Eldreomsorg

Retten til sykehjemsplass struper kommunenes frihet?

Retten til sykehjemsplass struper kommunenes frihet?

Jeg er styreleder - utnevnt av KS - i en bedrift i Trøndelag: RO, Ressurssenter for omstilling i kommunene, et rådgivningsfirma for norske kommuner.

RO er leverandør av alle typer BPA-kurs og rådgivningstjenester til helse- og omsorgstjenesten i hele landet. I tillegg leverer RO forvaltnings- og saksbehandlingskurs og lederutdanning til helse- og omsorgstjenesten. RO deltar i større FoU-oppdrag for nasjonale myndigheter, og leverer også rådgivningstjenester knyttet til øvrige kommunale tjenester og sektorer.

Ikke unaturlig for meg der å stresse at rådgiverne må være synlige i den offentlige debatt (gjennom egne nettsider, Facebook, aviser og tidsskrifter), slik at kommune-Norge ser at RO besitter betydelig kompetanse: og ikke minst at RO føler ansvar for å dele denne kunnskapen.

Jeg deler ikke nødvendigvis synspunktene, men synes det er forfriskende når seniorrådgiver Einar Holand skriver i Kommunal Rapport at «kommunene bør lage forskrifter hvor det tydeliggjøres at de færreste bestemødre skal måtte bo i en institusjon.»

Han skriver blant annet: «Jeg har vært opptatt av å skape alternative visjoner om omsorgen i livets siste fase – hvordan vi kan legge til rette for at folk skal ha ansvar i eget liv, og for eget liv, hele veien fram.  At vi skal leve mens vi gjør det.

Spesielt har det da vært gledelig å oppleve at vår norske særhet hvor vi forherliger institusjonsomsorgen, ja, hvor vi til og med har målt kommunenes tjenestekvalitet etter antallet sykehjemsplasser, er i ferd med å endres – sakte, riktignok, men sikkert. Til nå. For nå har altså Stortinget bestemt at retten til sykehjemsplass skal «styrkes» gjennom nye lover og forskrifter. Retten til å leve de siste årene av livet på en institusjon skal trekkes fram og støttes av egne forskrifter!

Dette er bare et trist signal fra våre myndigheter i ei tid hvor hverdagsrehabilitering, egenmestring og mening i hele livet holder på å vinne over standardiserte pakkeløsninger med «heldøgns omsorg»," skriver Holand blant annet.

Les hele hans innlegg. Hva mener du?


Kommentarer   

+6 #1 Kristin Fragell Lillevold 12-10-2016 08:22
Nå har ikke jeg lest kronikken til Holand, men ut i fra det som refereres i teksten, må jeg bare kommentere: Det må og bør ikke være noe enten eller - enten hverdagsrehabil itering og 'lengst mulig i eget hjem', eller 'rett til sykehjemsplass' . Det bør selvfølgelig være et både òg. Den dagen jeg trenger heldøgns omsorg i trygge omgivelser håper jeg det er en sykehjemsplass til meg. På lik linje med at jeg ikke legges inn på sykehus fordi jeg ønsker det - men fordi jeg trenger det. Alderdom er mange ulike faser. Hjelp, mestring og tilrettelegging i eget hjem er bra - men faglig god og kunnskapsbasert pleie og omsorg i 'institusjon' - med de rettigheter og krav til kompetanse det medfører - bør beskyttes og stå sterkt i en fremtid hvor stadig flere av oss blir eldre - også sårbare eldre.
+4 #2 Torild Bjørlykke 12-10-2016 10:34
Vi er en del som har lest kronikken og har svart han, og er uenig i argumentasjonen hans. Jeg og mange med meg er glade for at retten til sykehjemsplass er lovfestet. Jeg kan ikke skjønne hva slags bedrift dette er som skal "styre" kommunene i det de skal gjøre. Mange av de som jobber i helse- og omsorgssektoren har kunnskap og kompetanse på hva de trenger og nok viten til å svare på oppgavene han "forvalter". Hverdagsrehabil itering er i full gang i kommunene og kan bidra til at hjemmeboende kan være hjemme lenger, I dag er det de sykeste eldre som trenger sykehjemsplass og ingen tildeles det uten at behovet er tilstede. Der hjelper ikke hverdagsrehabil itering, den perioden er over. Det de trenger er fagfolk med kunnskap og kompetanse for å gi dem en bedre hverdag på slutten av sitt liv. Forslag: Prøv heller å få kommunene til å rekruttere fagfolk i likhet med det de gjør for å skaffe seg, rådmenn, ingeniører , ledere osv.
+1 #3 Marit Müller-Nilssen 12-10-2016 22:07
Jeg leder Kampen Omsorg+, nivået før sykehjem, og erfarer hvor forskjellig vippepunkt menneskene har for høyere omsorgsbehov. Sjelden spiller individualitet, sykdomsforløp og ytre omstendigheter større rolle. Hvordan kan vi overlater så sammensatte vurderinger til justisvesenet? Har vi ikke kvalifisert et helsevesen til å dette? Eller kan være så vrangt, at helsevesenets bekymringsmeldi nger - når den tid kommer, ikke får samme betydning som jussens prosedering? .
+3 #4 Siri Bøgh 13-10-2016 09:52
RO mener vi har forherliget institusjonsoms orgen her i landet. Jeg kan ikke si meg enig i det. Jeg syns RO har et for ensidig fokus på etablering av alternativer til sykehjemsplasse r; noe som har vært en gjennomgående trend hos RO i svært mange år. Det har vært en sterk nedbygging av nesten alle typer institusjonspla sser i Norge de siste 20 – 25 årene. Noe har sikkert vært riktig og nødvendig, og mange gode alternativer er blitt bygget opp. Nedbyggingen har vært delvis motivet av økonomisk innsparing. Ikke noe galt i det i og for seg, for oppgavene for helse-, pleie- og omsorgssektoren har vært stadig økende. Men mange enkeltpersoner og deres pårørende har nok betalt en for høy pris for samfunnets overivrige nedbyggings – politikk. Mange institusjoner har hatt forbedringspote nsial. Det er helt klart behov for å hjemlig gjøre institusjonene, og skape mere trivsel, medbestemmelse osv. Men så skjer det da også mye spennende utviklingsarbei d på heldøgns institusjoner rundt om i landet.

I stedet for å diskutere for og imot etablering av flere sykehjemsplasse r, mener jeg en bør prøve å holde fast ved at det er mange, og stadig flere skrøpelige, syke eldre som trenger helsetjeneste, pleie- og omsorg i en heldøgns – setting. Jeg hørte for mange år siden, i den mest aktive nedbyggingsperi oden, en pleie- og omsorgssjef uttale at «hos oss flytter vi Alzheimer - pasienter ut av sykehjemmene i sykdommens siste fase, da er de så dypt inne i psykose og kan ikke kommunisere uansett, så de kan bo i trygdebolig, og følges opp av hjemmetjenesten e». De ble altså liggende alene 22 – 23 timer i døgnet. Dette er selvsagt helt feil, både faglig, etisk og medmenneskelig. Det viser hvor langt ting kan gå, når fokus på nærmest religiøst vis blir å tenke alternativer til flere sykehjemsplasse r. Heldigvis ser det ut til at en har tatt et lite skritt tilbake de senere årene, samtidig som det også satses mer på forebygging, rehabilitering og pasientenes egne ressurser. Den demografiske utviklingen tvinger fram nye og smarte tiltak i eldreomsorgen. Men vi må vite at forebygging og hjemmetjenesten e aldri kan kompensere for heldøgns plasser for de svakeste. Gamle pasienter er ofte svært syke, pleietrengende og omsorgstrengend e, og trenger heldøgns helse- og omsorgstjeneste r. Dette bør RO ta inn over seg.

Hilsen Siri Bøgh

Rådgiver

Fagforbundet, Seksjon helse og sosial
0 #5 Tone Wiik 13-10-2016 21:20
Jeg jobber med eldre mennesker. Jeg jobber med de som bor hjemme
Som går ut på kvelden og leter etter barna sine. Som sitter i mørket fulle av angst. Som ser dårlig. Som hører dårlig. Ensomme. Ikke ensomme, men krevende. Som ringer sine barn 10- 20- 30 ganger etterhverandre, og spør når de kommer. Som detter og slår seg slik at de blør.
Jo. Jeg jobber med disse eldre. Og opplever at de får avslag på sykehjemsplass. Så detter de og får et lårhalsbrudd.
Det er mange som kan bo hjemme. Men det er mange som også ikke kan. Terskelen er nå blitt så alt for høy for fast sykehjemsplass.
Jeg bodde 3 år i USA og var privat pleier. Det er ingenting positivt å si om det. Er det dette vi vil skal komme?
Triste greier.
0 #6 Eva Holmesland 14-10-2016 05:14
Teoretisk omsorg.
0 #7 Einar Holand 19-10-2016 20:27
Torild Bjørlykke. ...Hva slags bedrift dette er..Det vet du selvfølgelig. RO er en stiftelse opprettet av KS og det som en gang i tiden het sosialdeparteme ntet. RO hadde den gangen (på 90-tallet) en klar bestilling fra stifterne, nemlig å jobbe som rådgivningsmilj ø for at norske kommuner skulle "boliggjøre" omsorgstjeneste ne - også tjenestene til eldre. Når noen sier
at vi har hatt et "religiøst" forhold til dette, handler det altså ikke om noe mytologisk, men at at det har vært grunnlaget for ROs eksistens. Ansatte på RO har jo også trodd på dette oppdraget. Vi har trodd på at det ikke er bra for veldig mange eldre å havne på sykehjem fordi det har vært det eneste tilbudet når hjemmet ikke har vært trygt nok. Vi har gledet oss oppriktig over at det i mange kommuner etter hvert har blitt en selvfølge å utvikle tjenester og boliger som ivaretar også eldre menneskers iboende ønske om å ha ansvar for seg selv i eget liv så lenge det i det hele tatt gir mening.
ROs ansatte har aldri vært imot sykehjem eller institusjoner for eldre. Selvfølgelig må kommunene ha tilbud om sykehjem når det er eneste arena hvor den eldre kan få pleie og omsorg som er forsvarlig. Dette har da også alle kommuner på plass. Det er helt overflødig å "rettighetsfest e" dette. Denne retten har de det gjelder, allerede. Det jeg ønsket å formidle i mitt innlegg i Kommunal Rapport var at det å "rettighetsfest e" tilbudene om heldøgns pleie gir inntrykk av at myndighetene er opptatt av å kvalitetssikre den delen av tjenestene som er mest kostbar og mest inngripende. Og det er i ei tid hvor utviklingen nettopp har vært på å utvikle en tjenestetrapp som er godt utbygd også i de nedre delene av trappa.
Jeg eller mine kollegaer på RO, har absolutt ingenting vi skulle ha sagt om hva kommunene "må gjøre". Men noen kommuner leier oss altså inn for å jobbe med tjenesteutvikli ng og organisasjonsen dring. Noen kommuner leier oss også inn for å jobbe fram de lokale forskriftene som det nå altså har kommet krav om. Det er da vi kan bidra, og vi ønsker da å bidra til at mennesker hodes utenfor institusjonene så lenge som overholde mulig. Det betyr at kommune må bygge boliger, leiligheter, bofellesskap osv. hvor tjenestemottake ren er herre i eget hus, hvor han eller hun har ansvar og rettigheter og hvor alder ikke er et kriterium for å frata mennesker integriteten som følger med å bo i eget hus eller leilighet.

Legg til kommentar