Oslo Met skal gjennomføre studie av tillitsmodellen i hjemmetjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 15. mars 2020 04:34

Som et ledd i et større forskningsprosjekt ved OsloMet – storbyuniversitet og Oslo Kommune, inviteres det til å være med på å velge ut hva det er mest behov for forskning på, knyttet til utøvelse av tillitsmodellen. Målet med forskningsprosjektet er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Det er en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne, og innad i kommunen på ulike nivå. I prosjektets første fase, som varer frem til våren 2020, vil Oslo Met finne ut hva de skal forske på, sammen med tjenestemottakere, pårørende, og ansatte i hjemmebaserte tjenester. 

Oslo Met vil invitere til flere workshops, hvor bruker-, pårørende-, og ansattrepresentanter deltar, for å finne frem til områder og konkrete spørsmål man ønsker at forskningen skal besvare når det gjelder utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. De vil også sende ut spørreundersøkelse til ansatte, tjenestemottakere og pårørende i hjemmebaserte tjenester. Samlet vil dette være med på å forme flere forskningsspørsmål som det ikke allerede finnes svar på i litteraturen.

Siden november 2019 har prosjektet mottatt innspill fra brukere, pårørende og ansatte i Oslo kommune om hva de mener det er behov for mer kunnskap om knyttet til utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. Dette danner grunnlaget for spørsmål som nå ønskes drøftet i en workshop. Målet er å komme frem til 10 spørsmål som deltakerne mener er de viktigste å få mer kunnskap om.

Og som prosjektledelsen sier: "Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta i workshopen, slik at vi ender opp med et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter hjemmebaserte tjenester." Workhop-en var planlagt til onsdag 1. april kl. 11.30 - 14.30 på Aker Sykehus, Bygg 8 (Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.). Jeg antar at dette blir endret til nettmøte eller annen dato.

Studien har planlagt oppstart høsten 2020. Hvis du ønsker å medvirke til utforming av studien og/eller gjennom deltakelse på workshop/møter, ta kontakt med Ruth-Ellen Slåtsveen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Eldre føler seg som pakker i systemet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 27. januar 2020 04:01

Forskeren Linda Kvæl har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. Selv om tjenesten beskrives som viktig, forteller flere om liten innflytelse i hverdagen og at det er lite som skjer. I en forskningsartikkel fra OsloMet leser jeg:

«Jeg sto opp og stelte meg. Og så gikk jeg inn til frokost. Og så gikk jeg inn og la meg på sengen igjen. Og så var det neste måltid da ..., og middag. Og så var det å tusle ut der. Og så var det å gå å legge seg inn på sengen igjen. Du kunne jo gå å sette deg i dagligstuen, men jeg vet ikke om jeg så noen i den dagligstuen».

Slik beskriver en kvinnelig pasient på 97 år en dag i korttidsavdelingen. Hun er en av 15 eldre pasienter som forsker Linda Kvæl på OsloMet har intervjuet om pasientdeltakelse i kommunal korttidsrehabilitering. Det er en overgangstjeneste for pasienter som har vært innlagt på sykehus. Hensikten er å gi opptrening etter sykehusinnleggelse eller å forebygge innleggelse i sykehus, og målet er å hjelpe pasienten til å kunne bo hjemme.

Med pasientdeltakelse menes å involvere pasienter og pårørende i for eksempel beslutninger rundt lengde på opphold, type behandling eller andre aktiviteter. – En så passiv hverdag som 97-åringen forteller om her, bidrar ikke akkurat til å øke pasientenes motivasjon, og nettopp motivasjon og det å klare å lirke fram hennes ressurser er helt avgjørende for god rehabilitering, sier Linda Kvæl, som i tillegg har intervjuet tolv av deres pårørende og 18 helsearbeidere.

Alle som Linda Kvæl intervjuet i studien, forteller at det er mange dårlige pasienter ved korttidsavdelingene – det vil si personer som venter på langtidsplass ved et sykehjem. Tunge pleiepasienter gir enda mer arbeid i en allerede hektisk hverdag for de ansatte. – Den ene pasienten jeg intervjuet var på korttidsopphold i et halvt år mens han ventet på en sykehjemsplass, sier Kvæl.

Personalet er oppgitt over at det ikke sendes flere egnede pasienter med større potensiale for å bli rehabilitert. Når korttidsopphold brukes som oppbevaring for pasienter som venter på langtidsplass, mister de noe av sin rehabiliterende funksjon. Til tross for at pasientdeltakelse er en lovfestet rettighet, er det fortsatt pasienten som må passe inn i systemet, heter det i forskningsartikkelen fra OsloMet.

Her er det opplagt en jobb som må gjøres.

Byrådet sier nei til anbud på drift av seniorsentrene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 21. oktober 2019 03:51

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket.

I vinter skrev jeg på bloggen blant annet dette:

"Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005. I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak.

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud! Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres."

Etter lange diskusjoner blir det nettopp sånn. Byrådet har sendt fram forslag om at det skal etableres en tilskuddsordning, og dermed ikke legge drift av eldresentere ut på anbud. Denne konklusjonen har jeg og SV sloss for lenge.

Da har den saken fått en god løsning.

Slik blir det god bemanning i eldreomsorgen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 27. september 2019 03:58

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland skriver:

"Det er ingen naturlov som sier at eldreomsorgen må være underbemannet. Det finnes sykehjem og hjemmetjenester der pasientene får god omsorg uten at de ansatte sliter seg ut. God bemanning er altså mulig. Men hvordan?

For tjue år siden, i 1999, kunne avisene fortelle at Oslos 60 sykehjem måtte styrke bemanningen med ca. 330 stillinger for at arbeidsforholdene skulle tilfredsstille arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet i Oslo hadde sammen med Fylkeslegen kartlagt bemanning og pleiebehov og registrert tegn på underbemanning, slik som manglende pauseavvikling og bruk av ekstrahjelp og overtid.

Kartleggingen avdekket uakseptable arbeidsforhold: «Det dreier seg om arbeidsforhold som vi vet blant annet kan føre til muskel- og skjelettskader og til utmattelsesdepresjoner. Tidspress og følelse av utilstrekkelighet gjør arbeidstakerne særlig utsatt», skrev Arbeidstilsynet. De ga kommunen og de private arbeidsgiverne pålegg om å rette på det de kalte «det underliggende problemet»: bemanningssituasjonen. De viste til arbeidsmiljølovens krav om at de ansatte ikke skal utsettes for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger».

Arbeidstilsynets pålegg ga kommunen litt av en jobb. Overtidsarbeid ble konvertert til nye stillinger. Vikarstillinger ble omgjort til faste stillinger. Nytt personell ble rekruttert i samarbeid med fylkesarbeidskontoret. Året etter gjorde kommunen på egen hånd en tilsvarende kartlegging og vurdering av bemanningsbehovet. Men hvor lenge varte læringseffekten av pålegget? Hvordan sørger de tjue år seinere for at de ansatte ikke blir utsatt for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» slik arbeidsmiljøloven (§ 4-1 (2)) fortsatt krever? Og hvordan etterlever andre kommuner denne lovbestemmelsen? Jeg forteller denne tjue år gamle historien fra Oslo fordi jeg tror at det går an å lære av den," skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les nedenfor hva hun mener lærdommen er.

Sykehjemsetaten med utkast til veileder for inntak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 11. august 2019 03:15

Jeg ser det som en viktig oppgave å gi byens innbyggere kunnskap som kan gi den enkelte større makt i dialogen med bydel og kommunen. Derfor legger jeg ut dette dokumentet.

Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgns pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune.

Oslo har 39 langtidssykehjem og fire helsehus. Langtidshjemmene er beboernes hjem resten av livet og hverdagen skal gjenspeile det. Helsehusene er et korttidstilbud hvor pasientene tilbys relevant behandling, pleie, omsorg og/eller rehabiliteres til å mestre hverdagen i eget hjem. Tjenestene retter seg primært til eldre over 67 år. Det er unntak for alderskriteriet på enkelte spesialplasser.

Sykehjemsetaten har utarbeidet en veileder som skal være et arbeidsredskap til bruk i samarbeidet mellom bydelene og Sykehjemsetaten ved forvaltning og tildeling av plasser og skal legge til rette for mest mulig lik praksis og likeverdige helsetjenester ved vurdering av omsorgsbehov. Hensikten er å beskrive Sykehjemsetaten sitt tjenestetilbud og sikre riktig tilbud til den enkelte pasient/beboer gjennom tydeliggjøring av inklusjonskriteriene for de ulike tilbudene.

Dokumentet som nå foreligger er et utkast, som skal sendes på høring. Les derfor gjerne inn dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.

God lesning! Ta gjerne kontakt dersom noen får erfaringer som jeg burde kjenne til.

Få kjøkkenet tilbake til sykehjemmet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 12. juli 2019 03:20

Ja, dette er den klare beskjeden fra det sentrale eldrerådet i Oslo kommune i en henvendelse de har sendt fram til byrådet og gruppelederne i bystyret:

"Trivsel er en mangelfaktor ved sykehjem. Å bli institusjonalisert er et traume – spesielt foreldre. Trivsel og livskvalitet er ikke med som kvalitetsindikator ved sykehjem. Kvalitetsindikatorene er bare rettet mot målbare tilstander som tannhelse, infeksjoner, trykksår og ernæring. Det er en svakhet. Det er særlig to faktorer som kan bidra til trivsel og livskvalitet for beboere på sykehjem i tillegg til godt bomiljø, og det er relasjonskompetanse hos de ansatte og at sykehjemmet har eget kjøkken. I dag masseproduseres maten på et sentralisert industrikjøkken – mat som ikke blir tilpasset brukerens individuelle behov, og som er av redusert kvalitet. Måltidsglede er svært viktig for eldre på sykehjem hvor en stor andel er underernært. Derfor bør maten lages på stedet av kvalifisert personell og serveres på en tiltrekkende måte.

Oslo kommune har vedtatt ny ernæringsstrategi hvor kliniske ernæringsfysiologer skal ha en plass i eldreomsorgen. Det er bra, men det løser ikke problemene med industriprodusert mat som serveres på sykehjem fra et sentralt storkjøkken. Derfor må maten på sykehjem produsere på stedet, slik at den kan bli tilpasset brukernes individuelle behov, og serveres på en slik måte at matopplevelsen blir en viktig del av institusjonstilværelsen.

I byrådets budsjett for 2019 fastslås det at ernæring og gode måltidsøyeblikk med smakfull og næringsrik mat er viktig. Det sentrale eldreråd er av den oppfatning at dette best kan ivaretas ved at det etableres kjøkken ved det enkelte sykehjem. Det er vanskelig å tilpasse individuelle behov (særlig hos underernærte) med sentralprodusert mat.

Oslo kommune er i ferd med å planlegge en rekke nye sykehjem. Det sentrale eldreråd vil henstille til byrådet og bystyret om å utrede og utarbeide en plan for etablering av kjøkken på sykehjem. Det vil være et meget viktig tiltak for å styrke trivsel og livskvalitet for beboere som er henvist til en institusjonstilværelse."

Et klokt innspill fra eldrerådet.

Slik tilpasser Jennie dagsenteret for brukere med demens: Enkelt, billig og gjennomtenkt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 07. juli 2019 03:08

Furuset Seniorsenter: Lettere hverdag for brukere med demens.

Jennie Rönnqvist hadde vært miljøterapeut i knapt ett år på Furuset seniorsenter i Oslo da hun tok et kurs i universell utforming og demensvennlige fysiske omgivelser.

På kurset plukket hun med seg en mengde tips om hva som kan gjøres for å gi et lokale en demensvennlig og hjemlig atmosfære. Nå ser hun mange muligheter for å gjøre det lettere for mennesker å orientere seg, uansett om brukerne lider av demens, har nedsatt syn eller dårlig hørsel – eller ikke feiler noe som helst. Etter flere enkle. men gjennomtenkte grep er seniorsenteret blitt mer oversiktlig for brukerne.

Sigrid Aketun, ergoterapeut og fagkonsulent ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kommune, er den som hvert år underviser på de tverrfaglige kursene i universell utforming og demensvennlige omgivelser for ledere og ansatte i Oslo. I løpet av et semester med til sammen tre dagers undervisning får deltakerne økt kunnskap om hvordan lokaler og uteområder må utformes for at alle skal kunne bruke dem. I løpet av kurset leverer de en oppgave om hva de kan gjøre på egen arbeidsplass.

– Det er ikke bare mennesker med demens eller nedsatt funksjonsevne som har nytte av universell utforming, sier Aketun i Fagbladet. Hun mener bestemt at det blir letterse alle å orientere oss i omgivelser når noen har tatt seg bryet med å rydde unna unødvendig støy for øre eller øye.

Les i Fagbladet om hvordan miljøterapeut Jennie Rönnqvist ominnredet dagsenteret slik at alle skal finne fram og føle seg hjemme.

Pilotprosjekt på Deichman: Alders- og demensvennlig bibliotek

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 31. mai 2019 03:43

Deichmanske bibliotek, filial Oppsal, har gjennomført et viktig prosjekt: Pilotprosjektet skulle finne ut og få erfaring med hvordan man kan legge til rette for at eldre og personer med demens i større grad ønsker å bruke bydelens bibliotek på Oppsal.

Eldre er sårbare for ensomhet og isolasjon, og helsefremmende tiltak som bidrar til sosial kontakt, god fysisk og psykisk helse er viktig. I denne sammenhengen kan bibliotekene ha en sentral oppgave. Biblioteket er en møteplass som stimulerer til aktivitet, deltakelse og tilhørighet.

Pilotprosjektet alders- og demensvennlig bibliotek på Deichman Oppsal er del av utviklingen av Oslo som aldersvennlig by og på linje med nasjonale strategier.

Etter det jeg vet, er det første gang helse- og omsorgssektoren sammen med biblioteksektoren har prøvd ut et konsept der eldre og personer med demens har medvirket i fysisk tilrettelegging, aktiviteter og utøvelsen av tjenestene.

Les sluttrapporten fra prosjektet. Her er mye av overføringsverdi for biblioteker over det ganske land.

Hverdagsrehabilitering – et godt tilbud som øker kraftig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 06. april 2019 03:15

Av og til kan man lese seg blind på statistikk, og ikke se at tjenestetilbudet faktisk endrer seg til det bedre.

I Oslo har vi over noe tid redusert gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand/hjemmehjelp pr. mottaker, men samtidig er det en økning i gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie pr. mottaker. Dette avspeiler blant annet at hjemmetjenestens brukere er sykere enn før. Reduksjonen i andelen som mottar hjemmehjelp er en utvikling i hele landet. Hjemmetjenestene fokuserer nå mer på rehabiliteringstjenester til hjemmeboende, og de eldre får hjelp til å mestre flere oppgaver selv.

Hverdagsrehabilitering er et tilbud som hjelper hjemmeboende til å klare aktiviteter i egen hverdag. Tilbudet inneholder intensiv hverdagstrening og tilrettelegging og støtte til mestring av daglige aktiviteter i brukers hjem eller nærmiljø og har til hensikt å utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon av funksjoner og evner. Ved å tilby intensive funksjonsforbedrende tiltak i en begrenset tidsperiode vil behovet for hjelp kunne reduseres i kortere eller lengre tid fremover. Hverdagsrehabilitering er et samarbeid mellom den hjemmeboende og et tverrfaglig team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrener med mål om å skape bedre livskvalitet ved opplevelse av mestring og selvstendighet i hverdagen, og å kunne delta sosialt.

Hverdagsrehabilitering kommer i tillegg til et omfattende rehabiliteringstilbud i kommunen.  Hverdagsrehabilitering inngår ikke i praktisk bistand eller helsetjenester i hjemmet, og avspeiles derfor ikke i statistikken for hjemmetjenestene.

Hverdagsrehabilitering har en betydelig økning i Oslo de siste årene:

Antall mottagere

2015      2101

2016      2810

2017      3366

Antall utførte timer

2015      31185

2016      43583

2017      53902

Gjennomsnittlig antall utførte vedtakstimer pr. mottaker

2015      14,8

2016      15,5

2017      16,0

Men rett skal være rett: Oslo har over veldig mange år hatt en underdekning sammenlignet med landet for øvrig når det gjelder hjemmetjenester. De 500 økte stillinger det rødgrønne flertallet i Oslo har investert i hjemmetjenestene i denne bystyreperioden kommer derfor godt med. Og det trengs fortsatt både å styrke hjemmetjenestene og hverdagsrehabiliteringen.

Politikervedtatte normer kan gi faglig sett dårligere helse- og sosialtjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 28. mars 2019 04:21

I bystyret i går behandlet vi et forslag om garanti om fire timer hjemmehjelp i måneden. Jeg sa blant annet dette:

"Jeg tror at politikervedtatte normer ofte kan gi faglig sett dårligere helse- og sosialtjenester. I stedet for å benytte sitt faglige skjønn slår faglige beslutningstakere opp i politikeranbefalinger. Normer f.eks. for sosialhjelp kan lett brukt alt for slavisk som erstatning for de individuelle faglige vurderinger.

Er det noe som kjennetegner sykelighet er at helsetilstanden varierer. Den kan være svært forskjellig gjennom dagen, og fra dag til dag. Det går opp og ned. Type hjelpebehov og volum kan være annerledes i dag enn i morgen, og motsatt.

Fleksibilitet gir de beste tjenester. At ressurser kan flyttes, avhengig av hjelpebehov. Derfor er det å gi hjelpeteamet nærmest mulig brukeren størst mulig fleksibilitet på ressursbruk så ufattelig viktig. Det er bare på den måte vi best kan få en hjelpetjeneste hvor folk er garantert å få tilstrekkelig helsehjelp når behovet er der.

Derfor avviklet vi stoppeklokkene. Derfor reduserer vi unødvendige byråkratiske ordninger. Da gir vi reell myndighet til dem står nærmest brukerne framfor skjematiske normer og regelverk. Det er tillitsbasert ledelse."

Les hele innlegget under "les mer."