Eldreomsorg

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Gro Standnes, leder av tilsynsutvalget i et av Oslo helsehus, slår alarm:

"Til tross for full enighet blant partiene om at eldre mennesker skal ha et godt liv og god tilgang på relevante tjenester, og til tross for stor arbeidsinnsats blant ledelsen og de ansatte, vil ikke helsehusene ha mulighet til å oppfylle sine mål, så lenge det ikke prioriteres og endre på forhold som direkte motvirker mulighetene for å ha fullt fokus på rehabilitering. Det er dessverre slik at rapporter og medieoppslag om helsehusene i Oslo konkluderer med at de trenger flere ansatte med egnet kompetanse og bedre utstyr for å ha den rehabiliterende funksjonen innen eldreomsorgen som de er tiltenkt. Jeg må si meg enig i det. Det er en synlig og merkbar mangel på folk!

Dette er en systemsvikt og kan ikke tilskrives individuelle feilprioriteringer fra personalet og ledelsen ved helsehusene. Det tragiske er at det er pasientene - både de som kunne ha nytte av intens rehabiliterende behandling og de som er for syke, blir kasteballer i et dårlig fungerende system! Heldigvis er det mulig å rette på det!

Helsehusene må få mulighet til å gruppere pasientene etter kognitiv funksjonsevne og grad av rehabiliteringsbehov. Og sykehusene må ikke stimuleres gjennom finansieringsordningen til å skrive ute pasienter som faktisk er syke og har behov for legehjelp og sykepleie.

Ideen om helsehus er god! La oss ikke gjøre dem til venterom! Ved endringer i systemet kan eldre få god rehabilitering," skriver Gro Standnes på vegne av Oslo SVs eldregruppe blant annet. Les hele artikkelen under "les mer" nedenfor.

 

Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Av Gro Standnes, medlem Eldrepolitisk gruppe i Oslo SV

Helsehusene er en relativt ny ordning innen eldreomsorgen - og funksjonen de er tiltenkt er av stor viktighet. Det å gi eldre som har vært syke eller skadete god rehabilitering og oppfølging er av stor betydning både for den enkelte og samfunnet.

Oslo kommunes fire helsehus med rundt 430 plasser i alt, er en byovergripende ordning. Helsehusene tar imot utskrivningsklare pasienter fra enten sykehus, kommunal akutt døgnenhet eller hjemmeboende som trenger rehabilitering eller opptrening. Sykehuset bestemmer når pasienten er utskrivningsklar fra sykehuset, og bydelen pasienten bor i, fatter vedtak om plass på helsehuset for tidligere sykehusinnlagte og eldre som bor hjemme. Bydelene har også ansvaret for å finne en god løsning for pasienten etter oppholdet - skal vedkommende få flytte hjem igjen - eller er det aktuelt med langtidsplass på sykehjem?

Så er det dessverre slik at rapporter og medieoppslag om helsehusene i Oslo konkluderer med at de trenger flere ansatte med egnet kompetanse og bedre utstyr for å ha den rehabiliterende funksjonen innen eldreomsorgen som de er tiltenkt. Som leder av tilsynsutvalget for ett av helsehusene i Oslo, må jeg si meg enig i det. Det er en synlig og merkbar mangel på folk!

I byrådets økonomiplan 2021-2023 er det avsatt en samlet budsjettøkning til helsehusene på 42 millioner kroner, som i løpet av planperioden skal gå til å øke antall plasser i helsehusene med 60 og til å gjennomføre den bemanningsøkningen kapasitetshevingen krever.

Dermed kan en ikke si at tilrådingen fra blant andre Kommunerevisjonen i 2018 om å øke antall ansatte i helsehusene er fulgt opp. For Kommunerevisjonen påpekte at i forhold til rehabiliteringsmålsettingene var kommunens normerte bemanning for snau med den kapasiteten helsehusene hadde i 2018.

Til tross for full enighet blant partiene om at eldre mennesker skal ha et godt liv og god tilgang på relevante tjenester, og til tross for stor arbeidsinnsats blant ledelsen og de ansatte, vil ikke helsehusene ha mulighet til å oppfylle sine mål, så lenge det ikke prioriteres og endre på forhold som direkte motvirker mulighetene for å ha fullt fokus på rehabilitering.

Det er flere forhold som motvirker et godt resultat:

Samhandlingsreformen forutsetter at kommunen har høy satsing på rehabilitering - men Oslo kommune organiserer rehabiliteringstilbudet sitt på en måte som vanskeliggjør dette. Alle pasienter - uansett kognitivt funksjonsnivå får tilbud på samme helsehuset og i mange tilfeller på samme avdeling. Denne organiseringsformen er svært personalkrevende.

Målet i Oslo kommune er at 75% skal flytte hjem - og klare seg hjemme. For å få realisert målet er det bestemt at bydelene må betale dagsbøter til kommunen dersom pasienten oppholder seg mer enn 40 døgn i helsehuset - og resultatet blir at det er alt for mange som sendes hjem for tidlig og kommer tilbake igjen etter kort tid, på grunn av manglende rehabilitering i første omgang. 75%-målet virker også slik at bydelen kvier seg for å innvilge fast sykehjemsplass til syke mennesker som selv ønsker det. Og helsehuset blir et venterom for eldre mennesker, som venter på at byråkratiet skal fatte vedtak som den eldre selv mener er nødvendige.

Helseetaten i Oslo kommune tilskriver i sin samlerapport fra kvalitetsrevisjoner på helsehus 2018/2019 at lengre liggetid i helsehus har sammenheng med at samhandlingsreformen har medført kortere liggetid i sykehus, og at mange pasientkategorier som tidligere ble behandlet i sykehus, nå overføres til helsehusene. Mange av helsehusplassene er dermed fylt opp av beboere som er for syke til åbli rehabilitert.

Pasientenes svært ulike behov for hjelp synliggjøres også gjennom tilsynsrapporter og rapportene om avvik. Mange lider av demens i ulik grad, mens andre bare har behov for fysisk trening, mens en tredje kategori egentlig er feilplassert. Personalet må nødvendigvis bruke mye av sin tid og oppmerksomhet på de sykeste pasientene og de som har nedsatte kognitive evner. Dermed blir det lett til at rehabiliteringsoppgavene må settes til side.

Dette er en systemsvikt og kan ikke tilskrives individuelle feilprioriteringer fra personalet og ledelsen ved helsehusene. Det tragiske er at det er pasientene - både de som kunne ha nytte av intens rehabiliterende behandling og de som er for syke, blir kasteballer i et dårlig fungerende system! Heldigvis er det mulig å rette på det!

Helsehusene må få mulighet til å gruppere pasientene etter kognitiv funksjonsevne og grad av rehabiliteringsbehov. Og sykehusene må ikke stimuleres gjennom finansieringsordningen til å skrive ute pasienter som faktisk er syke og har behov for legehjelp og sykepleie.

Ideen om helsehus er god! La oss ikke gjøre dem til venterom! Ved endringer i systemet kan eldre få god rehabilitering.

(en kortere versjon publisert i Dagsavisen i dag)