Eldreomsorg

Sykehjemspasienter i skvis: Flyttes rundt, som en konsekvens av stramme budsjetter

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Eldreomsorg
Publisert søndag 23. november 2014 04:03
Sykehjemspasienter i skis: Flyttes rundt, som en konsekvens av bydelsbudsjetter

Jeg mener vi i større grad bør respektere eldres behov for en stabil bosituasjon i livets siste fase, og at de derfor ikke skal flyttes rundt mellom sykehjemmene på grunn av hva som kortsiktig "lønner seg" for bydels- eller kommunebudsjetter. Et sykehjem, og dets medbeboere, blir et viktig miljø for de eldre, og som man bør tilstrebe å bevare.

Anne-Lise skriver til meg:

"Min mormor, 89 år, dement. Har bodd på skjermet avdeling på Solvang sykehjem i 6 år nå i november. Hun trives godt, men har jo blitt dårligere i løpet av disse 6 årene. I sommer var hun veldig uheldig, hadde flere fall som førte til brudd i ryggen. I høst ble hun avhengig av rullestol.

Så kom sjokk telefonsamtalen den 10 november: legene og bydelen hadde hatt vurdering av mormor. Hun var nå ikke en fare for seg selv ( kan jo ikke stikke av i rullestol). Så nå regnes hun ikke lengre som dement pasient og må flyttes til et nytt sykehjem på somatisk avdeling. Vi som pårørende fikk 3 dager på oss til å finne et nytt sykehjem til henne. Vi forsøkte å si at vi hadde blitt lovet at hun ikke skulle flyttes uten at vi ønsket det, men svaret var at det var dyrt for bydelen med en skjermet plass og nå hadde hun ikke behov for den lengre. Hun kunne heller ikke flyttes til en annen avdeling på sykehjemmet, så det skulle bli et korttidssykehjem.

Vi ble sinte og frustrerte, men hva kunne vi stille opp med? Vi fant et nytt ønsket(?) sykehjem, men vil jo ikke at hun flyttes. Flytting av demente fører til økt forvirring, økt medisinering, og rask død. Etter å ha summet oss ringte vi ombudet i Oslo, og har nå sendt inn en klage på vegne av mormor til bydelen. Vi kan jo bare krysse fingrene for at hun kan bli boende på Solvang. Men man begynner jo å lure om dette skjer med flere av pasientene der? Er det kommunens måte å få skviset de demente ut?"

Mormoren trenger kanskje ikke dementplass, selv om det er grunn til å stille spørsmål også ved det - for man blir jo ikke mindre dement selv om man blir rullestolavhengig. Men i alle fall må man da kunne oppfylle hennes ønske om fortsatt å bli boende på en ordinær plass på det sykehjemmet hun kjenner?  Har ikke valgfrihets- og brukermedvirkningspratet mer innhold enn som så? Jeg tar spørsmål videre til byrådet, som må kommentere overfor bystyret. Ikke minst fordi byråd Aud Kvalbein i mai, på spørsmål fra meg, forsikret bystyret at "ingen skal måtte flytte fra Solvang sykehjem mot sin vilje."

Kommentarer   

+1 #1 Liv Beathe Rodal 23-11-2014 07:02
Det er fryktelig å flytte omkring med eldre og sårbare mennesker. Først har de flyttet fra sitt hjem, som de kanskje har hatt veldig lenge. Så blir det sykehjem, hvor det ofte tar lang tid før de finner seg til rette. Skal de flytte omkring, er jeg redd at det forringer livskvaliteten så mye, at døden kommer raskere enn enn ventet. Dette "tilbudet" er så horribelt, at vi må gjøre alt som står i vår makt for å forhindre det.
#2 Yvonne Pettrém 23-11-2014 10:24
Hva har skjedd med løftene Aud Kvalbein ga i mai angående Solvang sykehjem:
"Verdiene som ligger til grunn for Lottemodellen videreføres.
En intern flytting vil skje på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Ingen beboere skal flytte ufrivillig. De beboerne som ønsker å bli på Solvang, vil få anledning til det."

Dette viser seg jo nå i praksis å være et løftebrudd?

Menneskeverd er et grunnleggende prinsipp for vårt velferdssamfunn , og ligger til grunn for den norske grunnloven. Hvor er det humanistiske verdigrunnlaget i de politiske beslutningene og den praktiske utøvelsen innenfor eldreomsorg i Oslo kommune, og spesifikt nå i behandlingen av eldre på Solvang sykehjem.
#3 Trine Jaksland Graff 23-11-2014 10:54
Det er en skam at menneskelige behov blir helt overkjørt. Har fått og hørt mange lignende historier, hvor veldig syke eller nesten døende pasienter blir behandlet som en "pakke" som sendes rundt. Damen i dette tilfellet behøver tydeligvis nå ikke en skjermet plass, men bør allikevel få bo på samme sykehjem. En selvfølge, spør du meg!
I motsatt tilfelle vet jeg om mange tilfeller hvor pasienter med ikke demens må bo på demensavdeling. ..Og det skal liksom være greit.
#4 Ivar J 23-11-2014 10:57
Høyres Ola Kvisgaard spør meg på Facebook, og jeg svarer også her: "Solvang sykehjem er at av 4 sykehjem i Oslo (av 49) som skal gjøres om til spesialiserte korttidssykehje m. Det kan du da umulig være mot, Ivar Johansen?"

Mitt svar er:

Vi snakker ikke om en bilfabrikk, men et hjem for relativt syke og hjelpetrengende mennesker. Byråden har forsikret at overgangen til korttidssykehje m skal foregå på en verdig måte, ved smidighet, over lang tid, og at ingen skal flyttes mot sin vilje. Ser jeg mellom linjene at du misliker løftet byråden har gitt, eller synes du at det egentlig er ok at det brytes?
#5 Yvonne Pettrém 23-11-2014 15:35
Kommentar til Ola Kvisgaard:
Det er en merkelig retorikk å påpeke at det kun er 4 sykehjem i Oslo av 49, som skal gjøres om til korttidssykehjem.
Det er en kvantitativ tilnærming til en sak og et felt med klare humanistiske, kvalitative fordringer. Hvert enkelt menneske på et sykehjem
har krav på respekt og verdighet, og ditt utsagn vitner om en holdning til mennesker som en tallmengde, ikke enkeltindivider.
Solvang sykehjem har beboere, enkeltindivider , som blir sterkt berørt av denne omleggingen som er vedtatt og igangsatt.
#6 Anne Trine Smidsrød 23-11-2014 16:00
Hadde det ikke vært så uendelig tragisk og etikkløst hadde jeg gapskratta av disse lederes såkalte kunnskap. De prøver ikke engang å ikle språket og avgjørelsene sine en human vri. Det sjongleres og prates over en lav sko enda alt av lovverk vi har sier at de er pålagt å drive forsvarlig ,etisk og humant.,+det faktum at individet selv betaler sin rettmessige del.
Når et menneske er 100 % hjelpetrengende så skal det ha et varig og rett sted å bo med kvalifisert personale. Om det er i en skjerma enhet eller i et annet hjørne av samme bygg så har denne eldre og deres pårørende slått rot her (6 år) og det skal det IKKE stilles spørsmål til på tross av kommunale omstrukturering er ,så sant ikke byggets beskaffenhet faller ned over hodet på samtlig !
#7 Liv Hartmark 23-11-2014 16:02
Gamle folk tåler ikke å flyttes på. Da dør de som regel. Kanskje de som sparer er klar over dette. Kutt heller i administrasjone n. der sitter det en del papphester som er fullstendig unyttige.
#8 Synnøve Jørgensen 23-11-2014 23:38
Det som skjer i dag i kommunene er at beboerne på sykehjem må flyttes på, som en konskvens av nedlegging av antall plasser(spareti ltak) eller at plassene omgjøres til en annen sykdomskategori ..I dag er det flere avdelinger på sykehjemmene, så hvorfor MÅ beboerne flyttes til andre sykehjem?? Æ syns dette er lite troverdig ovenfor beboerne og ei skam . Har jobbet aktivt selv i.f.t denne problematikken. ..En rik nasjon som Norge er, så må de som har bygd opp dette lande sanneligt få en verdig alderdom på et fast sted,om de ikke selv vil flytte til et annet sykehjem...Det må også settes inn flere ressurser! !! Man ser jo bare på sykefraværet, som er økende spes.i Helsevesenet. Hvorfor ikkje få en prøveordning i kommunene, der man setter inn flere flere ansatte for å få ned sykefraværet. Vet det har vært prøvd før med et godt resultat, da sykefraværet har gått ned..Her må Staten bidra i større grad
#9 Rolf-André Oxholm 23-11-2014 23:40
Det er jo sånn at det er mange som faktisk trenger den plassen denne damen ikke lenger trenger, så det er jo riktig å flytte henne til en "vanlig" sykehjemsplass. Det blir jo like feil at de som trenger skjermet/forste rket plass ikke får det, og dermed ikke får et godt nok tilbud. Dersom denne pasienten skulle få lov til å bo permanent på Solvang, må hun da bo på en annen avdeling. Men siden dette er korttidsavdelin ger, vil hun jo oppleve et ustabilt bomiljø der pasienter kommer og går og vil bo i noe som etterhvert ligner veldig på sykehus. Jeg tenker at det ikke heller er et godt nok tilbud og at her er faktisk det riktige å flytte henne. Da vil hun jo kunne få et riktig og trygt tilbud resten av livet. Når det gjelder farene ved å flytte demente, så har jeg ikke kommet over forskning som konkluderer med at dette er dødlig.
#10 Kari Bjørklid 23-11-2014 23:41
Er du dement er all flytting skadelig! Forandring er i seg selv skadelig for en dement, som har det bra der han/hun er. Jo mer flytting, jo mer forvirring og jo mindre får man velge selv sin egen situasjon, man får i mindre og mindre grad velge hvor man vil være og man puttes til slutt på skjermet .... som betyr mye mindre frihet og mye mindre stimuli. Hvorfor ikke heller flytte mer personale inn der flere beboere er demente? Organiseringen av avdelingene virker alt for statisk og mer tilpasset vaktplaner enn de som skal ha hjelp!

Etter 2-3 måneders erfaring med eldreomsorg og sykehjemsinnleg gelse i Oslo har jeg følgende erfaring: Så og si alle i sykehjem på langtidsplasser er i mer eller mindre grad demente. Dersom man er en "vandrende" dement kommer man på skjermet. Ikke fordi det er bedre, men fordi der kan man låse dører og det sies at det er flere ansatte. Det virker som det er færre paisenter, men ikke mere ansatte... Så dement i rullestol får ikke være på skjermet, som pårørende reflekterer, "hun kan ikke stikke ut", derfor trenger hun ikke skjermet . Det som er så ille er at hun som menneske ikke tas hensyn til - hun flyttes fra sin avdeling som hun har bodd på i 6 år, hun er 89 år. Dette skulle være hennes sted resten av livet! Hvor er menneskeverdet i denne behandlingen av våre eldste? Det må jo være et poeng å lytte til synsing, eller skal vi kalle det realkompetansen !
+1 #11 Hilde Margrethe Voll 24-11-2014 09:34
Angående flytting av demensrammede beboere fra skjermet enhet til somatisk avdeling: Det er bra at dette blir tatt opp. Dette er ingen ny sak; jeg har selv reagert på lignende tilfeller andre steder. Første gangen jeg hørte at en dårlig demenssyk beboer var flyttet over på somatisk avdeling, etter mange år på skjermet enhet med forsterket bemanning, trodde jeg at jeg hadde hørt feil. Det kunne da ikke være tilfelle at noe så bakvendt skulle skje? Men det er tilfelle, i hvert fall i Oslo i dag. Når jeg har spurt meg for, har jeg fått til svar at de demensrammede som blir dårligere somatisk og dermed mer pleietrengende, ikke kan «nyttiggjøre seg» det ekstra tilbudet som en skjermet enhet gir til demensrammede. De trenger mer pleie, og flyttes derfor til en somatisk avdeling. (Selv om dette for noen kan være en avdeling på samme sykehjem, blir livet likevel svært forandret for den enkelte syke.)

Dette er etter min mening en faglig svak vurdering. Den tar bare hensyn til en liten del av demenssykes liv, som hvilke miljøaktivitete r hun/han kan være med på («nyttiggjøre seg»). Den tar ikke hensyn til den enkelte demensrammedes helhetssituasjo n, som bl.a. også omfatter behovet for forutsigbarhet og trygghet. Mange demensrammede kan etter hvert få flere somatiske lidelser. De trenger mer pleie. Dermed er det mange som «må» flyttes, med den uro som det medfører, både mentalt og fysisk. Skjermede enheter har ofte små grupper, mindre stuer og bedre bemanning. På en stor stue i en somatisk avdeling blir lyd- , synsinntrykk og andre impulser flere, noe som kan forsterke lidelsen for en dårlig demenssyk person. Fra en dag til en annen skal hun/han, som gjennom år har blitt skjermet fra unødvendige og forstyrrende inntrykk i en oversiktlig og rolig hverdag, nå måtte forholde seg til noe helt annet. Det må være en stor utfordring for den enkelte syke.

Sykehjemsplasse ne på skjermede enheter er dyrere enn på vanlige, somatiske avdelinger. Hvor mye har dette å si for hvordan vi behandler de svakeste blant oss? Dette handler også om etikk og menneskesyn.

Hilsen

Hilde Margrethe Voll, sykehjemsprest.

You have no rights to post comments