Eldreomsorg

Rehabilitering for eldre: Skrives ut for tidlig

Rehabilitering for eldre: Skrives ut for tidlig

Norsk Fysioterapeutforbund til Oslo bystyre: Eldre skrives for tidlig ut fra rehabiliteringsavdelingene.

"Oslo kommune har, helt riktig, hatt fokus på sykehusenes særs offensive utskrivningspraksis, og som helt klart i mange sammenhenger er over grensen for det faglige forsvarlige.

Men fysioterapeutene på Oslo-sykehjemmene opplever noe av det samme: De ser at pasienter skrives ut fra rehabiliteringsavdelingene selv om pasientene har mer å hente, og ville profitere stort på et forlenget opphold.  Men faglighet og pasientens beste taper mot kortsiktige tenkning og pressede bydelsbudsjetter," sa jeg blant annet da bystyret behandlet fysioterapitjenesten hva gjelder eldre som har behov for forebyggende tiltak og rehabilitering.

Les hele innlegget nedenfor.

 

Oslo bystyre 12.nov. 2014

Ivar Johansen, SV

Sak Fysioterapitjenesten i Oslo – status og utviklingstrekk – organisering

Ordfører

Det oppsto en underlig situasjon foran siste bystyremøte: Bystyret hadde til vedtak en sak om fysioterapitjenesten i Oslo, og når jeg i forkant av møtet kontaktet fysioterapeutenes organisasjon  - Norsk Fysioterapeutforbund - visste de ikke engang at saken var til behandling i bystyret.  Da må det være noe helt grunnleggende som svikter. Byrådet og bystyret kan ikke behandle en så viktig sak om status for fysioterapitjenesten i Oslo uten underveis å spørre fysioterapeutenes organisasjon på hva de mener og hvordan de ser på dette.

Nå foreligger deres innspill, og jeg ser at det er viktige perspektiver de kommer med, og som ikke dekkes av byrådssaken eller komiteinnstillingen.

Hverdagsrehabilitering er et begrep som har kommet de siste årene. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat, gå til butikken, leke med barnebarn, hogge ved eller gå på kafe.

Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig innsats. Ergoterapeuter, fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres.

Men så ser vi jo dessverre litt at faglige og politiske beslutningstakere i kommunene litt er som journalister: De går i samme retning, og løper i flokk. I nyhetssakene følger alle medier samme spor, de samme kilder og de samme intervjuobjekter.

Og på dette saksområdet: Nå er hverdagsrehabilitering det store, og kommunene kanaliserer ressursene den veien. Hverdagsrehabilitering er utmerket, og det skal vi satse på. Men vi skal selvsagt ikke gjøre det ved å kutte i tilbudet overfor andre pasienter eller andre helt vitale deler av en helhetlig tiltakskjede. La oss ta eksempelet Østensjø: Når bydel Østensjø finansierer styrking av hverdagsrehabiliteringen gjennom å kutte i dag-habiliteringsplasser på sykehjemmet så blir det galt. Da fjerner man et meget godt tilbud til innbyggerne, og velger samtidig å satse på en annen gruppe pasienter.

Oslo kommune har, helt riktig, hatt fokus på sykehusenes særs offensive utskrivningspraksis, og som helt klart i mange sammenhenger er over grensen for det faglige forsvarlige.

Men fysioterapeutene på Oslo-sykehjemmene opplever noe av det samme: De ser at pasienter skrives ut fra rehabiliteringsavdelingene selv om pasientene har mer å hente, og ville profitere stort på et forlenget opphold.  Men faglighet og pasientens beste taper mot kortsiktige tenkning og pressede bydelsbudsjetter.

Og, ordfører, da er vi ved noe av sakens kjerne: Det hjelper selvsagt ikke med all verdens gode prinsippdokumenter og planer hvis ikke bystyreflertallet er villig til å betale regninga. Bevilge de nødvendige midler til å gjennomføre planene. Bydelene kan ikke drifte på knapper og glansbilder. Og med det planlagte bydelsbudsjettkuttet på 192 millioner neste år, samtidig som bydelene skal betale 103 millioner mer for sykehjemsplassene, er et klart signal til bydelene: Dette er de gode intensjoners plan.


Kommentarer   

0 #1 Steinar Amundsen 16-11-2014 09:33
Eller sagt litt enklere: Hverdagsrehabil itering er omstilling av hjemmebaserte tjenester, ikke en erstatning for eksisterende rehabiliterings tilbud.
0 #2 Grete Marthinussen 16-11-2014 20:47
Er veldig enig med fysioterapeut forbundet her!Skal man satse på tidlig utskriving og rehabilitering i hjemmet må tjenestene i primærhelsetjen esten først tilføres ressurser slik at vi faktisk kan kalle det vi driver med "rehabilitering "!!
0 #3 Aase Neset 17-11-2014 07:14
Blir slik når ledere uler i flokk, og de som styrer har dollartegn i øynene. Ikke lett å bryte idyllen når den nye Gud er NPM.
0 #4 Ola Bog 17-11-2014 07:15
Dette har skjedd mora mi (87) tre ganger så langt i år. "Omsorgs"neka har ikke engang skrudd på radiatorn før de stakk sin vei fra hybelleiligheta hennes.
0 #5 Jorunn Gulbrandsen 17-11-2014 07:17
Nå er det bare "svingdørterapi " som gjelder: fort ut og fort inn og pengene i kassen klinger.
+1 #6 Tore G. Bareksten 17-11-2014 09:19
I studietiden jobbet jeg som pleiemedhjelper på Ullevål Sykehus og havnet på et geriatrisk prosjekt. Her hadde man satt inn ekstra med ergoterapeuter og personale på en avdeling for å se om man kunne redusere medisinbruken. I stedet for den ordinære underbemanninge n hvor man så vidt rakk å kle på pasientene før frokost, fikk pasientene nå noen å snakke med og ergoterapeuter som aktiviserte dem. Resultatetene var gode. Akt aktivitet og stimulans hjalp både på fysisk og psykisk helse. Noen ble bra nok til å sendes fra sykehus til sykehjem eller gamlehjem. Noen til og med til egen leilighet. Slik sett sparte vi det felles samfunnsbudsjet ter for store penger. Dessverre krever målstyring at man bare er ansvarlig for eget budsjett og at man derfor må skyve utgifter over på andre, ikke skape besparelser på andres budsjetter på bekostning av eget. Forsøket fikk klar beskjed om at det ikke var lønnsomt for avdelingsbudsje ttet å ha så mange ansatte i forhold til antall pasienter. Forsøket kunne derfor ikke fortsette. Det var mer lønnsomt å la pasientene sløve på en stol i korridoren enn å stimulere dem ved å gi dem noe meningsfullt å gjøre.
0 #7 Mark D. Chapman 17-11-2014 13:31
Her er det bare å skrive under. Vår onkel døde sannsynligvis mange år for tidlig pga. stadig tidlige utskrivninger over 2-3 år. Det startet umiddelbart etter en større operasjon (hans første, han var frisk som en fisk hele livet, friluftsmann fram til sykdommen), sendt hjem med lovnader om at hjemmetjenesten kunne ordne alt og bidra til stabilisering og rekonvalesens.
Etter kort tid inn akutt på sykehus. Neste gang sloss vi i måneder mot utskrivning fra sykehjemmet og han ble betydelig bedre, men ikke rehabilitert.
Så fulgte rundgangen: sendt hjem, akuttavdeling, en uke eller to på sykehjem, hjem osv., til det hele ble en for stor belastning på hjerte (som før disse rundturene var i knallform for alderen).
Og hele tiden mens FrP i Oslo skrøt av at det var plass til alle!! For hver innleggelse, kunne han telles på nytt!! Jippi! Personalet sa rett ut at uten familie som stod på og fulgte med, ville han ikke levd de årene han tross alt fikk....
At det hele egentlig er samfunnsøkonomi sk ulønnsomt (og ikke minst umenneskelig)er jo uten betydning så lenge den enkelte "bedrift" kan skryte av gode resultater og alt kan tilrettelegges for privat profitt.

Legg til kommentar