Eldreomsorg

Sykehjemsplasser: Færre korttids- og rehabiliteringsplasser

Sykehjemsplasser: Færre korttids- og rehabiliteringsplasser

I Byrådets siste tertialrapport kan vi lese at prognosen for 2013 er at måltall for andel korttidsplasser i sykehjem vil bli 5 % dårligere enn måltallet på 15 %, og dermed også dårligere enn resultatet for i fjor. Den forteller også at måltallet for andel rehabiliteringsplasser i sykehjem blir dårligere enn planlagt, og på samme nivå som i fjor.

Tilstrekkelig med korttids- og rehabiliteringsplasser er en helt sentral forutsetning for å lykkes med samhandlingsreformen. Byrådet har i annen sammenheng understreket at antall utskrivninger fra sykehusene til bydel ligger betydelig over plantallene. Dette setter selvsagt bydelene overfor store utfordringer. Ikke har bydelene budsjettmessig dekning for å takle dette, men vel så viktig er at dette stiller bydelene overfor store prioriteringsvanskeligheter. Resultatet kan lett bli at Bestillerkontoret må praktisere en svært høy terskel for å få sykehjemsplass.

Jeg synes dette er at alvorlig varsku, og tok dette opp i debatten i siste bystyremøte.

Sykehjem: Utfordrende, og uheldig, med kognitiv friske pasienter som bor sammen med utagerende og sterkt demente pasienter

Sykehjem: Utfordrende, og uheldig, med kognitiv friske pasienter som bor sammen med utagerende og sterkt demente pasienter

Det heter så riktig i Verdighetsgarantien at alle pasienter har krav på "en riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand", men kan vi da blande sterkt demente og kognitivt friske pasienter på samme sykehjemsavdeling? Selvfølgelig ikke. Løsningen har vært egne, skjermede, avdelinger. Skjermet enhet på Kantarellen Bo- og rehabiliteringssenter har inntil i høst bestått av 32 plasser fordelt på 4 grupper. Disse 4 gruppene deler felles oppholdsrom og utearealer, men fra og med i høst ble det bestemt at 8 plasser skulle gjøres om til somatiske plasser, begrunnet i at bydelene - naturligvis på grunn av svekket økonomi - ikke etterspør plassene.

Lokal tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Signe Helen Nyborg, kommer nå med en alvorlig bekymringsmelding på at kognitivt friske eldre plasseres på demensavdeling: "Pasientene på vår avdeling er plassert på denne avdelingen på grunn av sin utfordrende og alvorlige APDS (atferd og psykiatriske symptomer ved demens). Vi vet at mange kognitivt klare pasienter må bo sammen med personer med demens på sykehjem, men dette er på somatiske avdelinger der APDS-problematikken ikke er så synlig. Vi har allerede fått inn kognitivt klare pasienter som ytrer mishag ved å være plassert her. De opplever at de ikke får være i fred på rommene sine.

Brukerundersøkelsen fra Kantarellen  2013 viser også at kognitivt friske pasienter klager på å bo på avdeling med urolige og utagerende personer med demens. De klager på at de ikke får være i fred på rommene sine og føler seg utrygge og redde. Måltidene oppleves også som urolige fordi personer med demens forstyrrer og har utfordrende atferd. De opplever det som uverdig å blande kognitivt friske pasienter med pasienter med demens. Disse opplevelsene bryter med «Forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten.» som sier at alle har en rett til ro og skjermet privatliv, ro til å spise og trygge og rolige omgivelser," skriver Sykepleierforbundets tillitsvalgte Signe Helen Nyborg.

Les hele bekymringsmeldingen under "les mer". Selv tok jeg saken opp i et innlegg i en debatt om demensomsorg i Oslo bystyre i går kveld.

Hjemmetjenester: Oppsplitting og sentralisering av tiltakskjeden?

Hjemmetjenester: Oppsplitting og sentralisering av tiltakskjededen?

"Bystyret ber byrådet utrede og vurdere å omorganisere den kommunale hjemmetjenesten i et byomfattende kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle aktørene". Dette vedtok bystyret onsdag kveld.

Bystyreflertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, synes dette er såpass interessant at de vil bruke ressurser på utredning. Jeg skal la det disse partiers ideologiske korstog for anbud og konkurranse ligge. For meg er to perspektiver viktigst:

Lokalt selvstyre: Oslo Venstre mener at ”med større bydeler blir det enda viktigere enn før å styrke det lokale selvstyret og øke det folkevalgte ansvaret for lokalmiljøet," men i praksis har bystyreflertallet - med Venstre i spissen - gjort det motsatte: Bydelene er fratatt ansvaret for sykehjemsdrift og nå lukter partiet også på å sentralisere resten av eldreomsorgen. Retningen er klar: Bydelene blir til slutt sittende igjen som rene innkjøpsskontorer, og til det trenger man naturligvis ikke noe lokalt folkevalgt nivå.

Helhetlig omsorg: De beste tjenester gis der tjenestene besluttes, organiseres og ytes nærmest mulig den hjelpetrengende. Vi må ha sammenhengende og helhetlige tjenester. Målet må være å legge til rette for at de som ønsker det kan bli boende lengst mulig i eget hjem , og gjerne en omsorgsbolig. De fleste av hjemmetjenestens brukere trenger også andre tjenester bydelene i dag har ansvar for: som trygghetsalarm, fysioterapi, ergoterapi, rehabilitering, avlastningstiltak, lege-/helsetjenester, økonomiske støtteordninger, dagsentre, eldresentere og TT/Transporttjenester. Dette er en sammenhengende tiltakskjede. Dersom hjemmetjenestens ansatte ikke lenger skal være ansatt i bydelene, svekkes bydelenes muligheter til å gi fleksible og gode hjelpetjenester.

Sykehjemsetaten: Institusjonslederne mangler nødvendige fullmakter

Sykehjemsetaten: Institusjonslederne mangler nødvendige fullmakter

Mange oss har sett det lenge, og utfordret Byrådet, uten at Byrådet har vært villig til å gjøre noe med det. Men nå bekreftes dette også av en ekstern gjennomgang fra konsulentfirmaet Deloitte: Sykehjemsetatens institusjonsledere har ikke tilstrekkelig myndighet i forhold til det ansvaret de sitter med. Som det heter i rapporten:

"Gjennom intervjuene synliggjøres spenninger mellom den overordnede styringen av Sykehjemsetaten og resultatansvaret ved det enkelte sykehjem. Fra etatsledelsens side vektlegges behovet for økonomisk styring, lik praksis og korrekt saksgang. Fra institusjonssjefenes side vektlegges samsvaret mellom ansvar og myndighet. Institusjonssjefene opplever at de sitter med ansvaret, men ikke har myndighet til å fatte avgjørelser i saker som griper direkte inn i deres drift." Og Deloitte er enig i at sånn bør det ikke være:

"Vår vurdering er at Sykehjemsetatens ledelsesprinsipp, og ikke variasjonen i kompetanse blant institusjonssjefer/avdelingsledere, bør være avgjørende i spørsmålet om hvilket ansvar som skal ligge på institusjonsnivå på personal- og arbeidsgiverområdet. Dersom institusjonssjefene ikke har tilfredsstillende kompetanse på enkelte områder, bør dette kompenseres for på andre måter enn å begrense deres fullmakter. I dette har institusjonssjefer/avdelingsledere et selvstendig ansvar for å tilegne seg/få tilgang til den kompetansen de mangler. Vår samlede vurdering er at økt merkantil kapasitet rundt institusjonssjefene kan være den løsningen som har størst effekt på deres mulighet til å ivareta sitt lederansvar og tilegne seg/få tilgang til den kompetansen de mangler."

Jeg vil på ny ta saken opp med Byrådet, og utfordre dem på om de nå vil sette inn de nødvendige endringstiltak. Men, som dere ser: Byråden mener p.t. ingen verdens ting.

Dagsenterbrukere ved Vålerenga Bo- og Senter er urolige

Dagsenterbrukere ved Vålerenga Bo- og Senter er urolig

Bydel Gamle Oslo sier opp dagsenterplasser ved Vålerenga Bo- og Servicesenter, og ønsker i stedet å etablere plasser i egen regi på Valle. Brukerne er bekymret:

"Dersom brukerne av Vålerengen selv hadde kunnet bestemme, ville de enstemmig ha valgt Vålerengen Bo- og Servicesenter. De legger vekt på at Dagsenteret oppleves trygt, veldrevet og godt. Mange sier at tanken på en dobbelt så stor gruppe, slik det vil bli på Valle, gjør dem engstelige. Store grupper er vanskelige å forholde seg til, både for dem som hører dårlig, og de som strever mentalt. De sier også at de kommer til å savne det gode kulturtilbudet sykehjemmet har. Vålerengen Bo- og servicesenter har ansatt egen kulturleder," skriver lederen av brukerrådet ved bo- og servicesenteret.

De framhever også: "Vålerengen dagsenter er tilknyttet sykehjemmet. Vi mener dette er svært viktig for brukerne av senteret. Gjennomsnittsalderen er høy, nærmere 85 år, flere er over 90 år. Mange av brukerne har dårlig helse og er avhengig av mye hjelp for å fortsette å bo hjemme. Tre til fire stykker har til enhver tid avtale om rullerende opphold på korttidsavdelingen. De fortsetter da å benytte dagsenteret i den tiden de er innlagt. Dette gir trygghet og kontinuitet. Vålerengen Bo- og servicesenter har egen lege, fysioterapeut, kantine, frisør, fotpleier, prest, mulighet for bruker til å kjøpe mat med hjem, eget vaskeri, mulighet for å dusje, samt at dagsenteret benytter sykepleietjenester fra korttidsavdelingen. Dette innebærer at tilbudet på Vålerengen har en faglig tyngde som Valle ikke kan tilby."

Dette er kloke synspunkter, og jeg er helt sikker på at bydel Gamle Oslo og bydelsutvalget er helt enig i dette. Men bystyreflertallet er ikke ikke villig til å gi bydelene tilstrekkelig budsjettmidler til å opprettholde kvalitativt gode tilbud som dette. Bare for neste år mener Byrådet bydelene skal driftes for 170 millioner mindre enn i år. Men hundrevis av millioner til å forberede og markedsføre en OL-søknad har de råd til, og da må det jo kuttes andre steder.

Les hele henvendelsen nedenfor.

Penger skal følge pasienten: Går vi mot klassedelte sykehjem?

Penger skal følge pasienten: Går vi mot klassedelte sykehjem?

"Jeg tror at vi om få år vil se klassedelte sykehjem slik vi kjenner fra mange andre land.

Når en person har fått innvilget plass på et sykehjem, betaler kommunen et årlig grunnbeløp pr. pasient i sykehjem. De som har råd, får med seg dette beløpet når de kjøper seg plass på et sykehjem som tilbyr tilleggstjenester, dvs. bedre kvalitet på tjenestene. (Pengene følger pasientene).

De som ikke har råd, får plass på de sykehjem som tilbyr den kvalitet grunnbeløpet kan kjøpe. Over tid kan det bli betydelige forskjeller i kvaliteten på tilbudet i ”privatfinansierte sykehjem”og tilbudet i de sykehjem som bare er ”offentlig” finansiert.," sa Knut Elgsaas  fra Pensjonistforbundet i Oslo blant annet da han forleden innledet på et debattmøte i Norsk Sykepleierforbund om temaet "Innhold og kvalitet i sykehjemmene."

Les hele innledningen nedenfor.

Sykehjem: Norsk-kunnskaper viktig

Sykehjem: Norsk-kunnskaper viktig

Kommunikasjon og språk er særs viktig på arbeidsplasser som sykehjem og barnehager.

Midtåsen sykehjem har kanskje i den sammenheng valgt nye veier. Ta en titt på vedlagte avtale som Midtåsen sykehjem har inngått med en av sine ansatte. Er dette et godt tilbud til den ansatte, eller er det en helt urimelig avtale?

Hva mener du?

Sykehjem: Urimelig med full pris, ved dobbeltrom

Urimelig med full pris, ved dobbeltrom

Det er 14 år siden et enstemmig bystyre vedtok målet om enerom til alle sykehjemsbeboere som ønsket det. Men det har blitt med de vakre ord. Ingen valgløfter har vel blitt resirkulert så mange ganger i Oslo-valgkampene uten at det har blitt fulgt opp med reell gjennomføringsvilje.

Selvsagt er det helt urimelig å kreve full betaling av eldre sykehjemsbeboere som mot sin vilje må dele dobbeltrom med helt fremmede. Bystyret har gitt byrådet pålegg i så henseende. Så da burde jo da pina dø det sittende byrådet tatt konsekvensen av dette ved snarest mulig å etablert et eget prisnivå for dobbeltrom, og gjerne halv pris - slik Høyre med så store bokstaver snakket om i media.

Byens eldre på sykehjem har de siste par år - mot bystyrets ønske - betalt for høy pris der de er blitt henvist til dobbeltrom mot sin vilje. Byrådet har neglisjert bystyrets pålegg.

Les mitt bystyreinnlegg under Les mer.

Bystyret anbefaler forvaltningsrevisjon av Kvalitetslosen

Bystyret anbefaler forvaltningsrevisjon av Kvalitetslosen

På initiativ fra meg, og med et fellesforslag fra Tone Tellevik Dahl (Ap), Carl I Hagen (Fr.P) og meg selv, vedtok et enstemmig bystyre i går:

"Kontrollutvalget bes vurdere å foreta en forvaltningsrevisjon av pleie- og omsorgstjenestens bruk av Kvalitetslosen."

Som jeg sa i debatten:

"Kvalitetslosen er trolig et av det viktigste kvalitetsverktøy i kommune-Norge, og Oslosykehjemmene, for kvalitetssikring og kvalitetsforbedring, forutsatt at det fungerer.

Byråd Kvalbein har, på spørsmål fra meg, sendt fram et notat om Kvalitetslosen 6. september. Hun beskriver der teorien, men synes ikke å se noen problemer. Jeg vet lederen av Sykepleierforbundet i Oslo hadde en bekymringssamtale med byråden om dette i vinter. Sykepleierforbundets leder var veldig tydelig på at Kvalitetslosen ikke fungerer etter forutsetningene. Avvik meldes ikke inn, og innmeldte avvik lukkes, uten at noe blir gjort med innmeldte problemer."

Ut fra denne situasjon er jeg svært fornøyd med at Kommunerevisjonen nå vil se på bruken av Kvalitetslosen. Les mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Smarttelefoner til Oslos hjemmetjenester: Snubler i starten

Smarttelefoner til Oslos hjemmetjenester: Snubler i starten

I januar tok jeg opp med Byrådet de betydelige driftsproblemene bydelenes hjemmetjenester har med bruk av PDA-er. Nå skrotes etterhvert PDA-ene.

Jeg håper jo da at Byrådet legger til grunn sitt notat til bystyret fra januar i år: "Gjeldende rammeavtale for kjøp av håndterminaler utløper sommeren 2013. Vi har startet forberedelsene til en ny konkurranse og erfaringer fra bruk av dagens terminaler vil bli benyttet inn i den nye konkurranse. Vi vil her bl.a. legge opp til en langt mer omfattende utprøving av de terminalene som tilbys. Vi vil videre — så langt det er mulig — samle flere leveranser i en avtale, slik at leverandørenes mulighet til å peke på hverandre som ansvarlig for feil, blir redusert.

Vi har også inngått et samarbeid med vår pleie- og omsorgssystemleverandor om utvikling av en ny versjon av den programvaren som benyttes på terminalene med sikte på å redusere ulempen ved bortfall av mobildekning og med sikte på å utvike et mer moderne brukergrensesnitt der man drar nytte av den kraftige utviklingen som har vært på håndterminal- / smarttelefon- /nettbrettområdet de seneste årene."

Men så snubler allikevel kommunen på startstreken: Fagsystemet Gerica begrenser konkurransen betydelig. Leverandør Tieto har utviklet en tilhørende mobil-app, men bare til smarttelefoner som bruker Microsofts mobile plattform: Windows Phone 8.  Og dermed er kommunen låst i sitt kjøp av nærmere 3.000 smarttelefoner. Smart? Neppe.

Kvalitetslosen: Etterlyser ansattes erfaringer

Kvalitetslosen: Etterlyser ansattes erfaringer

Tidsskriftet Sykepleien, tidsskriftet til Norsk Sykepleierforbund, skriver blant annet: "Ivar Johansen (SV) i Oslo bystyre mener kommunen har et avvikssystem som ikke fungerer. Nå ber han sykepleiere i hovedstaden om å komme med sine erfaringer med systemet.

Både Sykepleien og bystyremedlem Ivar Johansen (SV) i Oslo blir nektet innsyn i avviksmeldinger fra Lilleborg sykehjem for 2012. Det har fått Johansen til å tro at eldrebyråd Aud Kvalheim (KrF) har noe å skjule."

- Sykepleiere erfarer at det slett ikke skjer noe med avviksmeldinger, og mange har derfor nå like gjerne sluttet å varsle. Da har vi kommet i en særs alvorlig situasjon.

Les hele artikkelen i link nedenfor.