Eldreomsorg

Orange Helse ny leverandør til kommunen: Er kommunen i stand til å sikre mot sosial dumping?

Orange Helse ny leverandør til kommunen: Er kommunen i stand til å sikre mot sosial dumping?

Utenlandsk helsekonsern skal levere hjemmetjenester til Oslo kommune, men kan det forhindres sosial dumping?

Orange Helse AS er del av et stort helsekonsern. Selskapet eies av Orange Group AS, som igjen eies av Orange Desmet Invest Ltd, RL Invest Ltd, Brio Invest Ltd, Haukedalen Invest Ltd og Vikas Gulaty. De eierne som framtrer som engelske Ltd, er norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med adresser i Bergen. Denne organisasjonsformen – at nordmenn registrerer et britisk Ltd med helt ned til ett pund som aksjekapital for så å drive sin virksomhet i Norge - er en organisasjonsform som etter hvert er blitt temmelig beryktet.

– Vi mener at når kommunene kjøper tjenester av eksterne aktører, så må den samme etterretteligheten og økonomiske gjennomsiktigheten som kommunen har være et krav til den eksterne leverandøren. Med en slik selskapsstruktur som Orange har, med flere utenlandske ledd, så er det svært vanskelig å føre slike tilsyn, mener Fagforbundets Sara Bell.

Orange Helse AS bruker i stor utstrekning sykepleiere fra de baltiske landene, og selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra til arbeid i Norge. Dette er en driftsform som brukes av en del selskaper som leverer arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det er en del eksempler fra firmaer som driver på denne måten, på at deres ansatte blir trukket i sin lønn for ganske store beløp som hevdes å være til dekning av boligutgifter her og til betaling for den tidligere kursdeltakelsen i hjemlandet. På overflaten kan det da se ut som om de mottar en timelønn som er vesentlig større enn den de faktisk mottar.

Det er også en del eksempler på at selskaper som driver på denne måten, får et ”tak” på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. I slike tilfeller har de ansatte ikke tariffavtale. Ved kontroll vil slike selskaper da ofte oppgi den offisielle timelønnen før disse trekkene er foretatt, slik at fasaden ser vesentlig bedre ut enn virkeligheten.

Jeg har sendt fram 15 spørsmål byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret for gjennom dette å teste om Oslo kommune har evne og vilje til å kontrollere at dette er en seriøs leverandør. Se under "les mer."

 

Dette er spørsmålene jeg har bedt byrådet besvare overfor bystyret, for gjennom dette å teste om Oslo kommune har evne og vilje til å kontrollere at dette er en seriøs leverandør:

Spørsmålsstiller: Ivar Johansen (SV) ,

Spørsmålsstiller gruppe:

Til: Byrådet

Utvalg: FKOM

Tittel: Tjenestekonsesjoner: Orange Helse AS

Vedrørende:

 

Jeg viser til byrådets notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 16. mars vedrørende nye konsesjoner i kommunens tjenestekonsesjonsordning, og at Orange Helse AS er en ny leverandør.

Andre kommuner har tidligere hatt dårligere erfaringer med dette firma, og jeg finner derfor grunn til å stille følgende spørsmål:

1. Det bes om å få kopi av tilbudet selskapet har innlevert og den kontrakt Oslo kommune har inngått med selskapet.

2. Har kommunen akseptert at Orange Helse AS opererer med underleverandører for å oppfylle kontrakten med kommunen? Hvis ja, hvilket firma? Hvis svaret her er ja, så gjelder alle de etterfølgende spørsmål både Orange Helse AS og underleverandører.

3. Hvor kommer selskapets ansatte fra, dvs. hvilke/hvilket land er de rekruttert fra?

4. Hvor mange uker er disse i Norge av gangen, og hvor mange timer arbeider de i løpet av disse ukene?

5. Har arbeidstakerne kontrakter vedrørende arbeidsforholdet i Norge som er inngått med rekrutteringsselskap i utlandet?

6. Har arbeidstakerne gjeld til Orange Helse eller rekrutteringsselskapet?

7. Bor arbeidstakerne i bolig eid av arbeidsgiver og er evt. disse boligene tilfredsstillende brannsikret? Har de egne, faste, rom?

8. Har arbeidstakerne tariffavtale med parter? Dvs. den reelle arbeidsgiver og tillitsvalgte valgt av de ansatte?

9. Betaler den enkelte arbeidstaker trygdeavgift i Norge?

10. Betaler arbeidsgiver skatt enkeltvis (på navn) eller gruppevis (samlet for bedriften)?

11. Har det tidligere vært fremmet krav om solidaransvar fra norske kommuner for ansatte i Orange Helse?

12. Jeg forutsetter at kommunen følger opp at Orange Helses ansatte lønnes i henhold til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.I den sammenheng, og i den utstrekning arbeiderne kommer fra utlandet, opplyser Orange Helse at de ansatte ved lønnsutbetaling blir trukket for boutgifter, reiseutgifter og utgifter til språkkurs.Ved kontroll av hvorvidt firmaet betaler lønn i samsvar med forskriften og inngått avtale; vil kommunen akseptere at boutgifter, reiseutgifter og utdanning anses som en del av lønna?

13. Hvilket krav har Orange Helse fått hva gjelder lærlingeplasser?

14. Andre kommer har dårlig erfaringer med dette firmaet hva gjelder tilstrekkelig kompetanse og språk-kunnskap for de ansatte. Kommuner i Gjøvik-regionen sa på det grunnlag opp avtalen med Orange Helse. Hvordan har Oslo kommune avtalemessig sikret at ansatte har tilstrekkelig kompetanse og språkkunnskap? Jfr oppslag i Aftenposten, Bergens Tidende og Oppland Arbeiderblad.

15. I Bergen har Orange Helse fått kritikk for hvordan de markedsfører sine tjenester overfor potensielle brukere. Har kommunen sikret at denne situasjon ikke oppstår i Oslo?


Kommentarer   

+1 #1 Ola Bog 19-03-2015 07:01
Helse og omsorg er ikke industri.
www.youtube.com/.../
0 #2 Jorunn Børresen 19-03-2015 09:44
Trist - både for de som skal hit for å jobbe og for mottakerene av denne tjenesten. Det vil jo uten tvil bli språkproblemer og forskjell på kulturer som vil skape vansker for begge parter. Atter en gang er det de som er svakest og som sjelden klager over sin situasjon som skal " ofres"Har erfaring fra bruk av Samres som også gir utfordringer i bruk og ser med gru på at pleie og omsorg skal ut på anbud også
0 #3 Grethe Lund 19-03-2015 12:41
Dette høres ikke bra ut. Kan det være at de som er med på å bestemme at slike firmaer eller organisasjoner som skal leies inn glemmer at de selv kan bli pleietrengende. Dersom god og adekvat omsorg og pleie skal leies inn må det være undersøkt og hevet over enhver tvil at sykehjemsbeboer nes ve og vel er godt ivaretatt. Det må være som å skaffe omsorg og pleie til seg selv og sin nærmeste familié. Alt annet - uklare avtaler, lavere priser o a ting som passer budsjettet bedre bør ikke få spille inn her
0 #4 Lill Eikestad 19-03-2015 14:59
Flott med alle spørsmålene, Ivar Johansen! Jeg tviler likevel på at du får svar, for dette byrådet har ikke tenkt å ta hensyn verken til arbeidstakerne eller til brukerne av tjenestene. Hvordan i alle dager skal for eksempel kommunikasjonen bli mellom de utenlandske pleierne og brukerne? Dårlig uttale, dårlig forståelse av en del ord, svak setningsbygning hos mange, stilt overfor dårlig hørsel, svekket syn og for den del svekket oppmerksomhet eller for den del: demens???
0 #5 Sindre Ringvik 19-03-2015 18:22
Hvor etisk riktig er det å hente bevist helsepersonell fra andre land? Her investerer de enkelte land i utdanning av helsepersonell, som de antagelig har bruk for selv.
-1 #6 Aasta Barkved Støylen 20-03-2015 19:20
Språk kompetansen til disse sykepleierne som skal arbeide med våre svakeste.
0 #7 Rudolf Schwanz 12-02-2016 11:03
Hei. Kan jeg spørre om noe i denne tråden, eller er det for sent ?
0 #8 Ivar J 12-02-2016 11:10
Rudolf Schwanz: Bare spør du

Legg til kommentar