Eldreomsorg
Sykehjem -Organisering for bedre kvalitet og valgfrihet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Eldreomsorg
- Publisert torsdag 20. mars 2008 12:04
Oslo bystyre 21. juni 2006
Ivar Johansen, SV
Sak 262 Sykehjem -Organisering for bedre kvalitet og valgfrihet
Ordfører,
For 3 år siden initierte det sittende byråd en evaluering av bydelsreformen, og som munnet ut i en byrådsak til bystyret med tittelen ”Større ansvar til færre bydeler”.
I byrådsaken gis det følgende oppsummering:
”I forhold til det tidligere systemet med sentrale etater har bydelsordningen ført til: - bedre og mer effektive tjenester ved at bydelen med sin nærhet til brukerne har evnet og tilpasse og samordne ulike tjenester i forhold til brukernes individuelle behov- bedre og mer demokratisk styring av ressursbruken lokalt og sentralt - bedre arbeidsforhold for de ansatte, i betydningen av at mer tverrfaglig samarbeid om bedre tjenester har virket stimulerende, og at større nærhet mellom ledelse og ansatte gjør at gode ideer raskere kan settes ut i livet:”
Dette er kloke ord, underskrevet av byrådsleder Erling Lae.
Så drøftet byrådet også den gang at systemet med kjøp og salg av sykehjemsplasser ikke fungerer optimalt, men hovedbudskapet den gang som nå er – som byrådssaken byrådslederen fremmet sier: at det var klokt å bygge ned de sentrale etater. At det har skapt bedre og mer effektive tjenester for brukerne. Lokalt forankring av drift gir de beste forutsetning for samordning av ulike tjenester, på tvers av organisasjon, fag og profesjoner. Lokal forankring av hele tiltakskjeden gir muligheter for fleksible tjenester tilpasset den enkelte brukers behov, og ikke minst: en unngår spill-situasjoner: konflikter om hvem som skal gjøre hva. Den som har ansvar har også full kontroll over virkemidlene.
For 3 år siden konkluderte dette bystyret helt enstemmig i at det har vært klokt å nedlegge sentrale etater, og plassere driftsansvar i bydelene. Den konklusjonen var basert på omfattende, eksterne, evalueringer. I dag ønsker den borgerlige flokken i dette bystyret og se bort fra denne kunnskap. I dag velger bystyreflertallet å gjøre det motsatte. Gjenopprette en sykehjemsetat. Man sentraliserer.
Det er ikke tilfeldig at Oslo bystyre har snakket med veeeeeldig store bokstaver – og protestert - når Staten har ønsket å bryte opp en del av vår sammenhengende tiltakskjede innenfor barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og rusomsorg. Da har dette bystyret vært krystallklar på at det er særs uheldig at Staten overtar driftsansvar for deler av tiltakskjeden, og slik sett begrenser kommunens muligheter for å lage sammenhengende tiltakskjeder nærmest mulig brukeren. Men hvorfor, ordfører, bruke den slags argumenter overfor Staten, når bystyreflertallet nettopp gjør akkurat dette med det vi selv har kontroll på?
Når Oslo kommune i 1988 vedtok bydelsorganisering var en av hovedbegrunnelsene matspredning og desentralisering av politisk makt.
At det skulle være partiet Venstre som nå sikrer flertall for dette sentraliseringsvedtaket overrasker meg.
Oslo Venstre gikk til valg på at ”med større bydeler blir det enda viktigere enn før å styrke det lokale selvstyret og øke det folkevalgte ansvaret for lokalmiljøet.” Venstre var derfor med på å skape flertall i dette bystyret for direktevalg til alle byens bydelsutvalg. Mens Venstre gikk til valg på å øke det folkevalgte ansvaret for lokalmiljøet, stemmer Venstre i dag for å redusere de samme lokale folkevalgtes ansvar ved å sentralisere driftsansvaret for sykehjemmene.
Og Venstres representant under debatten om direktevalg her i bystyret understreket at det er en vesentlig forskjell på å ha organer hvor representantene blir utpekt på Rådhuset, og lokale organer der disse blir valgt direkte av bydelens befolkning. Det er derfor litt av et kunststykke av Venstre å markedsføre det som en seier at de i dag flytter makt fra direktefolkevalgte bydelspolitikere, til noen driftsstyrer uten nevneverdig makt som – ja nettopp – blir oppnevnt fra Rådhuset.
Bystyret vedtar å opprette en etat ”med ansvar for drift av Oslo kommunes sykehjem.” Men her åpnes det for hopetall av gråsoner og spill-muligheter, for med den differensierte omsorg vi nå har er bo- og omsorgstilbudene for byens eldre er det som en bydel kaller sykehjem, et omsorgssenter i en annen, eller aldersavdeling i en tredje. Og grensen mellom omsorgsboliger og bo- og servicesenter er også flytende. Når bydelene bare har kontroll over en del av omsorgstrappa og ikke hele, vil dessverre dette påvirke både bydelens ønske og mulighet for å etablere en god og fleksibel omsorg. Dessverre er det byens innbyggere tape på.
Det gamle Kontoret for eldreomsorg i Akersgata hadde, før det ble nedlagt, i 1987 4.700 årsverk. Et ikke ubetydelig tall. Men den nye sykehjemsetaten vil være betydelig større, og trolig ha over 7.000 årsverk. For tydelig å markere at vi nå skrur klokka mange år tilbake gjennom denne sentraliseringen vil jeg foreslå at byrådet leier lokaler til etaten nettopp i Akersgata. Det gamle Aftenposten-bygget står jo ledig.
For 3 år siden oppsummerte byrådet at Oslos innbyggere ved bydelsorganisering får bedre og mer effektive tjenester fordi bydelene med sin nærhet til brukerne evner å tilpasse og samordne ulike tjenester i forhold til brukernes individuelle behov. Den oppsummeringen har bystyreflertallet dessverre allerede glemt.