Eldreomsorg

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Advokat Geir Lippestad setter ord på hva stoppeklokkeomsorgen i Oslos eldreomsorg innebærer.

– Eldreomsorgen i Oslo er blitt effektivisert i så stor grad at det ikke er mulig å følge de behovene brukerne har, sier Geir Lippestad til Dagsavisen, som beskriver problemene med å få tilstrekkelig hjelp til sin syke mor.

Til middag pleide hjemmehjelpen å sette igjen en boks ferdigmat fra Fjordland. Problemet var bare at moren etter hvert var så dårlig at hun ikke visste hvordan den skulle åpnes. Hjemmehjelpen hadde ikke tid til å hjelpe henne. Boksen sto urørt helt til familien kom på besøk på kvelden. – Det hjelper ikke å komme med mat hvis man ikke passer på at de gamle får den i seg.

Da ordfører Fabian Stang i sommer uttalte til VG at Oslo kommune heller må sørge for mer effektiv drift enn å «belaste folk med mer skatt», reagerte Lippestad og svarte han i et åpent brev i samme avis. Han er fortsatt oppgitt av utspillet. – I dag har man vedtatt at det skal ta to minutter å gi eldre øyedråper. Tenk å foreslå at dette skal effektiviseres mer. Det ville jeg ikke hatt samvittighet til, sier Lippestad.

Samme hva familien fortalte, mente bydelen at moren ikke var syk nok til plass. Etter tre år med forhandlinger, var til slutt morens tilstand så dårlig at fastlegen slo alarm og fikk henne akutt innlagt på sykehus. Da var Lippestads mor underernært og dehydrert, og hun måtte mates intravenøst. Først da mente bydelen at hun hadde krav på sykehjemsplass. – Når hjemmehjelptjenesten ikke får med seg at en person har gått ned 20 kilo på kort tid, da har det gått for langt, sier Lippestad.

Moren måtte være på tre ulike sykehjem før hun til slutt fikk en permanent plass.