Eldreomsorg

Sykehjem: Utfordrende, og uheldig, med kognitiv friske pasienter som bor sammen med utagerende og sterkt demente pasienter

Sykehjem: Utfordrende, og uheldig, med kognitiv friske pasienter som bor sammen med utagerende og sterkt demente pasienter

Det heter så riktig i Verdighetsgarantien at alle pasienter har krav på "en riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand", men kan vi da blande sterkt demente og kognitivt friske pasienter på samme sykehjemsavdeling? Selvfølgelig ikke. Løsningen har vært egne, skjermede, avdelinger. Skjermet enhet på Kantarellen Bo- og rehabiliteringssenter har inntil i høst bestått av 32 plasser fordelt på 4 grupper. Disse 4 gruppene deler felles oppholdsrom og utearealer, men fra og med i høst ble det bestemt at 8 plasser skulle gjøres om til somatiske plasser, begrunnet i at bydelene - naturligvis på grunn av svekket økonomi - ikke etterspør plassene.

Lokal tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Signe Helen Nyborg, kommer nå med en alvorlig bekymringsmelding på at kognitivt friske eldre plasseres på demensavdeling: "Pasientene på vår avdeling er plassert på denne avdelingen på grunn av sin utfordrende og alvorlige APDS (atferd og psykiatriske symptomer ved demens). Vi vet at mange kognitivt klare pasienter må bo sammen med personer med demens på sykehjem, men dette er på somatiske avdelinger der APDS-problematikken ikke er så synlig. Vi har allerede fått inn kognitivt klare pasienter som ytrer mishag ved å være plassert her. De opplever at de ikke får være i fred på rommene sine.

Brukerundersøkelsen fra Kantarellen  2013 viser også at kognitivt friske pasienter klager på å bo på avdeling med urolige og utagerende personer med demens. De klager på at de ikke får være i fred på rommene sine og føler seg utrygge og redde. Måltidene oppleves også som urolige fordi personer med demens forstyrrer og har utfordrende atferd. De opplever det som uverdig å blande kognitivt friske pasienter med pasienter med demens. Disse opplevelsene bryter med «Forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten.» som sier at alle har en rett til ro og skjermet privatliv, ro til å spise og trygge og rolige omgivelser," skriver Sykepleierforbundets tillitsvalgte Signe Helen Nyborg.

Les hele bekymringsmeldingen under "les mer". Selv tok jeg saken opp i et innlegg i en debatt om demensomsorg i Oslo bystyre i går kveld.

 

Signe Helen Nyborg

Tillitsvalgt i NSF                                                                                         

 

03.12.20

 

Bekymringsmelding angående endring av plasser til somatisk på skjermet avdeling.

Skjermet enhet på Kantarellen har inntil i høst bestått av 32 plasser fordelt på 4 grupper. Disse 4 gruppene deler felles oppholdsrom og utearealer. Fra og med i høst ble det bestemt at 8 plasser skulle gjøres om til somatiske plasser. Vi fikk beskjed om at årsaken var at bydelen ikke kjøper skjermete plasser. Vi hadde i en periode i våre problemer med å selge plasser, men har ikke hatt problemer med å fylle demensplasser siden juni. Og per i dag står det tre pasienter på venteliste til skjermet avdeling på Kantarellen.

De andre somatiske avdelingene på Kantarellen opplever at de får pasienter på somatiske plasser som har behov for å være på skjermet avdeling. Sykepleierne skriver endringsvedtak på disse pasientene sammen med legen, men bydelen velger og ikke å endre vedtaket. Senest nå i november fikk post 2 beskjed fra bydelen om at de måtte bemanne opp på somatisk avdeling for å takle utfordrende atferd fra en pasient med demens, som avdelingen ønsket å flytte til skjermet avdeling. Vi antar at dette handler om økonomi og at det er årsaken til at bydelen ikke ønsker å bruke skjermete plasser til sine pasienter fordi det er dyrere enn somatiske plasser. Sykepleierne på de somatiske avdelingene synes dette er uetisk og det er til tider uforsvarlig å ha pasienter med behov for skjerming på somatiske plasser. Pleiepersonalet på de somatiske avdelingene har heller ikke den samme kompetanse og de samme ressursene til å ta seg av personer med demens som skjermet avdeling har. Bydelen er flere ganger i halvåret på besøk på skjermet avdeling for å sjekke om det kan gjøres endringsvedtak på våre pasienter fra skjermet til somatisk plass.

Vi har etter endringen av plasser fått kognitivt friske pasienter inn på vår avdeling. Dette mener vi er bryter med «Verdighetsgarantien» som sier at alle pasienter har krav på "En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand (Verdighetsgarantien, 2010).  Pasientene på somatisk vedtak blir plassert på demensavdeling noe som vi mener ikke er riktig. Alle pasienter som bor på en demensavdeling skal ha en demensdiagnose (Sye, 2013).

Pasientene på vår avdeling er plassert på denne avdelingen på grunn av sin utfordrende og alvorlige APDS (atferd og psykiatriske symptomer ved demens). Vi vet at mange kognitivt klare pasienter må bo sammen med personer med demens på sykehjem, men dette er på somatiske avdelinger der APDS-problematikken ikke er så synlig. Vi har allerede fått inn kognitivt klare pasienter som ytrer mishag ved å være plassert her. De opplever at de ikke får være i fred på rommene sine. Brukerundersøkelsen fra Kantarellen  2013 viser også at kognitivt friske pasienter klager på å bo på avdeling med urolige og utagerende personer med demens. De klager på at de ikke får være i fred på rommene sine og føler seg utrygge og redde.  Måltidene oppleves også som urolige fordi personer med demens forstyrrer og har utfordrende atferd. De opplever det som uverdig å blande kognitivt friske pasienter med pasienter med demens. Disse opplevelsene bryter med «Forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten.» som sier at alle har en rett til ro og skjermet privatliv, ro til å spise og trygge og rolige omgivelser.

Vi opplever at inntakskriteriene for å komme inn på skjermet avdeling har endret seg de siste årene. Pasientgruppen som kommer inn har mye mer APDS-problematikk en tidligere. Disse pasientene var dem vi tidligere flyttet til forsterket avdeling. Nå bor denne gruppen på vanlig skjermet avdeling, som fører til mer uro, aggresjon og utfordrende atferd. Det er derfor enda mer problematisk å få inn «vanlige» somatiske pasienter inn på denne avdelingen. Somatiske pasienter krever ofte mer tid og mer hjelp til pleie. Dette fører igjen til at pasienter med demens blir alene igjen på avdelingen mens personalet er i stell og pleie. Vi har nå hatt en somatisk pasient som har krevd over en times stell morgen og kveld. Dette har ført til at de andre kommer i konfliktsituasjoner, blir utagerende mot hverandre (slår, sparker, dytter), blir engstelige og gråter. Det tar lang tid å roe pasientene ned igjen. Personer med demens krever at personalet er til stede i miljøet på avdelingen. Vi prøver å arbeide slik at det stort sett er personal på fellesarealer, men med pasienter som krever mer i stell vil dette være vanskeligere å gjennomføre.

«Sykehjemspasienter skal ha gode muligheter til livsutfoldelse ut i fra egne forutsetninger. Det vil sykehjemmene legge til rette for. Pasientene skal oppleve at de mottar rehabilitering, behandling og omsorg av god kvalitet, tilpasset individuelle behov.»

Dette mener vi brytes ved å slå sammen to ulike pasientgrupper på en avdeling. Vi mener også at dette bryter med «Helse og omsorgstjenesteloven» som sier i §1.1 at Lovens formål er særlig å: 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,

4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,

5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,

6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og

7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.Vi kan ikke finne at denne endringen av plasser er vedtatt i AMU eller MBU. Vi håper og tror at denne bestemmelsen vil bli omgjort før neste års budsjett vedtas. Med hilsenSigne Helen Nyborgtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter

 

- Helse og omsorgstjenesteloven.

 - Verdighetsgarantien

«Strategisk plan for Sykehjemsetaten 2012-2015» 

- Innhold, kvalitet og inntakskriterier for tilbud om opphold i Oslo sykehjemmene. 2013

 

Kommentarer   

#1 Tine Marit Baugstø 19-12-2013 07:56
Tøft gjort av sykepleieren å ta opp dette. Praksisen må stoppes.
#2 Leif Egil Andreassen 19-12-2013 09:48
Problemet er ikke lett å løse fordi 70 til 80 % av beboerne er demente. Nå er det slik at mange av disse ikke nødvendigvis er dypt demente og er et problem for klare beboere. Fordi det er vanskelig å få alle klare beboere samlet har jeg foreslått å tenke omvendt. Hvorfor ikke ha egne somatiske avdelinger for pleietrengende demente? Dette ville gjort forholdene for klare og lettere demente betydelig bedre. Jeg foreslo dette i SYE men de hører ikke på andre forslag enn det som kommer fra ledergruppen
#3 Harald Fagerhus 19-12-2013 10:37
Det er for mange mer eller mindre demente på somatiske avdelinger for kognitivt friske. Det må flere avdelinger til, slik at vi får et bedre skille mellom demente og kognitivt friske.

Vi må også få flere avdelinger beregnet på kognitivt friske yngre sykehjemsbeboer e (60-70 år og yngre). Når aldersforskjell en blir 20-30 år, så behandles de yngre som om de skulle være utgamle.

Snart kommer 68-generasjonen inn på sykehjemmene. Deretter gammel-blitzern e. Kanskje vi snart får et sykehjemsopprør . Det kan vi dessverre ikke vente av mennesker som har opplevd "de harde 30-åra" og 2. verdenskrig. Folks om i større grad har vært fornøyd med lite, og stått der med "lua i handa".
#4 Haakon 20-12-2013 14:14
Min nylig avdøde far bodde det siste året på et hjem. Der var han den eneste som ikke var dement i større eller mindre grad.
Og det gikk greit. Ja, det var litt hyl og skrik fra noen av og til. Det var noen som satt å mumlet for seg selv. Og noen man kunne prate litt med.

Men, han trakk seg tilbake til rommet sitt når han ville. Leste avisene og bøker og så tv. Og så kom jo vi familien på besøk. Han hadde minst et familiebesøk om dagen og venner i tillegg.

Jeg tror det er viktigere. At man ikke blir stuet bort, men at familien er der.
Jeg tror det viktigste er kampanjer for engasjement enn bystyrevedtak.

You have no rights to post comments