Eldreomsorg

Kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Ja, forskning tyder på det.

"Kjønnet til eldre brukeres barn kan spille en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge. Eldre kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha langt mindre behov enn andre. Disse døtrene må derfor yte mer uformell omsorg enn sønner fordi deres mødre får mindre offentlig omsorg – som igjen kan ha en negativ effekt på deres arbeidstilbud og helse.

En eldre kvinne med datter ville i snitt fått tildelt 492 minutter/uke, mens en eldre kvinne med en sønn ville fått tildelt 25 % mer tid," skriver seniorforsker Astri Syse ved Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå.

Les mer under "les mer."

 

Forekommer kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Av Seniorforsker Astri Syse, Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå

Det er vanskelig å undersøke kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg fordi det er lovmessig bestemt at brukers kjønn og familiære ressurser ikke skal tas hensyn til ved tildeling av tjenester. Vi valgte derfor å gjøre et eksperiment. Vi lagde et oppdiktet kasus over en eldre bruker som vi distribuerte til norske kommuner, under påskudd om at vi ønsket å studere kommunale forskjeller i tildelingsvurderinger for pleie- og omsorgstjenester til eldre. Brukeren var identisk i alle kasus (‘konstant behov’), men vi varierte brukerens kjønn og kjønnet på brukerens voksne barn.

Uformell omsorg kan være et substitutt for offentlig omsorg. Saksbehandlere har ikke full informasjon om tilgjengeligheten av uformell omsorg. Dette kan gi et insentiv for å bruke observerbare kjennetegn (som barns kjønn) for å gjøre antakelser om tilgjengeligheten for uformell omsorg. Dersom dette er tilfellet, kan det føre til en assosiasjon mellom kjønnsmiksen av foreldre-barn og offentlig omsorgstilbud. Saksbehandleres oppfatning av tilgangen på uformell omsorg kan dermed være selvbekreftende: Alt annet likt, vil døtre yte mer uformell omsorg fordi deres foreldre får mindre offentlig omsorg, med negative implikasjoner for døtres arbeidstilbud og helse.

Våre analyser er basert på 733 respondenter i 255 kommuner, som alle indikerte at kasuset var likt saker de vanligvis behandler. Vi fant små forskjeller i omfanget av foreslått omsorg basert på brukerens eget kjønn. Imidlertid fant vi betydelige kjønnsforskjeller for brukerens barn: En eldre kvinne med datter ville i snitt fått tildelt 492 minutter/uke, mens en eldre kvinne med en sønn ville fått tildelt 25 % mer tid.

Kjønnet til eldre brukeres barn kan spille en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge. Eldre kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha langt mindre behov enn andre. Disse døtrene må derfor yte mer uformell omsorg enn sønner fordi deres mødre får mindre offentlig omsorg – som igjen kan ha en negativ effekt på deres arbeidstilbud og helse. Kjønnsforskjeller i faktiske tildelinger bør derfor undersøkes videre.


Kommentarer   

+1 #1 Observatør 25-10-2015 15:47
Gratulerer med valgresultatet i Oslo og SV posisjoner i byrådet!

Dette er en interessant vinkling på forholdene i omsorgen for våre syke og eldre. Vi håper den nye eldrebyråden vil være mer lydhør og at hun har en virkelighetsopp fatning som er mer samstemt med de faktiske forhold enn vår forrige eldrebyråd.

Utfordringene er betydelige og løses ikke med rullatorløp og bortforklaringe r. Lykke til !

Legg til kommentar