Eldreomsorg

Tomme sykehjem: Nordre Aker ber om omsorgsboliger

Tomme sykehjem: Nordre Aker ber om omsorgsboliger

Bydel Nordre Aker har i 6-7 år jobbet for å få etablert omsorgsboliger i lokalene til tidligere henholdsvis Nordhagan sykehjem og Tåsen aldershjem. Lokaler på tilsammen 3.200 kvm har her stått tomme over flere år, og forfaller.

Jeg har bedt Byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende spørsmål:

Hva er til hinder for at Oslo kommune/Byrådet kan få fortgang i disse sakene?

Tjener Sykehjemsetaten sitt formål?

Tjener Sykehjemsetaten sitt formål?

Det er eldrerådene i bydelene Vestre Aker, Frogner og Ullern som stiller dette spørsmålet. De er sterkt bekymret for flere forhold knyttet til Sykehjemsetatens drift av Oslos sykehjem, og mener det snarest må tas skritt til at det gjennomføres en gjennomgripende evaluering av alle områder av Sykehjemsetatens virksomhet. De tenker spesielt på at den omsorg som ytes må bringes i retning av å være i tråd med den «verdighetsgaranti» som en rekke politiske partier har stillet seg bak. Samtidig mener de at det må sikres at sykehjemmene til enhver tid dimensjoneres og driftes i henhold til  de krav som stilles i gjeldende norsk lov.

De har med stor bekymring merket seg de uttalelser fra Eldrebyråden som er kommet frem i pressen om en påtenkt videre heving av terskelen for at eldre pleietrengende kan tildeles sykehjemsplass. De mener at bydelenes bestillerkontorer allerede i altfor høy grad, av budsjettmessige grunner, har blitt tvunget til å heve denne terskelen til et nivå som bryter med lovens intensjoner og forutsetning. Loven sier klart at alle som medisinsk faglig er vurdert å ha behov for plass på sykehjem, også har krav på slik plass.

Så lenge finansieringen av omsorgen er et kommunalt ansvar, må det garanteres at kommunen i sitt budsjett sikrer at Oslos bydeler tildeles de midler som er nødvendig for å dekke behovet for sykehjemsplasser. I dag er situasjonen den at det er bydelene alene som i offisielle begrunnelser gis det fulle ansvar når terskelen for tildeling av sykehjemsplass av økonomiske grunner heves til et uakseptabelt og til tider uansvarlig nivå, sier de 3 eldrerådene.

Les uttalelsen ved å følge linken nedenfor.

Byrådet: Ikke ekstrasatsing på flere sykehjemplasser

Byrådet: Ikke ekstrasatsing på flere sykehjemplasser

Mot byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis stemmer vedtok bystyret i fjor vinter:

"Bystyret ber byrådet fremme en plan som gir mulighet for utbygging av 1 000 nye sykehjemsplasser innen 2015" Nå foreligger planen. Byrådet konkluderer slik: "En økning på 1 000 nye sykehjemsplasser ut over det som er planlagt i sykehjemsbehovsplan 2012-2022 vil gi en dekningsgrad for heldøgns pleie- og omsorgsplasser på langt over det bystyrevedtatte måltallet på 25 % av befolkningen over 80 år.

Kommunen bør satse på flere leiligheter i Omsorg+, slik at etterspørselen på bemannede botilbud for eldre kan imøtekommes.

Det må nøye vurderes behovet for sykehjemsplasser og Omsorg+ leiligheter gjennom å følge prognoser på befolkningstall og helseutvikling." Byrådet anbefaler med andre ord ikke en slik forsert utbygging av antall sykehjemsplasser. Jeg tar gjerne i mot innspill om dette.

Sykehjemsanbud: Nødvendig info til ansatte og beboere

Nødvendig info til ansatte og beboere

Ansatte og beboere på Uranienborghjemmet var de aller siste som fikk informasjon om at det private Aleris Omsorg skal overta driften av sykehjemmet. Vi kan alle være sårbare knyttet til endringer i vår hverdag. Særlig gjelder dette stabilitet og endringer som påvirker vår nære hverdag, som bosituasjonen. For den som er avhengig av bistand eller bor på en institusjon vil endringer som kan påvirke hvem som er min nærmeste hjelper eller bomiljøet kunne skape betydelig utrygghet. Og for den som er i arbeid vil endringer i arbeidssituasjonen; som ny arbeidsgiver,omorganisering av bedriften eller ny sjef, kunne skape utrygghet.

Sykehjemsetaten fant det allikevel viktigere å informere offentligheten, via etatens nettside, enn å sikre at sykehjemmets ledelse fikk nødvendig tid til å informere ansatte og beboere. På min henvendelse erkjenner byråden at dette er uheldig, og i notat til bystyrets finanskomite skriver hun at"jeg vil be Sykehjemsetaten utarbeide rutiner som sikrer at de som blir direkte berørt av etatens valg får informasjon før valget kunngjøres på nettet.

Sykehjemsdriftsstyrer: Byråkratiske mellomledd, uten makt

Sykehjemsdriftsstyrer: Byråkratiske mellomledd, uten makt

Dette blir rene preikestyrer, uten noen makt, sa jeg da bystyreflertallet vedtok å opprette driftsstyrer for de kommunale sykehjem.

Nå foreligger driftsstyrenes egenevaluering, og jeg fikk - dessverre - rett:

- Mulig nytte for vårt sykehjem rettferdiggjør ikke ressursbruken, i form av tid til møter, møteforberedelser og penger. Vi mener derfor ordningen med driftsstyrer i kommunale sykehjem bør avsluttes. (Abildsø)

- Dette er et "liksom"-styre. (Ryenhjemmet)

- Driftsstyret ser en meget begrenset rolle og funksjon for et driftsstyre med dagens fullmakter. Med mindre styret gis en reell påvirkningsmulighet og beslutningsmyndighet vil arbeidet være symbolsk. (Silurveien)

- Driftsstyret er langt på vei et unødvendig ledd. Ansvar for å vedta budsjett og mangel på myndighet fører til at driftsstyret framstår som unyttig. (Vinderen)

- Sittende driftsstyre opplever/erfarer at de blir oppfattet som et byråkratisk mellomledd uten praktisk konsekvens. (Økern)

Og slik kan man lese fra driftsstyre etter driftsstyre, med noen få unntak. Noen håper fortsatt endringer er mulig.

Vi har mer enn nok av byråkrati, uten mål og mening. Legg ned disse driftsstyrene med det samme!

Kommersielle sykehjem taper på kvalitet

Kommersielle sykehjem taper på kvalitetNHO Service sier at de kommersielle driverne av Oslos sykehjem er best på kvalitet i tillegg til å være mest kostnadseffektive. Det er basert på en analyse gjort av konkurranseutsatte sykehjem og ikke-konkurranseutsatte sykehjem i perioden 2000–2010.

Men som Dittoslo.no dokumenterer: Det er lite som tyder på at de kommersielle aktørene er best på kvalitet i 2012 når man legger de siste bruker- og pårørendeundersøkelsene til grunn. Sykehjemmene driftet av ideelle organisasjoner, det vil si de ikke-kommersielle aktørene, scorer langt høyere enn de kommersielle.

Borgerligheta snakker uhemmet om at anbud og konkurranse gir både bedre kvalitet og kostnadseffektivitet. Men her avsløres det. Ja, kan være de er billige - blant annet ved å gi de ansatte dårligere pensjon - men kvaliteten holder ikke mål. De er i alle fall dommen fra beboere og pårørende. De eldre fortjener bedre!

Les i DittOslo.no
Les min egen gjennomgang av det samme

Ombudet: Fokus på kvalitetsforbedringer i sykehjem

Ombudet: Fokus på kvalitetsforbedringer i sykehjemHelse- eldre og sosialombudet gjør en flott jobb, og deres årsmelding er proppfull av informasjon som gir bystyret og byrådet muligheten til å skape kvalitativt bedre tjenester, blant annet når det gjelder sykehjemssektoren:

Ombudet mottar henvendelser som gir grunnlag for bekymring for om kommunene er tilstrekkelig beredt til å møte utfordringene Samhandlingsreformen medfører. Til debatten om hvorvidt Oslo har et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser, skriver ombudet: ”Dersom det er korrekt som ansatte på bestillerkontorene i noen tilfelle gir uttrykk for, er det i større grad bydelens økonomi enn Sykehjemsetatens tilbud som avgjør hvorvidt det gis et tilbud.”

Ombudet er bekymret over at mange eldre sendes ”som pakkepost” mellom korttidsplasser før de får langtidsplass. De stadige flyttingene skaper engstelse. Sykehjemmenes forfatning opptar ombudet: Noen steder tilbys det rom til sykehjemspasienter som ikke har en standard som en kan forvente i dag.  Følgelig bør arbeidet med oppgradering av sykehjemmene forseres. Flere pårørende har også bedt ombudet vurdere spørsmål knyttet til medisinering. Særlig gjelder dette bruken av sterke medisiner ved begynnende Alzheimer. Ombudet tar ikke noen stilling til bruken av medisiner, men gir kommunen ros for å ha foretatt en større undersøkelse og avdekket feil ved medisineringen ved mange sykehjem. Denne gjennomgangen bør bli en rutine.

Beboer- og pårørendeundersøkelse for sykehjem: Anbud gir ikke bedre kvalitet

Beboer- og pårørendeundersøkelse for sykehjem: Anbud gir ikke bedre kvalitetGenerelt er jeg skeptisk til brukerundersøkelser innenfor sykehjem og eldreomsorg. Svært mange er av helsemessige årsaker ikke i stand til å delta, og det er opp til ledelsen (som har interesser i et mest mulig positivt resultat) å utdefinere dem som ikke skal delta. Men viktigst er naturligvis hvordan kommunen og sykehjemmene bruker resultatene til å bedre på forhold som slett ikke er tilfredsstillende.

Jeg merket meg hvordan eldrebyråden før helga la fram de nyeste beboer- og pårørendeundersøkelsene for sykehjemmene. En annen vinkling kunne være:

Undersøkelsene viser at anbuds- og konkurranseutsettingen ikke fører til at de kommersielle aktørene leverer bedre kvalitative tjenester enn de øvrige sykehjemmene. Legger man sammen de 2 undersøkelsene, ser man at av de 10 sykehjemmene med best skår er det ingen av de kommersielle sykehjemmene som når opp. De 10 med best skår er i rekkefølge: Kajalund, Nordberghjemmet, Cathinka Guldbergsenteret, Sofienbergsenteret, Fagerborghjemmet, Grefsenhjemmet, St. Halvardhjemmet, Vinderen bo- og servicesenter, Frognerhjemmet og Økern Sykehjem

Og ser vi f.eks. på beboerundersøkelsen kommer hele 5 av 7 kommersielle under gjennomsnittet av byens sykehjem når beboerne bedømmer hvor fornøyd de er med sykehjemmet de bor på.

Les om undersøkelsene, og de faktiske resultatene

Lilleborgsykepleieren som gikk til Dagsrevyen: Nesten ett år med dårlig samvittighet

Lilleborgsykepleieren som gikk til Dagsrevyen: Nesten ett år med dårlig samvittighetFor noen uker viste NRK Dagsrevyen et innslag om  kritikkverdige forhold ved Lilleborg sykehjem. Der manglet både sykepleiere og utstyr til å ta imot mange av pasientene som etter samhandlingsreformen i 2012 hadde blitt både flere og sykere. Sykepleierne måtte gå alene om natta med ansvar for 125 pasienter. Det var sendt 40 avviksmeldinger fra Lilleborg i løpet av 2012, 37 av dem hadde høy alvorlighetsgrad.

– Det var dråpen som fikk det til å renne over for meg. Jeg hadde gått i nesten ett år med dårlig samvittighet fordi jeg følte at jeg ikke fikk gjort en forsvarlig jobb, og sendt flere avviksmeldinger om uforsvarlig bemanning. Først på julaften fikk vi tillatelse til å leie inn en ekstra sykepleier på natt, forteller Nereng.

Helsetilsynet opprettet ikke tilsynssak fordi Sykehjemsetaten da hadde gitt tillatelse til å leie inn ekstra sykepleiere for å sikre forsvarlig drift i påvente av saksbehandling av omgjøring/opprettelse av nye stillinger.

– Det er betenkelig at jeg måtte gå helt til Helsetilsynet før vi fikk tillatelse til å leie inn ekstra personell. Fra i dag er vi to sykepleiere på natt, sier Nereng når vi snakker med henne en uke etter dagsrevyinnslaget, sier sykepleier Marthe Kristin Nereng til tidsskriftet Sykepleien.

Tidsskriftet Sykepleien skriver. "Ivar Johansen (SV), medlem av Oslo bystyre, synes Lilleborg-saken har avslørt en alvorlig kvalitetssvikt i kommunens avvikshåndtering. Sykehjemsetaten bruker Kvalitetslosen, et system for avviksmeldinger. Hvis ikke avvik blir lukket, går det videre etter 14 dager til neste trinn, en av områdedirektørene. Alle direktørene har tilgang på avvikene og kan kontrollere dem.

– Hvor det har stoppet opp i Lilleborgs tilfelle, er ikke godt å si, men det viser i hvert fall at rutinene ikke er gode nok på å utkvittere avvik, sier Johansen."

Les artikkelen i Sykepleien
Les intervjuet med sykepleier Marthe Kristin Nereng

Sykehjemsbehovsplan: Forsert omsorgsbolig-utbygging viktigst

Sykehjemsbehovsplan: Forsert omsorgsbolig-utbygging viktigstDa bystyret i fjor behandlet Sykehjemsbehovplan 2012 - 2022 foreslo Fr.P.: "Byrådet bes fremme en plan for etablering av 1.000 nye sykehjemsplasser innen 2015," og da ment som i tillegg til det allerede planlagte.

Noen av oss mente dette var alt for ensidig offensivt på kun et - riktignok svært sentralt - eldreomsorgstilbud. Jeg tror vi i framtida må ha større fokus på særlig omsorgsboliger - men også hjemmetjenester, og som vil redusere behovet for sykehjemsplasser. Det alternative forslaget fra vår side var, og det ble vedtatt: "Byrådet bes fremme en plan som gir mulighet for utbygging av 1000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Konkrete vedtak om etablering utløses gjennom de årlige budsjettvedtak, sammenholdt med status for omsorgsboliger, situasjonen i hjemmetjenesten, samhandlingsreformen og etterspørsel etter sykehjemsplasser."

Byråden har nå sendt fram et omfattende notat til bystyret, som svar på bystyrets vedtak. Og jeg merker meg Byrådets forsiktige advarsel:

"En økning på 1 000 nye sykehjemsplasser ut over det som er planlagt i sykehjemsbehovsplan 2012-2022 vil gi en dekningsgrad for heldøgns pleie- og omsorgsplasser på langt over det bystyrevedtatte måltallet på 25 % av befolkningen over 80 år.

Kommunen bør satse på flere leiligheter i Omsorg+, slik at etterspørselen på bemannede botilbud for eldre kan imøtekommes. Det må nøye vurderes behovet for sykehjemsplasser og Omsorg+ leiligheter gjennom å følge prognoser på befolkningstall og helseutvikling."

Byrådets tilbakemelding er klart riktig. Forsert utbygging av Omsorg+ er det som nå må prioriteres.

Lilleborg Sykehjem: Alvorlig kvalitetssvikt

Lilleborg Sykehjem: Alvorlig kvalitetssviktNoen ord om saken som dukket opp i NRK Dagsrevyen på lørdag om avdelingen på Lilleborg Sykehjem som ikke hadde utstyr. En sykepleier fortalte at hun hadde sendt 40 avvik uten at noe skjedde. Hun hadde nå sendt saken til Helsetilsynet. Direktøren i Sykehjemsetaten ble intervjuet på TV og sa da at han ikke hadde tilgang på avvikene og at disse ble håndtert og lukket lokalt. Dette er både riktig og uriktig.

Sykehjemsetaten bruker et system som heter Kvalitetslosen. Hvis ikke avvik blir lukket så går avviket videre etter 14 dager til neste trinn, som er direktøren for område 1 i Sykehjemsetaten. Alle direktørene har tilgang på avvik og kan kontrollere dette. Hvis avviket er lukket, uten å løse problemet så er dette alvorlig. Da han man også samtidig stoppet at avviksrapportering automatisk går videre. Men de samme direktørene kan når som helst gå inn å sjekke både åpne og lukkede avvik.

Dette dreier seg om alvorlig syke pasienter som kommer rett fra sykehus. Mange trenger spesialutstyr, som altså ikke finnes på Lilleborg sykehjem. Jeg synes at intervjuet med direktøren avslørte en stor ansvarsfraskrivelse. Sykehjemsetaten foreslår nå å legge ned Lilleborg sykehjem og spre disse pasientene ut på byens sykehjem. Disse sykehjemmene er heller ikke rustet til å ta i mot så dårlige pasienter og har heller ikke spesialutstyr som sug (for å suge opp slim fra halsen) m.m. De har heller ikke en bemanning som kan takle slike problemer.

Dette er ganske enkelt ikke godt nok! Kan hende Lotte-modellfokus er bra, men her har man tydeligvis ikke fokus på de helt grunnleggende kvalitetskrav.