Eldreomsorg

Sykehjemspasienter i skvis: Flyttes rundt, som en konsekvens av stramme budsjetter

Sykehjemspasienter i skis: Flyttes rundt, som en konsekvens av bydelsbudsjetter

Jeg mener vi i større grad bør respektere eldres behov for en stabil bosituasjon i livets siste fase, og at de derfor ikke skal flyttes rundt mellom sykehjemmene på grunn av hva som kortsiktig "lønner seg" for bydels- eller kommunebudsjetter. Et sykehjem, og dets medbeboere, blir et viktig miljø for de eldre, og som man bør tilstrebe å bevare.

Anne-Lise skriver til meg:

"Min mormor, 89 år, dement. Har bodd på skjermet avdeling på Solvang sykehjem i 6 år nå i november. Hun trives godt, men har jo blitt dårligere i løpet av disse 6 årene. I sommer var hun veldig uheldig, hadde flere fall som førte til brudd i ryggen. I høst ble hun avhengig av rullestol.

Så kom sjokk telefonsamtalen den 10 november: legene og bydelen hadde hatt vurdering av mormor. Hun var nå ikke en fare for seg selv ( kan jo ikke stikke av i rullestol). Så nå regnes hun ikke lengre som dement pasient og må flyttes til et nytt sykehjem på somatisk avdeling. Vi som pårørende fikk 3 dager på oss til å finne et nytt sykehjem til henne. Vi forsøkte å si at vi hadde blitt lovet at hun ikke skulle flyttes uten at vi ønsket det, men svaret var at det var dyrt for bydelen med en skjermet plass og nå hadde hun ikke behov for den lengre. Hun kunne heller ikke flyttes til en annen avdeling på sykehjemmet, så det skulle bli et korttidssykehjem.

Vi ble sinte og frustrerte, men hva kunne vi stille opp med? Vi fant et nytt ønsket(?) sykehjem, men vil jo ikke at hun flyttes. Flytting av demente fører til økt forvirring, økt medisinering, og rask død. Etter å ha summet oss ringte vi ombudet i Oslo, og har nå sendt inn en klage på vegne av mormor til bydelen. Vi kan jo bare krysse fingrene for at hun kan bli boende på Solvang. Men man begynner jo å lure om dette skjer med flere av pasientene der? Er det kommunens måte å få skviset de demente ut?"

Mormoren trenger kanskje ikke dementplass, selv om det er grunn til å stille spørsmål også ved det - for man blir jo ikke mindre dement selv om man blir rullestolavhengig. Men i alle fall må man da kunne oppfylle hennes ønske om fortsatt å bli boende på en ordinær plass på det sykehjemmet hun kjenner?  Har ikke valgfrihets- og brukermedvirkningspratet mer innhold enn som så? Jeg tar spørsmål videre til byrådet, som må kommentere overfor bystyret. Ikke minst fordi byråd Aud Kvalbein i mai, på spørsmål fra meg, forsikret bystyret at "ingen skal måtte flytte fra Solvang sykehjem mot sin vilje."