Eldreomsorg

Oslos eldreomsorg: Utilstrekkelig

Sammen med Fabian Stang og Tone Tellevik Dahl møtte jeg denne uka brukerne av St. Hanshaugen Eldresenter.

Et av mine synspunkter var det opplagte: Det er klokt at eldre skal få bli boende i eget hjem så lenge de kan.

Men det har selvsagt to forutsetninger:

At den eldre kan være trygg på å få sykehjemsplass når behovet faktisk er der. Mange er – med rette – usikker på om så skjer.

Og ikke minst: at den som bor hjemme får tilstrekkelig bistand. Også der er det mye usikkerhet. Folk må slåss både for å få sykehjemsplass og for å få tilstrekkelig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. En må ofte - dessverre - være rimelig frisk, ressurssterk og oppegående for å få hjelp.

Årsaken til dette er bydelenes utilstrekkelige budsjetter. Bydelene har over mange år hatt en reell reduksjon i budsjettrammene, og det rammer også eldretilbudet.

Les mer om hva jeg sa nedenfor. Og: kom gjerne med dine synspunkter.

 

St. Hanshaugen eldresenter

31. sept. 2015

 

Terskelen for å få hjelp

Det er klokt at eldre skal få bli boende i eget hjem så lenge de kan. Men det har selvsagt to forutsetninger: At den eldre kan være trygg på å få sykehjemsplass når behovet faktisk er der. Mange er – med rette – usikker på om så skjer. Og ikke minst: at den som bor hjemme får tilstrekkelig bistand. Også der er det mye usikkerhet. Folk må slåss både for å få sykehjemsplass og for å få tilstrekkelig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. En må ofte - dessverre - være rimelig frisk, ressurssterk og oppegående for å få hjelp.

Årsaken til dette er bydelenes utilstrekkelige budsjetter. Bydelene har over mange år hatt en reell reduksjon i budsjettrammene, og det rammer også eldretilbudet.

Valgfrihet

Så er det et honnørord at eldre – og andre – skal ha valgfrihet. Ingen partier er i mot valgfrihet, men de ganger dette er til behandling i bystyret er det to forskjellige retninger: De borgerlige partier vil ha frihet til å kunne velge hvilken leverandør som gir hjelp, mens SV vil gi hjemmetjenestens brukere valgfrihet på det som de mest er opptatt av: innholdet i hjelpen (fleksibilitet fordi behov varierer dag for dag), når hjelpen kommer og ikke minst: færrest mulig hjelpere inn i stua. Det er denne valgfriheten SV sloss for.

Velferdsteknologi

Selvsagt bør vi i betydelig større grad enn i dag ta i bruk velferdsteknologi, og gps-teknologien er jo utmerket i forhold til demente. Velferdsteknologi kan avlaste ansatte i forhold til noen fysisk krevende oppgaver, og som gjør at ansatte ødelegger ryggene sine. Men et obs-obs er det jo ved all slik teknologi: vi må være bevisst at roboter ikke kan erstatte hjelpetrengendes behov for sosial og menneskelig kontakt.

Frivillighet

Det er to typer frivillighet som her er viktig: frivilligheten i seg selv, hvor frivillige stiller opp som besøksvenner, sosiale støttepersoner, hjelper andre medmennesker gjennom f.eks. frivillighetssentraler.

Senior- og eldresentrene er en av de viktigste møteplassene for eldre. Og at mer enn 34.000 eldre i Oslo over 65 år, mer enn 50 % av de eldre, bruker sentrene illustrerer hvor viktig disse er. Bystyret har vært helt samstemmig om sentrenes betydning, og jeg synes det er leit når dere allikevel opplever at flere av sentrene er nedleggelsestruet. Sånt skal, slik jeg ser det, ikke skje. Men det betinger at bystyreflertallet gir driftsrammer for bydelene som gir mulighet for å drifte mer enn lovpålagte tjenester.

Den andre frivilligheten er frivillig sektor og de ideelle organisasjoners rolle som tjenesteleverandører, ved drift av institusjoner og hjelpetiltak innenfor helse- og omsorgssektoren. Den siste er særs krevende fordi kommunen ikke er villig til å gi dem langsiktighet og forutsigbarhet. Dessuten: anbuds- og konkurransepolitikken skviser de frivillige organisasjoner ut av sektoren, samtidig som det undergraver målet om valgfrihet. De eldre foretok et aktivt valgte om å bo på Paulus sykehjem fordi de verdsatte Kirkens Bymisjons driftsprofil. Men kommunen overkjørte de eldres valg. Eller snarere: ingen spurte de eldre. Sykehjemmet ble sendt på anbud, Bymisjonen tapte og det kom inn i en kommersiell aktør i stedet.

Og sånn er det jo nå over hele linja. Hvert 4. til 6. år risikerer de eldre å få en annen drifter av sykehjemmet enn det den de eldre selv aktivt har valgt.

Konsekvensen er av og til også at den som taper anbudet må kaste ut beboerne. Fabian Stang er styreleder for en utmerket institusjon som heter Grefsenlia. De drifter et faglig godt tilbud med 12 boenheter. Forleden tapte de et anbud om rammeavtale med kommunen. Uten en slik rammeavtale blir Grefsenlia-boligene ikke aktuell for bydeler å benytte som førstevalg. I dag er 4 av boligenhetene tomme, og Sanitetsforeningen får ikke økonomien til å gå i hop. Dermed har styret, med Fabian Stang i spissen, vedtatt å stenge boligtilbudet og de 8 beboerne har 3 måneder på seg til å flytte ut.

Anbudspolitikken undergraver den enkelte rett til et stabilt og forutsigbart botilbud, og den skviser ut de frivillige/ideelle organisasjoner.

Stoppeklokkeomsorg/tillitsreform

Vi kjenner alle begrepet stoppeklokkeomsorg: ansatte i hjemmetjenestene får definert særs detaljert hvor mange minutter de kan bruke på de enkelte deloppgaver i et hjem. 2 minutter til det, 3 minutter til det osv. Alt for knapp tid naturligvis, og ofte skjærer det seg. For er det noe som kjennetegner sykdom og hjelpebehov er at det varierer fra dag til dag, time for time.

En god hjemmetjeneste kan ikke styres etter stoppeklokka. De ansatte må ha større fleksibilitet og brukerne større innflytelse. Derfor har SV fått til et enstemmig bystyrevedtak om en tillitsreform, hvor de ansatte skal få større frihet til å bruke sin faglighet til å bestemme – i samarbeid med brukeren – hvordan hjelpen ytes.

Det vil gi en bedre omsorg.

Åpenhet

Oslo kommune er til for deg og meg. Vi som politikere forvalter felleskapets interesser, på vegne av blant annet dere som sitter her.

Da må det være åpenhet om hvordan tjenestene driftes. Hvordan kvaliteten sikres, og hvordan tilstanden til enhver tid er. Men det sittende byråd praktiserer maksimalt hemmelighold. Bystyreflertallet har sagt at det skal være hemmelig dersom arbeidsmiljølovens brytes, det skal være hemmelig hva som er bemanningen på avdelinger og poster på sykehjemmene, og om det f.eks. er tilstrekkelig bemanning på natta. Og nå sist: Alvorlige brudd på kvalitet skal hemmeligholdes.

I fjor ble det f.eks. varslet om 3.097 brudd på kvalitetskrav; "avvik med høy alvorlighetsgrad." Jeg spør meg da: Hvor mange førte til dødsfall eller dødstruende tilstand? Hvor mange var feilmedisinering? Hvor mange avvik var forårsaket av for liten bemanning? Eller at hjelpemidler ikke var tilstede? Eller at avtalte rutiner ikke ble fulgt? Adresseavisa ba, på vegne av offentligheten, om innsyn. Oslo kommune sa: nei, det er hemmelig.

Hvordan skal jeg som folkevalgt fatte de riktige politiske vedtak, når bystyreflertallet skjuler hvordan virkeligheten er? Når de prøver å skjule hvordan tilstanden er?

Besteforeldre/oldeforeldre

Så til sist: Det aller viktigste forebyggende seniortiltaket er: sørge for at dere har mindre å bekymre dere for. Dere er selvsagt særs opptatt av at deres barn har det bra, men aller mest er dere kanskje opptatt av besteforeldre og oldeforeldre-rollen. Og nettopp derfor går SV til valg i Oslo på og

Sikre barnehageplass til alle barn, også til dem som har dårlig råd. Derfor vil vi innføre gratis halvdagsplass over hele byen. Og tilsvarende med aktivitetskolen. På Tøyen var den deltakelsen nede på rundt 30 % og ved å innføre gratis kjernetid ble deltakelsen nesten hundre prosent. Og så er dere opptatt barnas skolegang: Vi vil øke lærertettheten, flere lærere pr. elev, særlig i de første klassetrinnene.

Da håper vi dere som beste- og oldeforeldre kan sove litt tryggere om natta, med mindre bekymringer.


Legg til kommentar