Eldreomsorg

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

I over tre uker har Oslo politidistrikt etterlyst 76 år gamle Håkon Olsen. Han forsvant fra Madserudhjemmet i Oslo ved midnattstider, natt til lørdag 28. juli. Sønnen hans skjønner ikke hvordan det er mulig å forlate en demensavdeling uten at det blir lagt merke til.

Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen, krever store ressurser. – Innsatsen for å finne dem igjen er krevende og i mange tilfeller haster det å finne dem som er savnet, sier Anders Lunnan Oksvold, gruppeleder for savnetgruppa i Oslo politiet. Han forklarer at de fleste som blir borte kommer til rette igjen innen et døgn. – Økt bruk av GPS-sporing hadde spart oss for ressurser og de pårørende for bekymring, sier Oksvold.

Sykehjemsetaten sier at det kan være vanskelig å hindre at demente går sin vei. Der er ikke rutine å låse døra. – Sykehjemmene er et hjem for beboerne og de kan bevege seg fritt, med mindre det er gjort vedtak for den enkelte, sier direktør for fag og kvalitet i Sykehjemsetaten, Anne Kristin Bjåen. Hun forklarer at GPS er tatt i bruk ved noen sykehjem i Oslo. – Vi vurderer kontinuerlig å øke bruken av GPS i det enkelte tilfelle. Dette er for å øke trygghet hos beboere og pårørende. men det er også viktig å sikre at beboerens interesser for å kunne bevege seg fritt er ivaretatt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen vil at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. – Vi leser ukentlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Dette er tragisk for dem det gjelder og dårlig samfunnsøkonomi, skriver generalsekretær Lisbeth Rugtvedt.

Jeg støtter Nasjonalforeningens syn om at GPS bør være tilgjengelig for alle som har demens. Jeg tror dette vil være en klok prioritering. Dette spørsmålet inneholder mange dilemmaer, og ordet "tilgjengelig" er bevisst valg, for et av dilemmaene er frivillighet/tvang i forhold til folk som ikke selv kan uttrykke seg. Samtykke kan eventuelt innhentes i en tidlig fase hvor den det gjelder fortsatt er samtykke-kompetent.

Skulle jeg havne i en slik situasjon ønsker jeg GPS-sporing og herved er min forhåndstillatelse gitt. Hva mener du?

Kommentarer   

#1 Therese Hongrø 21-08-2018 06:21
På demente og på nonverbale barn med spesielle behov.
Det er mange som hyler om personvern og overvåking, men hva med sikkerhet? Med GPS-sporing hadde Håkon vært funnet for lengst.
+1 #2 Nina Egedius 21-08-2018 07:41
Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fullstendig enig i dette forslaget. Av og til må man la fornuften seire, innse at demente dessverre kan finne på å vandre ut døra på sykehjemmet.
Utstyrt med GPS, vil de være lette å lokalisere og å finne, noe som ofte haster.
Personvern er én ting, men trygghet for den demente beboer er ikke - eksisterende når han/hun vandrer av gårde med fare for egen helse og sikkerhet. For ikke å snakke om hva det utsetter pårørende for. I tillegg er det nevnt at det er ressurskrevende med leteaksjonene.

Jeg tør si det er en betryggende inngripen i den demente sykehjemsbeboer s hverdag med en GPS - enhet på seg. Alternativet vet vi hva er. Vi vet hvor viktig det er at folk som ikke kan ta ansvar for seg selv, blir funnet så fort som mulig, av helsemessige grunner.

Vi er mange som har noen av våre eldre i familien på sykehjem. Hvis noen skulle komme til å bli dement, ville jeg som pårørende ønsket at sykehjemmet tok i bruk GPS- sporing på dem. Uten tvil.
Det er tross alt mennesker det er snakk om. Men de trenger å bli passet på litt ekstra. Hensynet til Personvernet blir litt misforstått i sånne type saker.
#3 Paul Bunk 21-08-2018 10:12
Med bare det lille jeg vet om enkelte tilfeldige slike “hjem” i Norge må jeg si jeg har stor forståelse for eldre som “forsvinner“ derifra, men holder muligheten åpen for at enkelte av disse forsvinningene kan være ufrivillige og at GPS-tagging kan være en løsning i disse tilfellene. Som datanørd og programmør ser jeg også at et slikt produkt kan formes sånn at det tilfredsstiller de personvernskrav som måtte stilles til det, for eksempel behøver ikke systemet å følge bevegelsene til folk så lenge de befinner seg innenfor sykehjemmets periferi, eller på dagtid, eller før systemet aktiveres gjennom et på forhånd overenskommet protokoll, alt er mulig bare noen smartinger legger hodene i bløt og sier hvordan det skal fungere. Jeg vil dog advare mot at et overvåkningssys tem av en slik art skal kunne brukes til å finne ut hvor en pasient befinner seg når det er tid for ettermiddagskaf fen, det må ligge en reell forsvinningssit uasjon til grunn, en slik som man ellers ville ringe politiet i. Da kan man ha en ordning der man fremdeles ringer politiet, politiadvokaten avgjør om det foreligger omstendigheter som gjør det berettiget og bidrar i sånne fall med en engangskode som sammen med identifikasjon gir personalet ved hjemmet adgang til systemet. Teknisk er intet av dette noe problem for en middelmådig systemutvikler, det som jeg vil anta er det vanskelige er for oppdragsgiveren å definere hvordan systemets funksjonalitet skal være i noenlunde detalj, programmører er ikke sykehjemsperson ale, rettstjenere eller politikere, og systemdesign er et fagområde som skal overbrygge distansen mellom disse og som dessverre er særdeles lite vektlagt i utdannelsesstra tegien til noen myndigheter jeg vet om. Egentlig en liten skandale etter femti år med utstrakt databruk i det offentlige.
+1 #4 Unni Fonneland 21-08-2018 13:37
Enig. Det finnes allerede digitale overvåkningssys temer som er i bruk inne på institusjonen, det bør kunne brukes utenfor også. Det er mye farligere for den demente å komme seg ut og vekk fra institusjonen.
#5 Leif Alnes 21-08-2018 18:15
GPS-sporing er tilgjengelig for alle som er villig til å betale. Gode sporingsklokker koster 2500-5500 kr i anskaffelse og fra under hundrelappen til litt over 250 kr pr mnd i abonnementsavgi ft, altså så lite som 1.000-3.000 i året. GPS-klokker kan være svært nyttige i tidlig fase av demens, og andre GPS-hjelpemidle r kan kanskje være bedre i senere faser.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så få pårørende som skaffer sporingsklokker til sine demente familiemedlemme r i tidlig fase, men venter til sykdommen er så langt kommet at det kan være vanskelig å få brukeren til å innse poenget med en sporingsklokke. Det kan vel ikke være at man ikke er villig til å betale et så lite beløp i forsikring for å unngå leteaksjoner?

GPS-sporingsklokke kan gi stor frihet og trygghet til både bruker og pårørende.
+1 #6 Åse-Kristine Warberg 21-08-2018 18:17
I de fleste tilfellene er det få problemer å innføre GPS, jeg tror selv det er mangel på kunnskap om prosessene, og lite fagfolk som kjenner godt nok til det, som er hovedårsaken. Det er pårørende eller nettverk rundt som ofte ønsker dette, men kommunene må ikke være så redde for reglementet rundt GPS. Der hvor bruker selv eller pårørende er skeptiske, må man selvfølgelig ta hensyn, men oftest ser de behovet selv. Alle de praktiske oppgavene rundt må tilpasset den enkelte, men så lenge de som kartlegger bruker har gjort en grundig nok kartlegging, er det sjeldent problemer med det heller. Dedikert og opplært personell er det aller viktigste, både på tjenestekontor/ kartleggere samt helse/fagperson ell.
#7 Jørgen Bims Urnes 21-08-2018 18:43
Mangel på respekt for personvern er en del av problemstilling en for velferdsteknolo gi. Sikkerhet for taushet om personopplysnin ger blir ikke nødvendigvis forstått av teknologer. Det kan være mange grunner til at pårørende eller dement person ikke i enhver sammenheng ønsker sporing. Dette må bli møtt med respekt og teknologien må tilpasses og avgrenses slik at personvern blir en realitet.
#8 Liv Langberg 21-08-2018 19:00
Tror neppe man løser budsjettutfordr inger i sykehjemssektor en ved å tilby eller forby GPS på demente. Hvis man faktisk ønsker å gjøre noe for gamle på sykehjem må kommunestyrene finne en bedre måte å fordele midler på enn at de mest ressurssterke (idrett og fest og sånn) først får fortelle politikerne hvor mye de «må» ha, før de nest sterkeste får sitt, og så må bermen ( gamle og kronisk syke) slåss om restene.
#9 Tor J Næss 21-08-2018 20:06
Det finnes løsninger i dag som brukes av noen kommuner som fungerer glimrende. en abo-tjeneste. Robuste brikker med batteritid på 4-6 dager og hvor det er satt opp på forhånd en elektronisk gjerde hvor den demente kan kan bevege seg fritt, Går man ut av den oppsatte sonen går det en alarm, helsepersonel varsles og kan hente vedkommende direkte.

Er det virkelig pårørende som skal koste på demente GPS, når den syke er i kommunens omsorg? Det er i seg selv et interessant spørsmål.
+1 #10 PWJensen 21-08-2018 22:04
Dette er en merkelig diskusjon om selvfølgelighet er.

Er det fordi ansvarsforholde t er pulverisert?
#11 Karin Andersen 22-08-2018 06:20
GPS er en god løsning for mange som liker å bevege seg utafor sjukehjemmet og mange steder i landet er det veldig greit og det gir ansatte og pårørende mer trygghet og den eldre mye mer frihet. Å gå kan være den eneste gleden du har og da skal det veldig gode grunner til å nekte det, og vi som ønsker dette har ikke ett sekund tenkt at de betyr at en ikke trenger mer kvalifisert bemanning enn i dag uansett.

You have no rights to post comments