Eldreomsorg

Sykehjem: For mange beboere under 50 år

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Eldreomsorg
Publisert mandag 06. januar 2014 04:17
Sykehjem: For mange under 50 år

Jeg fikk forleden denne henvendelse: "Min gode venninne xx er nå på Sunnaas etter en mislykket hjernesvulstoperasjon. Hennes opphold der avsluttes ved mnd skiftet feb/mars og hun er da forespeilet sykehjemsplass i egen bydel. Informasjon om annet tilbud kan ikke Sunnaas gi. X er bare 41 år. Hun er dessverre blitt hundre prosent pleietrengende etter operasjonen; lam, blind og betydelig psykisk funksjonshemmet.

Det er uverdig at hun skal måtte bo på sykehjem. Familien ønsker sterkt et tilbud for henne der det bor yngre mennesker. Hun har mann og to små barn på x og x år. Ikke minst for barna er det viktig at hun får en verdig omsorg. Jeg leser på din blogg at bystyret har vedtatt at ingen under 50 år skal måtte bo på sykehjem. Har du noen tips til hvordan man går frem for å finne et alternativt omsorgstilbud for henne? Vi kjenner jo ingen i tilsvarende situasjon og er i villrede om hvordan vi skal gå frem."

Om mitt svar ble:

"Ja, det ER riktig at det både er en nasjonal og lokalt kommunal målsetting at ingen under 50 år skal måtte bo på eldreinstitusjoner mot sin vilje.Allikevel ser vi at dette skjer.

Sist jeg tok dette opp med Byrådet svarte de (16.8.2013): "Sykehjemsetaten opplyser at det per 13.august var det 35 pasienter under 50 år på kommunens alders- og sykehjemsavdelinger. I dette tallet er inkludert de sykehjemsplassene som kommunenhar på utenbys sykehjem. Vi kjenner ikke tilhvor mange av disse som ønsker en annen boform.

Fylkesmannen foretok våren 2013 en kartlegging av personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne i sykehjem og aldershjem pr 31.12.2012.Denne kartleggingen viser at det i Oslo på registreringstidspunktet var 45 personer under 50 år som bodde i denne type institusjoner, to av disse ønsket en annen boform."

Jeg tenker jo at med så mange som mellom 35 og 45 personer under 50 år bosatt på sykehjem så bør det være mulig å etablere et særskilt tilbud for denne gruppen, selv om mange av disse trolig har veldig forskjellig hjelpebehov og kanskje ikke er så mye mer felles enn nettopp alder: under 50 år. Men så langt jeg kjenner til er det pr. i dag ikke noe slikt på plass. Det beste er nok at dere går i dialog med bostedsbydel, og er veldig tydelig på at dere ønsker et annet tilbud enn ordinær sykehjemsavdeling. Orienter meg gjerne om hvordan dette går, slik jeg evt kan vurdere å ta opp dette ad politisk vei."

Kommentarer   

#1 Harald Fagerhus 06-01-2014 10:49
Denne problematikken gjelder ikke bare de som er under 50 år. Den gjelder også de som er 10-15 år eldre, men som er åndsfriske. Disse er gjerne 20-35-år yngre enn de andre beboerne (som gjerne begynner å bli demente). I dag er de som er 10-15 år eldre vel så "unge" som de under 50. De har lite tilfelles med folk på 80-100 år som samtidig begynner å bli demente. "68-generasjone n" begynner så smått å gjøre sitt inntog på sykehjemmene. De vet å stille krav, noe førkrigsgeneras jonen ikke er flinke nok til. Ikke er det særlig populært hos overarbeidede pleiere heller. Enten så må man ha aldersbestemte sykehjem eller så må man sørge for at disse får andre egnede botilbud.
#2 Ingrid Hole del 1 07-01-2014 14:08
Jeg blir meget betenkt når jeg leser om dette tilfellet og at vedkommende er totalt "prisgitt" noe som er ille og trist for pasienten og de pårørende/barna /venner. Ansvarshavere i systemet må trekkes til ansvar. Saken må få et berettiget fokus og rettshjelp må trekkes inn i saken vs årsaken til faglige feil som er begått. Helsesystemet har opptrukne retningslinjer i.f.t. alle prosesser, men det er for få som klager på
ansvar og individets rett som pasient: til å bli sett - hørt og gitt stemme gjennom den kraft som norges lover sier om pasientrett og pasientværnet.
Familien har behov for støtte av noen utenfor seg selv, som kan hjelpe dem i en slik prosess som må starte med å : klage - kreve - juridisk bistand og optimale løsninger for forbedrede løsninger for pasienten og familien.
Lov om passientrettigh eter må trekker frem og brukes i en sak som denne.

Erstatningssøks mål må være et underliggende element i en slik sak. Dette er en meget alvorlig forsømmelse som har foregått rent medisinsk her i lander, dersom operasjonen( e) er foretatt i Norge, så må dere finne "juridisk stemme" som han hjelpe dere.
Men her er det mye jeg ikke kjenner til, og saken er tydeldig nok fremstilt slik at en forstår at saken og tilfellet er sammensatt og komplisert.

Når sykehjem er den løsningen som blir tilbudt av egen bydel, (mulig for å komme så nær som mulig egne barn og familie), så forteller dette også om en meget trist situasjon og den helse- situasjonen vi står i i Oslo, med eksempelet ovenfor. Det er kanskje på tide å gjøre noe reelt og hurtig med en bedre organisasjon av tilbud fra sykehjem og rehabiliterings tilbud, styrke fagkunnskapen - og utvikle sykehus hospits og rehabiliterings enheter for de ulike områdene som nevnes i saken. Men, dere i Oslo bystyre er politisk ansvarlige - : har ikke dere en politisk fullmakt til å gjennomføre ved å ta tak i eksisterende ressurser?
#3 Ingrid Hole del 2 07-01-2014 14:09
Men dette krever en bevist planlegging og prioritering av politikerne, for å nå bede fram til ennå flere? Jeg synes det er ganske trist at femgangen på helseområdet vs det vi har hørt her, ikke har gått i takt med økt beforlkningsvek st, og det er trist. Ordet talentløst er et sterkt begrep om politikere, men det ligger nært på tungen.

Vi ser at sykehus generelt ikke er tilpasset alder for aldersfordelte tjenester, med mindre det er alderssykdommer som er sykehusets spesialitet (slik som Hukommelsesklin ikken på Ullevål).
Jeg tror vi må tenke nytt og annerledes når det gjelder å finne løsninger som kan hjelpe en som har vært utsatt for sterk funksjonshemmel se, ved å se på begrepet og inneholdet i en sykehjemsplass, inntil bedre løsninger kan foreligge som utviklet og egnet. Jeg vil tro det ligger en betydelig utredning bak en beslutning, av de som har vært involvert i denne kompliserte saken,og som foreslår en løsning ved en sykehjemsplass i bydelen.

Det slår meg, og jeg tillater meg å stille spørsmålet: er det prøvd å gjøre mer for pasienten - nye operasjoner - psykisk støtte og opptrening, og hjelpe pasienten til å "stå i diagnosen( e), ved å hjelpe både pasienten og familien til å forstå; hva det vil si å ta imot en diagnose og forstå sammensetning ved det å stå i et slikt bilde for pasienten selv og familien og de nærmeste rundt.

Omsorg og pleie samt reell opptrening må være det sentrale i en sak som denne, for om mulig ytterligere å se om dette kan gi og påvirke en progressjon for pasienten.
Alvoret i saken er å løfte blikke mot et sykehjem som en forlengelse av et sykehus og rehabiliterings sted for pasienten. Men dessverre, mange av oss stiller med en forutintatthet når det gjelder sykehjem, for dette er et sted vi anbringer våre eldste og svakeste. Men, ta imot denne løsningen = sykehjemmet. Pasienten trenger dette tilbudet nå.
#4 Hilde Seip 07-01-2014 19:49
Mange tanker strømmer på om situasjonen til de det angår.
- Psykisk syk - hvilken hjelp får hun og familien med det (hvem ville ikke blitt det i en sånn situasjon?)?
- Hvor skal hun bo?
- Rehabilitering av nåværende bolig - vil hun kunne flytte hjem og kunne fungere med familien på noen måte, f.eks med BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse)? Bydelen skal informere og bidra til både rehabilitering av bolig og BPA. BPA finnes det mer informasjon om på www.uloba.no.
Hvis dette er en løsning, vil i hvert fall sykehjem være midlertidig.
- Blind - rette sted å henvende seg er Huseby kompetansesente r, de har begynt å arbeide med folk med store skader mens de er på sykehuset. www.statped.no/huseby. Hjelpemiddelsen tralen vil kanskje kunne hjelpe med f.eks en talende klokke og lydbokleser i første omgang.

Ivar kan formidle kontakt med meg hvis det er ønsket.

Hilsen med varme ønsker om framgang i situasjonen!

You have no rights to post comments