Eldreomsorg
Hjemmetjenester: Skitt au, jeg får håpe ryggen holder
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Eldreomsorg
- Publisert tirsdag 20. oktober 2009 05:58
Uføretrygd og belastningsskader er betydelige innenfor pleie- og omsorgssektoren. Ikke minst er dette en utfordring innenfor sykehjem og hjemmetjenester. Mye er derfor gjort for å legge til rette slik at ansatte skal skjermes for tunge løft, eksempelvis gjennom installering av løfteheis. Men hva gjør man dersom den hjelpetrengende nekter hjemmetjenestens ansatte å bruke heisen? Skal ansatte da si; skitt au, jeg får løfte, og håpe ryggen holder? Byråd Sylvi Listhaug mener at i slike situasjoner må det være den som mottar hjelp som må få bestemme. Jeg har bedt byråden utdype sine synspunkter med utgangspunkt i en hendelse i bydel Østensjø. Byråden
Her
Oslo, 16. oktober 2009
Forebyggende helsearbeid hos hjemmetjenestens brukere
Vi viser til Dagbladets oppslag 4. august 2009 under overskriften ”MS-syke Bente ble forlatt hjelpeløs”:
http://www.dagbladet.no/2009/08/04/nyheter/innenriks/helse_norge/hjemmesykepleie/7501628/
og nyhetsoppslaget påfølgende dag under overskriften ”Nattevaktene bør politianmeldes”.:
http://www.dagbladet.no/2009/08/04/nyheter/innenriks/politikk/helse/hjemmesykepleie/7502054/
Daværende leder av bystyrets helse- og sosialkomité Peter N. Myhre (Frp) uttalte da at saken bør politianmeldes, og byråd Sylvi Listhaug (Frp) uttalte:
”Slik skal vi ikke ha det. De som mottar hjelp må få bestemme hvordan de vil ha ting i den grad det er mulig. Dette høres ytterst spesielt ut, og jeg vil be bydelen om en redegjørelse.”
Jeg ber om å få oversendt kopi av den redegjørelse byråden har innhentet.
Jeg ber også å få besvart følgende spørsmål:
1. Byrådsavdelingen har selv initiert, som en konsekvens av Arbeidstilsynets ”Rett-hjem-kampanje”, at det er et viktig forebyggende tiltak mot ryggskader at en forhinder for tunge løft i hjelpesituasjonen, og at heisanordning er egnet i denne forbindelse. I hvor stor utstrekning brukes dette i dag?
2. Den aktuelle bruker hadde som en konsekvens av dette et vedtak om heis, som var installert i leiligheten. Skal byrådens uttalelse om den ”som mottar hjelp må få bestemme”, bety at brukeren har rett til å utsette hjelperen for potensielt varige rygg- og helseskader?
3. Har bydelens redegjørelse underbygget behovet for politianmeldelse eller personalmessige reaksjoner?
Med hilsen
Ivar Johansen, SV /s/
Medlem finanskomiteen
Les også Dagsavisen
Kommentarer
Prinsippet om at eldre skal tas med på råd er opplagt, men det betyr også at dersom de velger å ikke legge tilrette for at arbeidstakerne kan utføre dette på en forsvarlig måte, er de selv ansvarlig for sin egen situasjon, så lenge de er ved sine fulle fem - dvs ikke umyndiggjort.
Dette er den juridiske vurderingen og det betyr også, at de eldre selv er ansvarlige for sine valg og for sine liv.
Jeg vet dette er en vanskelig avveining for de som har dette som sin arbeidsplass, men mitt signal er at ledelsen for de ansatte må og skal også ansvarliggjøre de eldre så lenge disse er ved sine fulle fem
De eldre må få vedtak på denne typen tjenester via lokalt bestillerkontor - så spørs det HVEM som har bestilt denne tjenesten og HVOR involvert den eldre har vært fra dag 1.i denne prosessen - Uansett : Dette er vanskelig - de ansatte har sin fagforening - Verneombud og arbeidsmiljølov en de forholder seg til - Noen eldre har PÅRØRENDE - mange har det IKKE - dette er IKKE noe jeg har SVAR på....
Akkurat denne har jeg lyst til å kommentere.
Jeg så hennes ( S. L) utspill i avisen og tenkte at her snakker du om noe du ikke vet noe om. Jeg jobber som bydelsfysiotera peut og denne utfordringen er ikke uvanlig.
Det er en stor omveltning i et et menneskes liv å få en stor heis inn i huset og mange føler det som uverdig å bli løftet på den måten.
Som fysioterapeut opplever jeg også å være uening med hjemmesykepleie n eller praktisk bistand fordi jeg ser at blir pasienten forflyttet på riktig måte, eller får den riktige instuksjonen, så kan det være at han kan hjelpe til litt selv og bruke de funksjonene han har. da blir også hver forflytning en trening.
men jeg får da som svar at jeg er der kanskje en til to ganger i uken og pleierne har flere forflytninger om dagen,- og jeg ser det. Men for meg kan det være frustrerende at jeg trener pasienter på noe som andre ikke tar i bruk. Mye kunne nok vært gjort med bedre kommunikasjon mellom yrkesgrupper, men det er ikke så lett å få til i en hektisk hverdag og med en mengde aktører i dette som nå er et marked.
Et annet aspekt er at sykepleier eller hj. pleier har et tidsavgrenset vedtak som skal utføres og jeg opplever det som om enkelte da slutter å reflektere over hva de gjør og bare utfører vedtaket de har fått.
Men som fysioterapeut må jeg jo også ta hensyn til pleiernes rygger. Det er et fysisk hardt arbeid de har og det er nesten en forutsetning at de driver styrketrening for å klare denne jobben. Sylvi Listhaug burde heller komme med noen forslag på hvordan dette kunne gjøres,- gratis trening i arbeidstid f.eks. Eller et krav til bydelene at de bruker bedriftshelsetj enesten til forflytningsopplæring.
Konklusjonen min er at dette er et typisk F.rp utspill uten tanke for alle de aspekter som kommer inn i disse vanskelige sakene. Hennes løsning på disse sakene er hvertfall den gale. Skal man ta den enkle løsningen,- uten refleksjon, burde hennes svar vært at alle som får hjelp fra det offentlige må ta i mot de hjelpemidler som trengs for å gjøre en god jobb.
Ha en god dag,
Hjelpemiddel bør PÅKREVES dersom situasjonen tilsier at de nødvendige anstrengelser går utover det som personell har avtale om å påta seg.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.