Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 27. desember 2013 04:32

Villa Enerhaugen har siden 2003 hatt et eget tilbud til yngre personer med demens. Ideologien til avdelingen har vært minst mulig medisiner, best mulig livskvalitet, og høyest mulig funksjonsnivå innenfor den enkeltes muligheter og begrensninger. De ønsker at pasientene og ansatte skal være mer samarbeidspartnere enn forholdet pasient – hjelper. De er opptatt av at pasienten ikke bare skal leve. De skal oppleve!

Men nå opplever flere beboere med demens, som har bodd på Villa Enerhaugen, at de blir flyttet til sykehjem på lavere omsorgsnivå, og uten den spesialkompetanse Villa Enerhaugen har. Som en av de berørte skriver til meg:

"Min kone BL er en yngre person med demens, alzheimer, og hun har vært på Villa Enerhaugen siden april 2010. Vi forstod det slik at de som kommer inn på Villa Enerhaugen skulle bli på denne institusjonen livet ut. Men nå i det siste året er flere pasienter blitt flyttet fra Villa Enerhaugen til andre sykehjem med begrunnelsen «Kan ikke lengre nyttiggjøre seg tilbudet» og hun er nå på en vanlig plass på x sykehjem, med langt dårligere bemanning og kompetanse med den følge at hun nå blir understimulert, og hun kommer heller ikke ut på tur som før.

Flere av de pårørende som opplever dette er opprørt over at dette skjer og stiller spørsmål ved om det er riktig fremgangsmåte."

De mener det er økonomiske, og ikke faglige grunner, som gjør at bydelene flytter pasienter fra Villa Enerhaugen. Dette fordi disse spesialplassene er dyrere enn ordinære sykehjemsplasser.

Hva er andres erfaringer og synspunkter om dette?

Henvendelsen jeg har fått:

Min kone BL er en yngre person med demens, alzheimer, og hun har vært på Villa Enerhaugen siden april 2010. Vi forstod det slik at de som kommer inn på Villa Enerhaugen skulle bli på denne institusjonen livet ut.

Men nå i det siste året er flere pasienter blitt flyttet fra Villa Enerhaugen til andre sykehjem med begrunnelsen «Kan ikke lengre nyttiggjøre seg tilbudet» og hun er nå på en vanlig plass på x sykehjem, med langt dårligere bemanning og kompetanse med den følge at hun nå blir understimulert, og hun kommer heller ikke ut på tur som før.

Flere av de pårørende som opplever dette er opprørt over at dette skjer og stiller spørsmål ved om det er riktig fremgangsmåte.

Har du noe kjennskap til lover og hjemler som gjelder slike forhold? For det er jo ikke bra å flytte en demenssyk midt i sykdomsforløpet. Kanskje skulle kapasiteten ved Villa Enerhaugen økes, eller at det kom et nytt tilbud til de yngre personer med demens for at de skal få det tilbudet de som yngre oppgående fysisk friske har behov for. Og etter min menig så bør man opprette egne avdelinger hvor man skiller alzheimer og andre demenssykdommer. Det gjøres i en viss grad i dag ved at alkoholdemens er en egen post, men kanskje skulle også frontotemporal fått samme tilbud. Mange alzheimer-pasienter mistrives pga den utagerende atferden deres. Det er ikke bare kognitivt friske som mistrives ved å være på en avdeling med utagerende atferd.

Det er en skam at bydelene kan bestille en type plass, når behovet er et annet, og begrunne dette med dårlig økonomi.

Vi må innse at 80% som er på sykehjem er personer med demens og da bør man gjøre om finansieringen slik at ikke økonomien avgjør, men det helsefaglige. En felles pris for hver sykehjemsplass, så slipper man dette uverdige spillet.

Med vennlig hilsen