Eldreomsorg

Hei, jeg heter Svein, 77 år og bor på Akerselva sykehjem

Hei, jeg heter Svein, 77 år og bor på Akerselva sykehjem

Jeg vil formidle en historie fra en sykehjemsbeboer ved et av Oslos sykehjem, slik Marius Reikerås har offentliggjort den:

"Hei, jeg heter Svein. Jeg er 77 år og bor på Akerselva sykehjem. Jeg er veldig glad i å gå tur og her ved Akerselva,er det mange fine turmuligheter. Personalet på sykehjemmet sier at jeg glemmer innimellom,og derfor får jeg ikke lov til å gå ut alene. Jeg tror de kaller det Alzheimers.

Jeg var gift med kona mi i nærmere 50 år, men hun døde dessverre tidligere i høst. Kreften tok henne. Nå føler jeg meg til tider alene, men det hjelper veldig å gå på tur. Da blir jeg så glad:).  Men jeg får ikke gå så mye som jeg ønsker. Personalet har ikke tid til å gå tur med meg, så da blir jeg stort sett sittende inne. Og da blir dagene ofte lange og monotone.

Jeg har hørt fra nevøen min, Marius Reikerås, at innsatte ved norske fengsler har rett på å luftes hver dag. Det har visst dyr også. Da synes jeg det er urettferdig at jeg og andre eldre,ikke får lov til å gå ut og få luft når vi vil. For beina mine er det ikke noe galt med,og jeg kan gå i timesvis.

Derfor har jeg har en liten bønn : Ikke glem mine og våre eldres mennskeretter. Min generasjon var med på å bygge landet, i den tro at vi ville få en verdig alderdom. Da kan jeg ikke føle at jeg blir stuet vekk i tiende etasje på sykehjemmet.

Hvis noen vil komme på besøk til meg, ja kanskje ta meg med på en liten tur,ville jeg blitt veldig glad. Det er ikke så moro å være ensom og den familien jeg har igjen bor i Bergen.

Del gjerne mitt lille opprop, slik at vi kan få litt fokus på menneskerettighetene til oss eldre også. For i motsetning til veldig mange andre har ikke vi noe sted å henvende oss om vi prøver å nå ut med våre beskjedne krav. Takk for oppmerksomheten."

Har Svein urimelige forventninger? Er hans situasjon unik?