Eldreomsorg

At byråden tør

Med hvilken moralsk rett kan hun gi offentlig korreks til administrativt underordnede som må avvise sterkt hjelpetrengende sykehjemssøkere, når det nettopp er hun som har satt dem i denne fortvilte tvangssituasjon ved ikke å gi dem tilstrekkelig budsjettmidler?  spør Ivar Johansen i Aftenposten.

Aftenposten 3. august «Dødssyke Marit får ikke sykehjemsplass». Og som det heter i avisen: «Byråd Sylvi Listhaug reagerer sterkt på familien Varnås' møte med hjelpeapparatet.

Hvis damen er så syk at hun trenger en sykehjemsplass, må hun få innvilget det,» understreker byråden. Selvsagt må hun det.

VG 15. august: «Slagrammede Rosa (88): Kastet ut fra sykehjem». Og byråd Listhaug uttaler til avisen: «Ut fra den beskrivelsen du gir, reagerer jeg sterkt. Det høres ikke ut som denne kvinnen har fått den hjelpen hun har behov for.» Selvsagt har hun ikke det.

Listhaug er øverste politisk ansvarlige på byrådssiden for sykehjemsdrift i Oslo. Hun har et ansvar for å sikre at bydelene får tilstrekkelig budsjettmidler til at alvorlig syke får tilstrekkelig helsehjelp.

Med hvilken moralsk rett kan hun gi offentlig korreks til administrativt underordnede som må avvise sterkt hjelpetrengende sykehjemssøkere, når det nettopp er hun som har satt dem i denne fortvilte tvangssituasjon ved ikke å gi dem tilstrekkelig budsjettmidler?

Byråden burde tatt seg bryet med å delta på noen av de ukentlige møtene i bydelenes inntaksteam. Hver eneste uke må de avvise sterkt hjelpetrengende eldre som opplagt burde hatt sykehjemsplass. Da ville du møtt virkeligheten. Mang en gang må de overskride terskelen for det de faglig sett egentlig kan gå god for.

Det er relativt ufint å sparke nedover, når det er byråden selv som sitter med ansvaret.

(Aftenposten aften 21. sept. 2006)