Eldreomsorg

Fagforbundet med kritisk rapport om Sykehjemsetaten i Oslo og Oslos eldreomsorg

Fagforbundet med kritisk rapport om Sykehjemsetaten i Oslo og Oslos eldreomsorg

I går la Fagforbundet i Oslo fram en veldokumentert rapport om Oslos eldreomsorg. I oppsummeringen heter det bl.a:

"Sykehjemsetatens utvikling frem til i dag, viser at den politiske styring av etaten ikke er helhetlig. En rekke vedtak og måltall har motstridende interesser, som blant annet måltallene som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser, og hvordan disse finansieres.

Bestillerkontorene i bydelene lar seg i stor grad styre av økonomiske hensyn. Med den nye finansieringsmodellen ønsket man å skape et incitament til at bydelene skulle utvikle egne tilbud innen pleie og omsorg til sine innbyggere, istedenfor å skape et incitament for bydelene til å fatte korrekte vedtak, og tilby sine innbyggere den omsorgen de har behov for.

Eldreomsorgen i Oslo er også styrt av påstanden om at eldre vil bo hjemme lengst mulig. Dette er en påstand som er høyst problematisk, og møter lite motstand i den politiske verden. Ingen omsorg kan erstatte den døgnkontinuerlige pleien man får ved et sykehjem, heller ikke det sosiale felleskapet som finnes der.

Fagforbundet Oslo mener  at Sykehjemsetaten ikke er bedre rustet til å møte de endringene som Oslo kommune legger opp til, enn det bydelene var før opprettelsen av etaten. Den er svært sensitiv for endringer i bestillinger fra bydelene, samt at den ikke evner å få en helhetlig tankegang når det gjelder kvalitetsutvikling og avviksrapportering. Det er helt klart at etaten blir styrt hovedsakelig ut i fra økonomiske hensyn, og dette er en kultur som sitter igjen etter 18 år med blåblått styre i Oslo kommune, der man har sett på eldreomsorgen som tjeneste som kan styres ut i fra et markedsstyringsprinsipp.

Oslo kommune ønsker å putte brukeren, beboeren og pasientene i sentrum. Tanken er vel og bra, men når politikken skal settes ut i livet, gjøres det med tiltak som setter budsjettet og pengesekken i sentrum, med argumentet om at de eldre skal bo hjemme lenger. Dette ser man spesielt med tanke på styringen av bydelene. Man har valgt seg et fremtidsbilde i Oslo kommune som passer best med den finanspolitikken som føres. Lavest mulig omsorgsnivå er at de eldre klarer seg selv i sitt eget hjem (les: omsorg+), så da satser de på det."

Les hele rapporten på linken nedenfor.

 

Oppsummering av rapporten:

Gjennomgangen av Sykehjemsetatens utvikling frem til i dag, viser at den politiske styring av etaten ikke er helhetlig. En rekke vedtak og måltall har motstridende interesser, som blant annet måltallene som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser, og hvordan disse finansieres.

Bestillerkontorene i bydelene lar seg i stor grad styre av økonomiske hensyn. Med den nye finansieringsmodellen ønsket man å skape et incitament til at bydelene skulle utvikle egne tilbud innen pleie og omsorg til sine innbyggere, istedenfor å skape et incitament for bydelene til å fatte korrekte vedtak, og tilby sine innbyggere den omsorgen de har behov for.

Eldreomsorgen i Oslo er også styrt av påstanden om at eldre vil bo hjemme lengst mulig. Dette er en påstand som er høyst problematisk, og møter lite motstand i den politiske verden. Ingen omsorg kan erstatte den døgnkontinuerlige pleien man får ved et sykehjem, heller ikke det sosiale felleskapet som finnes der.

En gjennomgang av den strategiske boligplanen for eldre viser videre hvor Oslo kommune tenker eldreomsorgen skal være i 2026. Den forsøker å gi et bilde om at flere vil motta heldøgnstilbud ved hjelp av en utvidelse av Omsorg+ leiligheter. Det er problematisk at Oslo kommune sidestiller sykehjemsplass med Omsorg+ leiligheter. Dette er også poengtert i Fagforbundet Oslos høringssvar til boligplanen.Boligplanen gir oss også en oversikt over hvilke sykehjem som må regne med å flytte på seg grunnet rehabilitering, og hvilke sykehjem som står i fare for å bli avviklet fordi de er «uegnet for rehabilitering.»«Oslostandarden for Sykehjemsetaten», og «Digitaliseringsstrategien 2016-2019» viser hvordan Sykehjemsetaten tolker og styrer ut i fra den overordnende politikken fra Oslo kommune. Den viser en stor tro på velferdsteknologi, og hvordan dette vil øke kvaliteten, men ikke minst effektiviteten i fremtidens sykehjemstilbud.

Den overordnede politikken, samt etatens eget syn på det fremtidige tilbudet den skal yte, påvirker også de ansatte. Fagforbundet Oslo mener det er mangel på et helhetlig blikk og fremtidsvisjon for hva de eldre har behov for i fremtiden, og hva slags arbeidskraft vi trenger. Dette, sammen med mange andre utfordringer gjør at etaten har store problemer med å løse deltidsproblematikken.

Videre viser rapporten at det ikke er noe enhetlig bruk av kvalitetslosen i de ulike sykehjemmene. Det er en stor forskjell på rapporterte avvik hos de ulike sykehjemmene, som viser at det er stor forskjell på bruke av kvalitetslosen. Derfor er det vanskelig å måle kvaliteten og utføre kontroll over de ulike sykehjemmene.

I sin helhet mener Fagforbundet Oslo at rapporten har vist at Sykehjemsetaten ikke er bedre rustet til å møte de endringene som Oslo kommune legger opp til, enn det bydelene var før opprettelsen av etaten. Den er svært sensitiv for endringer i bestillinger fra bydelene, samt at den ikke evner å få en helhetlig tankegang når det gjelder kvalitetsutvikling og avviksrapportering. Det er helt klart at etaten blir styrt hovedsakelig ut i fra økonomiske hensyn, og dette er en kultur som sitter igjen etter 18 år med blåblått styre i Oslo kommune, der man har sett på eldreomsorgen som tjeneste som kan styres ut i fra et markedsstyringsprinsipp.

Felles for alle dokumentene fra Oslo kommune, som denne rapporten bygger på, er at de ønsker å putte brukeren, beboeren og pasientene i sentrum. Tanken er vel og bra, men når politikken skal settes ut i livet, gjøres det med tiltak som setter budsjettet og pengesekken i sentrum, med argumentet om at de eldre skal bo hjemme lenger. Dette ser man spesielt med tanke på styringen av bydelene. Man har valgt seg et fremtidsbilde i Oslo kommune som passer best med den finanspolitikken som føres. Lavest mulig omsorgsnivå er at de eldre klarer seg selv i sitt eget hjem (les: omsorg+), så da satser de på det.


Kommentarer   

+3 #1 Morten Agerbak Bruer 06-12-2016 07:13
Jeg har selv opplevd hvordan den tanken gangen har gjort bestemora mi mye dårligere,og nesten tatt livet av henne to ganger i år. Vanvittig
+5 #2 Rita Nilsen 06-12-2016 07:40
Godt at noen følger med på dette. De eldre som har gått foran oss trenger det beste av det beste!
+1 #3 Sverre Munthe 06-12-2016 09:12
Personlig ville jeg foretrekke å bo hjemme, om mulig, med ekstrahjelp når det er nødvendig, men vi har alle forskjellige behov, det er det viktig å huske.
+7 #4 Wenche Thommessen Engh 06-12-2016 09:14
Å bo hjemme etter eget ønske er noe annet enn å bare ha det alternativet når behovene tilsier at en ikke kan ta vare på seg selv. Rett løsning til rett tid må være det viktige og riktige.
+3 #5 Jan Gustavsen 06-12-2016 11:17
Det er for mange høvdinger og for få indianere, som er de som driver med pasientbehandli ng.
+2 #6 Observatør 06-12-2016 15:41
Sykehjemsetaten i Oslo er en "Gjøkunge" med et driftsbudsjett på > NOK 50 millioner, - organisert med mange "høvdinger og få indianere"!

Et forvaltningsniv å uten meninger og synlige mål! I en by med knappe ressurser kan disse pengene forvaltes og anvendes mer målrettet.

Fra sidelinjen kan det se ut som om politikerne i Oslo gitt opp å styre? Hva driver de egentlig med i Rådhuset? Vanstyret og feilprioriterin ger vil måtte føre til at andre og kompetente mennesker vil måtte overta den politiske styringen av byen.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode