Eldreomsorg

Forskere: Lovfesting av rett til sykehjemsplass er et meningsløst forslag

Lovfesting av rett til sykehjemsplass: Et meningsløst forslag

"En utfordring er den politiske retorikken som i stor og ensidig grad fokuserer på sykehjem, uten at helheten i kommunenes tjenestetilbud vurderes. En drøfting som ensidig retter seg mot del-tjenester – eksempelvis sykehjem – blir tilslørende og stenger for innsikt og forståelse. Når det hevdes at rett til sykehjemsplass bør lovfestes, blir dette meningsløst sett på bakgrunn av hvordan mange kommuner har innrettet sine tjenester.

Skal utskriving fra sykehjem være forsvarlig og i samsvar med brukers ønsker, er forutsetningen at hjemmetjenestene kan stille med nødvendige tjenester både i omfang og kompetanse. Enkelt sagt er den onde sirkelen som enkelte kommuner har kommet inn i, at de knytter så mange ressurser til institusjonsomsorgen at de ikke har midler igjen til å bygge og utvikle hjemmetjenester som gjør det forsvarlig å skrive noen ut fra sykehjem. Den gode sirkelen er knyttet til kommuner som har en hjemmetjeneste som i omfang og kompetanse er tilstrekkelig til å ta imot brukere fra sykehjemmet på en forsvarlig måte og som slik skaper ledige sykehjemsplasser," skriver forskerne Lars Nygård og Ivar Brevik.

Forskerne understreker på en utmerket måte at det ensidige kjør vi har sett i Oslo bystyre fra Fr.P, Ap og Rødt, med en ensidig og voldsom satsing på sykehjemsplasser. kommer i motstrid til tydelige faglige råd.

Hva mener du?

 

Lovfesting av rett til sykehjemsplass: Et meningsløst forslag

Av Lars Nygård, forsker ved Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) og Ivar Brevik, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Den politiske retorikken om eldreomsorg er i stor grad sentrert om sykehjemmets plass i omsorgstjenestene. Det hevdes å være stor mangel på sykehjemsplasser, og at rett til slik plass må lovfestes.

Tilsynelatende har kommunene gjort det motsatte av budskapet i denne retorikken. Fra 1996 til 2010 reduserte kommunene markant bruken av sykehjem. Både kommuner som hadde mange og få sykehjemsplasser, har redusert bruken. Samlet for alle kommunene ble andelen eldre over 80 år som bor i sykehjem betydelig redusert, vel 20 prosent fra 1996 til 2010. Et lite mindretall (79 kommuner) økte bruken av sykehjem, men oftest ubetydelig.

Samtidig varierer bruken av sykehjem svært mellom kommunene.

Selv om plasser og andelen eldre i sykehjem er redusert, har imidlertid tilgjengeligheten til slike plasser økt. Tilgjengelighet er et uttrykk for hvor ofte plasser blir ledige – målt ved antall sykehjemsplasser som blir ledige for nye beboere (per år og per 100 innbygger over 80 år).

Sammenhengen mellom antall plasser og tilgjengelighet er i de fleste kommuner svært liten. Mange kommuner med relativt sett flest sykehjemsplasser, har liten tilgjengelighet. Den viktigste forklaringen på stor eller liten tilgjengelighet, er ikke antall plasser, men hvor lenge hver enkelt bor i sykehjemmet.

I noen kommuner er samarbeidet mellom sykehjem og øvrige primærhelsetjenester nesten fraværende. I disse kommunene er samarbeidet ofte begrenset til inntak av ny beboer når en av beboerne dør. I denne typen kommuner blir tilgjengeligheten til sykehjemsplass liten, kort og godt fordi det sjelden blir ledige plasser.

I noen kommuner er samarbeidet mellom sykehjem og øvrige primærhelsetjenester omfattende. Her brukes sykehjemsplassene i stor grad til korttidsopphold – til utredning, planlegging, og for rask innsats når behov oppstår. I de fleste av disse kommunene er tilgjengeligheten til sykehjemsplass stor. De som flytter inn i sykehjem, bor der i så kort tid at det alltid er ledig sykehjemsplass når nye behov oppstår.

Skal utskriving fra sykehjem være forsvarlig og i samsvar med brukers ønsker, er forutsetningen at hjemmetjenestene kan stille med nødvendige tjenester både i omfang og kompetanse. Enkelt sagt er den onde sirkelen som enkelte kommuner har kommet inn i, at de knytter så mange ressurser til institusjonsomsorgen at de ikke har midler igjen til å bygge og utvikle hjemmetjenester som gjør det forsvarlig å skrive noen ut fra sykehjem.

Den gode sirkelen er knyttet til kommuner som har en hjemmetjeneste som i omfang og kompetanse er tilstrekkelig til å ta imot brukere fra sykehjemmet på en forsvarlig måte og som slik skaper ledige sykehjemsplasser.

De samlede behovene for bistand til eldre i en kommune følger i hovedsak som en konsekvens av befolkningens aldring – og arter seg stort sett likt i hele landet. Den store variasjonen i kommunenes bruk av sykehjem kan derfor ikke forklares ut fra medisinske behov for omsorg på sykehjemmets nivå. Variasjonen er uttrykk for at noen kommuner bruker sine sykehjem i hovedsak som bolig- og sørvistilbud der ansatte bistår i dagliglivets funksjoner for eldre som i noen grad er selvhjulpne. Andre kommuner bruker sykehjemsplassene som medisinske tilbud, mer i samsvar med Samhandlingsreformens intensjoner.

Det kan hevdes at sykehjem som et pensjonatlignende sørvistilbud til delvis selvhjulpne eldre er unødig kostnadskrevende og passiviserende. Hvis vi derimot vurderer geografiske avstander og bosettingsmønstre kan det for enkeltkommuner hevdes at kollektive bo- og sørvistilbud for «delvis selvhjulpne» er formålstjenlig.

Det er altså svære variasjoner i hvordan de kommunale pleie- og omsorgstjenestene er utbygd og fungerer. Det er for eksempel tre ganger færre eldre over 80 år som bor i sykehjem i kommuner med få slike plasser sammenliknet med de med flest plasser. Noen kommuner har bare et lite antall korttidsplasser. I et betydelig antall kommuner er omsorgstjenestene i det vesentlige noe annet enn sykehjemstilbud.

Det er en stor utfordring at sykehjem med svært ulike funksjoner, er underlagt samme regelverk. En annen utfordring er den politiske retorikken som i stor og ensidig grad fokuserer på sykehjem, uten at helheten i kommunenes tjenestetilbud vurderes. En drøfting som ensidig retter seg mot del-tjenester – eksempelvis sykehjem – blir tilslørende og stenger for innsikt og forståelse. Når det hevdes at rett til sykehjemsplass bør lovfestes, blir dette meningsløst sett på bakgrunn av hvordan mange kommuner har innrettet sine tjenester.

Vår gjennomgang viser at selv om antall plasser er redusert, er ikke sykehjemsomsorgen redusert. Den er endret og forbedret. Bygningsmessig er dessuten flertallet av sykehjemmene rehabilitert og modernisert. Flere kommuner er bedre rustet til å møte Samhandlingsreformens intensjoner ved å ha lagt til rette for økt tilgjengelighet til medisinske institusjoner. Sammenhengen i de ulike deltjenestene er bedret gjennom bedre balanse mellom institusjonsomsorg og hjemmetjenester.

Og ikke minst, har kommunene også kunnet øke antall ansatte med kompetanse innen sektoren. I årene 2002–2005 økte årsverksinnsatsen innen pleie og omsorg i gjennomsnitt med 675 årsverk per år. I sjuårsperioden 2006- 2012 har årsverksinnsatsen i gjennomsnitt økt med om lag 3500 årsverk per år.

(også trykket i Klassekampen)


Kommentarer   

0 #1 Haakon 03-09-2013 12:14
Makan til tøv!
Her har du sittet på nett å suttret over hvordan Oslo ikke har skapt nok plasser. Så kommer det et forslag som skal tilpasse dette og da er du imot????

Problemet er at uansett hvordan en kommune har innrettet seg så er det folk som trenger plass som ikke får det. Og ikke bare i Oslo men over hele landet!

Hvorfor skal ikke de ha rett på plass. Dere har vedtatt at de skal ha "verdighet", men en plass.... nei..... det vil du ikke.
0 #2 Ivar J 03-09-2013 13:32
Haakon: Kronikken er fra 2 forskere , ikke meg. Les den.
0 #3 Haakon 03-09-2013 13:59
Hvorfor legger du ut ting som du ikke er enig i?
0 #4 Ivar J 03-09-2013 14:00
Haakon: jeg legger ut ting fra andre for å skape debatt.
+1 #5 Trond Arild Ydersbond 04-09-2013 00:38
1.
Akkurat her lurer jeg litt på om Brevik og Nygård har sett mer på tall enn på konkrete omsorgsutfordri nger. Generelt har jo det de peker på stemt, men etter ei årrekke med til dels sterk utbygging av hjemmebasert omsorg og liten utvikling av institusjonspla sser, er presset på institusjonspla ssene blitt meget stort mange steder. Det er helt misvisende å snakke om 80+ i denne sammenhengen, det viktigste skjer i 90+, og denne gruppa er i ferd med å fordobles i forhold til da de fleste institusjonspla ssene ble utbygd.

Hvis en tar seg runder på sjukehjemsavdel ingene i kommuner som driver effektiv omsorg, som min, Aurskog-Høland, vil en i dag ikke finne mange pasienter som heller burde hatt tilbud hjemme. En vil derimot finne ganske mange (og stadig flere) hjemmeboende som hadde hatt godt av kortere eller lengre rehabiliterings opphold på sjukehjem, og i mange tilfeller gjøres korttidsopphold ene kortere enn optimalt for å serve flest mulig. Når aktiv bruk av korttidsopphold først er etablert, er det slett ikke sånn at jo større gjennomstrømnin g, altså flere innleggelser, desto bedre. Oppholdenes optimale lengde er et medisinsk/pleie faglig, ikke økonomisk/admin istrativt, spørsmål. De vil variere veldig mye. Og mens vi en lang periode har sett sterk forkorting av gjennomsnittlig liggetid for permanente innleggelser, er det ikke opplagt at dette vil eller bør fortsette. Tvertimot, kan vi oppleve at vi greier å øke overlevelsesevn en hos de som må være på hjem, sånn at liggetida øker. Og vi kan ikke sparke ut en nesten blind og småsenil oldefar på 94 fordi at nå har'n vært på hjemmet i 2 år.

Det er utvilsomt et betydelig potensiale i å bygge ut spesialtilbud med heldøgns omsorg som skjøter på dagens eldre- og omsorgsboliger, men i dag må vi se dette som en utvidelse av hjemmetilbudet og ikke som en erstatning for institusjonstil budet.
0 #6 Trond Arild Ydersbond 04-09-2013 00:39
2.
Riktig utforma og dimensjonerte botilbud kan sikkert redusere behovet for nye institusjonspla sser kraftig, men vi må ikke regne med at det elimineres.

Og det at en generell sjukehjemsgaran ti kan være en svært dyr og alvorlig misforståelse, betyr ikke at det er dumt med en mer spesifikk garanti, som gir innhold til dagens ofte temmelig tomme verdighetsgaran ti. F.eks. at personer som har passert 90 og som har klare medisinske indikasjoner og som ønsker plass i institusjon, skal få det. Dette er mennesker som bare har et par års forventa gjenstående levealder, og det å eksperimentere med omsorgstilbud som med betydelig sannsynlighet er utilstrekkelige , har vel ikke så mye med verdighet å gjøre.
0 #7 Torild Bjørlykke 04-09-2013 06:25
Er totalt uenig! Du har skrevet utskriving i fra sykehjem, men mener vel sykehus. Vi mangler gode sykehjemsplasse r og fagfolk for de dårligste eldre.

Omsorgsboliger er lukrativt for kommunene. Beboerne betaler selv husleie, med bostøtte for de har høy utleiepris. De får medisiner på blåresept som staten betaler, ellers betaler de selv, hjelpemidler betaler Hjelpemiddelsen tralen og så sørger hjemmetjenesten e for resten. Pårørende får ansvar de ikke har for syke eldre somskulle hatt sykehjemsplass. Det er feil å skrive ut fra sykehus de sykeste eldre som ikke klarer å ta vare på seg selv. Når de gjør det, er kampen i gng om sykehjemsplass. Mange eldre bor i omsorgsboliger som burde vært sykehjemspasien ter.

Nå må de to forskerne komme seg ut av "gammelt skall" og se å få øynene opp for at vi trenger nye sykehjemsplasse r og rehabilitering av de mang gamle. De er det mange. I dag er det bare de sykeste eldre med 6 – 8 diagnoser som får plass og som skrives ut av sykehus til sykehjem.

Oppsummert!

Vi trenger gode og flere sykehjemsplasse r for de sykeste eldre. Følger ikke kommunene opp det, fraskriver de seg et ansvar de har, men ikke tar støtte av disse forskerne.
0 #8 Haakon 04-09-2013 12:37
Debatt, ja.
Hvordan sikre rettigheter uten lover?
0 #9 Ivar J 04-09-2013 12:44
Haakon: for norske kommuner er problemstilling en like gjerne - og det har betydelige konsekvenser for innbyggerne: hva hjelper det å gi innbyggerne lovfestede rettigheter som i sum krever 120 % av budsjettrammene ? norske kommuner erfarer stadig - uavhengig av regjeringenes farge - at det ikke følger tilstrekkelige midler midler med for å innfri de mange lovfestede rettigheter som innføres.
0 #10 Trond Arild Ydersbond 04-09-2013 16:30
Torild B: Er ganske på linje, bortsett fra at hos oss er ikke omsorgsboliger lukrativt for kommunen. Men det er en måte å få midlene til å rekke lengre på, ja.

Tror også det varierer en god del hvor vanskeig det er å få sjukehjemsplass . Hos oss er terskelen for høy, men enn så lenge er det i enkelttilfeller det svikter. For veldig mange fungerer det greit. Men en må bygge ut for det økende behovet.

Ivar J: Norske kommuner har generelt problemer med å sette foten ned. For de kan havne på robek-lista. En moderat utforma sjukehjemsgaran ti (f.eks. 90+ og klare medisinske indikasjoner) ville beskytte alle mot å strekke strikken for langt. Da ville kommunene måtte gi tilbakemeldinge r til staten om for trange rammer, noe som det ser ut for atalltid er et tap å gjøre.

Legg til kommentar