Eldreomsorg

Sykehjemspasienter i skvis: Flyttes rundt, som en konsekvens av stramme budsjetter

Sykehjemspasienter i skis: Flyttes rundt, som en konsekvens av bydelsbudsjetter

Jeg mener vi i større grad bør respektere eldres behov for en stabil bosituasjon i livets siste fase, og at de derfor ikke skal flyttes rundt mellom sykehjemmene på grunn av hva som kortsiktig "lønner seg" for bydels- eller kommunebudsjetter. Et sykehjem, og dets medbeboere, blir et viktig miljø for de eldre, og som man bør tilstrebe å bevare.

Anne-Lise skriver til meg:

"Min mormor, 89 år, dement. Har bodd på skjermet avdeling på Solvang sykehjem i 6 år nå i november. Hun trives godt, men har jo blitt dårligere i løpet av disse 6 årene. I sommer var hun veldig uheldig, hadde flere fall som førte til brudd i ryggen. I høst ble hun avhengig av rullestol.

Så kom sjokk telefonsamtalen den 10 november: legene og bydelen hadde hatt vurdering av mormor. Hun var nå ikke en fare for seg selv ( kan jo ikke stikke av i rullestol). Så nå regnes hun ikke lengre som dement pasient og må flyttes til et nytt sykehjem på somatisk avdeling. Vi som pårørende fikk 3 dager på oss til å finne et nytt sykehjem til henne. Vi forsøkte å si at vi hadde blitt lovet at hun ikke skulle flyttes uten at vi ønsket det, men svaret var at det var dyrt for bydelen med en skjermet plass og nå hadde hun ikke behov for den lengre. Hun kunne heller ikke flyttes til en annen avdeling på sykehjemmet, så det skulle bli et korttidssykehjem.

Vi ble sinte og frustrerte, men hva kunne vi stille opp med? Vi fant et nytt ønsket(?) sykehjem, men vil jo ikke at hun flyttes. Flytting av demente fører til økt forvirring, økt medisinering, og rask død. Etter å ha summet oss ringte vi ombudet i Oslo, og har nå sendt inn en klage på vegne av mormor til bydelen. Vi kan jo bare krysse fingrene for at hun kan bli boende på Solvang. Men man begynner jo å lure om dette skjer med flere av pasientene der? Er det kommunens måte å få skviset de demente ut?"

Mormoren trenger kanskje ikke dementplass, selv om det er grunn til å stille spørsmål også ved det - for man blir jo ikke mindre dement selv om man blir rullestolavhengig. Men i alle fall må man da kunne oppfylle hennes ønske om fortsatt å bli boende på en ordinær plass på det sykehjemmet hun kjenner?  Har ikke valgfrihets- og brukermedvirkningspratet mer innhold enn som så? Jeg tar spørsmål videre til byrådet, som må kommentere overfor bystyret. Ikke minst fordi byråd Aud Kvalbein i mai, på spørsmål fra meg, forsikret bystyret at "ingen skal måtte flytte fra Solvang sykehjem mot sin vilje."


Kommentarer   

+1 #11 Hilde Margrethe Voll 24-11-2014 10:34
Angående flytting av demensrammede beboere fra skjermet enhet til somatisk avdeling: Det er bra at dette blir tatt opp. Dette er ingen ny sak; jeg har selv reagert på lignende tilfeller andre steder. Første gangen jeg hørte at en dårlig demenssyk beboer var flyttet over på somatisk avdeling, etter mange år på skjermet enhet med forsterket bemanning, trodde jeg at jeg hadde hørt feil. Det kunne da ikke være tilfelle at noe så bakvendt skulle skje? Men det er tilfelle, i hvert fall i Oslo i dag. Når jeg har spurt meg for, har jeg fått til svar at de demensrammede som blir dårligere somatisk og dermed mer pleietrengende, ikke kan «nyttiggjøre seg» det ekstra tilbudet som en skjermet enhet gir til demensrammede. De trenger mer pleie, og flyttes derfor til en somatisk avdeling. (Selv om dette for noen kan være en avdeling på samme sykehjem, blir livet likevel svært forandret for den enkelte syke.)

Dette er etter min mening en faglig svak vurdering. Den tar bare hensyn til en liten del av demenssykes liv, som hvilke miljøaktivitete r hun/han kan være med på («nyttiggjøre seg»). Den tar ikke hensyn til den enkelte demensrammedes helhetssituasjo n, som bl.a. også omfatter behovet for forutsigbarhet og trygghet. Mange demensrammede kan etter hvert få flere somatiske lidelser. De trenger mer pleie. Dermed er det mange som «må» flyttes, med den uro som det medfører, både mentalt og fysisk. Skjermede enheter har ofte små grupper, mindre stuer og bedre bemanning. På en stor stue i en somatisk avdeling blir lyd- , synsinntrykk og andre impulser flere, noe som kan forsterke lidelsen for en dårlig demenssyk person. Fra en dag til en annen skal hun/han, som gjennom år har blitt skjermet fra unødvendige og forstyrrende inntrykk i en oversiktlig og rolig hverdag, nå måtte forholde seg til noe helt annet. Det må være en stor utfordring for den enkelte syke.

Sykehjemsplasse ne på skjermede enheter er dyrere enn på vanlige, somatiske avdelinger. Hvor mye har dette å si for hvordan vi behandler de svakeste blant oss? Dette handler også om etikk og menneskesyn.

Hilsen

Hilde Margrethe Voll, sykehjemsprest.

Legg til kommentar