Oslo ikke har nådd målsetningen kommunen gjennom mange år har hatt om at alle eldre på sykehjem skal tilbys enerom.
Det er grunn til å tro at personer som mot eget ønske får plass i dobbeltrom på sykehjem opplever en forringet kvalitet ved de hensyn som må tas når rom deles med personer en ikke kjenner, bl.a. når det gjelder besøk eller annen sosial aktivitet. Jeg deler de synspunkter som er fremmet fra Høyre på Stortinget, representert ved partileder Erna Solberg og sosialpolitiske talsmann Bent Høie, om at det er urimelig å kreve full betaling fra eldre som bor på dobbeltrom på sykehjem og forslaget om at disse bør betale halv pris.
Da vi behandlet budsjett 2012 i bystyrets finanskomite initierte jeg at SV og Ap fremmet dette forslaget: "Byrådet bes fremme sak for bystyret med en vurdering av hvordan egenbetaling kan reduseres for eldre som mot eget ønske bor i tomannsrom på sykehjem, med utgangspunkt i at dette antas å innebære en forringet kvalitet for den enkelte beboer."
Uttrolig nok gikk komiteens borgerlige flertall, med Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg i spissen, mot forslaget. Det er leit at Høyres partiledelse ikke har støtte for sin politikk hos sine partikollegaer i Oslo bystyre. Men, kanskje de kan ombestemme seg når bystyret stemmer over forslaget 7. desember?
Byrådet har nå avgitt forslag til sykehjemsbehovsplan for perioden 2012 til 2022. Hovedfokus i planen er modernisering og mer fleksible tjenester.
Byrådet vil innen 2015 rehabilitere og fornye tre sykehjem. Dette gjelder de kommunale sykehjemmene Ullerntunet og Hovseterhjemmet, samt Ammerudhjemmet som er eid av Kirkens Bymisjon. Målet er også å få etablert ca 460 Omsorg+ -boliger.
- Over halvparten av Oslos sykehjem (ca. 2 500 plasser) tilfredsstiller ikke kravene til fysisk standard. De neste årene ønsker byrådet derfor en særlig innsats for å heve romstandarden. I tillegg vil byrådet satse videre på Omsorg+-boliger som et forebyggende og trygt botilbud for eldre, sier byråd for eldre Aud Kvalbein.
Mener du sykehjemsplanen treffer i forhold til de behovene du ser?
Arbeidstilsynet gjør jobben, der Byrådet svikter: I løpet av dagen i dag har Byrådet frist på seg til å legge fram følgende dokumentasjon overfor Arbeidstilsynet:
"antall innleide arbeidstakere som per dags dato arbeider i Oslo kommune, Sykehjemsetaten
hvilke sykehjem, bydeler, omsorgsbolig/hjemmetjeneste og eventuell andre enheter som benytter innleid arbeidskraft, og antall innleide per arbeidsplass
hvilke virksomheter arbeidstakerne er utleid fra, og antall utleide per virksomhet
rutiner for sykehjemsetatens oppfølging av de innleide arbeidstakerne, herunder i forhold til arbeidstid, opplæring, verneutstyr og ellers i det daglige arbeidet
rutiner (eller lignende beskrivelse) for hvordan Oslo kommune sikrer at innleide arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr. forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 5.
Når det gjelder dette punktet vil Arbeidstilsynet presisere at vi ikke har påleggekompetanse i forhold til forskrift om arbeidsvilkår i offentlige."
I motsetning til Trondheim, hvor den politiske ledelse offensivt setter i gang undersøkelse av evt brudd på arbeidsmiljøloven ved kommunale sykehjem, straks offentliggjør resultatet, og setter inn tiltak velger, Fr.P./Høyre-byrådet i Oslo parti-taktisk hemmelighold.
Først dagen etter valget offentliggjør Fr.P-byråd Sylvi Listhaug en særs kritisk rapport om arbeidsforholdene ved kommunale sykehjemmene. Deloitte har gjennomgått arbeids-, lønns- og bemanningsforhold ved 6 kommunale sykehjem i Oslo, og 3 drevet av ideelle organisasjoner. Her er det bare Furuset sykehjem som ikke får en skikkelig skrape for det granskerne mener er alvorlige avvik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Dette spørsmålet stilte Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende og Kirkens Bymisjon da de i går kveld inviterte de politiske partiene i Oslo til debattmøte, i et panel bestående av bl.a. Sylvi Listhaug, Michael Tetschner, Andres Halse og meg selv.
"Det er et honnørord at eldre – og andre – skal ha valgfrihet. Ingen partier er i mot valgfrihet, men de ganger dette er til behandling i bystyret er det to forskjellige retninger: De borgerlige partier vil ha frihet til å kunne velge hvilken leverandør som gir hjelp, mens A/SV vil gi hjemmetjenestens brukere valgfrihet på det som de mest er opptatt av: innholdet i hjelpen (fleksibilitet fordi behov varierer dag for dag), når hjelpen kommer og ikke minst: færrest mulig hjelpere inn i stua. Det er denne valgfriheten SV sloss for. Og når H/Fr.P hver gang de snakker om valgfrihet sier SV er i mot valgfrihet, på tross av at de vet at dette er usant, så må vel det være fordi de mener eldre ikke bør ha valgfrihet og innflytelse på innhold og utførelse av tjenesten, kun firmavalg" sa jeg blant annet.
"Norsk Sykepleierforbund Oslo er opptatt av de eldres situasjon i Oslo. Langt de fleste har det bra, men NSF Oslo er kjent med at det dessverre er en gruppe av de sykeste eldre som ikke får den helsetjenesten de har krav på. Det er viktig for NSF å bidra til å sikre de svakeste eldre den samme rett til helsehjelp som den øvrige befolkning. Stadig flere rapporter dokumenterer at det er bydelens økonomi og ikke hjelpebehovet som styrer tildelingen av sykehjemsplasser her i Oslo. Sånn skal det ikke være!", skriver Eli Gunhild By, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund.
Eldreomsorgen i Oslo sakker akterut, viser en ny rapport som legges fram to uker før valgdagen, skriver VG.
I rapporten fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), som legges fram i dag, blir eldreomsorgen i Oslo kraftig kritisert. Rapporten er utført på oppdrag fra Pensjonistforbundet. Forskerne Ivar Brevik og Lars Nygård mener Oslo kommune har hatt gunstige muligheter for å bygge opp tilbudet og øke kvaliteten de siste årene, men at kommunen i stedet har utnyttet et gunstig befolkningsgrunnlag til å bygge ned tjenestene.
I rapporten sammenlignes Oslo kommune med landsgjennomsnittet. På flere områder hevder rapporten at kommunen ligger milevis unna kvaliteten som resten av landet tilbyr i snitt. I Oslo er for eksempel antallet enerom med bad og WC hele 34 prosent under landsgjennomsnittet. Enda verre er det for institusjonsplasser for rehabilitering og habilitering for eldre. Her ligger Oslo hele 57 prosent under snittet, hvor kun en av seks korttidsplasser ble brukt til slike formål i 2010.
Byens eldre fortjener en politisk ledelse med høyere ambisjoner og bedre gjennomføringsevne, sier nå jeg.
- eldreomsorgen har tilstrekkelig (les: økt) dimensjonering av sykehjemsplasser og hjemmetjenester, slik at folk får hjelp når de trenger det - de eldre har reell innflytelse og valgfrihet på innhold i tjenesten og hvordan den utføres, framfor dagens "valgfrihet" avgrenset til firmavalg - "bestemor på anbud" er avviklet, og kommersielle eldreomsorgsprofitører ikke har noen plass - den såkalte bestiller-/utførermodellen er avviklet, da denne skaper stoppeklokkeomsorgen, for lite fleksibilitet og unødvendig byråkrati - hvor fagfolk og ansatte innenfor tjensteapparatet lyttes til, og gis myndighet og ansvar
Hvilken initiativ og endringer ser du som nødvendig på dette feltet?
Jeg stiller meg til disposisjon for gjenvalg og 4 nye år i Oslo bystyre i folkets tjeneste om du ønsker meg. Oslo SV har et flott program, og gode kandidater.
Uansett hvilken partiliste du bruker, kan du gi enkeltkandidater en tilleggsstemme. Om du fortsatt ønsker meg i Oslo bystyre trenger jeg din stemme.
På en rekke debattmøter i den senere tid har Fremskrittspartiets ordførerkandidat, Carl I Hagen, understreket at Fr.P. ønsker å sentralisere bydelens hjemmebaserte tjenester. De ønsker at tjenesten tas ut av bydelene og organiseres sentralt i kommunen, sammen med Sykehjemsetaten.
Jeg tror dette er et uklokt standpunkt.
Det beste tjenester gis der tjenestene besluttes, organiseres og ytes nærmest mulig den hjelpetrengende.
Vi må ha sammenhengende og helhetlige tjenester. Målet må være å legge til rette for at de som ønsker det kan bli boende lengst mulig i eget hjem , og gjerne en omsorgsbolig. De fleste av hjemmetjenestens brukere trenger også andre tjenester bydelene i dag har ansvar for: som trygghetsalarm, fysioterapi, ergoterapi,rehabilitering, avlastningstiltak, lege-/helsetjenester, økonomiske støtteordninger, dagsentre, eldresentere og TT/Transporttjenester. Dette er en sammenhengende tiltakskjede. Dersom hjemmetjenestens ansatte ikke lenger skal være ansatt i bydelene, svekkes bydelenes muligheter til å gi fleksible og gode hjelpetjenester.
Oslo bystyre vedtok allerede i 1995: "Funksjonshemmede under 50 år som bor på sykehjem, skal i løpet av 1995 vite hvilke alternative botilbud som kan gis og når det er mulig å flytte." Dette ble tilsvarende stadfest i Oslos handlingsplanen for funksjonshemmede 2002 - 2005: "Funksjonshemmede under 50 år skal få alternative botilbud til aldersinstitusjoner/ sykehjem." Det er mao en klar politisk målsetting om at ingen under 50 år skal bo på sykehjem mot sin vilje.
På tross av dette rapporte bydelene om at de pr. inngangen til 2011 kjøpte 37 plasser på sykehjem for personer under 50 år, og Sykehjemsetaten opplyser at deres sykehjem ved årsskiftet hadde 26 beboere i aldersgruppen 18 - 49 år. Her er det opplagt feilmarginer, f.eks. fordi Oslos bo- og behandlingssenter for personer med nevrologiske lidelser er definert som sykehjem, og de hadde 4 beboere ved årsskiftet under 50 år. Det vil også være et spørsmål hvor stor grad av frivillighet det er hvis sykehjem de facto er eneste tilgjengelige tilbud.
Oslo har havnet i denne klemma pga. at Byrådet har vært altfor treige med å bygge ut alternativet, det som skal være mellomtilbudet for dem som ikke er i stand til å bo hjemme, men slett ikke trenger sykehjem. Hadde Oslo hatt et omsorgsboligtilbud (med høy grad av mulighet for differensierte omsorgsnivå) på linje med landet forøvrig kunne Oslo også nådd målet om at ingen under 50 år skal bo på sykehjem mot sin vilje.
Sykehjemsetaten i Oslo er en av landets største arbeidsplasser, med 3.879 årsverk, fordelt på 5.853 ansatte. Denne tabellen (tabell 11.16 - Excel-ark) forteller meg at kun et knapt flertall av etatens 3.204 fast ansatte jobber heltid, mens det blant etatens 2.649 korttidsansatte er et flertall som jobber deltid.
Jeg skjønner at turnuser gir stillingsbrøkker og sånt, som skal gå opp. Å jobbe på sykehjem er også fysisk tungt, slik at mange ønsker seg redusert stilling. Allikevel mener jeg at en så stor arbeidsplass som Sykehjemsetaten må kunne organisere kombinasjon av slike brøkker slik at en i større utstrekning tilbyr hele stillinger. Beboerne bør ha færre hjelpere å forholde seg til, og ansatte skal slippe å måtte gå rundt å shoppe små deltidsbrøkker for å få en anstendig lønn som det er mulig å leve av.
Oslo ikke har nådd målsetningen kommunen gjennom mange år har hatt om at alle eldre på sykehjem skal tilbys enerom.
Arbeidstilsynet gjør jobben, der Byrådet svikter: I løpet av dagen i dag har Byrådet frist på seg til å legge fram følgende dokumentasjon overfor Arbeidstilsynet:
I motsetning til Trondheim, hvor den politiske ledelse offensivt setter i gang undersøkelse av evt brudd på arbeidsmiljøloven ved kommunale sykehjem, straks offentliggjør resultatet, og setter inn tiltak velger, Fr.P./Høyre-byrådet i Oslo parti-taktisk hemmelighold. 
Dette spørsmålet stilte Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende og Kirkens Bymisjon da de i går kveld inviterte de politiske partiene i Oslo til debattmøte, i et panel bestående av bl.a. Sylvi Listhaug, Michael Tetschner, Andres Halse og meg selv.
"Norsk Sykepleierforbund Oslo er opptatt av de eldres situasjon i Oslo. Langt de fleste har det bra, men NSF Oslo er kjent med at det dessverre er en gruppe av de sykeste eldre som ikke får den helsetjenesten de har krav på. Det er viktig for NSF å bidra til å sikre de svakeste eldre den samme rett til helsehjelp som den øvrige befolkning. Stadig flere rapporter dokumenterer at det er bydelens økonomi og ikke hjelpebehovet som styrer tildelingen av sykehjemsplasser her i Oslo. Sånn skal det ikke være!", skriver Eli Gunhild By, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund.
Jeg ønsker meg en kommune hvor
På en rekke debattmøter i den senere tid har Fremskrittspartiets ordførerkandidat, Carl I Hagen, understreket at Fr.P. ønsker å sentralisere bydelens hjemmebaserte tjenester. De ønsker at tjenesten tas ut av bydelene og organiseres sentralt i kommunen, sammen med Sykehjemsetaten.
Oslo bystyre vedtok allerede i 1995: "Funksjonshemmede under 50 år som bor på sykehjem, skal i løpet av 1995 vite hvilke alternative botilbud som kan gis og når det er mulig å flytte."