Eldreomsorg

Kvalitetssystem som svikter i eldreomsorgen: Har byråd Kvalbein behov for å skjule fakta?

Kvalitetssystem som svikter i eldreomsorgen: Har byråd Kvalbein behov for å skjule fakta?

Kvalitetslosen er trolig et av det viktigste kvalitetsverktøy i kommune-Norge, og Oslosykehjemmene, for kvalitetssikring og kvalitetsforbedring, forutsatt at det fungerer.

En sykepleier på Lilleborg sykehjem sto i vinter fram i NRK Dagsrevyen og fortalte at hun hadde sendt 40, tildels svært alvorlige, avviksmeldinger uten at noe skjedde. Eldrebyråd Aud Kvalbein sto fram i media og bedyret at alt var i sin skjønneste orden. Kanskje har hun rett, men da bør hun tørre at uttalelsene hennes blir etterprøvd. Norsk Sykepleierforbunds tidsskrift Sykepleien ba om å få innsyn i innsyn i alle avviksmeldinger som ble sendt fra Lilleborg sykehjem i 2012, men fikk avslag med henvisning til offentlighetslovens § 14, dvs at dokumentene er organinterne.

På min anmodning om innsyn som bystyrerepresentant gir byråden samme begrunnelse, men henviser også til at avviksmeldingene kan inneholde taushetsbelagt informasjon. Byrådens henvisning til offentlighetsloven er selvsagt helt irrelevant, for folkevalgte i Oslo kommune skal selvsagt ha et helt annet innsyn enn offentligheten forøvrig.

Jeg kommer selvsagt til å forfølge saken i bystyret, for når byråd Kvalbein så aktivt sloss for å hindre offentlighet og folkevalgte innsyn må det være fordi hun har noe å skjule. Og det bekymrer meg. Sykepleiere forteller meg nemlig at Kvalitetslosen ikke fungerer etter forutsetningene. De erfarer at det slett ikke skjer noe med avviksmeldinger, og at mange derfor nå like gjerne har sluttet å varsle. Da har vi kommet i en særs alvorlig situasjon.

Jeg tar gjerne i mot innspill om folks erfaringer med dette.

Bydelsmurer: 87-årig dame får ikke flytte nærmere familien

Bydelsmurer: 87-årig dame får ikke flytte nærmere familien

Bydelsgrensene fungerer i dag som høye murer, og som hindrer at hjelpetrengende - som alle oss andre - fritt kan flytte på tvers av bydelsgrenser. Bystyreflertallets - over tid - svært omfattende kutt i bydelenes budsjettrammer gjør at det er etablert et system der bydelene først og fremst "sørger for sine egne" og det betyr ikke nødvendigvis løsninger som er det beste for hjelpetrengende innbyggere.

En 87 år gammel dame ønsker å flytte fra sin omsorgsbolig i bydel Bjerke til en omsorgsbolig i bydel St. Hanshaugen. Hun ønsker å bo nær familien for å kunne ha bedre kontakt med sine barnebarn som går på videregående skole. Ønsket er gjensidig fra barnebarna og øvrig familie.

Men, nei det går ikke. Bydelen hun ønsker å flytte til prioriterer egne innbyggere, og der er det lang venteliste.  Og utrolig nok, skriver datteren: "For å løse dette har hennes bydel foreslått søknad om sykehjem. Ikke fordi de vurderer at hun har behov for det, men p.g.a. lokalisasjon og "fritt sykehjemsvalg". Men min mor ønsker ikke sykehjemsplass, hun mener hun ikke er syk nok. Denne vurderingen er høyt kompetente fagpersoner som har utredet min mor (OUS, Ullevål), enige i."

Jeg håper, og tror, det her er en del misforståelser hos alle parter, for vi kan da ikke ha det sånn? Men jeg vet fra andre henvendelser, særlig når det gjelder boliger til psykisk utviklingshemmede, at dette ikke er en unik situasjon bare i disse to bydelene.

Les mer nedenfor. Jeg tar nå saken opp med Byrådet.

Forskere: Lovfesting av rett til sykehjemsplass er et meningsløst forslag

Lovfesting av rett til sykehjemsplass: Et meningsløst forslag

"En utfordring er den politiske retorikken som i stor og ensidig grad fokuserer på sykehjem, uten at helheten i kommunenes tjenestetilbud vurderes. En drøfting som ensidig retter seg mot del-tjenester – eksempelvis sykehjem – blir tilslørende og stenger for innsikt og forståelse. Når det hevdes at rett til sykehjemsplass bør lovfestes, blir dette meningsløst sett på bakgrunn av hvordan mange kommuner har innrettet sine tjenester.

Skal utskriving fra sykehjem være forsvarlig og i samsvar med brukers ønsker, er forutsetningen at hjemmetjenestene kan stille med nødvendige tjenester både i omfang og kompetanse. Enkelt sagt er den onde sirkelen som enkelte kommuner har kommet inn i, at de knytter så mange ressurser til institusjonsomsorgen at de ikke har midler igjen til å bygge og utvikle hjemmetjenester som gjør det forsvarlig å skrive noen ut fra sykehjem. Den gode sirkelen er knyttet til kommuner som har en hjemmetjeneste som i omfang og kompetanse er tilstrekkelig til å ta imot brukere fra sykehjemmet på en forsvarlig måte og som slik skaper ledige sykehjemsplasser," skriver forskerne Lars Nygård og Ivar Brevik.

Forskerne understreker på en utmerket måte at det ensidige kjør vi har sett i Oslo bystyre fra Fr.P, Ap og Rødt, med en ensidig og voldsom satsing på sykehjemsplasser. kommer i motstrid til tydelige faglige råd.

Hva mener du?

Dagsenter for demente: De - tilsynelatende - små kuttene

Dagsenter for demente: De - tilsynelatende - små kuttene

Det er ofte de - tilsynelatende - små detaljer som betyr noe. Som gjør et dagsenter for demente til særs vellykket, fordi de ansatte er særs offensive i å hjelpe brukerne til å komme på dagsenteret. Felles for alle brukerne er at de har en eller annen form for hukommelsesvikt, og ofte ikke en gang husker at de i dag skal på dagsenter.

Undersøkelser viser at spesielt tilrettelagte dagtilbud er et godt tilbud for personer med demens, kan være en kostnadseffektiv måte å tilrettelegge tjenester på og gi hensiktsmessig avlastning for pårørende. Et dagsentertilbud til mennesker med demens har stort forebyggende betydning, og kan utsette innleggelse på institusjon med over 300 døgn.

Tone Wiik, aktivitør på dagsenteret ved Lindeberg Omsorgssenter er fortvilet:

"Nå er det slik at vi ikke skal være med å hente brukerne våre lenger. Nå skal sjåføren skal gjøre dette alene. Sjåføren kan umulig hente disse eldre alene. Skal han gå ut av bussen, gå opp i en blokk i 5.etg. for å hente en bruker, mens det sitter flere demente igjen i bussen? Skal han låse bussen når han forlater den? Skal han ringe brukerne mens han kjører bussen? Det er mange som trenger støtte og følge til/fra etasjen de bor i. Har sjåførene den rette kompetansen når en bruker (dement) vil hoppe av i en sving fordi han vil i butikken? Selv om han kanskje ikke har penger eller lommebok?

Våre sjåfører ønsker ikke å utføre denne jobben alene. De mener det er uforsvarlig."

Les Tone Wiiks fortvilte beskrivelse nedenfor - under "Les mer".

Oslosykehjemmene: Lav grunnbemanning i forhold til landet forøvrig

Oslosykehjemmene: Lav grunnbemanning i forhold til landet forøvrig

Altfor ofte er det kriseoppslag i media på sykehjemsbeboere som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Eksemplene er ofte hentet fra Oslo. Ansatte ved Oslosykehjemmene yter en formidabel innsats og kvalitativ god omsorg, ut fra de rammebetingelser som bystyreflertallet har gitt dem. Men som NOVA-forskerne Heidi Gautan og Anders Kvale Havig påpeker:

"En studie vi har gjennomført viser imidlertid at Oslo, som er den kommunen med lengst og bredest erfaring med konkurranseutsetting, er en av kommunene i Norge med lavest grunnbemanning og andel sykepleiere.

Når NHO trekker frem Oslo som et vellykket eksempel på konkurranseutsetting og bruker ord som effektivisering og økt produktivitet, er det derfor viktig å være klar over at dette primært skyldes at sykehjemmene i Oslo har lavere grunnbemanning og andel sykepleiere sammenlignet med resten av landet.

Forskning vi har utført om kostnadsstrukturer i sykehjem viser at det er vanskelig å kutte kostnader av betydning på andre området enn på lønn (bemanning og andel faglærte) og pensjon."

Når derfor de kommunale sykehjem i Oslo har lavere grunnbemanning enn landet forøvrig betyr det at de ansatte må springe mer, ideelt være tilstede flere steder samtidig, får mindre muligheter til å observere og mindre tid til å være sammen med beboerne. Da er faren for at ting glipper betydelig større. Så settes det naturligvis inn ekstrahjelpere, vikarer og sånt, men dette gir en omsorg med mindre stabilitet, mindre kontinuitet og dårligere kompetanse. God omsorg skapes først og fremst med tilstrekkelig personale, med god kompetanse.

De ansatte yter sitt, men bystyreflertallet har vært mer opptatt av skattelettelser enn tilstrekkelig omsorg for byens eldre.

Utestemme for de sykeste eldre!

Utestemme for de sykeste eldre!

"Det heldigvis mange svært dyktige og tilpasningsdyktige ansatte ved byens sykehjem. De har mye kjærlighet til sin arbeidsplass og til de eldre. De ønsker å gjøre en god jobb. De ønsker å kunne tilby de eldre gode og meningsfylte liv.

Det koster penger å drifte sykehjem og det koster mer penger å drifte GODE sykehjem. Spørsmålet er om vi er fornøyd med «forsvarlig» eller om vi skal kreve kvalitet. Kravet til forsvarlighet i loven er en minstestandard for forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Vi bør tilstrebe at sykehjemmene befinner seg godt over minstekravet, det er tross alt våre foreldre og besteforeldre vi snakker om. Det er ikke mangel på lover, forskrifter og verdihetsgarantier i eldreomsorgen. Men det er mangel på penger til å oppfylle alle de gode intensjonene som mangler.

Kravet om store økonomiske innsparinger for alle byens sykehjem er dessverre ikke forenelig med ønske om gode og forsvarlige helsetjenester," skriver Silje Naustvik, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo, blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Byrådet: Oslo har ikke aldershjemsplasser

Byrådet: Oslo har ikke aldershjemsplasser

Men kommunens fagetat sier noe annet.

Aftenposten har lørdag 10. august et stort oppslag om en 33-årig kvinne under overskriften "Oslos tilbud til nyoperert: En stol på et aldershjem." Byrådets svar til avisa er: "Oslo kommune har ingen unge på aldershjem eller sykehjem. Det er nemlig ikke noe som heter det lenger. Ergo er det heller ingen unge som bor der."

Men ta en titt på denne nettsiden fra kommunens fagetat, Sykehjemsetaten. Der markedsføres de samme aldershjemsplasser som Byrådet hevder ikke eksisterer.

Oslo kommunes politikk på dette området, vedtatt i bystyret er: "Funksjonshemmede under 50 år skal få alternative botilbud til aldersinstitusjoner/ sykehjem." Jeg tror Byrådet gjør klokt i å sette alle kluter til for å oppfylle dette enstemmige bystyrevedtaket.

Jeg har sendt fram spørsmål til Byrådet. (se nedenfor)

Rehabilitering: Pengene følger pasienten, eller pasienten følger pengene?

Rehabilitering: Pengene følger pasienten, eller pasienten følger pengene?

NRK Østlandssendingen følger i dag opp mitt bloggoppslag fra forrige uke

Aker rehabilitering er det nye utstillingsvinduet i Oslos eldreomsorg. Tiltaket med 23 plasser ble startet for et år siden med ekstra bemanning av fysioterapeuter og ergoterapeuter. Eldre som har vært på sykehus kan derfor få behandling både på dag- og kveldstid og i helgene, slik at de raskere skal bli friske nok til å kunne flytte hjem igjen. Halvparten av sengene ved den kommunale rehabiliteringsavdelingen på Aker sykehus står imidlertid tomme fordi bydelene ikke har råd til å bruke dem.

– Jeg syntes det er helt forkastelig at plassene står tomme. Det er et kjempebehov for rehabilitering. Når vi først har fått et fantastisk sted i Oslo ved Aker sykehus så syntes jeg det er synd at det skal stå ubrukt, sier pårørende Olav Nordgaard til NRK.

Min kommentar: Jeg er litt fasinert av Høyres uttrykk om at "pengene skal følge pasienten". Men i det Høyre-styrte Oslo er det motsatt: "Pasienten følger pengene." Pasientene plasseres i sykehjem der bydelen har investert sine midler ved forhåndsbestilling av plasser. Dette er ikke å sette mennesket i sentrum. Man må ta utgangspunkt i den hjelpetrengendes unike behov, og vurdere hva denne trenger. Trenger hun/han aktiv opptrening med fysio- og ergoterapi får man selvsagt det, helt uavhengig av bydelens forhåndsreservasjoner.

KS-prosjekt om friere brukervalg i hjemmetjenesten: Kontinuitet og fleksibilitet viktigere

KS-prosjekt om friere brukervalg i hjemmetjenesten: Kontinuitet og fleksibilitet viktigere

KS har gjennomført et forskningsprosjekt om "friere brukervalg i hjemmetjenesten". Og konklusjonene er helt entydige:

- Brukere/brukerrepresentanter gir uttrykk for at kontinuitet og fleksibilitet i tjenesteytingen er viktigst. Friere leverandørvalg er positivt, men klart mindre viktig. Ved leverandørvalg er det spesielt mulighetene for å bytte ved misnøye som fremheves.

- Brukere er mer opptatt av å ha en fast/ færrest mulig tjenesteyter(e), enn av å kunne velge tjenesteyter. «Bare man blir kjent med hverandre, ordner alt det andre seg.»

- Brukere er opptatt av fleksibilitet ved utførelsen av tjenestene, men stor variasjon mellom kommunene/leverandørene og mellom hjelpere. Behov for å sette fleksibilitet i system ved «romslige vedtak» og dermed valgmuligheter innenfor og mellom «kjerneoppgaver». Og ikke minst: Ansvarliggjøring og myndiggjøring av hjelperne.

Prosjektet har gitt viktig kunnskap, som kommunenes hjemmetjenester bør ta inn over seg.

Ammerudlunden: Sykehjemsvimpelen erstattet av firmavimpel

Ammerudlunden: Sykehjemsvimpelen erstattet av firmavimpel

Sykehjemsbeboere må tydeligvis leve med at deres hjem regelmessig blir anbudsutsatt, og nye - ofte kommersielle - driftere presser seg på. En av konsekvensene av dette er også at det mer personlig preg sykehjemsbeboere, ansatte og pårørende har skapt blir feid til side av nye driftere.

Her en reaksjon fra pårørende til en beboer på Ammerudlunden Sykehjem:

"Har registrert at vimpelen med Ammerudlunden er fjernet fra flaggstangen. Istedet har det kommet opp et "flagg" med Unicare. Vet ikke om jeg synes noe om dette. Vi pårørende jobbet ganske mye for å få igjennom en anskaffelse av vimpel med "Ammerudlunden". Synes personlig at dette er å "overkjøre" stedsnavnet for et "reklameflagg". Dette bør fjernes!!!!!"

For meg kommer først og fremst følgende tanke i hu: Kampen for å komme først til Sydpolen, for å få plassert det norske flagget der. Unicare "sloss" om å vinne anbudet for Ammerudlunden, og vant først og fremst på å være billigst. De inntar "seiersbyttet" og heiser sin firmavimpel til topps. Men ta det nå litt med ro: det bodde - og bor - faktisk noen der fra før, og som har skapt sitt hjem der, markert blant annet med en firmanøytral vimpel.

Kanskje forståelig at beboerne reagerer?

Sykehjemsplasser: Trenger Oslo ytterligere 1.000, ut over planlagt økning?

Sykehjemsplasser: Trenger Oslo ytterligere 1.000, ut over planlagt økning?

"Vi er ikke så bombastisk sikre på at Oslo trenger 1.000 sykehjemsplasser ut over det som allerede ligger inne i sykehjemsbehovsplanen.

Når vi skal se på framtida må behovet for sykehjemsplasser vurderes i forhold til dimensjonering av de øvrige tiltakene i omsorgskjeden.  Utbygging av omsorgsboliger, eller Omsorg+ som byrådspartiene liker å kalle det. Dimensjonering av hjemmehjelps- og hjemmesykepleietjenesten.  Og ikke minst: hva vi setter inn av forebyggende helsetiltak som fysio- og ergoterapi. Å styrke alle disse sidene av eldreomsorgskjeden vil påvirke behovet for sykehjemsplasser, og ikke minst: en vektlegging av disse tilbudene gir en bedre eldreomsorg.

For SV er det ikke derfor spørsmål om når vi skal bygge 1.000 nye sykehjemsplasser ut over den økning som allerede ligger inne i planen, men om vi skal bygge disse. Og da må hele omsorgskjeden vurderes, " sa jeg blant annet da vi i siste bystyremøte behandlet et initiativ fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt.

Og det alternative forslaget jeg fremmet ble vedtatt av bystyrets flertall.