Eldreomsorg

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Private aktører har mye å lære av offentlig sektor, og offentlig sektor kan tilsvarende lære mye av de private.

Min gamle mor i Fredrikstad har problemer med å gå ut, og dermed vanskeligheter med å handle matvarer. Det er ikke alltid hensiktsmessig for meg å reise fra Oslo til Fredrikstad for å handle for henne. Jeg har kommet til at løsningen kan være å handle hos et av firmaene som leverer kolonialvarer på døra. Enkelt, praktisk og billig. Varene bestiller jeg via deres enkle nettløsning, forhåndsbetaling via hennes bankkort og så blir varene levert på døra hjemme hos henne til ønsket tid.

Fordi begges mobilnummer er registrert kan jeg følge med på framdriften.

Første respons på bestillingen en bekreftelsesmail, med full oversikt over det som er bestilt, og med følgende beskjed: «Varene dine vil bli hjemkjørt til xxxx, onsdag, 16. januar, 09:00 - 14:00.»

Neste beskjed på sms på leveringsdagen kl. 0831: «Hei xx. Husk at du har bestilt hjemlevering i dag mellom kl. 09.00 og 14.00! Fint om du passer på at du er hjemme da. (Vi tror vi er hos deg i tidsrommet 10.30 – 11.30.)»

Neste beskjed på sms kl. 11.23: «Hei xxx! Du er neste på leveringslisten vår. Vi er hos deg om ca. 10 minutter. Sees straks!»

Og så skjedde. Alle varene var med.

Helse- og omsorgstjenester er per definisjon atskillig mindre forutsigbart enn matvaretransport. Sykelighet varierer ofte fra dag til dag. Dette gjør det vanskeligere å ha en så presis tidsplan. Men vi kan alle leve med det, bare vi blir informert.

Byrådets digitaliseringsprosjekter og tillitsreformen burde, sett i sammenheng, være en ypperlig anledning til å se på hvordan f.eks. bydelenes hjemmetjenester kommuniserer med sine brukere. Kanskje vi kan lære noe av firmaene som leverer kolonialvarer hjem på døra? Kanskje noen av Oslos helse- og sosialtjenester så smått allerede er i gang?