Eldreomsorg

Funksjonshemmede: Tror myndighetene vi ikke trenger komme oss ut når vi har passert 67 år?

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Eldreomsorg
Publisert onsdag 25. mars 2009 05:05
Funksjonshemmede: Tror myndighetene vi ikke trenger komme oss ut når vi har passert 67 år?"Jeg har en dame som er medlem hos oss og som må gå med krykker, og er svært dårlig til bens. Hun har meldt seg på "Opptrening i varmt vann" som vi har på Haukåsen en gang i uken, og der vannet er 34 grader og gjør oss veldig godt. Hun klarer dette, men må være forsiktig. Hun er født i 44, altså 64 år i fjor. Da kunne hun nemlig ikke komme på de to siste treningene før jul for hun hadde ikke flere TT-reiser igjen fortalte hun meg. Hun hadde søkt og fått noen flere, men ikke nok. Hun er alene, og er avhengig av drosje til butikken og alt hun skal utenfor huset. Derfor blir det sterk prioritering, fortalte hun meg. Husker ikke hvor mange reiser hun sa hun hadde, men jeg vet at det blir vanligvis færre å få når man blir eldre i tillegg. Enten det er 65 for henne nå i år, eller om det er 67 år. Tror myndighetene at vi ikke trenger komme ut nå vi har passert 67?" spør Eva Sannerud, lederen for Oslo fylkeslag av Norges Fibromyalgi Forbund.


Hei Ivar,

Jeg får ofte mailer fra deg, antagelig via FFO Oslo, eller om du har funnet frem på annen måte.

Jeg er leder for Oslo fylkeslag av Norges Fibromyalgi Forbund og det er  i den sammenheng du sender meg mail.

Du tar opp mange interessante ting. Det som imidlertid gjør meg litt opprørt er TT-ordningen. Den har du befattet deg med, ser jeg. Det er ikke først og fremst som leder i min forening, at den opprører meg, da vi vel ikke har så mange medlemmer som får denne ordningen. Kanskje fordi vi ikke er syke nok, eller gamle nok.

Jeg har dog en dame som er medlem hos oss og som må gå med krykker, og er svært dårlig til bens. Hun har meldt seg på "Opptrening i varmt vann" som vi har på Haukåsen en gang i uken, og der vannet er 34 grader og gjør oss veldig godt. Hun klarer dette, men må være forsiktig. Hun  er født i 44, altså 64 år i fjor. Da kunne hun nemlig ikke komme på de to siste treningene før jul for hun hadde ikke flere TT-reiser igjen fortalte hun meg. Hun hadde søkt og fått noen flere, men ikke nok. Hun er alene, og er avhengig av drosje til butikken og alt hun skal utenfor huset. Derfor blir det sterk prioritering, fortalte hun meg. Husker ikke hvor mange reiser hun sa hun hadde, men jeg vet at det blir vanligvis færre å få når man blir eldre i tillegg. Enten det er 65 for henne nå i år, eller om det er 67 år. Tror myndighetene at vi ikke trenger komme ut nå vi har passert 65/67?

Det er en kvikk og hyggelig dame som hadde hatt godt av å være i det varme vannet så mye som mulig, uten at det måtte gå på bekostning av andre nødvendige ting.
 
Det  aller første møtet mitt med TT-ordningen, var for noen år siden da jeg skulle hjelpe en tante, som nå er snart  96 år, å få TT-reiser. Da hun var 90 år, brukte stokk og hadde falt noen ganger i gaten, fikk hun det innvilget. Det var 3. forsøk (3.år). Fallene og stokken  gjorde utslaget. Greit det. MEN, skjønner ikke de som lager retningslinjer her, at det ikke er unge og friske mennesker det dreier seg om. Ser av noe av det du skriver om mennesker med psykiske lidelser, at oppbygde rutiner og tillit er veldig viktig for dem. Hvis ikke vi "normale" mennesker er klar over alt slik, burde de som lager regler vite dette, eller sette seg inn i det og evt. sjekke med legestanden.

Min tante hører dårlig. Hun har enda ikke klart å ringe til disse tlf med "tast ditt og tast datt". Hun skjønner ikke noe av det, og klarer ikke/vil ikke bruke det. Dette er spesielt med sykereiser som må forhåndsbestilles og ha rekvisisjon. Mye frem og tilbake for å få det, da de ikke sender det med innkallelsen. Resultatet er at hun bruker sine private TT-reiser når hun skal til lege, sykehus eller behandling. En gang tok hun sine private reiser til legen for å få rekvisisjon til sykehuset. En gang før ble den sendt, noe som kostet henne kr. 85.-. Selv om jeg sier det ikke er lov - og hun er en gammel "peppermø" som aldri kunne tenke seg å gjøre noe som smaker av ulovligheter - sier hun at det får ikke hjelpe, for jeg klarer det ikke. Hun bor like ved en drosjeholdeplass, så da går hun dit, viser kortet sitt og bruker det. Hun har 50 reiser i året, så det holder ikke til mye.

Jeg har i de siste årene måttet gjøre jobben for henne med å ringe eller kjøre henne selv. Hun skjønner ikke at det er forskjellig rutiner på sykereiser og private reiser. Er det det som er meningen, at hun skal være avhengig av å ha noen rundt seg som kan hjelpe? Hva om hun ikke hadde hatt meg? Og alle andre i samme situasjon?

Var det ikke mulig å få til enklere rutiner? Jeg har snakket med de forskjellige instanser som har hatt med dette å gjøre opp gjennom årene - det har vært forandringer mht hvem som har ansvaret her, er det blitt meg fortalt.  De har forstått problemet, men var overrasket over at man ikke klarte bruke de forskjellige tlf. Hører man dårlig, oppfatter dårlig i tillegg, man gjør som regel det når man blir eldre, så er ikke det veldig rart, svarte jeg. Joda, problemet skulle videreformidles.

Jeg har også tatt det opp ved et par anledninger i FFO Oslo sammenheng. Vet ikke om så mye har skjedd her, og evt. til det bedre, men jeg ordner opp for henne eller helst kjører henne i stedet. Det virker faktisk lettere mange ganger. Billigere blir det også for Oslo, for man kan visstnok ikke få igjen noe her, ble det sagt engang. Ikke har jeg forsøkt heller. Det kunne kanskje vært en idé, kanskje flere pårørende/naboer /venner gadd kjøre, hvis man fikk litt igjen for det. Og mye billigere enn drosje for Oslo.

Det bør lages retningslinjer som er lettbetjente også for eldre og mennesker med div. handikap, og kanskje en mer enhetlig brukerordning. Fikk beskjed om at sykereiser kom fra et annet budsjett enn de private gjorde.

Forstår det , men det skaper mer problemer for de som skal benytte seg av disse.
Man forstår at ikke alle kan ha ubegrenset med TT-reiser, det har ikke Oslo råd til, men gikk det ikke an å få til en slags "frivillighetsdrosjer", altså mennesker som kunne kjøre for en rimelig pris, noe i likhet med det som jeg forstår finnes av diverse "handymenn". Nå i disse arbeidsløshetstider, burde dette lettere la seg gjøre.

Dette var noen synspunkter pga bakgrunn av de erfaringer jeg har gjort meg, og som jeg ville du skulle kunne ta med deg videre. Hvis du ikke allerede vet om de - regner nesten med det - men dess flere, dess bedre er det forhåpentligvis.

Med vennlig hilsen

Eva Sannerud