Valgfrihet: Førstevalget er å få tilstrekkelig hjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 06. mars 2014 03:57

Det er undergravende for folks tillit til offentlig forvaltning når det blir for stor avstand mellom de forventninger politikerne skaper i det offentlige rom, og den virkelighet innbyggerne selv ser i sitt møte med tjenesteapparatet.  Det er fortvilte sykepleiere og omsorgsarbeidere som da må ta støyten i sitt møte med de hjelpetrengende.

Vi bruker honnørord som valgfrihet. Folks absolutte førstevalg er å få tilstrekkelig hjelp, når de trenger den. Mange i denne byen er utrygg for framtida, og på hvorvidt storsamfunnet – kommunen eller stat– vil stille opp i tilstrekkelig grad dersom de på et tidspunkt kommer til å bli avhengig av hjelp. Det at så mange etter hvert kjøper private helseforsikringer er et uttrykk for en grunnleggende tvil på om det solidariske spleiselaget vil være godt nok.

Så bør jo eldrebyråden ha såpass god kontakt med tjenesteapparatet til å vite følgende: Som en konsekvens av bystyreflertallets budsjettkutt overfor bydelene gjennomgår for tida bydelenes  bestillerkontor alle vedtak, for å kutte i vedtakene. For konsekvensen av at bydelene får mindre penger er naturligvis at hjelpen må smøres tynnere utover.  Det betyr at byens hjelpetrengende ikke får innfridd sin helt grunnleggende valgfrihet: tilstrekkelig hjelp, sa jeg blant annet da bystyret i går drøftet valgfrihet i hjemmetjenestene.

Sykepleierforbundstillitsvalgt på Kantarellen: Skuffet over eldrebyråden

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 14. februar 2014 04:24

Sykepleierforbundets lokale tillitsvalgte på Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter, Signe Helen Nyborg, sendte fram en alvorlig bekymringsmelding på at kognitivt friske eldre plasseres på demensavdeling. Nå foreligger byrådens svar, og de ansatte er skuffet:                                                                                                                                   

"Vi har ventet i spenning på byråd Aud Kvalbeins svar på hva hun mener om situasjonen vi har fått på vårt sykehjem. Der er åtte plasser på en demensavdeling er gjort om til somatiske plasser. Vi ble skuffet over svaret.

Aud Kvalbein har vært på besøk i «demenslandsbyen» De Hogeweyk i Weesp, Nederland. Jeg hadde håpet at hun etter besøket var mer opptatt av å ta vare på demensavdelingene og ikke legge opp til den blandingen av pasientgrupper som det vil bli på demensavdelingen ved Kantarellen nå.  Hun sier selv i pressemeldingen «Oslo går nye veier innen demensomsorgen»  fra 6.02.14 at grunntanken innenfor demensomsorgen må være : «... at beboeren skal være i sentrum og ha et godt liv. Folk er på sykehjem fordi de trenger pleie. Men når pleien er på plass må man se at livet er mer enn bare pleie.»  Reduksjon av antall demensplasser er heller ikke i henhold til Demensplanen 2015 som sier at det må bygges ut flere skjermete enheter," skriver tillitsvalgt Signe Helen Nyborg blant annet.

Les byråd Aud Kvalbeins svar på linken, og den tillitsvalgtes kommentar nedenfor.

Sykehjem:Terskelen for å få plass er for høy

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 09. februar 2014 04:21

"Terskelen for i dag å få tildelt sykehjemsplass er for høy. Men dette er jo ikke fordi vi mangler plasser, men fordi bydelene ikke har tilstrekkelige budsjettmidler til å betale for disse plassene.

Flere bydeler har startet det nye år med å bruke betydelig flere sykehjemsplasser enn det bystyreflertallet har gitt dem penger til, og bydelenes bestillerkontorer kommer de nærmeste måneder til å ha et beinhardt press på seg til å få ned bruken av sykehjemsplasser,"

sa jeg blant annet da bystyret denne uka behandlet Sykehjemsbehovplanens rullering for perioden 2014-2024.

Les innlegget nedenfor.

Lindebergsakene: Unnskyldning til de som urettmessig rammes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert onsdag 05. februar 2014 15:54

- Helt grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper er at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Og i alle fall: når politi og helsetilsyn henlegger en sak er saken nullstilt. Da kan ikke kommunen allikevel ilegge vedkommende en straffesanksjon ved fortsatt å utestenge ham fra sin arbeidsplass.

- Det er ledere, på alle nivåer, som har ansvaret, og som rettmessig må ta dette.

Og kanskje det viktigste er: Også i framtida vil det helt sikkert skje feil overfor ansatte, pårørende eller brukere av kommunale tjenester. Derfor, når det gjelder både administrative og politiske ledere: Vær ydmyk, innrøm feil og vær raus nok til å beklage og be om unnskyldning overfor dem som urettmessig rammes.

Dette var 3 av mine oppsummeringer av hva vi kan lære av de såkalte Lindeberg-sakene da bystyret behandlet Kommunerevisjonens rapport.

Les hele innlegget nedenfor.

Hjemmetjenesten: Byrådet mener dagens brukerinnflytelse er god nok

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 28. januar 2014 04:08

I fjor kom KS med en FOU-rapport om "Friere brukervalg i hjemmetjenestene." Hovedkonklusjoen der var at kontinuitet og fleksibilitet i tjenesteytingen er det viktigste for brukerne. De legger mest vekt på å ha færrest mulige hjelpere, at hjelpen kommer til faste tidspunkter og tilpasses deres ønsker og dagsform. De er også positive til å kunne velge leverandør, men dette rangeres lavere."

Bystyret ga Byrådet følgende oppdrag: "Byrådet bes legge frem en sak om å gi brukerne av hjemmesykepleie og praktisk bistand reell valgfrihet. Med det menes større fleksibilitet i utførelsen av tjenesten, som for eksempel å kunne velge både person og tidspunkt for når tjenesten utføres."

I morgen fremmer Byrådet saken for bystyret. Jeg synes det er en altfor defensiv sak, som ikke endrer en tøddel på hvordan hjemmetjenesten i dag jobber, eller som gir hjemmetjenestens brukere større innflytelse på innholdet og utførelsen av tjenestetilbudet. Men jeg tar veldig gjerne i mot innspill til bystyrets behandling. Hva tenker du? Hva ønsker du av endringer?

Flytting mellom bydeler: Hjelpetrengende må sikres kontinuitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 16. januar 2014 04:12

Flytting kan være krevende nok for en enslig 87 år gammel dame. Nye omgivelser, nye naboer og mange av dagliglivets trivaliteter blir annerledes. Mange - selv i en slik alder - kan bo i egen bolig og stort sett selv klare seg selv, forutsatt at de får noe bistand fra det offentlige hjelpeapparat, som hjemmehjelp eller hjemmesykepleie.   Hjelpetrengende, ja det gjelder vel egentlig oss alle, ønsker stabilitet og forutsigbarhet, og det kommunale tjensteapparatet kan bidra til at en slik flytteprosess blir mest mulig smidig. Man bør ikke leve i total uvitenhet og utrygghet, ut fra utsagnet: Du vet hva du har. men ikke hva du får.

En datter har over flere måneder strevd med å få til en forutsigbar flytteprosess for sin 87 år gamle mor, og vedtak om hjemmetjenester i tilflyttingsbydelen. Hun skriver til meg: "Jeg var i møte med søknadskontoret bydel xxx  fredag 10. januar. De hevdet svært bestemt følgende: Når du flytter fra en bydel, avsluttes alle vedtak du har om helse- og omsorgstjenester. Tilflytterbydel må så gjøre nye vurderinger og fatte nye vedtak (med ukjent tidsfrist). Er det slik politikerne har bestemt at det skal være?"

Jeg håper virkelig at dette ikke praktiseres slik. Hjelpebehov vil jo normalt ikke endres ved at man flytter til en annen adresse her i byen. Et vedtak om helse- og omsorgstjenester kan derfor ikke automatisk opphøre ved flytting, men måtte gjelde inntil tilflyttingsbydel har gjennomgått hjelpebehovet. En slik gjennomgang kan være naturlig å foreta ved flytting, eller uansett: når vedtaksperioden går ut. Men det overordnede må være: Den hjelpetrengende må sikres kontinuitet.

Jeg tar saken opp med Byrådet.

Sykehjem: For mange beboere under 50 år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 06. januar 2014 04:17

Jeg fikk forleden denne henvendelse: "Min gode venninne xx er nå på Sunnaas etter en mislykket hjernesvulstoperasjon. Hennes opphold der avsluttes ved mnd skiftet feb/mars og hun er da forespeilet sykehjemsplass i egen bydel. Informasjon om annet tilbud kan ikke Sunnaas gi. X er bare 41 år. Hun er dessverre blitt hundre prosent pleietrengende etter operasjonen; lam, blind og betydelig psykisk funksjonshemmet.

Det er uverdig at hun skal måtte bo på sykehjem. Familien ønsker sterkt et tilbud for henne der det bor yngre mennesker. Hun har mann og to små barn på x og x år. Ikke minst for barna er det viktig at hun får en verdig omsorg. Jeg leser på din blogg at bystyret har vedtatt at ingen under 50 år skal måtte bo på sykehjem. Har du noen tips til hvordan man går frem for å finne et alternativt omsorgstilbud for henne? Vi kjenner jo ingen i tilsvarende situasjon og er i villrede om hvordan vi skal gå frem."

Om mitt svar ble:

"Ja, det ER riktig at det både er en nasjonal og lokalt kommunal målsetting at ingen under 50 år skal måtte bo på eldreinstitusjoner mot sin vilje.Allikevel ser vi at dette skjer.

Sist jeg tok dette opp med Byrådet svarte de (16.8.2013): "Sykehjemsetaten opplyser at det per 13.august var det 35 pasienter under 50 år på kommunens alders- og sykehjemsavdelinger. I dette tallet er inkludert de sykehjemsplassene som kommunenhar på utenbys sykehjem. Vi kjenner ikke tilhvor mange av disse som ønsker en annen boform.

Fylkesmannen foretok våren 2013 en kartlegging av personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne i sykehjem og aldershjem pr 31.12.2012.Denne kartleggingen viser at det i Oslo på registreringstidspunktet var 45 personer under 50 år som bodde i denne type institusjoner, to av disse ønsket en annen boform."

Jeg tenker jo at med så mange som mellom 35 og 45 personer under 50 år bosatt på sykehjem så bør det være mulig å etablere et særskilt tilbud for denne gruppen, selv om mange av disse trolig har veldig forskjellig hjelpebehov og kanskje ikke er så mye mer felles enn nettopp alder: under 50 år. Men så langt jeg kjenner til er det pr. i dag ikke noe slikt på plass. Det beste er nok at dere går i dialog med bostedsbydel, og er veldig tydelig på at dere ønsker et annet tilbud enn ordinær sykehjemsavdeling. Orienter meg gjerne om hvordan dette går, slik jeg evt kan vurdere å ta opp dette ad politisk vei."

Bydelsutvalg Østensjø: Bra sykehjemsengasjement, men ikke egen nemnd

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 28. desember 2013 03:20

Bydelsutvalget i bydel Østensjø ønsket å opprette en uavhengig sykehjemsnemnd, som blant annet skulle uttale seg om en søkers behov for sykehjemsplass på anmodning fra søker. Men et enstemmig bystyre sa nei til dette.

All ære til de folkevalgte i bydel Østensjø som har et genuint engasjement for de av bydelens innbyggere som har behov for sykehjemsplass eller hjemmetjenester. Jeg skjønner godt at de folkevalgte i bydelen er fortvilet, og ser behovet for tettere å følge hvordan den reelle situasjon er for bydelens eldre. Det er bra, for jeg er nok dessverre i tvil om bydel Østensjø – på linje med de fleste andre bydeler – nå har en eldreomsorg som tilfredsstiller lovens krav. Terskelen for å få sykehjemsplass er uforsvarlig høy, og bydelenes bestillerkontor er fortvilet for mange av avslagene. Men de har bare ikke penger. De ressurssterke, som klager til Fylkesmannen, får ofte medhold.

Den eldre i bydel Østensjø som får avslag på sykehjemsplass skal raskest mulig få behandlet sin klage hos Fylkesmannen. Det er viktig å understreke at det må være en faglig - og ikke en politisk vurdering - hvem som skal ha sykehjemsplass, innenfor de overordnede retningslinjer bydelsutvalget – og bystyret – setter. Og selvsagt: ut fra de gitte budsjettrammer. Vi kan ikke havne ut i en situasjon hvor de eldre eller deles pårørende i de konkrete saker får et signal fra bydelspolitikerne og et annet – reelt – vedtak fra bydelens fagfolk. Men engasjementet fra bydelsutvalget er kjempebra.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer".

Villa Enerhaugen: Demenspasienter flyttes til billigere sykehjemsplasser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 27. desember 2013 04:32

Villa Enerhaugen har siden 2003 hatt et eget tilbud til yngre personer med demens. Ideologien til avdelingen har vært minst mulig medisiner, best mulig livskvalitet, og høyest mulig funksjonsnivå innenfor den enkeltes muligheter og begrensninger. De ønsker at pasientene og ansatte skal være mer samarbeidspartnere enn forholdet pasient – hjelper. De er opptatt av at pasienten ikke bare skal leve. De skal oppleve!

Men nå opplever flere beboere med demens, som har bodd på Villa Enerhaugen, at de blir flyttet til sykehjem på lavere omsorgsnivå, og uten den spesialkompetanse Villa Enerhaugen har. Som en av de berørte skriver til meg:

"Min kone BL er en yngre person med demens, alzheimer, og hun har vært på Villa Enerhaugen siden april 2010. Vi forstod det slik at de som kommer inn på Villa Enerhaugen skulle bli på denne institusjonen livet ut. Men nå i det siste året er flere pasienter blitt flyttet fra Villa Enerhaugen til andre sykehjem med begrunnelsen «Kan ikke lengre nyttiggjøre seg tilbudet» og hun er nå på en vanlig plass på x sykehjem, med langt dårligere bemanning og kompetanse med den følge at hun nå blir understimulert, og hun kommer heller ikke ut på tur som før.

Flere av de pårørende som opplever dette er opprørt over at dette skjer og stiller spørsmål ved om det er riktig fremgangsmåte."

De mener det er økonomiske, og ikke faglige grunner, som gjør at bydelene flytter pasienter fra Villa Enerhaugen. Dette fordi disse spesialplassene er dyrere enn ordinære sykehjemsplasser.

Hva er andres erfaringer og synspunkter om dette?

Byrådet skjerper inn saksbehandlingstid for søknad om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 23. desember 2013 04:33

For kort siden fant jeg grunn til å stille dette spørsmålet til Byrådet:

"I "Retningslinjer for behandling av søknader om helse- og omsorgstjenester i Oslo kommune, av 2. februar 2012 heter det blant annet: "Oslo kommune har egne krav til saksbehandlingstid. For henvendelser og søknader som ikke kan behandles innen 14 dager, skal det sendes foreløpig svar med orientering om saksbehandlingstid."

Henvendelser jeg får, særlig knyttet til søknader om sykehjemsplass og hjemmetjenester, tyder på at altfor mange opplever at dette ikke følges. Ut fra Byrådets oversikt på saksområdet: Er det behov for tiltak?"

Byrådet reagerte kjapt, og sendte rundskriv til bydelene hvor fristene ble skjerpet inn. Overfor bystyret svarte byråden blant annet: "Jeg er opptatt av at bydelene skal følge Oslo kommune egne krav til saksbehandlingstid ogretningslinjene er nå sendt på nytt til bydelene som en presisering om kommunes krav til saksbehandlingstid og foreløpig svar. Jeg følger utviklingen i bydelenes saksbehandlingstid og vurderer fortløpende om det er behov for å iverksette flere tiltak."