Eldreomsorg

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

I over tre uker har Oslo politidistrikt etterlyst 76 år gamle Håkon Olsen. Han forsvant fra Madserudhjemmet i Oslo ved midnattstider, natt til lørdag 28. juli. Sønnen hans skjønner ikke hvordan det er mulig å forlate en demensavdeling uten at det blir lagt merke til.

Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen, krever store ressurser. – Innsatsen for å finne dem igjen er krevende og i mange tilfeller haster det å finne dem som er savnet, sier Anders Lunnan Oksvold, gruppeleder for savnetgruppa i Oslo politiet. Han forklarer at de fleste som blir borte kommer til rette igjen innen et døgn. – Økt bruk av GPS-sporing hadde spart oss for ressurser og de pårørende for bekymring, sier Oksvold.

Sykehjemsetaten sier at det kan være vanskelig å hindre at demente går sin vei. Der er ikke rutine å låse døra. – Sykehjemmene er et hjem for beboerne og de kan bevege seg fritt, med mindre det er gjort vedtak for den enkelte, sier direktør for fag og kvalitet i Sykehjemsetaten, Anne Kristin Bjåen. Hun forklarer at GPS er tatt i bruk ved noen sykehjem i Oslo. – Vi vurderer kontinuerlig å øke bruken av GPS i det enkelte tilfelle. Dette er for å øke trygghet hos beboere og pårørende. men det er også viktig å sikre at beboerens interesser for å kunne bevege seg fritt er ivaretatt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen vil at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. – Vi leser ukentlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Dette er tragisk for dem det gjelder og dårlig samfunnsøkonomi, skriver generalsekretær Lisbeth Rugtvedt.

Jeg støtter Nasjonalforeningens syn om at GPS bør være tilgjengelig for alle som har demens. Jeg tror dette vil være en klok prioritering. Dette spørsmålet inneholder mange dilemmaer, og ordet "tilgjengelig" er bevisst valg, for et av dilemmaene er frivillighet/tvang i forhold til folk som ikke selv kan uttrykke seg. Samtykke kan eventuelt innhentes i en tidlig fase hvor den det gjelder fortsatt er samtykke-kompetent.

Skulle jeg havne i en slik situasjon ønsker jeg GPS-sporing og herved er min forhåndstillatelse gitt. Hva mener du?