhengig av hvilke bydeler som har drevet sykehjemmene tidligere.

Sykehjemsetaten har oppdaget at det er store bemanningsforskjeller mellom sykehjemmene.
Sykehjemsetaten mener disse bemanningsforskjellene er direkte årsak til at det er kvalitetsforskjeller på tilbud på samme nivå, sykehjemmene i mellom. Sykehjemsetaten har foretatt en faglig vurdering om at kvalitetsnivået på de kommunale sykehjemstilbudene økes ved at tilgjengelige ressurser fordeles jevnere, fordi dette innebærer at sammensetningen av fagkompetanse ved hvert sykehjem bedres.

I følge Sykehjemsetaten er kvalitetsvurderingene som ligger til grunn for veiledende standardene som følger:

• I kvalitetsvurderingen tas det høyde for at det skal være lik kvalitet på tjenestene uavhengig av hvilket sykehjem pasientene bor på.

• Det er lagt vekt på en flat lederstruktur med fortrinnsvis sykepleierkompetanse på de to øverste ledernivåene.

• Omfordeling av personalressurser mellom sykehjemmene er en del av en helhetlig
kvalitetsvurdering.

• Riktig sammensetning av fagkompetanse i de ulike avdelingene/type plasser, skal avspeile brukernes behov for tjenester.

I følge Sykehjemsetaten omfatter begrepet ”veiledende standard” i denne sammenheng som følger:

• Sykehjemsetaten har gjennomført en omfattende registrering av alt pleiepersonell ved alle avdelingene i de kommunale sykehjemmene. De ulike kategoriene sykehjemsplasser er registrert separat. Veiledende standard har kommet fram ved å sammenholde alle like avdelingers pleiefaktor (= avdelingens årsverk av pleiepersonell i forhold til avdelingens antall plasser), og dermed kommet fram til en sammenlignbar median for fordeling av
årsverk.

• Fordi det er ulikheter i sykehjemsavdelingenes størrelse og beliggenhet, er det også foretatt individuelle vurderinger av avdelinger med spesielle behov.

• Ut fra disse vurderingene er det i bemanningsprosjektet foretatt en omfordeling av eksisterende årsverk.

Som det fremgår ovenfor et det gjennomført en svært konkret vurdering av det enkelte sykehjemstilbud fra Sykehjemsetatens side. Gjennomføring av denne type omstilling er helt klart innenfor etatens mandat og fullmakter. Sykehjemsetatens vurdering er at brukere og ansatte ikke vil få et klart dårligere tilbud i dag enn de har hatt tidligere, som følge av utjevningen av bemanningsforskjellene mellom sykehjemmene. Sykehjemsetaten har orientert meg om at konsekvensene for det enkelte sykehjem kan innebære en viss omstrukturering, for eksempel at nye turnuser blir implementert. De ansatte i sykehjemmene vil i så fall delta aktivt i denne prosessen.

Jeg har ikke satt noen grenser for hva som er ”god nok kvalitet”, uansett hvor god kvaliteten blir kan den alltid utvikles til å bli bedre. Det er viktig at man ikke slutter med en kontinuerlig prosess for å få bedret kvaliteten i eldreomsorgen. Etter etableringen av Sykehjemsetaten har det fremkommet at det er kvalitetsforskjeller i sykehjemstilbud på samme nivå, sykehjemmene i mellom, og at det har vært ulik forståelse av hva innholdet i ulike sykehjemstilbud skal være. For  å sikre brukerne samme kvalitet på sykehjemstilbudene uavhengig av hvilket sykehjem de bor på, har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sykehjemsetaten, bydelenes bestillerkontor og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester utarbeidet en beskrivelse av innhold og kvalitet i sykehjemstilbudene, og tilhørende inntakskriterier. Dokumentet har vært på høring i alle bydelene og tilbakemeldingene er innarbeidet i den endelige utgaven, som følger saken ”Pris- og finansieringsmodell for sykehjemsplasser i Oslo” som trykt vedlegg. Dokumentet vil bli førende for bydelenes kjøp av sykehjemsplasser fra Sykehjemsetaten fra og med 2009.

Ved gjennomføringen av bemanningsutjevningen vil Sykehjemsetaten tilstrebe at hvert enkelt sykehjem har en god sammensetning av fagkompetanse og forsvarlig pleiefaktor på de ulike avdelingstypene, hvilket er viktig for å kunne ivareta brukere med store pleie- og omsorgsbehov.

En god sammensetning av fagkompetanse på det enkelte sykehjemmet og en forsvarlig pleiefaktor på de ulike sykehjemstilbudene, er viktig for å oppnå en effektiv utnyttelse av de tilgjengelige ressursene. En effektiv utnyttelse av de tilgjengelige ressursene vil resultere i bedre kvalitet på
sykehjemstilbudene totalt sett, enn når utnyttelsen av ressursene ikke er effektiv, og det er store kvalitetsforskjeller mellom sykehjemmene som følge av dette.

Med vennlig hilsen

Jøran Kallmyr
kst. byråd

Kommentarer   

#1 L 08-12-2008 13:00
Ja, selvsagt vil de sykehjemmene som må avgi pleiere til andre sykehjem oppfatte det som bemanningskutt. For dem er det jo det! Jeg forstår godt deres motstand. Vi, derimot, ser fram til flere hender og hoder i en svært tøff hverdag, og det gjør selvsagt de andre sykehjemmene som er like lavt bemannet også.

Det beste hadde selvsagt vært om alle kunne vært like godt bemannet som de "beste" i Oslo. En sak er kostnadene med det, men har du i tillegg tenkt på hvor vi skulle ta alle de pleierne fra? Det er vanskelig allerede i dag å få ansatt syke- og hjelpepleiere, for det er ganske enkelt ikke nok av dem! Pleieassistente ne gjør mange steder et strålende jobb ut fra sine forutsetninger, men de mangler vesentlig kompetanse for å yte tilstrekkelig sykepleie og behandling til våre syke og svært skrøpelige beboere.

Selv om jeg brenner for at beboere i og brukere av sykehjemmene skal ha det best mulig, bekymrer jeg meg også om økonomi og tilgang på kompetent arbeidskraft. Når ressursene er så begrenset, er det ikke da bedre at de tross alt blir mer rettferdig fordelt?

You have no rights to post comments