Eldreomsorg

Penger skal følge pasienten: Går vi mot klassedelte sykehjem?

Penger skal følge pasienten: Går vi mot klassedelte sykehjem?

"Jeg tror at vi om få år vil se klassedelte sykehjem slik vi kjenner fra mange andre land.

Når en person har fått innvilget plass på et sykehjem, betaler kommunen et årlig grunnbeløp pr. pasient i sykehjem. De som har råd, får med seg dette beløpet når de kjøper seg plass på et sykehjem som tilbyr tilleggstjenester, dvs. bedre kvalitet på tjenestene. (Pengene følger pasientene).

De som ikke har råd, får plass på de sykehjem som tilbyr den kvalitet grunnbeløpet kan kjøpe. Over tid kan det bli betydelige forskjeller i kvaliteten på tilbudet i ”privatfinansierte sykehjem”og tilbudet i de sykehjem som bare er ”offentlig” finansiert.," sa Knut Elgsaas  fra Pensjonistforbundet i Oslo blant annet da han forleden innledet på et debattmøte i Norsk Sykepleierforbund om temaet "Innhold og kvalitet i sykehjemmene."

Les hele innledningen nedenfor.

 

ERFARINGER OG UTFORDRINGER

 

Innlegg på debattmøte om ”Innhold og kvalitet i sykehjemmene.”

i Norsk Sykepleierforbund Oslo 3.9.2013.  

 

Knut Elgsaas, leder av Helse- og omsorgsutvalget i Pensjonistforbundet Oslo

 

Innledning

Jeg er bedt om å redegjøre for mine erfaringer med sykehjem og mitt syn på de utfordringer sykehjem i Oslo står overfor i årene som kommer.

Siden 2004 har jeg vært leder av et tilsynsutvalg for tre sykehjem i bydel Østensjø, Oppsalhjemmet, Manglerudhjemmet og Abildsø sykehjem avd. Østensjø (tidligere Østensjø  bo- og servicesenter).

Manglerudhjemmet er et sykehjem for demente pasienter. Det har 4 avdelinger med 55 pasienter, et dagsenter for demente med 15 plasser og et aldershjem på Rustad for demente med 8 plasser. 

 Oppsalhjemmet har 6 avdelinger med 152 pasienter, inludert en skjermet avdeling med 24 plasser. I tillegg er det et dagsenter med 45 plasser.

Abildsø sykehjem, avd. Østensjø er et  spesialsykehjem med 16 plasser for pasienter med nevrologiske lidelser.

Tilsynsutvalget har tre medlemmer og er oppnevnt av bydelsutvalget for en periode på 4 år. Bystyret har fastsatt en instruks for tilsynsutvalg for sykehjem. Utvalgene skal påse at sykehjemmene drives i samsvar med regler og retningslinjer gitt av staten og Oslo kommune.

Tilsynsutvalget skal bl.a. påse at sykehjemmene gir den enkelte beboer/bruker forsvarlig omsorg og hjelp, og behandler den enkelte beboer/bruker med respekt, at de har lokaler, utstyr, aktivitetsmateriell o.l. som er i samsvar med formålet for virksomheten, og at de

drives med forsvarlige personalforhold.

Etter hvert besøk skal det utarbeides en tilsynsrapport som oversendes til bydelsadministrasjonen og bydelsutvalget. I rapporten gis en beskrivelse av tilsynet og forhold som Sykehjemsetaten og bydelsutvalget bør bli informert om. Det kan gis merknader om avvik og forhold som bør endres. Det kan stilles spørsmål til Sykehjemsetaten og sykehjemmet.Rapporten kan også omtale positiv utvikling i sykehjemmet og nye tiltak og aktiviteter som pasientene har nytte og glede av..

Tilsynsrapportene er offentlige. Rapportene sendes også til Sykehjemsetaten og eventuelt til Omsorgsbygg til kommentarer. En rapport med kommentarer settes opp som sak for bydelsutvalget. Rapporten kan tas til orientering eller det kan treffes et vedtak med for eksempel spørsmål til Sykehjemsetaten eller Omsorgsbygg.

2. Erfaringer

I dette innlegget vil jeg redegjøre for mine erfaringer med tilsynsutvalgets sykehjem, og erfaringene fra den kontakt utvalget har hatt med Sykehjemsetaten, Omsorgsbygg og Byrådet.

Sykehjemsetaten drifter kommunale sykehjem og har ansvaret for oppfølging av sykehjem som driftes av ideelle organisasjoner og kommersielle aktører. Omsorgsbygg er et kommunalt foretak som bl.a. har ansvaret for vedlikeholdet av kommunalt eide sykehjem.

 

a. Erfaringer med sykehjem

Det er mitt inntrykk at rutinene for arbeidet på ulike områder i sykehjemmene er blitt bedre i løpet av perioden 2004-2013. Det gjelder bl.a. rutiner for medisinhåndtering og registrering av feil, mangler og avvik. De ansatte har fått bedre og mer systematisk opplæring i rutiner, og rutinene er bedre dokumentert og lettere tilgjengelige.

Innføringen av kvalitetssystemer i sykehjemmene de siste årene med registrering og oppfølging av avvik kan bli et godt hjelpemiddel i arbeidet med å bedre kvaliteten i sykehjemmene. Det primære formålet med slike systemer er å gi ledelse og ansatte muligheter til å lære og til å endre og forbedre rutiner, metoder og arbeidsmåter.

For at kvalitetssystemer skal fungere godt, stiller det krav til ledelsen at meldinger om avvik tas alvorlig og følges opp, og at de ikke ignoreres eller at melderne ”straffes”.   Etter samtaler med ledelse og ansatte har tilsynsutvalget inntrykk av at det foregår en korrekt behandling av avviksmeldinger  i utvalgets sykehjem.

Tilsynsutvalget har hatt nytte av avviksrapporter og pleier å gjennomgå dem med ledelsen under anmeldte besøk.

De årlige rapportene fra Helseetaten om hvor tilfredse pasienter og pårørende er med tilbudet i sykehjemmene i Oslo, er også brukes også av tilsynsutvalget. Forhold som pasienter og pårørende har uttrykt spesiell misnøye med, drøftes med ledelse og ansatte.

I tillegg gir Helseetaten ut flere ganger om året rapporter om objektive kvalitetsindikatorer i sykehjem i Oslo der det bl.a. gis oversikt over prosentandel pasienter med vektreduksjon i en periode på de enkelte sykehjem. Er det større avvik tas dette opp med ledelsen.

Tilsynsutvalget har også nytte av Helseetatens kvalitetsrevisjoner av sykehjem. Rapportene leses og følges opp. Tilsynsutvalget har også registrert at ledelsen i sykehjemmene blir ansporet av varsel om kommende kvalitetsrevisjoner.

Det er mange ansatte med utenlandsk bakgrunn på sykehjem i Oslo. De fleste pasienter på sykehjem i dag er demente og mange hører dårlig. Utvalget har i en rekke rapporter opp gjennom årene påpekt behovet for å bedre norskkunnskapene hos ansatte med utenlandsk bakgrunn.  Tilbudet om norskopplæring ser ut til å ha blitt bedre, og kravene til norskkunnskaper er blitt skjerpet.

Tilsynsutvalget har generelt et godt inntrykk av ansatte og ledelse i sykehjemmene. 

De forteller åpent om både positive og negative forhold eller hendelser i sykehjemmet. 

Ansatte har et godt forhold til pasientene, men har stort sett for liten tid til dem.

Utvalget har siden 2004 mottatt få klager på ansatte og ledelse.                                                

Siden 2004 har utvalget hatt en rekke kritiske merknader i sine rapporter om for lav bemanning.  Utvalget har opp gjennom årene påpekt at bemanningen burde ha vært høyere på ettermiddag - kveld og i helgene. Ansatte burde ha hatt bedre tid til å prate med pasientene, gå turer, ta dem ut i sansehager.

I et NIBR-notat 2011:113 opplyses at antall årsverk pr. plass i institusjon i Oslo lå 20 % under gjennomsnittet for hele landet i 2009.  Oslo hadde lavere bemanning pr. plass enn Bergen og Trondheim.  Flesteparten av de institusjoner som inngår i denne oversikten er sykehjem. Kvaliteten på tilbudet til pasientene i Oslos institusjoner og sykehjem ville helt klart blitt bedre dersom Oslo hadde hatt en bemanning linje med gjennomsnittet for landet.

Utvalget har i alle år hatt mange merknader om manglende og dårlig vedlikehold av bygninger og rom og teknisk utstyr. Dette gjelder særlig Oppsalhjemmet.

Utvalget har også en rekke ganger påpekt at renholdet ikke har vært tilfredsstillende i sykehjemmene.

Av positive merknader kan generelt nevnes at utvalget har vært imponert over arbeidet med å planlegge og gjennomføre opplæring av ansatte innenfor stramme økonomiske rammer. Utvalget har også ganger omtalt nye tiltak og ideer som er blitt iverksatt på sykehjemmene. Det kan være nye rutiner som kontroll av høreapparater, nye arbeidsmetoder, nye aktiviteter. Generelt tror jeg at det bør legges større vekt på at sykehjemmene gis muligheter til å lære av hverandre gjennom utveksling av ideer og erfaringer.

Et viktig inntrykk fra tilsyn med sykehjem over 10 år er at ansatte og ledelse forteller at pasientene er dårligere når de kommer inn i dag enn de var for 10 -15 år siden. Da jeg var invitert til feiringen av 25-års jubileum for Oppsal sykehjem i 2000, var det en pasient som hadde bodd der siden hun kom inn da sykehjemmet ble åpnet. I dag er gjennomsnittlig oppholdstid på sykehjem i Oslo 27 måneder. I den forbindelse kan nevnes at tilsynsvalget bruker betegnelsen pasient, ikke beboer eller bruker om dem som har plass på sykehjem.

Utvalget tok dette opp med Sykehjemsetaten i 2012 og fikk dette svaret: ”I Sykehjemsetaten brukes betegnelsen ”pasient” for alle som har plass på sykehjem, unntaksvis er aldersbeboere og gjester på trygghetsavdelingene.”

  

b. Erfaringer med Sykehjemsetaten

Behandling av tilsynsrapporter

Bydelsutvalget i Østensjø har flere ganger klaget over at Sykehjemsetaten ikke har svart på tilsynsrapportene innen rimelig tid. I et brev fra Sykehjemsetaten 20.5.2008 opplyses at det må påregnes en svartid for tilsynsrapporter på ca 4 uker. Et brev med kommentarer til en rapport fra tilsyn på Oppsalhjemmet 6.3.2013 som ble sendt Sykehjemsetaten 21.3.2013 ble registrert i bydel Østensjø 9.9.2013. Det er ikke akseptabelt med en svartid på nesten et halvt år på en tilsynsrapport.

Det hender dessverre at Sykehjemsetaten unnlater å svare på spørsmål som er stilt etaten i tilsynsrapportene eller gir mangelfulle og ufullstendige svar.  Det har flere ganger ført til at bydelsutvalget har måttet vedta å be Sykehjemsetaten svare på spørsmål fra tilsynsutvalget. Bydelsutvalget har også vedtatt å be byrådet sørge for at etaten gir fyllestgjørende svar.

Personalbehandling

Tilsynsutvalget har i flere tilfelle kritisert Sykehjemsetatens personalbehandling.

I en rapport fra Manglerudhjemmet 22.5.2013 skriver utvalget:

” Tilsynsutvalget mener Sykehjemsetatens behandling av disse personalsakene i forbindelse med Unicares overtagelse av driften er kritikkverdig. God kvalitet på tjenestene i Oslos sykehjem er avhengig av at arbeidsgiverne kan rekruttere og beholde dyktige og motiverte medarbeidere. En viktig forutsetning for dette er en profesjonell og ansvarsbevisst personalpolitikk og personalledelse.”

Konkurranseutsetting

Oslo kommune har pr. i dag etter konkurranseutsetting overdratt ni kommunale sykehjem til kommersielle aktører. Byrådet har som mål å konkurranseutsette flere sykehjem.

Tilsynsutvalg 2 i Østensjø har erfaring med konkurranseutsettingen av Manglerudhjemmet i 2012-2013.

Etter tilsynsutvalgets vurdering ble det begått et  brudd på instrukser, forskrifter og lov da Manglerudhjemmet ble konkurranseutsatt.

Byrådet innhentet ikke uttalelse fra driftsstyret før vedtak om konkurranseutsetting i august 2012. Det er brudd på instruks for driftsstyrer som er vedtatt av bystyret.

Byrådet innhentet heller ikke uttalelse fra pasienter/pårørende før vedtak om konkurranseutsetting.

Det var brudd på forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie heter det i § 4-9: ”Beboerne skal på forhånd orienteres om forslag til endringer av betydning for deres liv og trivsel i boformen, og gis anledning til å uttale seg.”

Byrådets brudd på instruks og forskrift fikk ingen konsekvenser verken for byråden for eldre eller byrådet.

Da tilsynsutvalget ble kjent med vedtaket om konkurranseutsetting ba utvalget om å få tilsendt anbudsdokumentene. Utvalget fikk da som svar at lederen kunne registrere seg som leverandør av tjenester til sykehjem og hente ut dokumentene fra DOFFIN, et nettsted for offentlige anbudsdokumenter. Etter å ha påpekt at det ikke var naturlig at lederen av et tilsynsutvalg opptrådte i rollen som leverandør, fikk utvalget tilsendt anbudsdokumentene med tilbudsinvitasjon.

Etter å ha gått gjennom tilbudsinvitasjonen og etter å ha innhentet opplysninger fra ledelse og ansatte på Manglerudhjemmet, utarbeidet tilsynsutvalget 14.11.2012 en rapport til bydelsutvalget.

Utvalget hadde en rekke kritiske merknader til tilbudsinvitasjonen, bl.a.:

Minimumskravet i tilbudsinvitasjonen til sykepleierdekning var ”det skal være aktiv døgnkontinuerlig tilstedeværende sykepleietjeneste”.

 Minimumskravet kunne oppfylles ved 6,04 årsverk sykepleiere. Det ble høsten 2012 utført til sammen 18,27 årsverk av sykepleiere.

Minimumskravet til pleiefaktor var ” På skjermet sykehjemsplass skal pleiefaktor for personell direkte knyttet til pasientene minimum være 0,81.”

Høsten 2012 var pleiefaktoren 0,96.

Det var ikke fastsatt minimumskrav til fagkompetanse og realkompetanse/erfaring hos ansatte i pleie og omsorg for demente pasienter.

Tilsynsutvalgets konklusjon var:

”Kravene i Tilbudsinvitasjonen til sykepleierdekning og fagkompetanse og realkompetanse/erfaring hos ansatte oppfyller etter utvalgets vurdering ikke kravet i § 4.1 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester om at ”kommunen skal sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene”.

Kravene i tilbudsinvitasjonen er heller ikke i samsvar med kommunens standard minstekrav til sykepleierdekning i institusjon slik de er beskrevet i sluttrapporten fra prosjektet ”Behovsstyrt Bemanning” BOB-prosjektet.”

Rapporten fra tilsynsutvalget ble omtalt i radio, TV og i lokalaviser i Oslo.

Driftsstyret for Manglerudhjemmet avga i desember 2012 en rapport med sterk kritikk av byrådets og Sykehjemsetatens  behandling av konkurranseutettingen av  Manglerudhjemmet.

Sykehjemsetaten svarte på tilsynsrapporten i brev av 19.12.2012 og forklarte valget av minimumskrav slik:

”Minimumskrav er det hinderet alle leverandører må over for å i det hele tatt få lov til å delta i en konkurranse. Konkurransen er på resterende forhold, hvor kvalitet er det viktigste. Etaten bruker noen minstekrav for å luke ut helt useriøse leverandører, samt for å sikre at enkelte krav satt av bystyret/ lovgiver/ etaten oppfylles.

Rapporten og Sykehjemsetatenes svar ble behandlet i byelens Omsorgsutvalg og i bydelsutvalget 18.3.13. Bydelsutvalgets vedtak ble oversendt byrådet og Sykehjemsetaten. Sykehjemsetatens forklaring på valget av minimumskrav ble kommentert slik av Omsorgsutvalget:

”Det er oppsiktsvekkende at kommunens fagetat mener at lovens krav til fagkompetanse: ”kommunen skal sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene” og bystyrets krav til fagkompetanse er satt så lavt at leverandører som ikke tilbyr mer enn lovens og bystyrets krav er helt useriøse.

Dersom Sykehjemsetaten har rett burde den sammen med byrådsavdelingen for eldre for lengst ha fremmet forslag til bystyret om å skjerpe minimumskravene til ytelser i sykehjem.

Det burde være strenge krav til ytelser som lukte unna helt useriøse leverandører, ikke angivelig lave krav til ytelser i lov og i krav fra bystyret. ”

I sitt svar på tilsynsrapporten skrev Sykehjemsetaten at:

”Etaten har en ekstern anskaffelseskomite med juridisk og omsorgsfaglig kompetanse som har gjennomgått konkurransematerialet. Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet er også representert i komiteen, og gir råd i prosessen.”

Bydelsutvalget stilte i sitt vedtak 18.3.2013 spørsmål om mandatet til den eksterne anskaffelseskomiteen og om tilbudsinvitasjonen ble forelagt den eksterne anskaffelseskomiteen til evt. råd og kommentarer før den ble offentliggjort. Sykehjemsetaten  svarte slik 5.4.2013 :                  "Det kom ingen ønsker fra komiteen om å endre minstekravene i denne konkurransen. NSF og Fagforbundet er med i anskaffelseskomiteen."

Manglende innvendinger fra representantene til NSF (Norsk Sykepleierforbund Oslo) og Fagforbundet Oslo som organiserer de fleste ansatte på sykehjem i Oslo ble av Sykehjemsetaten tatt til inntekt for det syn at minimumskravene var forsvarlige.

Etter mitt skjønn bør disse organisasjonene nå vurdere sin rolle og sine oppgaver i den eksterne anskaffelseskomiteen.

Bydelsutvalget vedtok 18. mars også å rette en henvendelse til Helsetilsynet for å få vurdert om minimumskravene til ytelser slik de var beskrevet i tilbudsinvitasjonen var i samsvar med krav i lov og forskrifter.

Saken ble av Helsetilsynet oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus som svarte slik i brev 7.5.2013:

”Det er kommunens ansvar å sikre forsvarlige tjenester gjennom krav til systematisk styring og internkontroll. Fylkesmannen kan ikke ta stilling til eller vurdere om vedlagte tilbudsinvitasjon er i tråd med myndighetskrav.”

”Det er opp til kommunen kontinuerlig å vurdere hva som er forsvarlig.” (Dette vil variere avhengig av behov for hjelp og bistand)

Derfor foreligger ikke ”noen minstekrav til bemanning i sykehjem utover kravet om at boformen skal ha tilknyttet en offentlig godkjent sykepleier.”

Hvor står saken om minimumskravene i tilbudsinvitasjonen til Manglerudhjemmet i dag?

Sykehjemsetatens påstand om at minimumskravene i tilbudsinvitasjonen oppfylte krav fastsatt i lov og forskrifter og krav vedtatt av bystyret står uimotsagt av faglige kompetente myndigheter og av instanser og organisasjoner som på et faglig grunnlag kunne ha uttalt seg om dette spørsmålet.

Det er heller ingen partier i bystyret som har stilt spørsmål om Sykehjemsetatens påstand om at minimumskravene i tilbudsinvitasjonen er i samsvar med bystyrets krav.

Det er skremmende at ingen myndighet, ingen faglig organisasjon eller politisk parti i bystyret har tatt til motmæle mot Sykehjemetaten påstander. Det betyr i praksis at etaten har fått et klarsignal om at den kan legge sine minimumskrav lavt når sykehjem skal konkurranseutsettes i årene som kommer.

Dette gir grunn til tvile på om dagens lovkrav om forsvarlig bemanning og forskrifter om kvalitet i sykehjem og verdig eldreomsorg i praksis sikrer den bemanning som er nødvendig for å styrke kvaliteten i sykehjem.

Kvalitet koster, og krav til kompetent og forsvarlig bemanning i sykehjem som er tallfestet vil uten tvil øke kostnadene for mange kommuner, blant dem Oslo.

Det er neppe forbundet med uoverstigelige problemer å fastsette mer konkrete retningslinjer for en forsvarlig bemanning i sykehjem. Oslo kommune har i sitt BOB-prosjekt fastsatt standard minstekrav til kompetanse i hjemmesykepleien og i institusjoner. Det ble også fastsatt grenser for hvor mange brukere eller pasienter en Tjenesteansvarlig(TA) kunne ha ansvar for. Riktignok tok ikke Sykehjemsetaten noe hensyn til disse kravene når minimumskravene ble formulert i tilbudsinvitasjonen.  Det er også fastsatt minimumskrav til legedekning i sykehjem.

Når ingen foreløpig ønsker å tallfeste krav til pleie og omsorgspersonale i norske sykehjem, skyldes det at regjeringen og Stortinget  er redde for de økonomiske konsekvensene.   Det er enklere og hyggeligere å formulere ønskemål og løfter i statlige og kommunale forskrifter og i partiprogrammer enn å være bundet av tallfestede krav til bemanning.

Hva er det foreløpige resultatet av konkurranseutsetting av Manglerudhjemmet? I følge en oversikt fra Sykehjemsetaten innbærer kontrakten med Unicare at antall årsverk hjelpepleiere, omsorgsarbeidere m.m. er 37,7 mot 40,56 høsten 2012. Antall årsverk sykepleiere er 15,28 mot 18,28 høsten 2012.

c. Erfaringer med Omsorgsbygg.

Den bygningstekniske standard til de sykehjem utvalget fører tilsyn med kan kort beskrives slik:

Abildsø sykehjem avd. Østensjø ble totalrehabilitert i 2007-2008. Manglerudhjemmet har en rimelig standard, men det er manglende vedlikehold på flere områder. Oppsalhjemmet oppfyller ikke kravene til byggteknisk standard i et sykehjem i dag. Allerede i 2006 skrev Omsorgsbygg at Oppsalhjemmet burde totalrehabiliteres. Tilsynsutvalget har utallige ganger påpekt behovet for utskifting av defekte vinduer og installering av solavskjerming. 

Nesten hver tilsynsrapport fra Oppsalhjemmet og Manglerudhjemmet inneholder merknader om mangler eller feil ved bygninger, rom eller teknisk utstyr.

Utvalgets erfaringer med Omsorgsbygg er kort oppsummert:

Meldinger om behov for nødvendig vedlikehold blir ikke godt nok fulgt opp av etaten. Løfter og planer om vedlikehold blir ikke fulgt opp. Det gis ikke tilbakemeldinger ved avvik.  Jfr. planene om utskifting av vinduer på Oppsalhjemmet. Etaten har åpenbart ikke fått ressurser av byrådet og bystyrets flertall til å utføre et planlagt og faglig forsvarlig vedlikehold av sykehjem.

d. Erfaringer med byrådet

Byrådet har sammen med bystyrets flertall ansvaret for konkurranseutsettingen av sykehjem, bemanningen i sykehjem, vedlikeholdet av sykehjem og ikke minst ansvaret for at det er et tilbud om et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. 

Konkurranseutsetting

Byrådet og bystyrets flertall har i mange år gått inn for konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo. Til å begynne med var begrunnelsen for konkurranseutsetting at det ville føre til betydelige innsparinger for kommunen.  Eldrebyråd Aud Kvalbein ga følgende begrunnelse i et intervju i Fagbladet i 2012:

«De avtalene vi gjør nå, er det ikke de store besparelsene på som tidligere. Det viktigste er god kvalitet for sykehjemsbeboerne. Det er dynamikken mellom kommunens aktører og andre private aktører som gir godt samspill, og som gir en fruktbar situasjon der vi får mye kreativitet «

Det foreligger ikke uavhengig og kontrollert dokumentasjon av de økonomiske konsekvensene av konkurranseutsetting av sykehjem for kommunen.

Det foreligger heller ikke uavhengig og kontrollert dokumentasjon av virkningene av konkurranseutsetting på kvaliteten på tjenestene i sykehjem i kommunen.

Det vi vet er at:

Kommersielle drivere av sykehjem har god fortjeneste. Ansatte får dårligere pensjonsforhold. (Det gjelder ikke leger og sykepleiere). Det er betydelige kostnader for kommunen med å utlyse konkurranse og følge opp de firmaer som får kontrakt.

Bemanning i sykehjem

I Oslo er det en betydelig lavere grunnbemanning i sykehjem enn gjennomsnittet for sykehjem i Norge.

Vedlikehold av sykehjem

Vedlikeholdet av mange sykehjem er ikke tilfredsstillende. Etterslepet av vedlikehold er omfattende, se Sykehjemsbehovsplanen.

Tilstrekkelig antall sykehjemsplasser

Det er ikke et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser i Oslo. Fylkeslegen har flere ganger uttalt at listen er blitt lagt høyere for dem som bør eller må inn på sykehjem. Samtidig påpeker han at hjemmeboende eldre blir stadig sykere, til dels uten at det fattes nødvendige vedtak om behov for heldøgns pleie og omsorg.

I en undersøkelse for Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt av Senter for omsorgsforskning ved professor Tor Romøren, uttaler 38 % av saksbehandlere i Oslos bydeler at de mener terskelen for å få sykehjemsplass er for høy.

Pr 30.12.2011 var det 833 hjemmeboende eldre med et omfattende bistandsbehov slik IPLOS definerer det. Gjennomsnittlig bistandsbehov målt etter IPLOS-kriteriene var 3,69. Det var litt lavere enn gjennomsnittlig bistandsbehov til pasienter med fast plass på sykehjem.

NIBR-notat 2011:113 inneholder opplysninger som gir grunn til å anta at mange med et omfattende bistandsbehov burde ha hatt plass på sykehjem.

 

UTFORDRINGER FOR SYKEHJEM I OSLO

Det er to hovedutfordringer i driften av sykehjem i Oslo i årene som kommer. Den ene utfordringen er å bedre kvaliteten på tjenestene i sykehjemmene, den andre er å sørge for at alle som trenger å være på et sykehjem får plass.

Stikkord for tiltak som må iverksettes for å bedre kvaliteten på tjenestene er:

–    Økt grunnbemanning i sykehjem.

–    Kompetanseheving gjennom systematisk opplæring og etter- og videreutdanning av alle grupper av ansatte i sykehjem.

–    Tilbud om attraktive lønns-pensjons-og arbeidsvilkår.

–    Oppgradering evt. totalrehabilitering av bygg og teknisk utstyr i sykehjem som ikke oppfyller krav til et moderne sykehjem.

–    Forbedring av rutinene for samvirket mellom sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.

–    Styrke sykehjemmenes muligheter for læring av hverandre.

I tillegg til at tilbudet av ordinære sykehjemsplasser må økes, er det nødvendig at:

–     Antall skjermede plasser økes.

Andel plasser som bydelene betalte for i skjermet enhet for aldersdemente i Oslo var

18,1 % i 2011. Gjennomsnittet for landet var 24,1 %.

–     Antall korttidsplasser og rehabiliteringsplasser økes.

Vil Oslo kommune makte utfordringene?

Nei, jeg tror ikke det.  

For å møte disse utfordringene må utgiftene til sykehjem økes. Det er ikke politisk vilje til å treffe nødvendig vedtak for å dekke en slik utgiftsøkning. Et stort flertall i bystyret er i inneværende bystyreperiode i mot innføring av eiendomsskatt. Det er den eneste praktiske mulighet for å skaffe de økte inntekter kommunen trenger for å bedre kvalitet og tilbud i byens sykehjem.

Hva vil skje med sykehjem i Oslo?

Konkurranseutsettingen vil fortsette. En konsekvens av konkurranseutettingen er dårligere lønns-og pensjonsvilkår for mange ansatte og utrygghet om framtida. Det vil igjen  vil føre til at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde engasjerte og kompetente ansatte i sykehjem i Oslo.

Konkurranseutsetting vil også redusere mulighetene for og omfanget av gjensidig læring mellom sykehjem.

Byrådets planer for sykehjemmene i Oslo er beskrevet i sykehjemsbehovsplan for 2014-2024.

Hovedpunktene i planen er:

2014-2024 ingen økning i antall sykehjemsplasser. 644 nye sykehjemsplasser under OPS-kontrakt innen 2019.

            Tilsvarende antall kommunale plasser legges ned.

Økning av plasser i Omsorg+ fra 478 plasser ved utgangen av 2012 til ca 1500 plasser i Omsorg+ innen 2020.

Planen omtaler ingen økning i skjermede plasser for demente eller økning i antall korttidsplasser og rehabiliteringsplasser. Konsekvensene av økning i antallet eldre med innvandrerbakgrunn er heller ikke behandlet.

En viktig forutsetning for at byrådet ikke planlegger noen økning av kapasiteten i sykehjem i Oslo fram til 2024 er at plasser i Omsorg+ skal dekke behovet for pleie og omsorg som mange demente pasienter tidligere fikk på sykehjem.

Byrådets vurdering av redusert behov for sykehjemsplasser for demente pasienter, bygger på en endring i vurderingen av mestringsevnen til slike pasienter.

I Sykehjemsbehovsplan for 2012-2022 heter det:

” I tillegg vil antallet personer med demens neppe reduseres, med den konsekvens at kapasiteten må være slik at denne målgruppens behov kan ivaretas. De færreste personer med demenssykdom klarer seg i omsorgsboliger; de synes erfaringsmessig ute av stand til å mestre en hverdag i egen bolig selv om tilsyn gis relativt ofte.”

 I Sykehjemsbehovsplanen for 2014-2024 heter det:

”Antallet personer med demens vil øke i takt med at eldrebefolkningen øker, Flere personer med demens vil kunne bo hjemme lengre ved at det tilbys dagaktivitetstilbud og avlastning for pårørende. Personer med demenssykdom kan også bo i tilrettelagte omsorgsboliger med mindre boenheter hvor det er stabil bemanning og tilpassede aktiviteter. For personer med langkommet demenssykdom kan langtidsplass i sykehjem være eneste alternativ.”

Det gis ingen redegjørelse for grunnlaget for byrådets endring i vurderingen av demente personers evne til klare seg i omsorgsboliger. Det opplyses ikke om det er nyere forskning eller ferske undersøkelser som underbygger en slik rask endring. Det vi vet er at det er langt billigere for kommunen å la demente personer bo i Omsorg+ enn i sykehjem.

Omtalen av behovet for plasser i sykehjem og omsorgsboliger for eldre med innvandrerbakgrunn er svært knapp.

I planen heter det:

”Andelen eldre med innvandrebakgrunn vil øke, og dette vil kreve at tjenestene tilpasses.” 

Dette er nøyaktig samme setning som i planen for 2 år siden. 

Planen inneholder heller ikke denne gangen noen vurdering om et økende antall eldre innvandrere og tilpasning av tjenestene vil få konsekvenser for utforming av sykehjem eller omsorgsboliger i framtiden.

Muligheter for et bedre sykehjemstilbud?

Ja, jeg tror det kan bli tilgjengelig for noen.

Oslo Høyre vil i sitt kommuneprogram for 2011-2015:

”Gjøre det lettere å kjøpe tilleggstjenester fra leverandører av hjemmetjeneste og hjemmesykepleie og på sykehjem.”

Det er neppe tilleggstjenester som frisør, fotterapi eller aromaterapi Høyre ønsker å gjøre det lettere å kjøpe. Slike tjenester har i mange år blitt tilbudt i sykehjem i Oslo.

Det er heller tjenester som bedre forpleining, bedre rom, flere aktiviteter og mer tid sammen med pleiepersonell Høyre vil gjøre lettere tilgjengelig.

I dagens sykehjem blir det imidlertid ikke enkelt å sørge for at pasienter og deres pårørende kan få kjøpe tilleggstjenester som bedre og mer variert middagsmat, bedre standard på rommet eller mer tid sammen med pleiepersonell i sansehagen eller på utflukter. Tilrettelegging av ulike tilleggstjenester i samme avdeling i et sykehjem vil føre til økte kostnader og skape betydelige problemer med organisering av av arbeidet.

I praksis kan kjøp av slike tilleggstjenester på sykehjem bare gjennomføres ved at det opprettes egne sykehjem der det mot økt egenbetaling tilbys bedre romstandard, bedre mat, bedre bemanning. Driften i slike sykehjem vil finansieres av et standard kommunalt grunntilskudd pr. plass pr. år som alle sykehjem får, og det beløp som den enkelte pasient eller pårørende betaler for oppholdet. Det vil komme i tillegg til den egenandel som alle pasienter på sykehjem i dag betaler, 85 % av inntekten etter et grunnfradrag.

Det er etter hvert blitt mange eldre i Oslo som har råd til å kjøpe seg et bedre sykehjemstilbud enn det de vil få på sykehjem som kommunen betaler for. Kommersielle aktører vil sikkert om få år komme med tilbud om sykehjem med tilleggstjenester.

Høyres ønske om å gjøre det lettere å kjøpe slike tjenester, er bare et uttrykk for at mange velstående mennesker ser det som like naturlig å kunne bruke penger på å kjøpe seg bedre kvalitet i et sykehjem som å kunne kjøpe seg rom eller suite på et bedre hotell.

 

Framtidas sykehjem i Oslo

Jeg tror at vi om få år vil se klassedelte sykehjem slik vi kjenner fra mange andre land.

Når en person har fått innvilget plass på et sykehjem, betaler kommunen et årlig grunnbeløp pr. pasient i sykehjem. De som har råd, får med seg dette beløpet når de kjøper seg plass på et sykehjem som tilbyr tilleggstjenester, dvs. bedre kvalitet på tjenestene. (Pengene følger pasientene).

De som ikke har råd, får plass på de sykehjem som tilbyr den kvalitet grunnbeløpet kan kjøpe.

Over tid kan det bli betydelige forskjeller i kvaliteten på tilbudet i ”privatfinansierte sykehjem”og tilbudet i de sykehjem som bare er ”offentlig” finansiert.

Kommentarer   

-1 #1 Berit Baklund 17-10-2013 07:00
Beboerne trekkes 85% av pensjonen, uansett størrelse, og 95% av inntekter utover pensjon. Sykehjemmene har ikke lov til å forskjellsbehan dle beboere.
0 #2 Inga Lise Meinich Doxrud 17-10-2013 07:01
Du verden! Her er det mange som har sovet i timen. Inntektene til de private aktørene må jo komme fra ett eller annet sted. Med lavere bemanning og dårligere lønn til de ansatte, får de ut overskudd til seg selv. Hvordan kan noen tro at det er bra?

Legg til kommentar