Bruk av løfteheis tar tid.Mange sykehjem har så dårlig bemanning at man ikke rekker å stelle alle pasientene hvis man skal finne fram og innstille hjelpemidler. Oslos største sykehjem, Langerud, har så trange toaletter at det er ikke plass til løfteutstyr. Du må løfte den eldre opp fra rullestollen, vri deg rundt og sette ham ned på setet. Det hender byrådet gir sykehjemmene beskjed om å holde bleiebudsjettet . Da må de gamle på do etter hvert måltid. Du må være under 35 for å klare så mange tunge løft i trange rom som umuliggjør riktig løftestilling eller løfteutstyr.

Ja, det tar tid å vende seg til - og å finne riktig utstyr. Denne anvendte tiden er gull verdt for begge parter! For det finnes et utall forflytningshje lpemidler - også til bruk i trange rom. For den som trenger assistanse, blir forflytningene ofte mer behagelige og forutsigbare med riktig løfteutstyr. I institusjonene er det kommunen som selv må bekoste utstyret, mens de som bor hjemme kan få dette på utlån fra hjelpemiddelsen tralen. Jeg forstår imidlertid at det er en trist virkelighet at mange sykehjem dessverre ikke er tilrettelagt for at det skal bo syke mennesker med behov for forflytningsass istanse der. Det er en annen utfordring. Heldigvis har vi fått diskriminerings og tilgjengelighet sloven nå. Jeg uttaler meg av egen erfaring med eget barn, som nå er voksen. Vi har konsekvent brukt løfteutstyr hjemme, mens det i feks avlastningsboli g tok lang tid å innarbeide dette.. (Dessuten måtte vi selv sende med personløfter osv hjemmefra fordi kommunen ikke hadde budsjett for dette)

Til og med på min arbeidsplass er det sånn at tekniske hjelpemidler som skal spare ryggen til personalet ikke blir brukt fordi "det tar for mye tid". Det er også slutt på at man får opplæring i riktig løfting, noe som selvsagt har gjort at sykefraværet har skutt i været. Hva jeg gjør? Jeg sorterer post. For oss handler dette bare om at posten skal fram. Jeg har stor forståelse for at det tas enda mer snarveier blant dem som har mennesker som er avhengige av dem for å få tilfredsstilt sine mest basale behov. Det som hadde vært mest nyttig, antar jeg (med begrenset innsikt), er om de hadde vært to som jobbet sammen, men det koster vel i for mye, eller?

Jeg synes dette er en vanskelig sak hvor det ikke er lettvinte løsninger. Hvis pasienten er redd for å bruke slikt utstyr så må jo en slik engstelse være en ting man må ta hensyn til. Jeg mener man skal strekke seg langt for å imøtekomme brukeren. Kanskje løsningen er å sende flere personer inn til denne brukeren. En ting som er helt sikkert. Ingen politikere eller andre ledere i kommunen kan omme med pålegg i denne saken. Her er det arbeidsmiljølov en som styrer. Derfor er dette kanskje en sak som arbeidstilsynet bør vurdere prinsipielt.

Dette er ikke helt enkelt - det handler bl.a om verdighet og arbeidsmiljø mulig at den eldre opplever det som skremmende at "alle disse ukjente hjelpemidlene" ta`s ibruk - og de ansatte blir stresset for at de ikke kan bruke hjelpemidler - Listhaug mener at brukeren skal bestemme - hm - jeg trur hun mener det vel for brukeren - men så enkelt er det nok ikke - dersom hver bruker skal velge selv - kan det bli vanskelig for de som jobber i hjemmetjenesten . Jeg tror at det eneste som kan hjelpe er god DIALOG mellom hjelperne og brukerne - brukerne må til enhver tid oppleve at hjelperne vil en vel. Mange av brukerne har ikke nær fam. - det viktigste er at brukeren(e) opplever TRYGGHET - det er pokker ikke lett å bli gammel i vårt rike land - mange eldre , særlig her i Oslo mangler nettverk i form av nær fam. som kan tale deres sak.
"Å bli løftet i heis for å gå på do i eget hjem - eller for å legge seg i egen seng - " tar tid å fordøye / venne seg til - ........

Derfor er det særdeles VIKTIG med god DIALOG !Eldre kan ikke tvinges til å bruke hjelpemidler .

Selvsagt er jeg enig med deg i at ansatte IKKE kan beordres av sin arbeidsgiver til å utsette seg for tunge løft ....
De eldre må få vedtak på denne typen tjenester via lokalt bestillerkontor - så spørs det HVEM som har bestilt denne tjenesten og HVOR involvert den eldre har vært fra dag 1.i denne prosessen - Uansett : Dette er vanskelig - de ansatte har sin fagforening - Verneombud og arbeidsmiljølov en de forholder seg til - Noen eldre har PÅRØRENDE - mange har det IKKE - dette er IKKE noe jeg har SVAR på....

Takk for mange opplysende mailer over lang tid.

Akkurat denne har jeg lyst til å kommentere.

Jeg så hennes ( S. L) utspill i avisen og tenkte at her snakker du om noe du ikke vet noe om. Jeg jobber som bydelsfysiotera peut og denne utfordringen er ikke uvanlig.
Det er en stor omveltning i et et menneskes liv å få en stor heis inn i huset og mange føler det som uverdig å bli løftet på den måten.

Som fysioterapeut opplever jeg også å være uening med hjemmesykepleie n eller praktisk bistand fordi jeg ser at blir pasienten forflyttet på riktig måte, eller får den riktige instuksjonen, så kan det være at han kan hjelpe til litt selv og bruke de funksjonene han har. da blir også hver forflytning en trening.

men jeg får da som svar at jeg er der kanskje en til to ganger i uken og pleierne har flere forflytninger om dagen,- og jeg ser det. Men for meg kan det være frustrerende at jeg trener pasienter på noe som andre ikke tar i bruk. Mye kunne nok vært gjort med bedre kommunikasjon mellom yrkesgrupper, men det er ikke så lett å få til i en hektisk hverdag og med en mengde aktører i dette som nå er et marked.

Et annet aspekt er at sykepleier eller hj. pleier har et tidsavgrenset vedtak som skal utføres og jeg opplever det som om enkelte da slutter å reflektere over hva de gjør og bare utfører vedtaket de har fått.

Men som fysioterapeut må jeg jo også ta hensyn til pleiernes rygger. Det er et fysisk hardt arbeid de har og det er nesten en forutsetning at de driver styrketrening for å klare denne jobben. Sylvi Listhaug burde heller komme med noen forslag på hvordan dette kunne gjøres,- gratis trening i arbeidstid f.eks. Eller et krav til bydelene at de bruker bedriftshelsetj enesten til forflytningsopplæring.
Konklusjonen min er at dette er et typisk F.rp utspill uten tanke for alle de aspekter som kommer inn i disse vanskelige sakene. Hennes løsning på disse sakene er hvertfall den gale. Skal man ta den enkle løsningen,- uten refleksjon, burde hennes svar vært at alle som får hjelp fra det offentlige må ta i mot de hjelpemidler som trengs for å gjøre en god jobb.
Ha en god dag,

Kjære fysioterapeut. Det er nå slik at det er ikke alle brukere som har montert en ribbevegg på soverommet. Enig i at bruker må benytte sine egne ressurser under foflytning. Men noen ganger er det ikke samsvar mellom brukerens tanker om sine evner og faktiske prestasjoner. Skal hjelperen kompensere for dette gapet eller skal vi tilrettelegge med hjelpemidler?

Dette må være en "ikke-sak" siden all fornuft sier at arbeidsmiljølov en SKAL tillempes, og ikke brukerens egen vilje/motvilje.

Hjelpemiddel bør PÅKREVES dersom situasjonen tilsier at de nødvendige anstrengelser går utover det som personell har avtale om å påta seg.