Eldreomsorg

Utestemme for de sykeste eldre!

Utestemme for de sykeste eldre!

"Det heldigvis mange svært dyktige og tilpasningsdyktige ansatte ved byens sykehjem. De har mye kjærlighet til sin arbeidsplass og til de eldre. De ønsker å gjøre en god jobb. De ønsker å kunne tilby de eldre gode og meningsfylte liv.

Det koster penger å drifte sykehjem og det koster mer penger å drifte GODE sykehjem. Spørsmålet er om vi er fornøyd med «forsvarlig» eller om vi skal kreve kvalitet. Kravet til forsvarlighet i loven er en minstestandard for forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Vi bør tilstrebe at sykehjemmene befinner seg godt over minstekravet, det er tross alt våre foreldre og besteforeldre vi snakker om. Det er ikke mangel på lover, forskrifter og verdihetsgarantier i eldreomsorgen. Men det er mangel på penger til å oppfylle alle de gode intensjonene som mangler.

Kravet om store økonomiske innsparinger for alle byens sykehjem er dessverre ikke forenelig med ønske om gode og forsvarlige helsetjenester," skriver Silje Naustvik, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo, blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

 

UTESTEMME for de sykeste eldre!

Av Silje Naustvik, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo

 

Det siste året har Oslos sykehjem vært mye i medienes søkelys, med historier om både skjebner for enkeltmennesker og systemsvikt. Det har vært debatter om kvalitet, kompetanse, avvikssystemer, ernæring, privatisering, finansieringssystemer og anbudsrunder. Debatt og åpenhet rundt sykehjemsdrift er viktig, det er den eneste måten vi kan sikre at kvaliteten bedres.

På byens sykehjem bor det mange ulike mennesker, det de har til felles er at etter et langt liv har de behov for ganske omfattende hjelp for at hverdagen skal fungere. Det er slutt på de dager da sykehjem var et hjem hvor de eldre kom gående med kofferten i hånda. Sykehjemsbeboere er i stor grad blitt pasienter, med sammensatte sykdomsbilder både mentalt og fysisk. Sykehjemspasienten i dag kjennetegnes av å ha flere aktive diagnoser og kort gjennomsnittlig levetid (1-2 år) etter å ha fått plass på sykehjem.

 

Samhandlingsreformen

Etter Samhandlingsreformen ble innført har sykehjemmene fått enda sykere pasienter og de må i større grad kunne tilby komplisert medisinsk og sykepleierfaglig kompetanse for at tilbudet skal være forsvarlig. Oslo kommune er nesten best i klassen og tar imot så godt som alle utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Liggetiden etter at pasienten er meldt utskrivningsklar er redusert fra gjennomsnittlig 4.84 døgn per pasient i 2011 til gjennomsnittlig 0.30 døgn per juli 2012.  Dette betyr at pasienter som tidligere var på sykehus, nå skal få et fullverdig tilbud i kommunen.

Vi vet at hver tredje kommunale pleier mangler formell kompetanse og at ufaglærte gjør arbeid de verken har kompetanse eller lov til å gjøre. Dette bør bekymre oss alle.

Vi vet også at ufaglærte setter sprøyter og renser sår. Dette er ikke overraskende, men det er svært urovekkende. Kompetansegapet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er stort. Dekningen av faglært personell i kommunen er lav og sammenlignet med sykehusene minimal. Allikevel tar kommunen imot kompliserte og faglig krevende pasienter fra sykehusene uten at riktig bemanning er sikret til å utføre alle de oppgavene som følger med disse pasientene.

Å stelle et sår eller sette en sprøyte kan kanskje høres lett ut. Men det er store konsekvenser knyttet til å gjøre arbeidsoppgaver man ikke er kvalifisert til. Et sår som ikke stelles riktig, vil heller ikke gro. Med de konsekvenser det har for enkeltpersoner. Tenk deg hvordan det vil påvirke din hverdag om du har et verkende sår som aldri blir bedre. Det verker, du har smerter og det lukter. Du får dårligere mobilitet, du er redd for å sjenere andre med vond lukt, du blir avhengig av smertestillende for å komme gjennom dagen og du har høy risiko for infeksjoner. 

Å kunne behandle og forebygge sår krever kompetanse, det er ikke nok med varme hender.

NSF har lenge vært bekymret for den manglende kompetansebyggingen i kommunehelsetjenesten. Det trengs en satsning på å beholde og rekruttere kompetent personell, det må bygges solide fagmiljøer som gjør at sykepleiere og andre yrkesgrupper ønsker å jobbe i kommunen. Det er svært problematisk når en ufaglært gjør jobben til en faglært. Å sette sprøyter er en sykepleieroppgave. Det krever kunnskap og kompetanse. Ved å ikke anerkjenne behovet for kompetanse også i kommunehelsetjenesten setter man mennesker i fare og det virker definitivt ikke rekrutterende. 

Det vanskelig å satse på kompetansebygging på samme tid som man kutter budsjettene. Men sykere pasienter på sykehjemmene krever økt kompetanse, vi må derfor tilby kompetanseheving til de dyktige ansatte som allerede jobber på byens sykehjem. Og på samme tid ta oss råd til å ansatte flere med spesialkompetanse. Det vil lønne seg, for kommunen, men ikke minst for Oslos eldre.

 

Penger og forsvarlighet

Det heldigvis mange svært dyktige og tilpasningsdyktige ansatte ved byens sykehjem. De har mye kjærlighet til sin arbeidsplass og til de eldre. De ønsker å gjøre en god jobb. De ønsker å kunne tilby de eldre gode og meningsfylte liv.

Det koster penger å drifte sykehjem og det koster mer penger å drifte GODE sykehjem. Spørsmålet er om vi er fornøyd med «forsvarlig» eller om vi skal kreve kvalitet. Kravet til forsvarlighet i loven er en minstestandard for forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Vi bør tilstrebe at sykehjemmene befinner seg godt over minstekravet, det er tross alt våre foreldre og besteforeldre vi snakker om. Det er ikke mangel på lover, forskrifter og verdihetsgarantier i eldreomsorgen. Men det er mangel på penger til å oppfylle alle de gode intensjonene som mangler.

Kravet om store økonomiske innsparinger for alle byens sykehjem er dessverre ikke forenelig med ønske om gode og forsvarlige helsetjenester.

I budsjettene for 2012 og 2013 er sykehjemmene pålagt en rammereduksjon og et omstillingskrav på 37.5 millioner. Videre er det i økonomiplanen for 2014 – 2015 planlagt ytterligere kutt. Sykehjemmene blir satt under sterkt press for å tilpasse seg reduksjonen.  Det er ikke mulig å opprettholde dagens kvalitet med de kutt som pålegges fra byens politikere. Kutt i de økonomiske forutsetningene har konsekvenser. Noe annet vil være urealistisk. Allerede pressede sykehjem tvinges til å ta umulige valg for å få økonomien til å gå i hop. Sykehjemmenes egen risikoanalyse viser at budsjettet vil gjøre at presset på egne ansatte blir så stort at de mener det vil gå ut over kvaliteten

Vi vet at sykehjemmene holder stillinger ledig og kutter i viktige tjenester som renhold, vaskeri, aktivitør og fysioterapeut. Dette utgjør en reel fare for reduksjon i den psykiske og fysiske helsen til de eldre. NSF Oslo har flere ganger spurt Oslos politikere hvordan de forventer at sykehjemmene skal kunne levere gode tjenester til de sykeste eldre med samtidig krav om nedskjæringer. Vi har aldri fått noe godt svar.

Budsjettkuttene fører til at arbeidspresset og arbeidsmengden går opp og det vil få konsekvenser for hvordan arbeidet utføres og med dette også kvaliteten. Kunnskap om at sykehjemsbeboerne blir sykere gjør at politikerne burde sette inn mer ressurser til drift av sykehjem. I stedet fortsetter kravet om besparelser, kombinert med massiv privatisering av byens sykehjem. Med et uttalt mål om at halvparten av byens sykehjem skal driftes av private rulles en storstilt privatisering ut på bekostning av de ansattes lønns og arbeidsforhold. Og med få muligheter til å føre kontroll med bemanning og kvalitet.

 

Privatisering

NSF Oslo mener at kvalitet må settes i høysete. Konkurranseutsetting av de offentlige velferdstjenestene er ikke forenelig med prinsippet om god ressursutnyttelse, lik tilgjengelighet til helsetjenester, forsvarlig arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter for de ansatte.

Det er tre viktige grunner til at NSF Oslo mener at privatisering av sykehjemmene må stoppes: Av hensyn til de private ideelle organisasjonene, hensynet til de ansatte og ikke minst, hensynet til de eldre.

I Oslo er det en lang og god tradisjon for private ideelle sykehjemsdriftere. De er viktig og dyktige driftere på mange av byens sykehjem. Problemet er bare at også de melder at de ikke kan konkurrere mot de store kommersielle selskapene. Muligheten for å spare penger på sykehjemsdrift ligger stort sett hos de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, de private ideelle organisasjonene ønsker ikke å dumpe de ansattes lønn og pensjon, og taper dermed kampen om å drifte sykehjem.

Rødtvedt sykehjem er en av flere sykehjem som skal ut på anbud nå, der har byråden gått inn å begrenset anbudet til kun å gjelde private ideelle aktører og Oslo kommunens eget foretak, Oslo KF. Vi ser på det som en annerkjennelse av problemene de ideelle aktørene har med å kunne konkurrere med de kommersielle aktørene. Så blir det bare spennende å se om Oslo kommune selv eller de ideelle aktørene klarer å legge et anbud på bordet som møter budsjettkravet.

Det er naivt å tro at private kommersielle aktører ikke er på sykehjemsmarkedet for å tjene penger. Det er rett og slett ikke troverdig at de ikke er ute etter å tjene penger. Hvorfor ellers ønsker en kommersiell aktør å drive sykehjem? Mer enn 80 % av utgiftene ved til sykehjemsdrift er knyttet til lønninger og pensjon. Skal de kommersielle aktørene tjene penger, er det med andre ord der de må spare. De som jobber på sykehjemmene er selvet navet i tjenesten, uten dyktige sykepleiere og hjelpepleiere vil det ikke være mulig å gi pasientene en faglig forsvarlig tjeneste.

 

Fremtiden

Det er ingen store og høylytte pressgrupper for sykehjemspasientene. De snakker ikke høyt selv og det kommer ikke horder for å demonstrere når bystyret banker igjennom budsjettkutt. De ansatte løper litt fortere hver gang en stilling holdes ledig eller et tilbud legges ned, noe annet ville gått ut over de eldre.

Det er et uendelig antall tema som kan diskuteres når det gjelder sykehjem. Det viktigste er at vi alle skal være trygge på at den dagen vi selv eller noen vi er glad i kommer på en av byens sykehjem så skal det være et godt sted å være. Sykehjem bør ikke være en oppbevaringsplass på vei til siste hvilested. Det bør være et sted hvor det engasjerte og kompetente ansatte har rammer og tid til å gi medisinsk- og helsefaglig god pleie. Noe annet er ikke godt nok.

NSF Oslo kommer til å fortsette å snakke med UTESTEMMEN for de sykeste eldre. Kanskje kan vi sammen med gode venner skape en effektiv pressgruppe for sykehjemspasientene?

Legg til kommentar