Eldreomsorg

Hjemmetjenester i Oslo: Kostnadseffektisering gir dårlig omsorg

Professor Rolf Rønning har evaluert forskjeller i en Oslobydel mellom en hjemmetjeneste som er konkurranseutsatt og en som blir drevet i kommunal regi. Hans konklusjon er at det ikke er noen forskjeller av betydning mellom det ikke-konkurranseutsatte hjemmetjenestedistrikt og det konkurranseutsatte. Årsaken er at styringssignalene fra Rådhuset er meget sterke, og kravet om å snu på alle steiner er mottatt hos de pleie- og omsorgsansvarlige. Hovedmålet i begge distrikter er ikke nødvendigvis styrt av ønsket om å lage bedre tjenester, men å begrense utgiftene. Kostnadseffektiviseringstenkningen blir så dominerende at det gir dårlige vekstforhold for omsorgstenkning.

Særlig påpeker Rønning uheldige sider ved bestiller-/utførerorganiseringen.

 


Omsorg som vare?
Kampen om omsorges sjel i norske kommuner

· Hva er god omsorg?
· Hvordan kan man måle kvalitet på omsorgstjenester?
· Hva sier brukerne selv om opplevd kvalitet på pleie- og omsorgstjenester?
• Hva sier omsorgsarbeiderne?
· Er effektiviseringstenkningen i dagens kommune-Norge forenlig med god omsorg?
• Er det noen sammenheng mellom organisering av hjemmetjenestene og kvaliteten på tilbudet?

Professor Rolf Rønning har gjort en omfattende undersøkelse av kvalitet i hjemmetjenestene i seks kommuner, og presenterer resultatet i boka "Omsorg som vare". En av konklusjonene er at i noen kommuner styrer kravet til kostnadseffektivitet relasjonen til brukerne, mens andre kommuner fortsatt har greid å unngå dette, uten at kostnadene er påviselig høyere.

Boka belyser en rekke spørsmål, og avdekker en kamp om omsorgens sjel i norske kommuner. Kampen står mellom en markedsorientert tenkemåte, som betrakter omsorg som en hvilken som helst annen vare, og en tenkemåte som ser omsorg som en sosial relasjon som ikke kan forhåndsdefineres.

En del av undersøkelsen er gjort i en bydel i Oslo. En bydel hvor et hjemmetjenestedistrikt var konkurranseutsatt mens det andre distriktet ble drevet i bydelens regi.

Les omtalen av bydelsundersøkelsen del 1
Les omtalen av bydelsundersøkelsen del 2

Hans konklusjon er at det ikke er noen forskjeller av betydning mellom det ikke-konkurransutsatte hjemmetjenestedistrikt og det konkurranseutsatte. Årsaken er at styringssignalene fra Rådhuset er meget sterke, og kravet om å snu på alle steiner er mottatt hos de pleie- og omsorgsansvarlige. Hovedmålet i begge distrikter er ikke nødvendigvis styrt av ønsket om å lage bedre tjenester, men å begrense utgiftene. Kostnadseffektiviseringstenkningen blir så dominerende at det gir dårlige vekstforhold for omsorgstenkning.

Og hans beskrivelse av bestiller-/utførermodellen i bydelen er bl.a.:

"Bestiller vil ha oversikt over negative avvik, det vil si de gangene utfører ikke har levert varen i henhold til kontrakt. Det betyr at det skal rapporteres om episoder der en ikke fikk levert medisiner eller tatt rengjøring på grunn av sjukdom eller andre årsaker. Mange negative avvik vil kunne reise spørsmål ved om utfører greier å holde sin del av kontrakten. Negativ avviksregistrering er en sak mellom bestiller og utfører. I relasjonen mellom utfører og de ansatte får vi en annen kategori, nemlig positive avvik. Det er når ansatte gjør mer enn de skal i henhold til kontrakten. For utfører er det økonomisk tap å gjøre mer enn det som står i kontrakten, og som en får godtgjøring for. Det vil derfor være et press for å få medarbeiderne til å begrense sine positive avvik, det vil si alt de gjør utover kontrakten.


Positive avvik er dårlig forretning. En får da den paradoksale situasjonen at det som var omsorg før, nå er positivt avvik, og slett ikke bør framelskes. Når for eksempel en hjemmesjukepleier som kommer til en bruker og skal levere en medisindosett, oppdager at det ikke er verken melk eller brød i huset, så er det mange som har reflekser om å gå og kjøpe dette før de drar, når de vet at ingen andre vil gjøre det på en god stund. Et forhåndsdefinert system inviterer ikke til slike menneskelige reaksjoner, og vil ha iboende mekanismer for å redusere dem. Erfarne sjukepleiere som beskriver dette for oss, opplever det som både vondt og meningsløst."

I bokas etterord

Les bokas etterord

skriver Rønning bl.a.

"Det foregår en kamp i hjemmetjenesten om omsorgens sjel. Det er en dragkamp mellom en tradisjonell omsorgsforståelse som ser omsorgstjenester som unike i den forstand at de blir til i møte mellom bruker og hjelper, at de springer ut av en sosial relasjon og ikke kan forhåndsdefineres. Mot dette står sterke krefter som fokuserer på kostnadseffektivitet, og som med utgangspunkt i en markedstenkning ser omsorg som en vare som kan forhåndsdefineres og prisfastsettes.

Markedsanalogien er grunnlaget for dem som ønsker å konkurranseutsette kommunale tjenester. Konkurranseutsettingen forutsetter nettopp en forhåndsdefinering og prisfastsetting av varen det skal konkurreres om å levere. Tilnærmingen forutsetter at alle relevante forhold ved varen kan spesifiseres og konkretiseres på en målbarmåte. Men viktige deler av omsorgstjenestenes innhold blir borte ved denne tilnærmingen. Det viktigste er at selve forhåndsdefineringen ødelegger essensen i omsorgsrelasjonen, nemlig at det er brukerens situasjon og ønsker som bestemmer hva som skal gjøres."

Les mer om boka.