Eldreomsorg

Sykehjemsflytting: Verken valgfrihet eller brukerinnflytelse

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Eldreomsorg; Publisert mandag 28. mai 2012 01:39

"Eldreomsorgen skal være preget av brukertilpassede tjenester og valgfrihet," har nåværende byrådsleder Stian Berger Røsland mang en gang understreket, f.eks. her. Men for svært mange i denne byen oppfattes dette som innholdsløse fraser. Bydeler og sykehjem gjør som best de kan, men er ikke gitt øknomiske rammer og en dimensjonering av hjelpeapparatet som gjør dette mulig.

Hjelpeverge og datter av en sykehjemsbeboer opplever at bydelen helt konsekvent verken spør hennes mor eller datteren på hva moren selv ønsker: "Det er kun penger bydelen er opptatt av og jeg som pårørende er ikke i situasjon av å komme til orde, fullstendig kneblet mht fritt sykehjemsvalg etc. Bydelens siste stikk nå er å få henne vurdert til å passe inn i psykiatrien. Også dette er økonomisk betinget."

Les Lenes henvendelse under.
Lene ber om råd på hva hun skal gjøre. Hva anbefaler du?

Lene skrev dette til meg:

Jeg er hjelpeverge og datter av Eva xxx f xx1947 som jeg har kjempet en lang kamp for. Hun har diagnose alkoholdement og har blitt en kasteball i systemet. Det hele startet i 2005. En lang kamp for å få henne på sykehjem. Dette fikk jeg til tilslutt, men akk: feil sykehjem uten kompetanse til å ta hånd om henne. Etter mye strev fikk hun tildelt ny plass. Derfor har hun vært på Søster Nina nå i 2,5 år. Før dette var hun på Romsås. Nå har også Søster Nina kommet til kort med henne. Etter et opphold på alderspsykiatrisk på Skytta, er konklusjonen at hun skal til forsterket enhet. Jeg var i kontakt med Villa Enerhaugen før hun fikk plass i det hele tatt. Hun er vurdert til å passe inn der. Men dette tilbudet er helt uaktuelt for kommunen å forholde seg til. Jeg er igjen på hennes vegne blitt en kasteball mellom sykehjemmet og kommunen. Kommunen tar ikke kontakt med meg. De går kun via sykehjemmet.

Denne saken har mange aspekter og jeg kunne skrevet mange sider. Jeg har i prosessen anket vedtaket til Fylkesmannen og fått beskjed om at det får jeg ikke gjøre igjen. Men det at hun igjen skal flyttes tyder på feildiagnostisering. Skal vi fortsette slik? Det er kun penger bydelen er opptatt av og jeg som pårørende er ikke i situasjon av å komme til orde, fullstendig kneblet mht fritt sykehjemsvalg etc. Bydelens siste stikk nå er å få henne vurdert til å passe inn i psykiatrien. Også dette er økonomisk betinget.

Er det noe du på noen måte kan hjelpe med så er jeg takknemlig. Var for lenge siden i kontakt med Listhaug, hun uttalte seg jo ikke om enkeltsaker.... Og det er jo det dette er for oss som opplever systemet.

Jeg spurte da Lene om følgende:

Det er to ting jeg lurer på her

1. Du sier kommunen ikke vil vurdere Villa Enerhaugen. Men dette er jo en kommunalt drevet institusjon?

2. Du sier Fylkesmannen sier du ikke får adgang til å klage dit? Det skjønner jeg ikke, for du må jo ha en rett til å få overprøvd en beslutning dersom du mener den gjør at din mor ikke får tilstrekkelig, eller feilaktig, helsehjelp.

Og Lene svarer:

1. Ja kommunen vil ikke vurdere Villa Enerhaugen som oppholdssted for Eva. Jeg har skriftlig fra daglig leder der at hun passer inn, men mitt ønske om å få Eva plassert der ble avvist av kommunen. Jeg anket vedtaket til Fylkesmannen hvorpå konklusjonen er at jeg ikke får gå videre med saken. Jeg vedlegger vurderingen fra Villa Enerhaugen.

Nå etter at hun har vært på Skytta i 6 uker får jeg beskjed om at hun skal på "ett sted med bedre ressurser" av Søster Nina og jeg minner da om at hun er ønsket på Villa Enerhaugen. Jeg får nå beskjed om at bydelen har vurdert henne til for gammel for dette tilbudet! Jeg vet at inntaksgrensen er 67 år og at bydelen vil bruke institusjoner i egen bydel. Det skal også sies at bydelene kommuniserer ikke med meg kun med sykehjemmet.

Forklaringen finner du svaret pkt 1 for ditt spm nr 2.

Som pårørende her og sikkert flere med meg i slike saker er at vi blir ikke verken sett eller hørt, og fritt sykehjemsvalg er ikke en ordning som fungerer. Det er vanskelig å være pårørende i et system som kun tenker økonomi og å måtte være med på flytting etter flytting, og hele tiden bli møtt med spørsmål som "hva skal hun gjøre her". Det er jo meg de ringer til når Eva har gjort dumme ting.

Eva tilhører bydel Grorud.

Jeg sa da:

jeg tror du kanskje er i en situasjon hvor du/din mor kan kreve individuell plan

http://www.helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/habilitering-rehabilitering/individuell-plan/Sider/default.aspx

i alle fall skal du/dere legge inn et krav om at dere behandles i henhold til lovpålagte rettighet om brukerinnflytelse/brukermedvirkning.
dere har rett til å bli spurt/hørt.