Eldreomsorg

Bør eldre samboere ha garanti for å få bo sammen på sykehjem?

Eldre samboere har ingen garanti for å få bo sammen på sykehjem

SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson sendte sist uke fram dette spørsmål til helse- og omsorgsministeren: "SV har jobbet for en samboergaranti, og 19.4. 2018 ble dette vedtatt. Likevel har det ikke kommet konkret politikk fra regjeringen. Hvorfor har denne saken gått så sakte, og når skal de eldre får samboergarantien som SV har jobbet for?"

Stortingets vedtak - med stemmene fra Høyre, Frp, Venstre, MDG og SV - var: «Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Samboergaranti skal være frivillig for parene og flertallet mente at man ved utarbeidelsen av de nasjonale kriteriene for tildeling av langtidsopphold i sykehjem også skal ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester.

Oslo kommunes praksis  er: "Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold."

På Facebook-profilen min stiller Per Morten Jørgensen spørsmålet: "Mener man for alvor at friske gamle mennesker skal på sykehjem fordi ektfelle/samboer er dement og trenger heldøgns omsorg. Tror de som mener dette neppe vet hva sykehjem er og hva som skal til for å få en institusjonsplass. Dette er å legge et for stort press på ektefeller/samboere som antagelig er utslitt av å pleie en syk og oftest dement livsledsager." Sigrun Sørensen støttet det: "Dette er så sant. Ikke alltid greit når to gamle ikke lenger kan bo hjemme men må på sykehjem. De har jo også vidt forskjellige pleiebehov og ulike diagnoser. Jeg vet det blir forsøkt der to en sjelden gang legges inn samtidig, men resultatet ble at de to slet hverandre ut og måtte flyttes på forskjellige avdelinger. De må jo behandles som to individuelle personer, ikke som et par, uansett hvor lenge de har vært gift."

Dette er en helt grei debatt å ta. Hva mener mine følgere?

Les hele spørsmålet med begrunnelse her. Les også behandlingen i 2018.


Kommentarer   

+2 #1 Inger Elisabeth Sørlie 07-06-2020 10:20
Et sykehjem er ikke for friske gamle uansett. Det må legges tilrette for for at besøk skal være kvalitetstid og med mulighet for overnatting om behovet er tilstede. Men noen ganger kan jeg se behovet for denne garantien, men heller Skjeldent mener da jeg.
+1 #2 Lars Grøvlen 07-06-2020 13:50
Bare et tankekors: Skal sykehjem bare være en oppbevaringspla ss for dem som er i slutten av livet, eller skal eldre pleietrengende ha livskvalitet? Må da virkelig behovet for pleie og behovet for samboerskap veies som et regnestykke for dem det gjelder? Bare en tanke fra meg.
+1 #3 Tom Brynildsen 07-06-2020 17:37
Vanskelig sak, egentlig. Nå er dette frivillig og ingen tvang. Om jeg er demens, og samboer bare trenger litt hjelp, ser jeg ingen fordeler ved å bo sammen. Er de nesten på samme nivå angående pleiehjelp, er saken annerledes og burde være selvklart.
+1 #4 Eva Bøhn 07-06-2020 18:23
Jeg kjenner meg igjen i den reaksjonen du har fått. Husk det er tre trinn i eldreomsorgen før sjukehjemsplass innvilges. Først hjemmetjenester kalt "lengst mulig i eget hjem", så omsorgsleilighe t hvis det fins, så bofellesskap hvis det fins, og så i kø for å komme på sjukehjem. Da er du ganske dårlig og veldig pleietrengende med heldøgnstilsyn. Et rom på sjukehjem er ikke noe for friske gamle.
0 #5 PW Jensen 07-06-2020 19:36
Merkelig problemstilling , som virker konstruert for meg. Hvor virkelighetsfje rn kan noen bli?

Selvfølgelig skal ektefelle som ønske det få opphold på sykehjemmet. Syke HJEMMET er hjemmet til den som er beboer.
0 #6 Elisabeth Madsen 07-06-2020 21:21
Mange pårørende til personer med demens er ofte kjempeslitne etter å ha hatt ansvar for sin mann/kone hele eller deler av døgnet. For noen av dem er det overhodet ikke fristende å flytte inn på en hjem hvis de er friske, etter å ha blitt vekket hver natt etc. Min svigermor er et eksempel på dette.
0 #7 Britt Karin Alsos 09-06-2020 13:13
Det må vurderes i hvert tilfelle og må være frivillig.
Selv om man har levd ett langt liv ilag kan dementen vere av ulike arter. Det er besvist det at ektefeller måtte separeres fra hverandre p. g. a utagerende dement.
Så ja for frivillig innleggelse ilag på samme rom, men det må vurderes i hvert tilfelle. Å må vurderes etter hvert mens de bor ilag. Kan være fint i begynnelsen til det går utover en av dem. Da må det vurders igjen.
0 #8 Unni Fonneland 09-06-2020 22:26
Det nytter ikke å lage en ordning som gjelder for alle. Men det er greit å ha muligheten til å følge gammel ektefelle inn på sykehjem der begge er samtykkekompete nt og kan uttrykke egne behov. For demente er det antagelig høyst uvanlig at en frisk ektefelle ønsker å bo sammen med den andre på sykehjem. Det ville være meningsløst, da langtkommen demens ofte gir plass på lukket avdeling, og den demente kanskje har glemt hvem ektefellen er.
Jeg har vært med på dette. På min arbeidsplass gjennom 8 år hadde vi noen få dobbeltrom, dvs rom med 2 senger inntil hverandre og en liten stue i tillegg. Så lenge ektefellene kommuniserte noenlunde greit, og hadde god nærhet til hverandre, gikk det som oftest bra. Ofte måtte vi likevel flytte dem fra hverandre, da de eks vis kranglet, hadde ulik døgnrytme, den ene likte ikke tiltak vi vurderte som påkrevet i forhold til den andre... osv . Kort sagt, det funket for noen få, en kort stund.
Det er lett å vedta idealtilstander som ikke finnes. Men det bør åpnes for muligheten derbegge har bruk for mye hjelp, og de hR en god relasjon. Det er det slett ikke alle som har etter et langt ekteskap.

Legg til kommentar